Dybdelæring er et prinsipp for læring og en tilnærming til læring og undervisning. Dybdelæring handler om å gi tid og rom til å skape varig læring for den enkelte elev. Samtidig er dybdelæring mer enn tid, dybdelæring handler om hvordan man tilnærmer seg fag og fagområder. Dybdelæring handler om å utvikle forståelse for sentrale elementer, innenfor enkeltfag, men også om å se sammenhenger mellom ulike fagområder. Når elevene
ser på prinsipper og ideer fra flere vinkler er det gode muligheter for å skape en dypere forståelse. Dybdelæring handler ikke om bare å tilegne seg faktakunnskap, men om anvendelse. Elevene bruker kunnskapen de har tilegnet seg til å løse oppgaver og mestre utfordringer, kognitivt, praktisk og sammen med andre. Dybdelæring forutsetter at elevene er aktive deltagere i egen læringsprosess og utvikler evne til å monitorere og vurdere egen mestring og fremgang. Målet med dybdelæring er varig endring i forståelse. Elevene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse for livet.

På skolen:

  • Lærerne samarbeider og planlegger grunnleggende ferdigheter inn i alle fag, på fagenes premisser. Systematisk arbeid med tverrfaglige temaer gjenspeiles i skolens planer.
  • Det er progresjon i utvikling av de grunnleggende ferdighetene gjennom grunnskolen.
  • Arbeidet med grunnleggende ferdigheter er problembasert, faglig utfordrende og tilpasset elevenes nivå.
  • Skolen informerer foreldre om de grunnleggende ferdighetene og gir eksempler på disse, for eksempel på foreldremøter.

 I klasserommet:

  • Undervisningen støtter elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene.
  • Elevene arbeider med oppgaver hvor fagspesifikke kompetanser og de grunnleggende ferdighetene brukes.
  • Grunnleggende ferdigheter brukes på fagenes premisser og eksplisitt i alle fag. Fagene spiller ulike roller i utviklingen av de forskjellige ferdighetene.
  • Grunnleggende ferdigheter brukes som en bro mellom fag og setter ulike læringsmål i sammenheng.

Elevene:

  • Elevene bruker grunnleggende ferdigheter i alle fag.
  • Elevene bruker de grunnleggende ferdighetene til å identifisere, forstå, tolke, skape og kommunisere i ulike situasjoner og fag.
  • Elevene bruker de grunnleggende ferdighetene til å sortere og analysere, oppsummere, sammenstille og sammenligne informasjon fra ulike kilder, både i og utenfor klasserommet.

 Foreldrene:

  • Foreldrene bruker sin kunnskap om grunnleggende ferdigheter i møte med barna.

 

På skolen:

  • Undervisningspersonalet reflekterer jevnlig over sammenhengen mellom opplæringen i fagene og de overordnede målene, verdiene for opplæringen.
  • Skolelederne skaper plattformer og systemer for faglig samarbeid på skolen.
  • Lærerne samarbeider i fag og på tvers av fagfelt.
  • Skolen informerer foreldre om undervisningsmetoder og prinsipper for undervisningen i de ulike fagene.

 

 

I klasserommet:

  • Undervisningen gjør elevene fortrolige med sentrale begreper, prinsipper, metoder og tenkemåter innfor de ulike fagfeltene.
  • Lærerne følger elevenes progresjon tett. Undervisningen bygger på elevenes kunnskap. Oppgaver og aktiviteter er tilpasset elevenes nivå.
  • Undervisningen er temabasert og noen ganger tverrfaglig. Kjerneelementene gjenspeiles i hele læringsprosessen; i læringsmålene, undervisningen, læringsarbeidet og vurderingen.
  • Elevene møter oppgaver og varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet.
  • Undervisningen gir rom for at elevene kan gå i dybden for å forstå begreper og problemstillinger innenfor faget.
  • Elevene får tid til å utforske, oppdage og anvende kjerneelementene sammen med medelever.
  • Lærerne bruker verktøy for å utforske, eksemplifisere og monitorere læringsarbeidet.
  • Elevenes tenkning, refleksjon og undring er synlig i klasserommet og preger arbeidet med kjerneelementene.

 

 

Elevene:

  • Elevene knytter ny kunnskap til det de kan fra før. Elevene anvender den nye kunnskapen i nye situasjoner og ulike sammenhenger.
  • Elever ser etter mønstre og underliggende prinsipper.
  • Elevene utforsker og oppdager.
  • Elevene uttrykker hva de tenker, sine refleksjoner og sin undring.
  • Elevene bruker sentrale begreper, prinsipper, metoder og tenkemåter i fagene når de løser oppgaver og problemer.
  • Elevene viser varig endring i forståelse etter at de har arbeidet med et tema.

