Barnehagenes veiledningssenter

2.1 Personalet kartlegger språkmiljøet jevnlig

Rammeplanen pålegger barnehagen jevnlig å vurdere sitt pedagogiske arbeid ved å bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Dokumentasjon av språkmiljøet er et viktig refleksjons- og vurderingsgrunnlag og har et dobbelt formål. Den skal både synliggjøre den pedagogiske praksisen og være et utgangspunkt for å vurdere den. Slik blir dokumentasjonen en viktig del av arbeidet med å videreutvikle og forbedre språkmiljøet (Språkveilederen, 2017:27). 

Via refleksjoner og diskusjoner dannes grunnlag for pedagogisk utviklingsarbeid vedrørende språk. Kartlegging av språkmiljøet gjennomføres jevnlig, minimum hvert tredje år. Resultat og konkrete tiltak nedfelles i barnehagens årsplan eller periodeplaner.

A.    Helhetlig observasjon av alle barn

Personalet skal følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive, eller som har sen språkutvikling (Rammeplan for barnehagen, 2017:24). Dette gjøres ved helhetlig observasjon av alle barn (fortløpende betraktninger). Helhetlig observasjon gjøres i dagligdagse og naturlige situasjoner for barnet. Personalet må bruke faglig skjønn og inneha kunnskap om barns typiske språkutvikling, flerspråklig utvikling m.m.

Utdanningsdirektoratet sier at de helhetlige observasjonene er en del av den ordinære oppfølgningen av alle barnehagebarn, og de er nødvendige for at barnehagen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat. Derfor er det ikke krav om samtykke fra foreldrene når barnehagen gjennomfører helhetlige observasjoner (Språkveilederen, 2017:30).

 B.     Første undring

I de fleste tilfeller vil barnehagen se at barnet har en forventet språkutvikling og at det ikke er behov for noe ekstra oppfølging. På bakgrunn av helhetlige observasjoner kan det være noen barn som vekker undring, bekymring eller som man trenger å finne ut mer om.   

På dette tidspunktet må foreldrene trekkes inn. Har de sett noe av det samme som barnehagen? Er det annerledes hjemme? Sammen avtaler foreldre og barnehage hva som skal gjøres videre.

C. Bruk av kartleggingsmateriell

For å finne ut mer om språkutviklingen til et barn, kan det være aktuelt å benytte systematiske kartleggingsverktøy. Barnehagen velger selv hvilket kartleggingsverktøy det er mest hensiktsmessig å bruke. Hvilke opplysninger som skal samles inn, hva som er formålet og resultat fra kartlegging er opplysninger foreldrene skal få. Pedagogisk leder har informasjonsplikt overfor foreldrene.

Observasjoner og kartlegging er grunnlaget for at barnehagen skal kunne gi et godt tilbud til det enkelte barnet, og de er nødvendige for at barnehagen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat etter barnehageloven §§ 1 og 2. ... For innhenting og behandling av personopplysninger som barnehagen trenger for å oppfylle rettighetene og pliktene etter barnehageloven, trenger de ikke å innhente samtykke (Språkveilederen, 2017:38).

 D. Igangsette språktiltak

Dersom vurderingen viser at et barn har sen eller atypisk språkutvikling, skal barnet få tilrettelagt språkinnsats med tilpassede utfordringer, hjelp og støtte. Språktiltakene kan være de samme som beskrevet her i kapittel 3, men det kan være aktuelt å intensivere arbeidet. Disse tiltakene skal være et supplement til den daglige språkstimuleringen.

Foreldrene skal få informasjon om de språktiltakene som barnehagen setter i gang. Dette gjelder både hva barnehagen gjør per i dag, og hva de vil gjøre framover. Det er skal avklares hva foreldrene kan bidra med.

Det skal lages en oppfølgingsplan med resultat av kartlegging, tiltak som iverksettes, evaluering og videre arbeid.  Planen skal være skriftlig, kort og enkel, og settes opp i samråd med foreldrene (se vedlegg med eksempel på mal). Dokumentene oppbevares forsvarlig i barnets mappe. Foreldrene har full innsynsrett.

