Språk

Barns språkutvikling skjer i ulik takt og tempo, og med stor naturlig variasjon. Likevel er det noen milepæler en bør navigere etter og noen forutsetninger som må være på plass for å sikre en god språkutvikling.

Språktreet

Språktreet er en illustrasjon på språkets oppbygning og utvikling. I treets røtter finner vi barnets forutsetninger for å lære språk, slik som oppmerksomhet, hukommelse, kognitive funksjoner, motivasjon, hørsel, syn, samspillsferdigheter, o.a.

Begrepene utgjør stammen på treet. For at barnet skal utvikle en solid og bærekraftig stamme i språktreet sitt, trenger det et velutviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Det er stammen (begrepene) som bærer resten av treet (språkutviklingen)!

Oppover mot grenene utvikler barnet evne til å uttrykke seg verbalt, og bruke begreper i meningsfulle sammenhenger.

Mot toppen av treet vil språklydene komme på plass, språklig bevissthet utvikles og barnet tilegner seg lese- og skriveferdigheter.

Mer om barns språkutvikling

Mange barn i Norge vokser opp med ett eller flere andre språk enn norsk. Det er viktig for disse barna å kunne uttrykke seg og oppleve at andre lytter til det de formidler. Barna som møter det norske språket for første gang i barnehagen, må støttes i å bruke sine ferdigheter til å forstå og gjøre seg forstått. Et grunnleggende godt språkmiljø og den daglige språkstimuleringen vil for mange flerspråklige barn være tilstrekkelig. Andre barn vil i perioder trenge særlig støtte.

DFB

Det flerspråklige bibliotek er et kompetansesenter for språklige minoriteter og tilbyr utlån av bøker, musikk, filmer og eventyrposer på en rekke ulike språk.

Veileder for lån av bøker (pdf)

Tolketjeneste

Tolk bestilles på nett 

Relevante lenker

Språkvansker arter seg som vansker med å forstå og/eller produsere språk. Generelt anses vansker med språk og tale som et av de vanligste utfordringene man finner hos førskolebarn. Ikke sjelden er det barnehagen som først registrerer at barnet strever og ikke har den språkutviklingen en forventer. Da er det viktig at barnehagen, i samarbeid med foreldrene, observerer og vurderer utviklingen tett, og finner tiltak som kan hjelpe barnet. 

Trenger du hjelp til å vurdere om det er grunnlag for bekymring, finne tiltak, evt. behov for henvisning til PPT, kan du ringe Barnehagenes veiledningssenter, eller Bærum (Pedagogisk psykologisk tjeneste) PPTs konsultasjonstelefon

Mer informasjon om språkvansker finnes på

Å støtte barns språk og kommunikasjon er en grunnleggende oppgave i barnehagen, er en av barnehagenes viktigste oppgaver, og fremheves i rammeplanen som et av barnehagens primære formål: Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (Rammeplanen 2017).

Her kan du lese mer

Kunnskap om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling er viktig for å gi alle barn et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barnets trivsel og allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Vurderinger om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling skal dokumenteres når det er nødvendig for å gi barnegruppen og enkeltbarn et tilrettelagt tilbud (Rammeplanen 2017).

Enkeltbarn

Språkkartlegging av barn skal foregå i tre trinn:

  1. Helhetlig observasjon av alle barn
  2. Nærmere kartlegging av noen barn (pedagogen vurderer hvilke verktøy som bør benyttes)
  3. Vurdere tiltak og eventuelt behov for henvisning til f.eks. PPT

Bærum kommune følger opp myndighetenes anbefaling om språkopplæring i barnehagene, slik de beskrives i veilederen Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat. 

  • Ønsker dere en beskrivelse av ulikt kartleggingsmateriell, hvem det egner seg for, hvor det kan bestilles, pris etc, finner dere dette her, "Språkkartlegging i barnehagen (pdf)".
  • Ønsker dere en oversikt over ulikt kartleggingsmateriell (pdf), kan denne tabellen være nyttig. 
  • Det tidligere Språksenteret har videreutviklet Mette Dalbys Språklydsobservasjon og revidert materiellet i 2018. Verktøyet er et enkelt bildemateriell til bruk i observasjon av hvor langt barnehagebarn er kommet i språklydsutviklingen. Barnehagene kan få materiellet ved å ta kontakt med Barnehagenes veiledningssenter.

Kartlegging av flerspråklige barn

Flerspråklige barns språkkompetanse består av morsmålskompetansen og norskompetansen til sammen. Å kartlegge et flerspråklig barns helhetlige språkkompetanse er dermed utfordrende. Når flerspråklige barn kartlegges, bør begge/alle språkene vurderes.

    • Der barnehagen tenker at språkutviklingen, på norsk eller morsmål, ikke går helt som forventet, kan det være aktuelt å benytte Samtaleguide fra Utdanningsdirektoratet.
    • Et kartleggingsmateriell som er utviklet spesielt for å vurdere norskferdighetene hos barn med annet morsmål enn norsk er Lær meg norsk før skolestart, som består av både fagbok og kartleggingshefte.
    • Trondheimsmateriellet er en kartleggingsprøve som er ment å kartlegge barnets ferdigheter i norsk ved skolestart. Den er tenkt som en veileder for å avgjøre om barnet har behov for særskilt språkopplæring på skolen. Materiellet er utarbeidet av Trondheim kommune og ble revidert i 2014.

Samtykke

Observasjoner og kartlegging er grunnlaget for at barnehagen skal kunne gi et godt tilbud til det enkelte barnet, og de er nødvendige for at barnehagen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat etter barnehageloven §§ 1 og 2. For innhenting og behandling av personopplysninger som barnehagen trenger for å oppfylle rettighetene og pliktene etter barnehageloven, trenger de ikke å innhente samtykke (Språkveilederen, Utdanningsdirektoratet,  2017).

 Språkmiljø

Rammeplanen pålegger barnehagen jevnlig å vurdere sitt pedagogiske arbeid ved å bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Dokumentasjon av språkmiljøet er et viktig refleksjons- og vurderingsgrunnlag og har et dobbelt formål. Den skal både synliggjøre den pedagogiske praksisen og være et utgangspunkt for å vurdere den. Slik blir dokumentasjonen en viktig del av arbeidet med å videreutvikle og forbedre språkmiljøet (Språkveilederen, Utdanningsdirektoratet, 2017).

Utdanningsdirektoratet har refleksjonsverktøy for barnehager som ønsker å reflektere over, vurdere og utvikle egen praksis knyttet til arbeid med språk og språkmiljø: