Vestre Øverland gård

Øverland gård er kjent i skriftlige kilder fra et diplom datert 1347. Gården var kirkegods til reformasjonen og i 1537 ble deler av den krongods, mens andre deler tilhørte Oslo hospital og Nesøygodset i 1625. Brukeren på Øverland samlet gården ved kjøp i 1698, 1711 og 1737. I 1828 ble gården delt i Østre og Vestre Øverland

Petter Hansen Øverland overtok Østre Øverland etter faren i 1884, utmerket seg som en dyktig gårdbruker og kjøpte Vestre Øverland i 1912. Petter Øverland var medlem av Tolvmannsklubben. Det var et faglig forum for gårdbrukere fra tolv gårder i Aker, Asker og Bærum. Petter Øverland hadde ingen livsarvinger og testamenterte i 1935 gården til Det Kgl. Selskap for Norges Vel, med ønske om at gården skulle brukes til fremme av norsk jord- og skogbruk. Selskapet overtok Østre og Vestre Øverland, Høvikodden, Haug søndre og Skottebråten ved Øverlands død i 1942, men året etter ble Østre Øverland innløst på odel. Norges Vel har drevet Vestre Øverland som vanlig gårdsbruk med en del forsøksvirksomhet. Til gården hører en stor frukthage og et arboret med trær fra hele verden.

Tunet består av fire bygninger; en herskapelig hovedbygning i teglstein og stabbur fra 1860-tallet, drengestue med eldste del fra 1750-tallet og stall fra slutten av 1800-tallet I årenes løp er det kommet til nye driftsbygninger som en årrekke ble leiet ut til møbelutsalg. Størstedelen av jorda har de senere årene vært forpaktet bort til Fossum Jordbruk.

På 1970-tallet ble hovedbygningen pusset opp til direktørbolig, og ca 1980-1989 leide Statoil bygningen. I dag driver Bygdøy Catering selskapslokaler her. I stabburet har Norges Vel hatt kontorer og møtelokaler de siste årene.

I 2006 startet Øverland Andelslandsbruk (ØverlAndel) opp med økologisk bær-, urte- og grønnsaksdyrking på Øverlandsjordene. Naturbrukslinja ved Stabekk videregående skole driver den praktiske del av undervisningen på Øverland, dessuten har Steinerskolene i Oslo og Bærum skolehage i frukthagen

Kilder:

  • Bårtvedt, Hans: Det Kgl. Selskap for Norges Vel
  • Borgen, Per Otto (2006): Asker og Bærum leksikon
  • Myhre, Jan Eivind (1982): Asker og Bærums historie 1840-1980
  • Mohus, Arne (1987): Stedsnavn i Bærum, Bærum kommune, oppmålingen
  • SEFRAK-registeret

Liv Frøysaa Moe

Se flere kulturminner i Bærum

Rik på Bærums historie