 E. Evaluering

Etter at tiltakene er gjennomført i planlagt periode, må det vurderes om tiltakene har hatt ønsket effekt. Da kan det være aktuelt med en ny runde med språkkartlegging. Hvordan foreldrene opplever hjemmesituasjonen bør også være en del av evalueringen. Dersom tiltakene har hatt ønsket effekt, må man vurdere hva man skal gjøre videre for at den positive utviklingen skal fortsette. Dersom tiltakene ikke har hatt ønsket effekt må barnehagen sammen med foreldrene vurdere hva som skal være veien videre.

  F. Veien videre

Foreldre og barnehage vurderer om barnets språkutfordringer kan håndteres innenfor barnehagens rammer eller om man bør søke hjelp utenifra. Aktuelle tilbud utenfor barnehagen kan være Språksenteret, logoped eller PPT.

Ved behov kan oppfølgingsplanen brukes som dokumentasjon/vedlegg ved søknad om hjelp fra andre instanser. Før sensitiv informasjon sendes ut fra barnehagen må foreldresamtykke foreligge. Samtykke fra foreldrene må innhentes når opplysningene som er innhentet om barnet skal videreformidles til andre offentlige instanser enn dem som er konkret nevnt i barnehageloven (Språkveilederen, 2017:38).

For å oppnå god språkutvikling for alle barn må barnehagepersonalet ha nødvendig kompetanse. Alle ansatte trenger ikke ha høy kompetanse om alt, men samlet sett må barnehagen inneha tilstrekkelig kompetanse. Aktuelle områder for kompetanseheving kan være:

• Barns språkutvikling
• Flerspråklig utvikling
• Språkkartlegging
• Språktiltak

Barnehagene gjennomfører jevnlig en kartlegging av språkmiljøet. På bakgrunn av barnehagens språkmiljøkartlegging velges aktuelle områder for kompetanseheving ut. Slik blir kompetansehevingen tilpasset hver enkelt barnehage.

Barnehagene kan innhente kompetanse på ulike måter, som for eksempel:

• Egne ressurser internt i barnehagen
• Nettressurser
• Språksenteret
• Eksterne kurs og konferanser

Språksenteret er et lavterskeltilbud som alle barnehager i Bærum kan benytte seg av. Senteret jobber for å styrke personalets språkkompetanse og skape gode språkmiljøer i barnehagene. Tilbud fra Språksenteret kan være kurs, nettverk, personalmøter, avdelings-/basemøter e.l.

Personalet skal bruke varierte formidlingsformer og tilby et mangfold av bøker, sanger, bilder og uttrykksformer … Barna møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer … Barna opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale (Rammeplan for barnehagen, 2017:48).

Å fortelle eller lese bøker for barn er god språkstimulering. Via fortellinger og bøker kan barna blant annet møte nye verdener, lære ord og begreper og møte et mer situasjonsuavhengig språk. Det er et mål at barna blir glade i bøker og lesing.

Hva som regnes som en god bok for hvem, avhenger av flere forhold. Boka en velger bør passe til både barnets språkalder og biologiske/kognitive alder. Det aller viktigste er kanskje at boka eller fortellingen interesserer, fenger og vekker nysgjerrighet hos barnet. For at alle barna skal kunne være aktive, bør lesegrupper, så langt det lar seg gjøre, bestå av få barn (Språkveilederen, 2017:17). I barnehagen bør bøker plasseres lett tilgjengelig for barna og byttes ut etter behov.

Når barnehagepersonalet leser for barn, er kanskje det viktigste verktøyet en selv. Engasjerte og interesserte voksne vekker leselyst hos barn. Selve boklesingen starter allerede med forsiden. Se på bildet og snakk om hva denne boka kan handle om. Da skapes det forventning hos barna og mulighet til å hente fram tidligere relevante erfaringer. En bok kan leses som den er eller formidles som en fortelling. Visuell støtte gjør det lettere for barn å følge med, så bruk gjerne både bilder og konkreter. I etterkant kan man gjerne snakke med barna om hva boka handlet om, tegne fra boka, dramatisere eller leke en bok. Ved å bruke dialogisk lesing, benyttes en mer strukturert og systematisk måte å lese på.

