Sykehjemmene i Bærum kommune gir personsentrert omsorg. Personsentrert omsorg og behandling er en omsorgsfilosofi der tjenester og tiltak tilrettelegges slik at beboerensperspektiv på situasjonen blir forstått og ivaretatt. Hvordan en person opplever en situasjon er preget av personlighet, livshistorie, fysisk helse, kognitiv funksjon og sosialt miljø. Det er en forutsetning å kjenne pasientens bakgrunn – livsfortelling – for å yte personsentrert omsorg.(Nasjonalt senter for Aldring og helse 2023)
Ved innflytning på sykehjemmene lages en samarbeidsavtale for å avklare forventninger og ønsker. Primærkontakt sikrer at vi tilegner oss kunnskap gjennom egnet verktøy. Pårørende er gode og nødvendige dialogpartnere for å bli kjent med beboerens livsfortelling.
Personsentrert omsorg krever en systematisk tilnærming, og sykehjemmene i Bærum benytter derfor verktøy for sikre innsikt og forståelse av beboernes livsfortelling, og for sikre at denneer kjent for ansatte og benyttes i deres hverdag.
VIPS-praksismodell sikrer at man jobber systematisk med personsentrert omsorg gjennom fire hovedelementer. Ved bruk av modellen benyttes innholdet i livsfortellingen, og blir diskutert i ansattgruppen for igjen å skape gode øyeblikk, trygghet og livskvalitet for beboeren.
Vips-modellen innebærer systematiske faglige diskusjoner om beboerens situasjon basert på livshistorien, og ansattes erfaringer fra hverdagen til beboeren. Personalet drøfter hvilke tiltak som skal utformes for å gi en mer personsentrert tilnærming og økt livskvalitet til beboeren(Nasjonalt senter for Aldring og helse 2023).
Smakfull og næringsrik mat er grunnleggende for god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Mat og måltider er knyttet til minner, tradisjoner og følelser, og er noe som samler beboere rundt bordet. Regelmessige måltider bidrar til å bryte opp dagene, og kan under riktige omstendigheter oppleves som viktige høydepunkter i løpet av dagen. Nok og næringsrik mat er også viktig for å fremme en god ernæringsstatus som virker positivt inn på helse, kognitiv funksjon, trivsel, og funksjonsnivå.
Ved sykehjemmene i Bærum kommune vil det være fokus på god matomsorg. Med god matomsorg menes hyggelige måltidsomgivelser og et mattilbud som sikrer variert, smakfull og næringsrik mat. For at dette skal la seg gjøre, er det viktig med gode rutiner og arbeidsfordeling i forhold til bestilling, tilberedning og servering av mat.
For å sikre god matomsorg er hensiktsmessig oppgavedeling nødvendig (målrettet arbeid med å sikre at kompetanse blir benytte riktig), også når det gjelder måltider. Det betyr at personaleså langt det er mulig dedikeres til matomsorg på den enkelte vakt. Der det er hensiktsmessig benytter sykehjemmene egne matverter som er dedikert til dette arbeidet. Ernæringsfysiologer jobber systematisk med opplæring, og å gi kunnskap og skape engasjement rundt matomsorg på sykehjemmene.
Maten som serveres vil følge kommunens fastsatte mattilbud for sykehjem. Tilbudet utvikles i samarbeid med Kjøkkentjenestens avdeling for matomsorg og ernæring. Dette vil sikre likeverdige tjenester med et godt og variert mattilbud. I tillegg til sykehjemmets standardkost, vil beboere som har behov for spesialkost få tilbud om dette.
For å unngå for lang nattfaste, tilbys små måltider til tidlig frokost eller sen kvelds. Så langt det lar seg gjøre vil beboere oppfordres til å samles rundt bordet fremfor å spise alene på eget rom.
Alle som flytter inn på sykehjem får tilbud om veiing, og gjennomgår en risikovurdering for underernæring. Deretter gjøres dette etter en gitt frekvens som er vurdert for den enkelte beboers behov. Risikovurderingen utføres ved bruk av verktøyet Malnutrition Screening Tool (MST), slik de nasjonale faglige retningslinjene anbefaler. Ut fra beboers ernæringsstatus og helsetilstand gjøres en individuell vurdering for å avgjøre om, og eventuelt hvilke,ernæringstiltak som skal igangsettes.
