Vurdering for læring skjer underveis i læringen og er interaktiv. Lærere bruker vurdering for læring som motivasjon for læring. Elevene forstår nøyaktig hva de skal lære, hva som forventes av dem og de får tilbakemelding og råd om hvordan de skal forbedre sitt arbeid. Lærerne veileder elevene i å sette individuelle mål. Lærerne bruker underveisvurdering som undersøkende verktøy for å avdekke eventuelle misforståelser, finne elevens forutsetninger og forkunnskaper og eventuelle hull eleven kan ha. Det store spekteret av informasjon som lærere samler om elevers læringsprosesser, danner grunnlaget for å bestemme hva læreren trenger å gjøre for at elevens progresjon øker. Lærerne tilpasser undervisning og ressurser, differensierer undervisningsstrategier og læringsmuligheter for å hjelpe den enkelte elev fremover i sin læring. Tilbakemeldingene er læringsfremmende, med innhold og form som skal bidra til elevens motivasjon og mestringsfølelse.

På skolen

  • Skolens praksis vurderes opp mot ny forskning og nasjonale retningslinjer.
  • Læreplan, læringsmål, vurdering og undervisning er hyppig tema i lærernes samarbeidstid.
  • Lærerne har et felles språk for undervisning og vurdering på tvers av trinn og klasser.
  • Lærerne har samme forståelse av hva vurdering for, som, og av læring er og hvordan det påvirker undervisningsplanleggingen.
  • Hvilke aktiviteter og oppgaver som gir god læring drøftes og bestemmes i felleskap, for eksempel gjennom lærende team.
  • Lærerne lager felles kriterier for deres undervisnings- og vurderingspraksis. Hensikten er å skape felles forståelse, styrke kvalitet og konsistens på tvers av trinnene.

I klasserommet

  • Lærerne har høye forventninger til elevene og utformer presise læringsmål og suksesskriterier som viser hva som forventes av dem. Elevene forstår læringsmålene og kriteriene.
  • Målene er synlige for elevene og elevene vet at de er på skolen for å lære.
  • Lærerne modellerer god praksis og viser eksempler på kvalitetsarbeid som viser god måloppnåelse.
  • Lærerne skaper et klima der elevene arbeider utholdende med sine utfordringer og samtidig opplever mestring.
  • Arbeidet i klasserommet bidrar til en kultur der eleven opplever at lærerne er partnere i deres læring.
  • Etter hvert som eleven lærer, tilpasses ambisjoner, læringsmål og suksesskriterier til elevens progresjon.
  • Lærerne vurderer og veileder elevenes utvikling av ferdigheter, læringsstrategier og arbeidsvaner underveis.

 Elevene

  • Elevene vet hva de skal gjøre i timen og hvorfor, og kan forklare det til andre.
  • Vurdering som og for læring er synlig i aktivitetene elevene gjør.
  • Oppgaver og aktiviteter er knyttet til elevenes egne læringsmål og oppleves som relevante.
  • Elevene er aktive i planlegging og fastsetting av egne ambisiøse læringsmål og presise suksesskriterier som de kan vurdere egen progresjon opp mot.
  • Elever og lærere utvikler klare kriterier for god arbeidspraksis sammen. Elevene vurderer seg selv opp mot disse.

Foreldrene

  • Foreldrene samtaler om hva læring og vurdering betyr sammen med eleven og læreren.
  • Foreldrene søker informasjon om hva elevene skal kunne og hvordan den skal oppnå dette, og samtaler med eleven om det.
  • Foreldrene engasjerer seg i og reflekterer rundt kvaliteten på det eleven produserer sammen med eleven.

På skolen

  • Skolen har et godt system og gode rutiner for kartlegging og vurdering.
  • Skolen har gode systemer for å monitorere og dokumentere elevenes læringsutbytte på ulike områder.
  • Skolen bruker resultater og brukerundersøkelser systematisk for å videreutvikle skolens vurderings og undervisningspraksis. Disse gir grunnlag for avgjørelser, ressursfordeling, planlegging og tilpassing av opplæringen.
  • Elevresultatene gir innsikt i undervisningens innflytelse på elevens læring og brukes for å utvikle lærernes profesjonelle undervisningspraksis.
  • Skolen har en felles praksis for kartlegging før, underveis og etter læring, tilpasset det enkelte trinn.
  • Profesjonell læring i klasserommet undersøkes systematisk, gjennom for eksempel klasseromsobservasjoner, videoobservasjoner og utviklingssamtaler mellom lærer-veileder eller lærer-leder.
  • Kunnskap deles på skolen og brukes til videre utvikling.