 Mange av barnehagene i Bærum har lenge jobbet systematisk og godt med bøker. Under leseaksjonen Stort med bok ble det utarbeidet et idehefte til bruk av bok i barnehagen. Aksjonen laget følgende formel:

Barn x Bok x Lyst = Opplevelse

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barns utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling (Rammeplan for barnehagen, 2017:20).

Store deler av barnas hverdag består av lek. Leken kjennetegnes ved at den er frivillig og lystbetont, og barna deltar med glede og engasjement. De yngste kommuniserer med kroppsspråk når de leker, de eldre barna bruker mer verbal kommunikasjon. I leken uttrykker barna tanker, følelser, ønsker, spiller roller, planlegger, diskuterer, argumenterer, håndterer konflikter og inngår i relasjoner. Barn lærer språk av å delta i lek, men må også beherske språk for å klare å delta i lek. Den voksnes oppmerksomhet er viktig for at alle barn skal få mulighet til å delta i lek og bruke språket sitt. Overfor barn som er stille, ikke kommer til ordet, som misforstår, blir misforstått eller som stadig får tildelt passive roller må voksne tenke igjennom hvordan de kan tilføre leken mer språklig aktivitet.

I parallelleken kan den voksne observere barnas språk for så å gli inn i leken uten å bli et forstyrrende element. Ved å lytte til hvordan barnet snakker og kommenterer egen lek, kan du som voksen gjøre som barnet til å begynne med. Deretter utvider den voksne ved å snakke om det han/hun gjør ved å være en språkmodell for barnet. Samspillslek stiller høye krav til språklig kompetanse. I denne leken kan den voksne gradvis nærme seg, tolke barnets intensjoner, sette ord på, støtte barnet i ytringene det kommer med og legge til ord som mangler. Det er viktig at den voksne vurderer om bidragene fungerer for barnet. Rollelek krever mye språklig aktivitet. Her kan den voksne snakke med barna om innholdet i leken og hente frem barnas førforståelse, kunnskap og ord. Trenger de noen rekvisitter, hvordan snakker de til hverandre, hvem skal ha hvilke roller, etc. Dersom barna mangler felles referanser til leken kan en ide være å se en film, lese en bok, ta utgangspunkt i en felles tur eller på andre måter gi barna konkrete sanseerfaringer og referanser til leken. I leken kan den voksne spille ulike roller og være språklig modell.

Barna kan komme med forslag til leketemaer ut fra interesser eller noe de er opptatt av, samt at de voksne kan introdusere nye leker for eksempel voksenstyrte regelleker og fellesleker.

Når barna deltar i ulike aktiviteter, bør de voksne sette ord på det barna gjør, og invitere til samtaler rundt det barna er opptatt av. På denne måten blir aktivitet og språk knyttet sammen. Den voksne tilpasser seg barnas språk for deretter å tilføre mer på barnas premisser (Språkveilederen, 2017:12).

En vanlig dag i barnehagen består av mange ulike aktiviteter og opplevelser for barnet. Voksne som benevner og setter ord på det som skjer rundt barnet i hverdagen, utfører god språkstimulering. I starten må barnehagepersonalet benevne og gi barna ordene, mens etter hvert blir det i større og større grad barna selv som ordsetter. Egnede situasjoner for benevning kan være påkledning eller måltid.

For å få felles oppmerksomhet må den voksne sette ord på det barnet er opptatt av. Dersom et barn har rettet sin oppmerksomhet mot gravemaskinen utenfor barnehagen, er det nettopp det den voksne må sette ord på. Benevning i hverdagssituasjoner er viktig for både de yngste og de eldste barna. Mens de aller yngste kanskje skal tilegne seg enkeltord, skal de eldste barna lære f.eks. å sette ord på følelser.

