Har det startet et arbeid med en reguleringsplan som kan berøre deg? Her kan du lære mer om prosessen til en reguleringsplan. Hvordan og når du kan medvirke. Hva en reguleringsplan er og hva den skal inneholde. I tillegg vil du få en oversikt over andre type arealplaner.
Hva er en reguleringsplan?
En reguleringsplan er en plan over hva et område kan brukes til. Skal det bygges boliger, skole, fotballbane eller butikker her? Hvor høye skal husene være, hvor bred skal veien bli og hvordan skal man ta vare på turstien som går her? Dette er alle eksempler på spørsmål som må løses i en reguleringsplan.
Har du fått et brev i posten så betyr det at det pågår en slik plan som kan berøre deg, enten gjennom et lag eller forening du er medlem av eller gjennom din eiendom. Det er derfor viktig at du leser nøye gjennom de dokumentene du får og prøver å tenke over hvordan dette vil påvirke deg/dine interesser og nabolaget ditt. Er det noen spesielle hensyn som vi burde vite om?
Hvordan foregår en planprosess?
En reguleringsplanprosess er ofte en ressurskrevende prosess som går over lang tid. I en reguleringsplanprosess er det flere stadier hvor du kan komme med innspill til prosessen og på denne måten medvirke. Under kan du lese om prosessen til en reguleringsplan og når i prosessen du kan komme med innspill.
Planprosessen
-
Det er nå du kanskje har mottatt et brev i posten om "Varsel om oppstart av planarbeid". Det er for å gi et varsel om at noe skal skje. Ikke alle reguleringsplaner som blir varslet blir noe av. Både Bærum kommune, andre offentlige og private utbyggere kan starte en reguleringsplanprosess. Hvem som starter prosessen skal stå i varslingsbrevet. I denne fasen skal det hentes inn all relevant informasjon om området som ønskes regulert.
Det er nå viktig at du sender inn dine innspill til området som det er varslet planoppstart for. Sjekk fristen for å sende inn innspill i varslingsbrevet eller på våre nettsider.
På denne siden kan du finne alle planer du kan gi innspill til nå. Her vil det ligge en link til alle dokumenter i den aktuelle saken. I oppstartsmøtereferatet kan du lese kommunens holdning til planforslaget.
-
Forslagstiller jobber nå med de innspillene de har fått inn og innhenter ny informasjon som er relevant for å lage planen. Hvis det skal gjennomføres medvirkningsprosesser så skjer det ofte på dette tidspunktet. Denne fasen kan ta lang tid, alt fra 1 måned til flere år, og noen ganger blir det ikke noe av planen. I denne fasen utarbeides mange forskjellige type dokumenter, som f.eks. en beskrivelse av planen, plankart med bestemmelser, analyser og rapporter, og illustrasjoner.
-
Først vil saksbehandler i Bærum kommune behandle forslaget til planen som er sendt inn. Når reguleringsplanen er ferdig behandlet i administrasjonen så blir den sendt videre til politisk behandling, såkalt 1.gangsbehandling. Politikerne kan enten si nei til planen, gjøre noen endringer eller legge planen ut til offentlig høring og ettersyn.
-
Dette betyr at politikerne har sagt ja til å legge planforslaget ut slik at du kan komme med innspill. På en måte vil de teste hva du og andre interesserte synes om planen. Planen skal ligge ute til høring i minimum 6 uker. Naboer, vel og andre høringsparter vil motta et nytt brev med informasjon om prosessen. For andre vil planen bli annonsert i lokale aviser og på Bærum kommune sin hjemmeside. I noen større saker vil det avholdes et informasjonsmøte i høringsperioden. Tidspunkt og sted for møtet vil stå i brevet.
På denne siden kan du finne alle planer du kan gi innspill til nå.
-
Etter høringsperioden vurderer saksbehandler de innspillene som har kommet inn. Planforslaget bearbeides og så sendes planen til ny politisk behandling og vedtak. Kommunestyret vedtar reguleringsplaner.
