Barn og familier får best hjelp og oppfølging når ulike oppvekst- og velferdstjenester samhandler godt med hverandre. På denne siden finner du eksempler på hvordan kommunens tjenester samhandler i oppfølgingen av det enkelte barn og familie. På nettsiden om samhandling på tjenestenivå kan du lese om hvilke strukturerte samhandlingsmodeller kommunen anvender på tjenestenivå.

Samhandling på tjenestenivå 

Barnehager:

  • Samarbeidsmøte med foresatte og ev deltagelse fra andre instanser:

Barnehagen vurderer i dialog med foresatte om det er aktuelt å inkludere andre samarbeidspartnere som for eksempel PP-tjenesten, veiledningssenteret, logoped, fysio-, ergoterapeut, BUP, helsestasjoner, fastlege, barnevern, skole eller barnehagekontor inn i samarbeidet.

  • Individuell opplæringsplan (IOP): Alle barn som får spesialpedagogisk hjelp, skal ha en IOP. IOP skal bygge på enkeltvedtaket om spesialpedagogisk hjelp. IOP er et arbeidsverktøy for barnehagen og spesialpedagogen.
  • Les også om samhandling rundt det enkelte barn i ressursteam barnehage

Skoler:

  • Samarbeidsmøter med foresatte og ev deltagelse fra andre instanser:

Skolen har samarbeidsmøter med foresatte utover utviklingssamtalene ved behov. Skolen vurderer i dialog med eleven og foresatte om det aktuelt å inkludere andre samarbeidspartnere som for eksempel PP-tjenesten, skolehelsetjenesten, fastlege, barneverntjenesten eller NAV, inn i samarbeidet.

 Oppvekst- og velferdstjenester:

Barnehager, skoler, PP-tjenesten, tjenester innen kommunehelse, spesialisthelsetjenesten, barnevern, politi, NAV etc. har alle et utstrakt samarbeid med en rekke oppvekst- og velferdstjenester i og utenfor kommunen.

Samhandling skjer med utgangspunkt i det enkelte barn, ungdom og families behov, og i henhold til lovverk som regulerer det enkelte tjenesteområde. Slikt lovverk kan handle om målgrupper tjenestetilbudene er rettet mot, brukerinvolvering og partsrettigheter, ivaretakelse av samtykkebestemmelser, taushetsplikt og dokumentasjon.

Eksempler på samhandlingsformer på individnivå i kommunen er:

  • Samarbeid om å henvise eller på annen måte hjelpe barn, unge og familier i kontakt med rett tjenestetilbud (for eksempel henvisning til spesialisthelsetjenesten eller dialogbasert inntak med BUP)
  • Samhandling gjennom anonymisert konsultasjon eller drøfting (for eksempel med barnevernets konsultasjonstelefon)
  • Samhandling i form av ansvarsgruppemøter, nettverksmøter, kartleggingsmøter eller andre samarbeidsformer som foreldre (og ungdom over 15 år) samtykker til og selv deltar aktivt i
  • Samarbeidsmøter som familien har gitt informert samtykke til (inkl. hvem som deltar i møtet, formålet med møtet, hvilken konkret informasjon som skal deles, hvordan informasjonen skal brukes videre etc.)
  • Samhandling mellom akutte tjenester til barn, ungdom og voksne der det er fare for et barns liv eller helse
  • Stafettholder og stafettlogg: Barnehager, skoler og flere velferdstjenester vil kunne tilby opprettelse av stafettholder og stafettlogg. Stafettlogg er en elektronisk logg som sikrer dokumentasjon, samarbeid, framdrift og gode overganger i hjelpearbeidet rundt barn og ungdom. Stafettholder skal sikre framdrift og dokumentasjon av tiltak i stafettloggen.
  • Individuell plan og koordinator: Alle med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til en individuell plan om de ønsker det. Kommunen har hovedansvaret for utarbeidelsen når pasienten har tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten. En av tjenesteyterne skal oppnevnes som koordinator. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, og sikre samordning av tjenestetilbudet. Les mer på helsenorge.no