Å sette ord på er et språktiltak som ikke krever verken ekstra tid eller materiell, men bevisste voksne. Ved å ha god kjennskap til hvor barn er i sin språkutvikling kan benevningen tilpasses det enkelte barnets språknivå. 

Begreper er ordenes innholdsside. Barn tilegner seg gradvis nye ord og deres betydning og tar dem opp i språket sitt. Personalet kan konkretisere og visualisere nye ord ved hjelp av gjenstander, bilder, stemme, mimikk, tegn og kroppsspråk for å gjøre det tydelig for barna hvilket innhold ordene har (Språkveilederen, 2017:19).

Det er barnas opplevelser og erfaringer som gir begrepene innhold og mening. Når barna erfarer ved å se, høre og røre bruker de mange sanser på en gang. Mange slike førstehåndserfaringer gir begrepene et solid innhold. Får barna mange og sterke assosiasjoner mellom ord og erfaringer, blir ordenes innhold mer presist og godt lagret. En presis lagring bidrar til at barna lettere klarer å hente fram et ord når de har bruk for det. Det blir trolig også enklere for dem å lære seg nye ord og tilegne seg ytterligere begrepsforståelse (Språkveilederen, 2017:19).

Jo mer bevisste de voksne er på hva de bruker av ord og begreper, jo bedre er det for barnas begrepslæring. Barn må høre et ord mange ganger, og i mange ulike situasjoner, før de virkelig har lært det. Ved å jobbe med sortering, klassifisering, likheter og forskjeller kan man hjelpe barna til å lagre ord i et system, noe som gjør det enklere for barn å hente fram igjen ord de kan.

Mens barna går i barnehagen, utvikler de et grunnleggende ordforråd. De barna som kan mange ord og begreper når de begynner på skolen, klarer seg bedre enn de som har få ord og begreper (Monica Melby-Lervåg 2017, Bente Hagtvet 2011). Det viser seg at denne forskjellen er vanskelig å hente inn. Derfor er det begrepsarbeidet som utføres i barnehagene av særlig betydning. For noen barn kan det være aktuelt å jobbe mer strukturert med begrepslæring.

Barna leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord… Barna utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter (Rammeplan for barnehagen, 2017:48).

Språklig bevissthet er et samlebegrep for det å kunne reflektere over språket (TRAS, 2011). Ved å flytte fokus fra språkets innholdsside til språkets formside kan barn bli oppmerksomme på ord som er lange eller korte, eller forskjellen på ulike språklyder. Bruk mye rim og regler i barnehagen, og gjenta dem ofte. Da får barna muligheten til å feste seg ved språkets formside. Dikt, telleregler, sanger og bøker på rim bør brukes mye i barnehagen.

Barns språklydsutvikling foregår i ulikt tempo. Noen barn kan streve med det artikulatoriske («sitter i munnen»), mens andre kan slite med det fonologiske («sitter i hjernen»). Ved å leke ulike munnmotoriske-, lyd- og lytteleker, stimuleres barnets språklydsutvikling og den språklige bevisstheten.  Systematisk arbeid med å øke barns språklige bevissthet i barnehagealder kan bidra til å forebygge senere lese- og skrivevansker i skolen (Språkveilederen, 2017:20).

Gjennom dialog og samspill skal barna støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening (Rammeplan for barnehagen, 2017:23). Samtalen er en grunnleggende aktivitet for barns språklæring. Via samtaler lærer barna viktige språkferdigheter som det å reflektere, gjenfortelle, argumentere, forklare, fantasere, forhandle, spørsmål/svar og turtaking. De dialogiske samtalene, der flere deltar, er mest nyttige for barns språktilegnelse.

I løpet av en barnehagedag kan det oppstå mange spontane og uformelle samtaler. Det er de voksnes ansvar å invitere barn inn i samtaler, gjerne ved å finne tema barnet er spesielt interessert i. Noen ganger kan det være behov for at det organiseres og tilrettelegges spesielt for hverdagssamtalene, ved at man for eksempel finner en stille krok.

