"Danmark"

 Utenlandske stedsnavn var imidlertid ikke uvanlig å gi husmannsplasser. Da vestre del av Sandviksåsen i 1783 ble solgt av eieren av Blommenholm gård, omfattet salget også "en lille ø Danmark kaldet". Et fotografi fra 1880-årene viser at det sto et lite bolighus på øya. Farvannene utenfor Sandvika var ofte rike på sjøørret, laks, torsk, hvitting, etc, og fiske var en viktig inntektskilde. Den siste som bodde på øya "Danmark" før det ble sjøbad var da også en fisker.

Selskabet for Sandvikens Vel tok på 1920-tallet initiativ til at kommunen skulle bygge både et innendørsbad og et sjøbad. Noe innendørsbad i Sandvika ble det aldri. Sjøbadet derimot ble besluttet bygget på øya "Danmark" og 5. juli 1925 sto det klart. Det var adskilte dame- og herreavdelinger med egne stupetårn. Billett for voksne kostet 25 øre og barn betalte 10 øre. Badet var i en periode svært populært. Sommeren 1926 besøkte over 10.000 mennesker anlegget.

De badendes krav til adskilte herre- og dameavdelinger endret seg imidlertid raskt. Det ble mer akseptabelt å bade fra åpne, felles strender. På Kadettangen ble det snart folksomt i badesesongen, og i 1936 ble sjøbadet på "Danmark" nedlagt. Bærum Roklubb flyttet inn i lokalene samme år og fikk etterhvert selskap av Bærum Kajakklubb. Roklubbens første klubbhus lå opprinnelig på Kalvøya. Bygningen ble i 1925 flyttet til Kadettangen. Klubben slet imidlertid med dårlig økonomi og klubbhuset ble solgt på tvangsauksjon i 1936. Roerne fikk en ny start på øya "Danmark". Økt trafikk og utvidelse av E-18 medførte senere mye støy og forurensing. I 1972 sto Båtsportens hus klart på Kalvøya og båtklubbene flyttet dit. De gamle sjøbadbygningene på "Danmark" ble revet.

I dag står bare noen rester av grunnmuren og en flaggstang igjen. På den danske nasjonaldagen, 5. juni, samles dansker bosatt i Oslo-området på "Danmark" for å feire dagen, og det danske flagget "Dannebrog" heises.

Gro Magnesen