Mot slutten av 1920-årene fikk den internasjonale modernismen sitt innpass. Denne retningen representerte en større, gjennomgripende forandring innenfor blant annet arkitektur, kunst, vitenskap og teknologi.
Mange bevisste oppdragsgivere og dyktige arkitekter har vært med på å utforme den lokale bygningsmassen i Bærum. Høy arkitektonisk kvalitet finnes i flere offentlige bygg, næringsbygg og boliger.
Funksjonalismen slo for alvor gjennom i Norge etter 1930. Stilen brøt radikalt med tidligere arkitektoniske formspråk. Funksjonelle planløsninger, lys og luft ble vektlagt. Bygninger sammensatt av enkle geometriske former, uten ”unødvendige” dekorative elementer, kjennetegner stilen.
Jarhuset er et av de tidligste og mest karakteristiske funksjonalistiske bygg i Bærum. Arkitekt Georg Foss tegnet forretningsgården. Sigurd Eriksen var arkitekten bak Randersgården i Sandvika. Magnus Poulssons kontorbygg for Klaveness på Lysaker har også hentet inspirasjon fra den nye stilen.
Et av de første funksjonalistiske skolebyggene i Norge ble oppført på Valler. Skolen sto ferdig i 1937. Bygningen er brutt opp i flere volumer, en tankegang som ble toneangivende for skolebygg i tiden etter. Arkitektene for skolen var Finn Bryn og Johan Ellefsen. Flere arkitekter tegnet moderne villaer på 30-tallet. Her nevnes Arne Korsmos enebolig med atelier på Langodden, A. Vejres enebolig i Vardeveien på Ekeberg, F. A. Clasons bolig i Bjørnsvika og Blakstad og Munthe-Kaas villa Nessal på Snarøya. På øyene finnes flere funksjonalistisk inspirerte sommerhus. Spredt rundt i kommunen finnes trehus som tydelig er påvirket av funksjonalismen, oppført av byggmestere. Disse kalles populært ”byggmesterfunkis” eller ”folkefunkis”.
Funksjonalistisk er også den røde telefonkiosken tegnet av Georg Fr. Fasting. I perioden 1933-95 ble det oppført omtrent 9000 slike telefonkiosker i Norge. I dag finnes det ca. 400 igjen. I Bærum står det en ved Henie-Onstad kunstsenter og en på Stabekk.
Perioden etter den andre verdenskrig bød på nye utfordringer. Til tross for stor boligmangel og material-knapphet var perioden preget av optimisme og fremtidstro. Idéene fra funksjonalismen ble ført videre, samtidig som flere arkitekter søkte inspirasjon i tradisjonelle, norske forbilder.
De to arkitektene Arne Korsmo og Knut Knutsen ble toneangivende for hver sin retning. Arkitekt Knut Knutsen sto for en organisk arkitektur og var opptatt av at arkitekturen skulle harmonere med landskapet. Knutsens boliger i Bjørnsvika, på Langodden og ved Sarbuvollen står som eksempler på frittliggende boliger fra perioden. Knut Knutsens arkitektur inspirerte mange yngre arkitekter. En av disse var Wenche Selmer. Hennes tidløse, stillfarne arkitektur er forankret i norske byggetradisjoner, som i eneboligen på Eiksmarka fra 1955. Et steinkast unna ligger Rolf Ramm Østgaards egen bolig fra 1958 som viser slektskapet til Selmers hus. Skytterkollen restaurant ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg (1948-52). Fasadene er kledd med tre-shingel og viser bruk av tradisjonelle elementer i ny arkitektur.
Arne Korsmo sto for den internasjonale modernistiske retningen. Han tegnet få bygg i Bærum, men hans arkitektur fikk stor betydning for senere arkitekter. Erling Viksjø var elev av Korsmo, og ble særlig kjent for sin bruk av naturbetong. Ved Øvrevoll ligger en senmodernistisk bolig tegnet av Viksjø.
Arkitekt Odd Jebe kan sies å være påvirket av begge retningene. Fra slutten av 1950-tallet og til ut på 1970-tallet tegnet han mange eneboliger i Bærum, blant annet på Østerås, Jongskollen og langs Tveterveien på Haslum. Hans eneboliger i tre er karakteristiske med sine ofte asymmetriske gavler, knappe takoverheng, smårutede vinduer og klokketårn.
Årtiene ble betongens glansperiode. Dette er særlig synlig i større, offentlige bygg og næringsbygg fra perioden. Konstruksjoner og materialbruk skulle være eksponert og fortrinnsvis ubehandlet. Christian Nordberg-Schulz og Frank Wozak tegnet Mariakirken og Villa Maria aldershjem på Stabekk i 1960. Bygningene er i ubehandlet betong og gul tegl og formet i terrasser oppover skråningen. Fra samme år er arkitekt Guttorm Bruskelands bygg for Radionette i Sandvika. Bruk av betong i skalltakskonstruksjon var banebrytende fordi det ga en uvanlig stor spennvidde. Arkitekt John Engh brukte meislet betong med morenestein ved oppføring av Haslum krematorium i 1966. Engh tegnet 12 år senere Tinghuset i Sandvika. Bygningen har et lukket preg. Fasadene er en kombinasjon av betong med mønster fra forskalingsbord og prefabrikerte betongelementer.
Korsmoelevene Geir Grung og Sverre Fehn bidro til samtidig arkitektur. Grungs egen bolig, villa Jongskollen, ble oppført i 1963. Villaen omtales som nyskapende og dristig, og som et av de to viktigste glasshusene vi har fra etterkrigstiden. Villa Johnsrud på Rykkinn er tegnet av Fehn i 1968. Boligen har en fleksibel planløsning, der faste funksjoner som kjøkken og bad er lagt langs ytterveggene.
Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden er et karakteristisk byggverk fra 1960-tallet. Arkitektene Jon Eikvar og Svein Erik Engebretsen ga bygningen en organisk planløsning som skiller seg fra den stramme senmodernismen. Bygningen, med fasader i prikkhugget betong, sto ferdig i 1969. Bygningen er senere utvidet, senest i 2003 med tilbygget ”Sal Haaken”, tegnet av arkitekt Stein Halvorsen.
Tidlig på 1970-tallet utviklet arkitektene Lund og Slaatto den strukturalisme som skulle bli deres varemerke. Det Norske Veritas kontoranlegg på Høvik Verk ble oppført i to byggetrinn som stod ferdig i henholdsvis 1976 og 1983. Begge byggetrinn er bygget opp rundt et rettvinklet rutenett. De strenge modulene strekker seg uregelmessig ut i flere retninger.
Lund og Slaatto ble tildelt Treprisen i 1966 blant annet på bakgrunn av sine eneboliger på Øvrevoll og Stabekk.
Fra 1945 og frem til begynnelsen av 1980-tallet var arkitekturen preget av logiske og nøkterne byggemetoder. På 1980-tallet søkte mange arkitekter inspirasjon i tradisjonelle og historiske uttrykk. Over Postmodernismen med sammensetting av elementer fra flere stilperioder ble en reaksjon på modernismen. Få bygg kan imidlertid sies å være gjennomført postmoderne arkitektur. Et unntak er Sheraton Hotell (nå Thon Hotell Oslofjord). Bygget ble tegnet i 1985 av F. S. Platou. Den dekorative stilen med elementer fra klassiske stilarter ble gjennomført både i eksteriør og interiør. Samtidig med postmodernismen økte forståelsen for eldre bebyggelse og behovet for å ta vare på denne. På Bærums Verk ble nytt butikksenter innpasset til gammel verksbebyggelse i 1985. De nye bygningene står klart frem som nye og fra sin tid, men er tilpasset det gamle i materialer, fargebruk og målestokk. Niels Torps arkitektkontor ble tildelt Statens byggeskikkpris for prosjektet. På slutten av 1980-tallet gikk Norge inn i den lengste økonomiske nedgangen siden 2. verdenskrig. I en periode ble større byggeprosjekter stoppet, og det ble bygget svært få nye boliger. Først et stykke ut på 1990-tallet begynte økonomien å ta seg opp igjen. På 1990-tallet ble det gradvis et større fokus på arkitektur og design. Norge fikk ansvar for å arrangere de olympiske vinterleker i 1994, der design ble en viktig del av rammen rundt arrangementet. Økt offentlig satsing og en større bevisstgjøring blant folk flest fremmet arkitekturen. Gjennomført materialbruk og rene former ble et varemerke for norsk arkitektur.
Arkitektene Lund Hagem tegnet på slutten av 1990-tallet kontorbygg for Norske Skog på Oksenøya. Kontorbygget danner et nytt, åpent tun sammen med Magnus Poulssons bygninger for Oxenøen Brug fra 1920. Landskapsarkitektene Gullik Gulliksen og Karen E. Haugan utformet landskapsrommet som forbinder nye og gamle bygg.
En tendens i tiden er utforming av byggverk i kontrast til sine omgivelser, der det enkelte byggverk er ”seg selv nok”. En annen trend er mer stillfarne prosjekter som i større grad tar hensyn til omgivelsene, samtidig som de tilfører noe nytt.
Skjevheter og store utkraginger går igjen i mange bygg. Overraskende elementer som sterk fargebruk og oppdeling i volumer med ulikt uttrykk er ofte en del av formgivingen.
En fortetting av villaområdene pågår kontinuerlig. Flere av de nye arkitekttegnede eneboligene er utformet med stor vekt på sammenhengen mellom ute og inne. Det legges vekt på skjerming av utearealer i stadig tettere boligområder, samtidig som ønske om lys og utsikt legger premisser for utformingen.
Store samferdselsprosjekter planlegges. Nytt dobbeltspor for jernbanen, der hele strekningen fra Lysaker til Sandvika går i tunnel, er anlagt. Kolsåsbanen bygges om til metrostandard. Ved de store trafikknutepunktene, som Lysaker og Bekkestua, er det bygget nye stasjoner.
Etter at Fornebu ble nedlagt som flyplass i 1998 startet prosessen med transformering av området. Det har blitt gjennomført en arkitektkonkurranse om en overordnet plan. Vinnerprosjektet, tegnet av de finske arkitektene Helin og Siitonen, har med sitt grep om grønne arealer dannet grunnlag for senere utbygging.
Det første store byggeprosjektet på Fornebu var Telenors kontorbygg. Bygget er på 157 000 kvadratmeter, og gir plass til 8 000 ansatte. To hovedbygninger med i alt åtte sidebygg omkranser et torg. Det er lagt stor vekt på tidsmessig kunstnerisk utsmykking.
Endringen av Fornebu omfatter opparbeidelse av helt nytt landskap. Tidligere rullebaner er omskapt til friområder med koller og naturlig vegetasjon. Landskapsarkitektene Bjørbekk & Lindheim har hatt ansvar for planlegging av blant annet friområder og Nansenparken. Sammen med arkitektene div. A har landskapsarkitektene utformet Hundsund grendesenter med skole, barnehage og idrettsanlegg.
Fornebu kommer i mange år fremover til å være et av Bærums hovedutbyggingsområder. Sandvika vil bli videreutviklet som by. Andre områder, først og fremst langs banene og jernbanen, fortettes. Her vil vi få se nye arkitektoniske uttrykk som svar på de utfordringene som tiden gir.