For de yngste barna kan samtalene i starten ligne en monolog fra den voksne, men gradvis blir barnet mer og mer deltagende i samtalen. Den voksne er en viktig rollemodell. Ved å vise interesse for hva barnet forteller og stille åpne spørsmål, oppmuntres barnet til videre dialog. Når barnehagepersonalet har god kjennskap til det enkelte barns språkutvikling, kan de bedre tilpasse språket sitt til barnets nivå.

En dag i barnehagen består av utallige hverdagssituasjoner der barna kan bruke språket aktivt, og et godt språkstimulerende miljø er preget av at personalet bruker språket i samspill med barna hele dagen (Språkveilederen, 2017:3). Å forberede fruktmåltidet på kjøkkenet sammen med en voksen kan gi barnet konkrete sanseerfaringer og gode muligheter for utvidelse av barnets språkferdigheter. Det meste og viktigste av språkstimuleringsarbeidet i barnehagen skjer gjennom slike hverdagsaktiviteter, og ulike innfallsvinkler og metoder kan være egnet til å engasjere barna i språklige aktiviteter (Språkveilederen, 2017:3).

Hvordan barnehagedagen tilrettelegges og organiseres er viktig for å styrke barns språkferdigheter. Det meste av språkarbeidet i barnehagen er uformelt og kan oppstå spontant i løpet av dagen. Noe av språkstimuleringen er imidlertid planlagt og mer formell. Sirklene i modellen under gjenspeiler størrelsesforholdet. Inne i sirklene finnes noen eksempler på hva som kan være formell og uformell språkstimulering.

Det formelle språkarbeidet krever mer organisering og planlegging enn det uformelle. Kvaliteten på tilbudet barna får vil være avhengig av flere faktorer. De barnehagene som har en klar ansvarsfordeling blant de ansatte vil lettere kunne planlegge innholdet i samlingen eller språkgruppa. Da vet hver ansatt hvilke oppgaver man har og vil lettere kunne planlegge metode, innhold og gjennomføring. Å gjennomføre et godt pedagogisk tilbud krever forberedelser. I løpet av en barnehagehverdag skjer det mange uforutsette ting. Det å ha en plan B for hvordan ting kan gjennomføres når plan A ikke lar seg gjennomføre, gjør at barna likevel får den språkstøtten de trenger.

De aller fleste barnehager driver systematisk arbeid med språk, men mange ansatte gir uttrykk for at det er en utfordring å få nok tid til dette viktige arbeidet i en travel barnehagehverdag. Det kan kanskje være en hjelp å tenke at arbeid med språk ikke er noe som kommer i tillegg til alt det andre, men at det tvert imot skal være en naturlig del av det daglige samværet med barna. Alle hverdagens situasjoner og aktiviteter kan gi barna gode muligheter til å være språklig aktive (Språkveilederen, 2017:4).

Barnehager som jobber over tid med samme tema skaper en felles ramme og en rød tråd. Personalet samarbeider om både forberedelser og gjennomføring, slik at det blir et helhetlig arbeid. Slikt tematisk arbeid er særlig viktig for de barna som strever med språket – de får en bedre mulighet til å «hekte seg på». Felles opplevelser bygger samhold og identitet, og danner et godt utgangspunkt for språk- eller lekegrupper. Tematisk språkarbeid over tid kan synliggjøres på vegger og omgivelser, og prege det fysiske språkmiljøet.

I alt språkarbeid i barnehagen er personalet viktige språkmodeller. Ved å følge barns initiativ, stille åpne spørsmål og gi barn tid til å svare, legger man til rette for god dialog. Ved å snakke tydelig og sakte kan barn lettere forstå hva som blir sagt og legge merke til nyanser i språket. Voksne med positivt kroppsspråk, god blikkontakt og oppriktig interesse for hva barn prøver å formidle er med på å skape et godt språkmiljø.