I klassrommet

  • Kartlegging av elevens læring dokumenteres jevnlig.
  • Lærerne kartlegger elevenes kunnskap og ferdigheter før, underveis og etter læring.
  • En rekke varierte vurderingsmetoder, strategier og verktøy brukes for å danne et så presist bilde av elevenes kunnskaper og ferdigheter som mulig.
  • Kunnskap om elevens læringsutbytte danner grunnlaget for neste steg i undervisning og læring.

Elevene

  • Elevene bruker vurderingsresultatene til følge med på og reflektere over egen progresjon og for å beskrive egen læring.
  • Elevene bruker resultatene som grunnlag for å finne nye mål.

Foreldrene

  • Foreldrene vet hvor langt deres barn har kommet i sin måloppnåelse av sentrale kompetansemål i utvalgte fag.
  • Foreldrene reflekterer sammen med eleven om hvilke forventninger de har til innsats og videre progresjon som må til for å nå målene.

På skolen

  • En kultur for læring (et lærende tankesett) preger skolen. Å gjøre feil betraktes som en mulighet for læring og forbedring.
  • Lærernes tilbakemeldingspraksis er jevnlig tema i lærernes samarbeidstid. Lærerne deler sin beste praksis med hverandre og vurderer den i lys av forskning.
  • Hva som kjennetegner en god, beskrivende tilbakemelding drøftes løpende i lærende team.
  • Skolen har et digitalt system der elevene får hyppige tilbakemeldinger.
  • Skolen har et digitalt system der elevene kan samle arbeider som viser beste måloppnåelse og tilbakemeldinger. Systemet gir foreldre anledning til å følge sitt barns læring og vurdering.

I klasserommet

  • Lærerne følger elevenes progresjon gjennom arbeid i grupper, alene, og for eksempel i læringspar.
  • Tilbakemeldingene elevene får er beskrivende og undersøkende heller enn evaluerende. På denne måten motiveres elevene til å utvide sin refleksjon, metakognisjon og kritiske tenkning.
  • Tilbakemeldingene elevene får gir god effekt, fordi de beskriver styrker og områder for vekst og foreslår hvordan de kan komme seg videre i arbeidet.
  • Tilbakemeldingene elevene får er presise og få, og de gis til riktig tid, slik at de ikke oppleves overveldende for eleven.
  • Tilbakemeldingene gjør eleven i stand til å prøve ett råd av gangen. De kan bestå av små læringstips og påminnelser. Elevene får hyppige tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene elevene får modellerer tankeprosesser som vil hjelpe elevene til å bli mer selvstendige i vurderingen av egen læring og fremgang.

Elevene

  • Elevene bruker tilbakemeldingene de får til å forbedre sitt eget arbeid.
  • Elevene opplever at tilbakemeldingene lærer dem hvordan de skal monitorere egen læring og støtter deres selvregulering.
  • Elevene gir presise, konstruktive og forklarende tilbakemeldinger til seg selv og sine kamerater, med utgangspunkt i kriteriene de har fått presentert for arbeidet.
  • Elevene gir læreren tilbakemeldinger på lærerens undervisning og oppfølging.

Foreldrene

  • Foreldrene har innblikk i og er interessert i tilbakemeldingene eleven får.
  • Foreldrene feirer sitt barns arbeidsinnsats, utholdenhet og progresjon.

På skolen

  • Lærerne har en felles forståelse for hvordan elevene skal involveres i opplæringen og vurderingen.
  • Lærerne deler strategier for å hjelpe elevene til å utvikle, forstå og å bruke kriterier, identifisere egne styrker og forbedringsområder, og for å utvikle læringsmål.
  • Lærene analyserer egen praksis og egen utvikling,og er hverandres kritiske venner, for eksempel gjennom praksisobservasjon, samtaler og veiledning i lærende team.