Den politiske behandlingen av plan planer kan følges via den politiske møtekalenderen.
-
Når planen er vedtatt vil du få et nytt varsel med informasjon om ferdig vedtatt reguleringsplan (kunngjøring). Hvis du mener at planen ikke har blitt riktig saksbehandlet så kan du sende inn en klage. Fristen for å sende inn en klage står i brevet du mottok eller på kommunens hjemmesider.
Etter at en reguleringsplan er vedtatt kan forslagsstiller sende inn byggesøknad. Mens reguleringsplanen gir rammene for utvikling av et område, vil det i byggesøknaden avgjøres hva som faktisk skal bygges.
Her finner du mer informasjon om byggesak.
Hva må en reguleringsplan alltid inneholde?
Plan og bygningsloven sier at den som skal lage en reguleringsplan må være fagkyndig. Dersom du har en eiendom der det er behov for regulering før du kan utvikle den noe videre, må dette skje gjennom en profesjonell forslagstiller. Det er de fagkyndige som lager dokumentene og gjør analysene som til sammen utgjør reguleringsplanen.
Dokumentasjonskrav for planarbeidet ligger på kommunens nettside.
Noen av de viktigste dokumentene i en reguleringsplan er plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse.
Plankart
Plankartet viser hvor de ulike formålene skal ligge. Eksempler på formål er boliger, veier, lekeplasser, skoler, næring osv. De ulike fargene i et plankart vil representere de ulike formålene. Har du mottatt en pdf-fil eller papirutgave av et plankart så vil det alltid være en rute i høyre hjørne som forteller deg hva de ulike formålene betyr.
I kartet over plan- og byggesaker kan du se alle gjeldende planer.
Planbestemmelser
Planbestemmelsene er reguleringsplanenes lover og regler. En reguleringsplan er rettslig bindende for arealbruken i området, dette betyr at den må følges. Bestemmelsene definerer hvordan områdene kan brukes, hva som kan bygges, hva som skal bevares osv. Ofte vil bestemmelsene også inneholde regler om hva som må være på plass før man får lov til å bygge. Dette kan for eksempel være en mer detaljert plan eller bygging av en vei eller lekeplass.
Planbeskrivelse
Planbeskrivelsen skal beskrive planens hensikt, rammer for hva området vil kunne brukes til og hva slags virkninger planen vil ha. Det vil si hva slags påvirkning planen vil ha overordnet, som f.eks. på forhold i kommunen eller regionen, og på omgivelsene rundt planområdet. Planen skal også beskrive hvordan den forholder seg til andre overordnede planer som gjelder for området som for eksempel kommuneplanen, en kommunedelplan eller en områdeplan.
Hvilke type arealplaner har vi?
Det finnes flere typer arealplaner:
Kommuneplan
Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og hva arealene i kommunen kan benyttes til. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel.
Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen.
Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle tiltak og arbeid som omfattes av plan- og bygningsloven.
Her kan du lese mer om kommuneplanens arealdel.
Kommunedelplan
En kommunedelplan er - som en kommuneplan - en overordnet plan, men på et noe mer detaljert nivå. En kommunedelplan kan for eksempel være en mer detaljert utdyping for et geografisk område eller et bestemt tema med tilhørende kartdel og bestemmelser.
Reguleringsplan
En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i en kommune. En reguleringsplan er også i mange tilfeller et nødvendig rettsgrunnlag for å kunne gjennomføre tiltak og utbygging.
Det kan utformes to typer reguleringsplaner:
- Områderegulering benyttes der det er behov for en større områdeavklaring av arealbruken. Områderegulering lages som oftest av kommunen.
- Detaljregulering er planen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak.
Bebyggelsesplan (del av regulering)
Bebyggelsesplan er utgått som plantype for nye arealplaner, men kommunen kan ha flere bebyggelsesplaner som fortsatt gjelder.