Barn kan være språklige ressurser for hverandre. Språklig sterke barn kan være en støtte for mer språksvake barn. Yngre barn lærer språk av eldre barn. Andre språk og dialekter er også en ressurs for barnegruppa.

Å ha aktuelt materiell tilgjengelig, og gjerne synlig, gjør at man lettere kan gi barna visuell støtte. Bruk av både konkreter og bilder gjør det lettere for barn å følge med i for eksempel en samlingsstund. Derav uttrykket: «Kom aldri tomhendt til samling!».

Å dele barna i mindre grupper i deler av dagen er nødvendig. Arbeid med språk i mindre og atskilte grupper, ofte kalt språkgrupper, er et supplement og en viktig del av et godt tilbud for mange barn. Det kan likevel ikke erstatte systematisk språkstimulering som en del av barnehagens hverdagsaktiviteter (Språkveilederen, 2017:3).

Flerspråklige barns bakgrunn er forskjellig. Derfor er det stor variasjon i hvordan barna mestrer den flerspråklige situasjonen. Det tar lengre tid å lære seg flere språk enn bare ett. Det er derfor vanlig med en noe langsommere progresjon i språkutviklingen generelt. Å tilegne seg et nytt hverdagsspråk tar ca. 2-4 år. Det er vanlig at barna kan ha en stille fase den første tiden og at de forstår mer enn hva de klarer å uttrykke. Etter hvert vil de uttrykke enkeltord før de setter sammen enkeltordene til setninger. Full mestring kan ta 5-7 år og språkblanding i denne perioden er vanlig.

For de barna som møter det norske språket for første gang i barnehagen, er det viktig at personalet sørger for at de får en positiv tilknytning til barnehagen og lyst til å delta. De må støttes i å bruke alt de har av muligheter og ferdigheter til å forstå og gjøre seg forstått. Et grunnleggende godt språkmiljø og den daglige språkstimuleringen omtalt i kapittel 3 vil for de flerspråklige barna være generelle gode tiltak som i mange tilfeller vil være tilstrekkelig. Andre barn vil i perioder trenge noe mer spesifikke tiltak.

Språkarbeid i mindre og atskilte grupper, ofte kalt språkgrupper, blir trukket frem som et tiltak. Dette skal være et supplement og en viktig del av tilbudet for mange barn. Aktiviteter på språkrommet legger til rette for repetisjon, men de er lite egnet for førstehåndserfaringer. Barn trenger erfaringer for å lære språk. God språklæring bør begynne med gode sanseopplevelser der barna erfarer med hele kroppen. Språkrommene og språkgruppene er godt egnet til å repetere og samtale rundt sanseopplevelsene som barna har hatt ute i verden. Jo mer aktiviteten bærer preg av likeverdige samtaler mellom engasjerte parter, jo større er muligheten for at barna tar imot innholdet og bruker det videre (Giæver, 2014).

Spill og leker virker ikke språkstimulerende i seg selv, men det er måten de anvendes på som bidrar til at barn utvikler språket. Ofte inneholder de bilder og den visuelle støtten kan gjøre at barna opplever mestring uten å forstå ordene. Dersom barna blir inspirert til å bruke sine egne tanker og erfaringer i forbindelse med aktiviteten, har personalet skapt et godt utgangspunkt for gjensidige dialoger.

Språkinnsats i ord- og begrepsarbeid blir trukket frem som supplerende tiltak i forhold til å intensivere språkarbeidet (Språkveilederen, 2017:33). Personalet må reflektere over valg av bilder/eventyr/tema og hva som er målet med å bruke akkurat dette materialet. Er ordene og temaene knyttet til barnets hverdag i barnehagen og hjemme? Er det temaer som engasjerer? Er dette noe som skal presenteres for barna eller skal det fungere som utgangspunkt for åpne samtaler med barna? Videre kan man velge seg ut enkeltord/fokusord fra temaet som man tenker er spesielt meningsbærende eller som trenger en forklaring for at barna skal kunne forstå innholdet. Gjennom å utforske et ord ut fra ulike sider kan barna lære nye ord og begreper.

