Frodig staudebed i en privat hage på Hosle. Nansenparken på Fornebu. Fruktblomstring på Haslum gård

De eldre, større hageanleggene var i sterk grad påvirket av europeiske hagestiler, gartnere og innførte planter. I de mindre hagene ble forbildene forenklet og tilpasset lokale forhold. Fortettingen av kommunen har medført mindre hager og større behov for parker og friområder.

Beboerne på gårder, husmannsplasser og arbeiderboliger tenkte på det matnyttige når de anla sine hager. Det ble dyrket frukt, bær og grønnsaker. På gjengrodde gressvoller rundt eldre husmannsplasser ses ofte gamle frukttrær og bærbusker. Enkelte rester av stauder viser at hagen også kan ha hatt en estetisk og en medisinsk funksjon.

Gårdshagene har endret karakter over tid. Da Wøyen gård ble solgt på auksjon i 1770 hadde den frukt- og urtehage. I dag fremstår hagen som en park med gamle eiketrær og gressplener. Andre interessante gårds-hager finnes blant annet på Nordre Tanum, Bjerke, Nordre Gjettum og Øverland. På flere gårder dyrkes frukt, bær og grønnsaker for selvplukk.

Fortidsminneforeningen gjorde i 1991 en registrering av 40 hager i Bærum. De eldste av disse er datert fra slutten av 1700-tallet. Tidligere hager har uten tvil eksistert. Hager og parker endrer seg raskt fordi en vesenlig del består av levende plantemateriale. Ved leting etter gamle steinsettinger, beplantning, alleer og ved hagearkeologiske undersøkelser kan det være mulig å påvise eldre hageanlegg.

1700-tallet

Bogstad gård fikk anlagt den første engelske landskapsparken i Norge i 1780-årene da Peder Anker var eier. Den tyske gartneren Johan Reinhold Grauer ble skolert i England og fikk ansvaret for å anlegge parken. I 1788 fikk Grauer forpakteransvar for Kjørbo gård som han senere kjøpte. Han gjorde gården til et mønsterbruk og anla en liten engelsk landskapspark med en stor dam. I dag preges området av kontorbygg og E-18, kun rester av alleen, store trær og gruslagte stier er minner fra Grauers tid.

Før landskapsstilen ble moderne på slutten av 1700-tallet var hagene blitt utformet med symmetri, strengt geometriske former og ofte klart avgrenset mot naturen. Landskapsparkene derimot hadde naturen som forbilde og terrengets form, utsiktslinjer, vann, lys og skygge ble viktige elementer. Landskapet skulle gjøres ”malerisk” og invitere til opplevelsesrike spaserturer til små paviljonger, templer og lysthus.

På Søndre Høvik gård ble en enkel geometrisk hage anlagt i 1790-årene. En del av hagen ble gjort om til romantisk landskapsstil omkring 1810. Gårdens bebyggelse ligger på et høydedrag og parken faller i bølgende terreng mot syd. I parken finnes fortsatt en dam, en klippet lindeallé, store løvtrær og en gammel frukthage. Den lille paviljongen ”Floras tempel” er et minne om landskapsparkens romantiske idealer.

1800-tallet

1800-tallet omtales ofte som gartnerens gylne århundre. Borgerskapet hadde veksthus (orangerier) som gjorde det mulig å overvintre eksotiske planter. Jo mer tidkrevende, kostbare og vanskelig plantene var å dyrke jo bedre!

I tilknytning til verkseierboligene (”Slottene”) på Høvik Verk og på Bærums Verk ble det anlagt større private, parkmessige hager. Deler av landskapsparken på Høvik Verk er i dag en viktig del av Veritas anlegget og de gamle parktrærne bidrar til å fortelle stedets historie.

Fra 1850 og frem mot 1920 endret landskapshagene seg. Det ble anlagt snirklete gruslagte stier og kunstferdige blomsterbed. Stilen, kalt viktoriansk landskapsstil, fikk stor innflytelse på mindre hager.

Deler av parken til ”Slottet” på Ringstabekk ble fredet i 2003. Hagen fikk trolig sin grunnform i Jens og Barbra Rings tid midt på 1800-tallet. I perioden 1908-1965 ble gården benyttet av Statens lærerindeskole i husstell. Hagebruket ble videreutviklet med frukt, bær og grønnsaksdyrking. Anlegget ble brukt aktivt i undervisningen ved innhøsting, sylting og safting.

Rundt den herskapelige hovedbygningen på Skallum gård ligger en romantisk hage fra ca 1890. De gruslagte stiene, plenen, rosebedene, et lite gravsted og frukthagen er skjermet av omkringliggende skog og høyvokste busker.

Boligeiendommene som ble utparsellert mellom Lysaker og Sandvika på slutten av 1800-tallet var på flere mål. Kristianiaborgere etablerte seg med landsteder, villaer og store hageanlegg. I området finnes fortsatt spennende hager, men de fleste har gått tapt ved senere fortettinger.

Langs gamle Drammensvei ligger Villa Fredheim, senere Munchs pensjonatskole. Hagen ble anlagt på slutten av 1800-tallet, og ble omtalt som ualminnelig vakker og interessant med mange spesielle og til dels eksotiske vekster. Mot øst var eiendommen skogbevokst, og mot vest parkmessig opparbeidet med stier, trapper, kjøkkenhage, frukttrær, syrinlysthus og tennisbane. Etter lang periode med forfall ble det på slutten av 1900-tallet igangsatt arbeid med å finne gamle rester som nesten var forsvunnet i villnisset.

