Taushetsplikt

Forvaltningsloven § 13 pålegger alle offentlige ansatte taushetsplikt om enkelte opplysninger en får kjennskap til i arbeidet. Taushetsplikten er til for å verne om den enkeltes rett til personvern og for å etablere og ivareta tilliten til brukeren. Denne tilliten ivaretas også gjennom en likeverdig og åpen dialog/relasjon, brukermedvirkning, informasjon, innsyn i dokumentasjon og bruk av informert og skriftlig samtykke ved behov for utvidet/ tverretatlig samhandling.

Helsepersonell kan kun formidle helseopplysninger om deg til andre hvis du har gitt samtykke til det, eller det er bestemt i lov at de skal eller kan, som for eksempel når det er nødvendig å sikre deg forsvarlig helsehjelp.

Taushetsplikten betyr blant annet at helsepersonell:

• både har plikt til å tie selv og til aktivt å hindre at uvedkommende får tilgang til helseinformasjonen din.
• er bundet av taushetsplikten for alle opplysninger de har fått i egenskap av å være helsepersonell.
• er bundet av taushetsplikten også etter at de har sluttet i jobben.
• heller ikke kan utlevere opplysninger til politiet uten pasientens samtykke så lenge det ikke er fare for liv og helse.

Unntak fra taushetsplikten

Samtykke fra deg

Du kan helt eller delvis frita helsepersonellet fra taushetsplikten ved å samtykke til at helseinformasjon deles.

• Samtykke kan begrenses til konkret informasjon, en enkelt diagnose eller et skadetilfelle.
• Helsepersonellet er ansvarlig for å gi deg tilstrekkelig informasjon slik at du forstår hva samtykket innebærer.
• Du har rett til å få informasjon om hvem opplysningene skal formidles til, hvilke opplysninger som skal videreformidles og hvilke konsekvenser videreformidlingen av opplysningene kan få, før du bestemmer deg for å samtykke.
• Foreldre skal samtykke for barn under 16 år.

Sikre forsvarlig helsehjelp

Hvis det er nødvendig for at du skal få forsvarlig helsehjelp, kan helsepersonell dele helseinformasjonen din med annet helsepersonell.

Du har rett til å motsette deg at informasjon deles med annet helsepersonell. Gi i så fall beskjed om dette på behandlingsstedet.

Helseinformasjonen din skal kun deles med helsepersonell når opplysningene er nødvendige for at helsepersonellet skal kunne gi deg forsvarlig helsehjelp. Opplysninger kan gis til helsepersonell både i egen virksomhet og i eksterne virksomheter.

Det skal framgå av pasientjournalen at annet helsepersonell er gitt tilgang til informasjon. Se informasjon om innsyn i pasientjournal.

Sikre liv og helse

Når pasienten eller andres liv kan være i fare har helsepersonell plikt til å varsle.

Dette gjelder:

• barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.
• helse- og omsorgstjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.
• om pasienter som ikke oppfyller de helsemessige krav til førerkort og sertifikat.
• politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
• politiet når det er nødvendig for å avverge enkelte straffbare handlinger.

Brudd på taushetsplikten

Dersom du mener helsepersonell har brutt taushetsplikten, kan du be om en vurdering fra Statsforvalteren i din region. Statsforvalteren vil da hente inn nødvendig informasjon for å vurdere om helsepersonellet har opptrådt i tråd med taushetsplikten. Hvis Statsforvalteren mener at det foreligger alvorlig brudd på taushetsplikten, skal saken oversendes Statens helsetilsyn. Statsforvalter er det som tidligere het Fylkesmann.

Hvis Statens helsetilsyn kommer til at helsepersonellet har brutt taushetsplikten, kan de få en advarsel. Ved grove brudd, eller dersom helsepersonellet ikke innretter seg etter å ha fått advarselen, kan Statens helsetilsyn kalle tilbake helsepersonellets autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning.

For ansatte:

• Ansatte i ulike tjenester som skal samhandle i BTI, har flere ulike lovverk som gir bestemmelser vedr. taushetsplikt:
• Profesjonsbestemt taushetsplikt (eksempelvis Helsepersonell-loven §21 flg.)
• Streng stillingsbestemt taushetsplikt (eksempelvis Barnevernloven § 6 -7)
• Generell stillingsbestemt taushetsplikt (Forvaltningsloven § 13 flg.)
• Spesial lov (eks helsepersonell lov) går foran generell lov (eks forvaltningslov)

Disse lovene har og bestemmelser med en lovpålagt samhandlingsplikt.

Samhandling kan fordre deling av informasjon som er taushetsbelagt. Hovedregelen er at ansattes adgang til å dele nødvendig og viktig informasjon ved samhandling, forutsetter samtykke fra den som har krav på taushetsplikt.

Samtykket skal være: Informert og helst skriftlig samtykke.

Det kreves informert samtykke for å opprette stafettlogg og det kreves også nytt samtykke dersom samhandlingen involverer flere, eller nye tjenester.

Et samtykke varer i prinsippet til det trekkes tilbake, men dersom samhandlingen varer over flere år, bør det likevel fornyes annethvert år.

Lovgivningen har en rekke pålegg med personlig ansvar for melde alvorlig bekymring i tilknytning til barns omsorgsituasjon, eksempelvis Helsepersonelloven § 33. Vi minner om at alle har en plikt til å avverge alvorlige straffbare handling uten hinder av taushetsplikt. Unnlatelse er straffbart i henhold til straffelovens § 196.

• Lov om helsepersonell m.v. (lovdata.no)
• Kapittel 5. Taushetsplikt og opplysningsrett (lovdata.no)