Bygdeborger sees på som våre eldste forsvarsverk. Disse befestningene er anlagt på et sted som er lett å forsvare i utgangspunktet ved at det er høytliggende og vanskelig å bestige.
Bygdeborger sees på som våre eldste forsvarsverk. Disse befestningene er anlagt på et sted som er lett å forsvare i utgangspunktet ved at det er høytliggende og vanskelig å bestige.
De dateres hovedsakelig til yngre romersk jernalder og folkevandringstid, som betyr at de skriver seg til 200-600 e.Kr.
I Akershus fylke er det registrert omtrent 34 av disse forsvarskonstruksjonene, hvorav fire er i Bærum. Samtlige fire er å finne i Kolsåsmassivet – Kolsås, Gråmagan, Tyvenborn og Kløverkollen. Arkeologiske gjenstadsfunn på denne typen lokaliteter er sparsommelige, men ved andre lokaliteter i landet er blitt gjort funn av bosetningsnære gjenstander som spinnehjul, kleber, kvernsteiner og keramikk. Våpenfunn hører til sjeldenhetene.
I dag er det få spor igjen av disse festningsverkene, slik at det ikke bestandig er så lette å få øye på dem i terrenget. Ofte ser man bare restene av en lavere voll eller en sammenrast steinmur som strekker seg gjennom terrenget. Gjengs oppfatning er at denne vollen er fundamentet til palisader som igjen har vært den egentlige hindringen mot toppen. Bygdeborgene har vært anlagt slik at de har vært nærmest utilgjengelige fra naturens side på to eller tre sider. Gjenværende sider har blitt forsterket med palisader, slik at man har en enkel linje å forsvare.
Det kan antakelig skilles ut to hovedkategorier av bygdeborger, der den første gruppen med anlegg er anlegg som omslutter et forholdsvis stort areal og ligger på relativt tilgjengelige høyder i nærheten av samtidige bosetningsspor. Disse ser ut til å hovedsakelig være etablert i førromersk jernalder. Den andre gruppen er anlegg med mindre areal som ligger på bratte og utilgjengelige bergknauser lengre unna mulige bosetningsområder. De er fortrinnsvis bygget i yngre romertid-folkevandringsstid. Disse forskjellene kan tyde på at borgene ikke har hatt samme funksjon til alle tider. Bygdeborgene i Kolsåsmassivet faller inn under den andre gruppen, som gjør det nærliggende å tro at disse fire hadde en militærstrategisk betydning i sin tid
Bygdeborgene har blitt brukt av lokalbefolkningen opp gjennom tidene til ulike formål, hovedsakelig til tilflukt fra ytre farer eller som samlingssteder. Slike steder knytter deg seg gjerne sagn og historier til. Tyvenborn i Kolsåsmassivet er ikke noe unntak. Tjuvenborgen skal etter sagnet ha fått navnet etter stortyven Ole Høiland som levde fra 1797-1848. Ifølge sagnet skal han ha gjemt en skatt her. Samme mann ranet Norges Bank for 64000 spesidaler.
De fire bygdeborgene i Kolsåsmassivet utgjør et ypperlig turmål en sen vårkveld. Det er her mulig å få med seg både kulturminner og en spektakulær utsikt over Bærum og Oslofjorden.