Sykehjemmet er beboernes hjem. Det er også en felles møteplass for pårørende, frivillige og øvrige innbyggere i alle aldre. Med dette som utgangspunkt skapes gode øyeblikk, generasjonsmøter og fellesskap som gir gevinst i mestring og livskvalitet. Det er et mål at våre sykehjem, i den grad det er mulig, skal være en aktiv, levende og integrert del av de lokalmiljøene de tilhører.
Alle sykehjemmene i Bærum har ansatt en kultur og frivillighetskoordinator som organiserer kultur, frivillighet og aktiviteter på det enkelte tjenestested (jfr. Samfunnskontakt – Leve hele livet). Hovedmålet er å skape innhold og mening i hverdagen. Sykehjemmene forsøker til enhver tid å finne tilbud som engasjerer og gleder den enkelte beboer og ulike beboergrupper. Samtidig erfares at hva beboerne ønsker av tilbud og aktiviteter endrer seg, og det vurderes derfor jevnlig hvilke kulturaktiviteter som oppleves gode for de som bor i våre sykehjem.
Bærum kommune har vedtatt spesifikke UNIKT-midler som fordeles årlig til sykehjemmene. Midlene benyttes for å møte de individuelle ønskene om meningsfulle aktiviteter på bakgrunn av innsikten fra beboernes “Min livshistorie”. Dette kan være oppfølging på individnivå ellerturer ut av huset, større fellesarrangementer, nødvendig utstyr til gjennomføring av aktivitetsgrupper og annet. Den kulturelle spaserstokken (DKSS) bidrar også til kulturopplevelser for eldre som ikke kan benytte seg av det ordinære kulturtilbudet.
Gjennom samarbeid med frivillige, kulturaktører, pårørende og ansatte skapes en hverdag med tilpasset aktivitet, som er viktige i alle menneskers liv, også for beboere på våre sykehjem.
Frivillige og pårørende er velkommen til å være en del av det sosiale miljøet i hverdagen på sykehjemmene, og gjerne som deltagere på kulturarrangementer, venneforeninger og andre aktiviteter.
Pårørende er en viktig samarbeidspartner, og kan være sentrale bidragsytere og støttespillere for sine familiemedlemmer eller andre nære. Pårørende skal oppleve trygghet, få støtte og veiledning når de har behov for det, samt mulighet til å oppleve deltagelse og medvirkning i livet til beboeren.
Alle beboere og deres pårørende blir tildelt en primærkontakt. Hensikten med primærkontakten er at brukeren og deres pårørende skal oppleve trygghet gjennom en klar ansvarsfordeling, og et nært forhold til én person. Primærkontakten skal bidra til en hverdag preget av kontinuitet og forutsigbarhet.
Beboere og pårørende inviteres inn til medvirkning, og å bidra til kunnskapsgrunnlaget forutvikling av tjenestene. Dette gjøres blant annet gjennom jevnlig dialog med ansatte, pårørendemøter, brukerrådsfora og tilbakemeldingsskjema.
Frivillige i sykehjem bidrar til å bringe hverdagslivet inn til beboerne, skape gode øyeblikk, avlaste pårørende og gi beboere tilgang på et utvidet sosialt nettverk.
Gjennom samarbeid med ulike kulturaktører, lokale frivillige organisasjoner, lokale skoler og barnehager skapes aktiviteter, innhold og mening i hverdagen til beboere på sykehjemmene.
«Møte med frivillige kan være et viktig bidrag for bedre livskvalitet.»(Stephen Sirris. Frivillighet og ledelse av frivillige. Cappelen Damm Akademisk 2023)
Alle frivillige har skrevet under på taushetserklæring og en samarbeidsavtale, og er forsikret på samme måte som våre ansatte.
Frivillige er et viktig supplement som bidrar i den sosiale dimensjonen av livet på våre sykehjem.