I klasserommet

  • Et lærende tankesett preger læringsmiljøet og elevene er trygge på hverandre slik at de tør prøve og gjøre feil.
  • Lærerne underviser i og modellerer ferdigheter i og strategier for egenvurdering og kameratvurdering.
  • Lærerne modellerer tankeprosesser og refleksjoner som vil hjelpe elevene til å bli mer selvstendige i å vurdere egen læring og progresjon.
  • Lærerne gir presise og beskrivende tilbakemeldinger på elevenes ferdigheter i å vurdere seg selv og andre.
  • Elevene får anledning til å forstå deres personlige læringsprosess gjennom metakognitiv dialog og klassesamtaler.
  • Undervisningen trener elevenes selvreguleringsevner, blant annet ved å gi dem jevnlige muligheter til egenvurdering.
  • Lærerne veileder elevene i å sette sine egne mål og overvåker deres fremgang mot målene.

Elevene

  • Elevene bruker læringsmål, suksesskriterier og egenvurderingsferdigheter til å følge med på eget arbeid, vurdere det og til å sette egne, nye mål underveis.
  • Elevene ser positivt på å «prøve og feile». De ser feil som en mulighet for vekst og læring.
  • Elevene har kunnskap om, og kan vise og beskrive sin læring på ulike måter.
  • Elevene er kritisk tenkende og stiller spørsmål ved kvaliteten på eget arbeid og egen læring.
  • Elevene kan forklare og stille spørsmål ved egen og andres læring, for eksempel ved å være engasjerte i lærende samtaler og kameratvurdering.
  • Eksempler på kvalitetsarbeid hjelper elevene til å forstå hva kvalitet er og til å selv utforme suksesskriterier for eget arbeid.

Foreldrene

  • Foreldrene har kunnskap om et vekstorientert tankesett og ser effekten det har for sitt barns læring og utvikling når det tør prøve og feile.
  • Foreldrene oppmuntrer eleven i arbeidet med egenvurderingen og støtter gode arbeidsvaner, innsats og utholdenhet.
  • Foreldrene lytter til elevens beskrivelse av eget arbeid.

På skolen:

  • Skolen har en vurderingspraksis som er tydelig formulert og som deles av alle.
  • Skolen gjennomfører nasjonale kartlegginger, prøver og eksamen. 
  • Det er åpenhet rundt resultatene på nasjonale og lokale kartlegginger, prøver og eksamen,  både på trinn- og skolenivå.
  • Skolen har lik praksis for skriftlig vurdering.
  • Tilbakemeldingene er presise, tydelige, personlige og meningsfulle. Den skriftlige vurderingen reflekterer elevens progresjon og peker ut neste steg.
  • Skolen har felles praksis for informasjon og samarbeid med elever og foreldre om læring, og vurdering av læring.

I klasserommet:

  • Et bredt utvalg av resultater fra kartlegginger og annen dokumentert vurdering som observasjoner, elevsamtaler, presenteres i utviklingssamtalen.
  • Vurdering av læring tar utgangspunkt i kompetansemålene i fagene og sier noe om grad av måloppnåelse.
  • All kommunikasjon om vurdering av læring er individuell, presis og meningsfull.
  • Lærerne vurderer aktivt sitt eget bidrag til elevens læring.

Elevene:

  • Elevene mottar halvårsvurdering to ganger i året Elevene deltar i utvelgelsen av arbeider som viser deres læring og er delaktige i valg av hvordan de skal presentere sin vurdering av læring i utviklingssamtalen to ganger i året.
  • Elevene evaluerer selv sine ferdigheter, arbeidsvaner og holdninger.
  • Eleven viser at de forstår hvordan deres læring blir vurdert.
  • Elevene bruker resultatene til å sette seg nye mål.
  • Elevene identifiserer og kommuniserer hvordan de best lærer, hvilke individuelle styrker de har og sine utviklingsområder.
  • Elevene deltar i diskusjoner der mål, suksesskriterier, vurderingsferdigheter og vurderingsformer er tema.

Foreldrene:

  • Foreldrene kjenner til hensikten med kartlegging og vurdering.
  • Foreldrene deltar på utviklingssamtaler to ganger i året, sammen med sitt barn og barnets lærer.
  • Foreldrene har innsikt i elevenes resultater og måloppnåelse slik at de aktivt kan hjelpe sitt barn videre.
  • Foreldrene har kunnskap om hvordan læreren og barnet selv evaluerer barnets læringsferdigheter, arbeidsvaner og holdninger.