 

Foreldrene:

  • Foreldrene har innsikt i skolens undervisningsmetoder og prinsipper for undervisningen.

 

På skolen:

  • Personalet ved skolen resonnerer og analyserer når de møter utfordringer og bruker relevante strategier for kompleks problemløsning.
  • Årsplanene fremmer undersøkende læring og refleksjon.
  • Skolen har planer og systemer for å arbeide med de tre tverrfaglige temaene (Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap og Bærekraftig utvikling) i ulike fag og på tvers av fag.
  • Skolen informerer foreldre om hvordan de arbeider med kritisk tenkning og problemløsning.

 

 

I klasserommet:

  • Undervisningen gir relevante problemer med mange innfallsvinkler. Problemene kan ikke «googles».
  • Lærerne modellerer ulike tilnærmingsmåter for elevene, blant annet problemløsningsstrategier, hvordan man kan finne sammenhenger, vurdere informasjon kritisk og reflektere.
  • Elevene møter oppgaver hvor de må anvende kunnskap de har tilegnet seg i nye situasjoner og kontekster. Dette er oppgaver der det ikke er åpenbart hvilke strategier og metoder som kan brukes.
  • Elevene lærer å tenke kritisk, analysere og se sammenhenger. Lærer modellerer.
  • Spørsmålene lærerne stiller krever at elevene forklarer, anvender det det de har lært og trekker slutninger. 
  • Elevene blir utfordret til å prestere like over sitt eksisterende nivå.
  • Elevene lærer om ulike tankesett (lærende og statisk tankesett) i et trygt klassemiljø.

 

 

Elevene:

  • Elevene er nysgjerrige og oppdager selv autentiske og relevante problemer. De stiller spørsmål for å sette undersøkelser i gang.

Elevene utvikler dybdekunnskap gjennom å skape, utforske og eksperimentere

  • Elevene bruker fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete og praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskap.
  • Elevene analyserer problemer, prøver ut og utforsker ulike løsninger. De evaluerer og gjør kursendringer underveis i arbeidet.
  • Elevene bruker vitenskapelige metoder og tenkemåter for å vurdere informasjon og argumenter.
  • Elevene ser positivt på det å gjøre feil og viser utholdenhet når de arbeider med utfordrende oppgaver.
  • Elevene velger hvilke ressurser som er hensiktsmessige og relevante i ulike læringssituasjoner.
  • Elevene vurderer, sammenligner, sammenstiller og bruker informasjon fra ulike, og motstridende kilder. Elevene tenker kritisk om hvordan kunnskap skapes.
  • Elevene utviser digital dømmekraft og bruker digitale redskaper, medier og ressurser på en forsvarlig måte. De har et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett.

 

 

Foreldrene:

  • Foreldre har innsikt i skolens undervisningsmetoder og prinsipper for undervisningen.
  • Foreldre hjelper sitt barn ved å gi dem strategier for problemløsning, for å se de store sammenhengene, vurdere informasjon kritisk og reflektere over det de finner.
  • Foreldre er informert om ulike tankesett (lærende og statisk) og oppmuntrer sitt barn til å «prøve og feile» og være utholdende i møtet med utfordringer.

 

På skolen:         

  • Lærerne tør å ta initiativ, være nyskapende og se utenfor rammene.
  • Skolen arbeider med innovasjon og entreprenørskap. Det er klare forventninger til læring og utvikling i organisasjonen og hos elevene.
  • Skolen monitorer arbeidet med innovasjon, evaluerer prosjektene og justerer kursen underveis.
  • Lærerne deltar i endringsprosesser og har kunnskap og verktøy for å jobbe med innovasjon og entreprenørskap i undervisningen.
  • Skolen samarbeider med nærmiljøet for å gjøre oppgaver relevante og realistiske.
  • Et globalt perspektiv utvikles og fremstilles på tvers av fag gjennom arbeid med innovasjon.

 I klasserommet:

  • Undervisningen er variert og nyskapende, men fundamentert i anerkjente pedagogiske prinsipper. Lærerne tar initiativ og ser utenfor rammene.
  • Undervisningen gir elevene mulighet til å utvikle engasjement og utforskertrang.
  • Elevene lærer å ta initiativ og løse problemer fra egen hverdag og nærmiljø. Lærerne veileder og modellerer underveis ved å bruke varierte arbeids- og organiseringsformer.
  • Elevene lærer å planlegge, gjennomføre og vurdere prosjekter.
  • Undervisningen gir rom for kreativ undring og nyskaping. Kreativitet utvikles i arbeid med alle fag.
  • Lærerne skaper et trygt klassemiljø der elevene oppmuntres til å ta sjanser, løse utfordringer på forskjellige måter og der det er lov å gjøre feil.
  • Elevene får innblikk i verden utenfor klasserommet, blant annet ved å løse problemer, samarbeide og bruke digitale redskaper.

