Samarbeid på individnivå skole:

  • Utviklingssamtaler
    • Foreldre har minst to ganger i året rett til en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om hvordan eleven arbeider daglig, og eleven sin kompetanse i fagene. I tillegg skal kontaktlæreren samtale med foreldrene om den sosiale utviklingen og annen utvikling hos eleven. Samtalen skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for læring og utvikling hos eleven. Eleven kan delta i samtalen.
  • Samarbeidsmøter med foresatte og eventuell deltagelse fra andre instanser
    • Skolen har samarbeidsmøter med foresatte utover utviklingssamtalene ved behov. Skolen vurderer i dialog med eleven og foresatte om det aktuelt å inkludere andre samarbeidspartnere som for eksempel barneverntjenesten, skolehelsetjenesten eller Nav, inn i samarbeidet. 

Samarbeid på individnivå barnehage:

  • Samarbeid med foreldre
    • På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle informasjon og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. Det gjennomføres foreldresamtaler på fast basis. 
  • Samarbeid med foresatte og eventuell deltagelse fra andre instanser
    • Barnehagen vurderer i dialog med foresatte om det er aktuelt å inkludere andre samarbeidspartnere som for eksempel PPT, veiledningssenteret, logoped, fysio-, ergoterapeut, BUP, helsestasjoner, fastlege, barnevern, skole eller barnehagekontor inn i samarbeidet.

Samhandling øvrige velferdstjenester:

  • Tjenester innen kommunehelse, spesialisthelsetjenesten, barnevern, politi, NAV etc. har alle et utstrakt samarbeid med en rekke velferdstjenester i og utenfor kommunen, og med grunntjenestene barnehager og skoler (inkl. PPT). Slik samhandling skjer med utgangspunkt i det enkelte barns/ungdoms behov, og i henhold til lovverket som regulerer det enkelte tjenesteområde. Slikt lovverk kan regulere forhold som hvilke målgrupper tjenestetilbudet er rettet mot, krav til brukerinvolvering og hvordan samhandlingen med andre tjenester skal innrettes (for eksempel vedrørende samtykke og taushetsplikt), og hvordan samhandlingen ev skal dokumenters (for eksempel journalplikt og saksbehandlingsbestemmelser). Eksempler på slike samhandlingsformer kan være samarbeid om å henvise eller hjelpe barn og unge til rett tjenestetilbud, samhandling i form av ansvarsgruppemøter, nettverksmøter, kartleggingsmøter eller andre samarbeidsformer familien samtykker til og deltar aktivt i, eller samarbeid mellom akutte tjenester i tilfeller der det er fare for et barns liv eller helse.

Stafettholder og stafettlogg

Velferdstjenestene tilbyr opprettelse av stafettholder og stafettlogg når barn eller ungdom trenger hjelp i en fase i livet. 

  • Stafettholder vil ha ansvar for å koordinere innsatsen rundt barnet eller ungdommen og sikre samordning av tjenestetilbudet.
  • Stafettlogg er en elektronisk logg som sikrer dokumentasjon, samarbeid, framdrift og gode overganger i hjelpearbeidet rundt barn og ungdom. Stafettholder skal sikre framdrift og dokumentasjon av tiltak i stafettloggen. Handlingsveileder BTI Bærum Link

Individuell plan og koordinator

  • Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal bare utarbeides dersom personen selv ønsker det. Det er kommunen som har hovedansvaret for utarbeidelse av individuell plan når pasienten har tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal medvirke i planarbeidet. De skal også melde behov for individuell plan til kommunen. En av tjenesteyterne skal også oppnevnes som koordinator, som skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker. Koordinator skal også sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Pasientens og brukerens ønske skal vektlegges ved valg av koordinator. Les mer på helsenorge.no

 

  •