For de flerspråklige barna kan det være krevende å delta i lek som krever god norskspråklig kompetanse. Dersom en har ansatte som behersker barnas morsmål kan disse tre støttende til i leken ut fra enkeltbarnets behov. Å legge til rette for at barn med samme morsmål kan få være språklig aktive sammen kan gjøre at de utvikler sin egen kompetanse for omverdenen og øker morsmålskompetansen sin. På denne måten får de erfaringer som kan bidra til å styrke den norskspråklige utviklingen.

En god variasjon mellom vokseninitierte aktiviteter og barneinitierte aktiviteter i løpet av en barnehagehverdag, hvor læringssituasjonene oppleves som meningsfulle, lystbetonte og hvor barna opplever mestring, kan være avgjørende for barnas læringsutbytte.

I rammeplanen står det at: … personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse (Rammeplan for barnehagen, 2017:24).

Som bidrag i arbeidet med å synliggjøre og styrke barnas morsmål, kan barnehagen gjennomføre flere praktiske tiltak. Under følger noen forslag, flere står beskrevet i Språkveilederen (2017:22):

• Barnas navn skrevet på flere språk ved garderobeplassen
• Plakat i barnehagen som ønsker velkommen på ulike språk
• Ordliste med sentrale ord som brukes hyppig i barnehagen
• Sanger på ulike språk
• Utlån av bøker på ulike språk
• Utkledningstøy som representerer forskjellighet
• Lekemateriell som representerer forskjellighet

Den kompetansen flerspråklige ansatte innehar på andre språk enn norsk er det viktig å benytte seg av. Ansatte som forstår barnas språk, kan oppklare misforståelser og ikke minst sørge for at barna deltar i samtaler. Flerspråklige ansatte kan hjelpe barna med å bygge videre på det begrepsapparatet de allerede har på morsmålet. Når barn skal lære ett nytt språk, setter de nye ord som merkelapper på begreper de allerede har tilegnet seg på morsmålet. Det kan være betydelig enklere å lære seg et nytt språk dersom en som kan begge språk, bidrar til å oversette. Ofte kan det også være til stor hjelp å forstå konteksten og sammenhengen i det som skjer. Da slipper barnet å bruke energi på å finne ut av hva som skjer, men i stedet konsentrer seg om innholdet og å lære det nye språket.

De flerspråklige ansatte kan ha betydning for alle barna i barnegruppen. Det settes et positivt fokus på det å snakke flere språk og det å ha tilhørighet til flere land. Dette kan bidra til inkluderende holdninger i barnegruppen (Giæver, 2014).

Foreldre er viktige ressurser i språkarbeidet, blant annet ved å opprettholde og videreutvikle barnas morsmål. Noen foreldre tenker at barnet kun bør snakke norsk, for at det skal lære norsk best mulig. Disse foreldrene har behov for informasjon fra barnehagen om hvordan det er å lære flere språk samtidig, og om morsmålets betydning for andre språks utviklingen. Det er som regel nyttig for barnet at foreldrene snakker det språket de behersker best, når de er i dialog med egne barn (Språkveilederen, 2017).

Andre eksempler kan være at man legger til rette for at barn med samme morsmål får møtes, gjerne på tvers av avdelinger, for å kunne leke og samtale om felles opplevelser. Barn utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken, og de som har kommet kort i sin norske språkutvikling, får mulighet til å utvikle denne formen for kompetanse på morsmålet. Barn trenger utfordringer i samsvar med sitt eget alders- og modningsnivå. For flerspråklige barn samsvarer ikke alltid modningsnivået med språknivået på andrespråket. For noen vil det derfor være en hjelp å få læringserfaringer på morsmålet sitt, erfaringer de kanskje ellers ville gått glipp av. Personalet bør derfor finne oppgaver og utfordringer som stimulerer barna til å bruke det norske språket (Giæver, 2014).

For å oppnå god språkutvikling for alle barn er et nært samarbeid mellom foreldre og barnehage nødvendig.