Villa Solares ble oppført på Høvik i 1898 for konsul Iversen. Han hadde vært konsul i Spania, og malte huset i sterke spanske farger; rødt og gult. Det ble anlagt en stor frukthage. En plantegning fra den tid viser 135 trær. Trærne var gruppert etter ulik form for beskjæring, som krontrær, espaliertrær og snortrær. I hagen fantes også ferskentrær.

Hagene ble ofte bygget med elementer for både ettertanke og fornøyelse, som minnelunder, paviljonger, lysthus og tennisbaner. I den nå gjengrodde hagen på Sjøholmen ligger rester av et familiegravsted, og det finnes spor etter en miniatyrjernbane.

1900-tallet

Oppgangstider førte til velstand for enkelte familier tidlig på 1900-tallet. Munkebakken på Lysaker er en av få intakte, storslåtte eiendommer fra den tiden. Villaen med tilhørende sidebygninger er omgitt av et 70 dekar stort park- og hageanlegg som strekker seg ned mot fjorden. Anlegget er tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg i 1916-18. Langs adkomstveien mellom portnerbolig og hovedhus ligger frukt- og bærhagen med espalierte trær. En del av parken er naturtomt hvor store, gamle trær og eng vokser vilt. Den opparbeidede parken som omgir hovedbygningen er stramt anlagt med plener, hekker, hasseltunnel, trapper, basseng og skulpturer.

I Lagåsen-området ligger flere større villahager. Eiendommen Lagåsen ligger på en høyde med bratte skråninger og stup. Høydeforskjellen er delvis tatt opp med kraftige murer og beplantede terrasser. Anlegget er bygget omkring akser, symmetri og rette linjer.

Egne Hjem-området på Bekkestua ble etablert for typografer fra Kristiania som ønsket egne hus i sunnere omgivelser. Boligselskapet arrangerte kurs i hagestell, dyrking av nyttevekster og husdyrhold. Parken Birkelunden ble anlagt, og boligselskapet sørget for skolehage ved Stabekk folkeskole.

I en periode tidlig på 1900-tallet hadde hagene ofte stramt klipte hekker som dannet rom, rette ganger og bugnende staudebed. I funksjonalismens hager fra 1930-tallet var man mer opptatt av å ta vare på stedegen naturkvalitet og hagene måtte være ”passe store”, lettstelte, robuste og praktiske. Grusgangene ble erstattet av tråkkheller, og enklere stauderabatter ble lagt nær huset.

Etter andre verdenskrig og på 1950-tallet var matauk fremdeles viktig, og mye av hagen ble brukt til å dyrke nyttevekster som frukt og bær.

I dag er boligtomtene mindre enn før, og hus og bil opptar større plass. Hagene skal være lettstelte, fortrinnsvis ved bruk av motorisert redskap, og ha maksimalt med sol. Mange funksjoner som tradisjonelt har vært inne flyttes ut, som for eksempel matlaging. Oppbygde terrasser møbleres med utemøbler inspirert av interiørstiler fra varme, solfylte strøk. Tettere bebyggelse fører til behov for mer skjerming av utearealene med høye hekker, levegger, tak og parasoller.

Porter og gjerder

Porter og gjerder i samspill med hagen og boligens arkitektur utgjør et viktig helhetsbilde. Innenfor enkelte boligområder er gjerdet gitt en ensartet utforming og bidrar til strøkets karakter. På Lagåsen er det benyttet stikkegjerde, andre steder er stakittgjerde dominerende. I flere områder med 1950-talls bebyggelse er det krav om flettverksgjerder. Disse gjerdene gir et åpent preg til områdene, hagene oppleves i sammenheng og virker ofte større enn de er.

Parker og kirkegårder

Strandparken har vært offentlig park siden 1923 da kommunen kjøpte det opprinnelige sommerstedet. I parken lå tidligere Norges første curlingbane. I dag har seks skulpturer av billedhugger Joseph Grimeland fått plass i de grønne omgivelsene.

I Sandvika er der flere offentlige parker med ulik karakter. Kommunen har en ambisjon om at Sandvika skal bli et foregangssted når det gjelder blomstring og vakre beplantninger. Rådhusparken har en formell struktur med store trær, blomsterbed, fontene og skulpturer. I kontrast er Kjørbotangen ved Hamang, som med sin uformelle karakter oppmuntrer til lek og aktivitet. I Byparken planlegges en kulturscene. Det grønne beltet langs Sandvika gjestebrygge er opparbeidet som en strandpromenade. Løkkehagen er et lite, grønt pusterom mellom bevaringsverdig bebyggelse, Sandvikselven og Løkke bro.

Kommunens fire kirkegårder er store parkanlegg som skal være stille steder. Ved anleggelse av Steinsskogen gravlund, ferdig i 2002, ble det lagt særlig vekt på å ivareta kulturlandskapet og benytte stedegen vegetasjon. Kirkegårdene rundt middelalderkirkene på Haslum og Tanum er rike på kulturminner, som veifar og gravhauger.

Golfbanene som er anlagt, blant annet i Lommedalen og på Grinijordene, kan sees på som en slags moderne etterkommere av 1700-tallets landskapsparker. Dette gjelder både bruk, estetikk og plassering. 1700-tallets landskapsparker ble brukt til rekreasjon og selskapelig samvær, og tok utgangspunkt i det eksisterende kulturlandskapet.

Sentralt på det nye Fornebuområdet ligger den 200 dekar store Nansenparken. Parken er nedsenket i forhold til byggeområdene, og utformet med myke, organiske former mot rette linjer. Linjene relaterer seg til den nedlagte flyplassen og hovedretningen på landskapet. Midt i parken ligger en stor dam og en festplass. Anlegget er tegnet av Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, og ble ferdigstilt høsten 2008.

 

Rik på historie

Rik på historie