De fleste barnehager har utarbeidet egne skjemaer for gjennomføring av foreldresamtaler, og barnets språkutvikling bør være et naturlig tema i disse samtalene. Det er viktig at foreldrene får anledning til å informere barnehagen om barnets språkpraksis hjemme. Samværsformer og aktiviteter i familien har betydning for barnas språkutvikling. Dette er nyttig kunnskap for barnehagen og kan ha betydning for barnas språkutvikling. Barnehagen gir foreldrene innsikt i det språkstimulerende arbeidet i barnehagehverdagen. På den måten kan foreldrene få ideer til hvordan de kan bruke språket sammen med barna hjemme og invitere til språklig aktivitet i det daglige.

Å gjøre seg kjent med de flerspråklige barnas språkutvikling på morsmålet, er viktig for å kunne legge til rette for en best mulig språkutvikling i barnehagen. Foreldrene kan gi informasjon om barnets tidlige språkutvikling på morsmålet. En god utvikling av barnas morsmål vil kunne ha positiv innvirkning på tilegnelsen av norsk (Språkveilederen, 2017:24). Utdanningsdirektoratet har utviklet en Samtaleguide om barnets morsmål, som er et verktøy for å få mer kunnskap om flerspråklige barns språkutvikling. Pedagogen kan bruke dette når språkutviklingen til flerspråklige barn ikke forløper helt som forventet. Guiden er tenkt brukt i dialog som et strukturert foreldreintervju, og har to hovedtema:

• Hvordan barnehagen best mulig kan støtte og inspirere barn til å være språklige aktive
• Vurdere barnets samlede språkkompetanse og språkutvikling.

I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å benytte tolk

Helsestasjonen følger barnet og deres familie fra fødsel til skolealder. En av helsestasjonens kjerneoppgaver er å følge opp barnets psykiske og fysiske utvikling, og barnets språkutvikling er en del av det. Helsesøster observerer barnets språk gjennom alle konsultasjoner, og kan derfor besitte viktig informasjon om barnets språkutvikling.   

I Bærum bruker helsestasjonene kartleggingsverktøyet Ages & Stages Questionnaires (ASQ)

ved 2-årskontroll og SPRÅK 4 ved 4-årskontrollen. I tillegg er foreldrenes vurdering av barnets språk av vesentlig betydning. 

Når barn har utfordringer knyttet til språkutvikling, kan et tverrfaglig samarbeid mellom barnehage og helsestasjon være nødvendig. Ved mistanke om forsinket språkutvikling tar helsesøster kontakt med barnehagen og/eller PP-tjenesten. Før barnehage og helsestasjon kan utveksle informasjon om enkeltbarns språkutvikling skal foreldresamtykke foreligge.

Rammeplanen gir retningslinjer for hvordan barnehagen i samarbeid med foreldrene og skolen skal legge til rette for en trygg og god overgang fra barnehage til skole. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeidet om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen (Rammeplan for barnehagen, 2017:33).

Samarbeid mellom barnehage og skole er viktig for å gjøre overgangen best mulig for barnet. Barnehagen legger til rette slik at barna opplever en god avslutning på barnehagetiden. Skolen legger til rette for å gi barna en best mulig skolestart. Både barn og foreldre skal oppleve at det er helhet og sammenheng mellom barnehage og skole.

Bærum har rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. For at skolen skal kunne legge best mulig til rette kan det være aktuelt å overføre informasjon om barnet. Dette kan være informasjon om språkutvikling, gjennomførte språktiltak e.l.. Overføringsskjema og Her er jeg! sendes fra barnehage til skole. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen (Rammeplan for barnehagen, 2017:33).

Våren før skolestart besøker barnehagene skolene som barna sogner til. Dette er med på å gjøre barna tryggere på overgangen og skaper helhet i opplæringsløpet. Dette gir gode muligheter for de utvidede samtalene med barna og nye begreper kan få mening. Hva betyr egentlig ord som pult og et friminutt?