 Elevene:

  • Elevene er nyskapende og tar initiativ til å finne ut av nye problemstillinger eller utviklingsprosjekter. Elevene utviser kreativitet i disse prosessene.
  • Elevene er nysgjerrige, undrer seg og stiller spørsmål, blant annet ved systemer og fenomener i sin omverden.
  • Elevene omsetter ideer til handling.
  • Elevene tør å ta sjanser og går løs på krevende utfordringer uten å være redd for å mislykkes. Elevene reflekterer over og lærer av sine feil.
  • Elevene viser målrettethet og utholdenhet når de arbeider med ulike innovasjons- og problemløsningsoppgaver.
  • Elevene overvåker sitt eget arbeid med innovasjons- og problemløsningsoppgaver og gjør justeringer underveis.

 Foreldrene:

  • Foreldrene har kunnskap om hvordan skolen arbeider med innovasjon, skaperglede og kreativitet i opplæringen.
  • Foreldrene oppmuntrer sitt barn til å utforske og finne nye løsninger på problemer og utfordringer de oppdager.

På skolen:

  • Alle ansatte på skolen deltar i og bidrar inn i skolefellesskapet.
  • Skolen har systemer for samarbeid mellom lærere, mellom lærere og elever og mellom elever.
  • Elever samarbeider på tvers av grupper, klasser og trinn.
  • Skolens årsplaner har tydelige mål og beskrivelser for hvordan samarbeidet mellom elevene skal være.

 I klasserommet:

  • Undervisningen gir mange muligheter for samarbeid mellom elever, der elevene arbeider mot et felles mål og utvikler felles forståelse.
  • Organiseringen av undervisningen er variert; elevene jobber individuelt, i par og ulike gruppekonstellasjoner.
  • Undervisningen gir rom for at elevene kan bruke hverandre som læringsressurser og lærer elevene hvordan de kan lytte aktivt til hverandre.
  • Elevene skaper og bygger opp kunnskap gjennom kommunikasjon og samarbeid.
  • Lærerne skaper et trygt klassemiljø der alle elevers bidrag anerkjennes. Elevene undres sammen, stiller kritiske spørsmål og det gis rom for å ta sjanser og gjøre feil.
  • Elevene deltar jevnlig i læringssamtaler for å utvikle sine kommunikasjonsferdigheter, for eksempel å presentere logiske argumenter, prøve argumenter mot hverandre, tåle uenighet og kritikk og presentere saklig kritikk.

  Elevene:

  • Elevene har trygghet og mot til å ytre seg og si sin mening.
  • Elevene bruker hverandre som læringsressurser og lytter aktivt til hverandre.
  • Elevene samarbeider med og uten teknologi også utenfor skolefellesskapet.
  • Elevene kommuniserer det de har lært på forskjellige måter tilpasset innhold og publikum. De ser på sitt og andres bidrag som betydningsfullt i fellesskapet.
  • Elevene forstår hvordan kunnskap skapes og deles gjennom dialog. Elevene er i stand til å vurdere logikk og validitet i argument.
  • Elevene lytter aktivt til sine medelever, for eksempel ved å stille spørsmål, dele ideer og strategier, bygge videre på andres ideer og innspill og kunne revurdere sine egne meninger i møte med andres.
  • Elevene arbeider effektivt og respektfullt med ulike elever og grupper.
  • Elevene ber om hjelp når de trenger det og erfarer at de selv lærer av å forklare til andre.
  • Elevene tar på seg ulike roller, også lederoppgaver, og driver prosjekter videre.

 Foreldrene:

  • Foreldrene har kunnskap om hvordan skolen legger til rette for samarbeid mellom elever og hvordan elever kan være ressurser for hverandre.
  • Foreldrene hjelper sitt barn til å lytte aktivt til andre og se på andre elever som en ressurs i deres læring.

På skolen:

  • Undervisningspersonalet trener sin egen metakognisjon og reflekterer over hvordan skolen kan bidra til å skape selvregulerte elever.
  • Skolen har planer for hvordan arbeidet med elevenes selvregulering skal foregå.  

 I klasserommet:

  • Undervisningen legger til rette for læringsfremmende samtaler der elever sammen reflekterer over egen læring, utfordringer og arbeidsprosess.
  • Elevene lærer ulike strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidet i fellesskap og ta ulike roller i en samarbeidsprosess.
  • Elevene trenes i selvregulering gjennom å samarbeide. Lærer modellerer, veileder og deltar som en partner.
  • Lærerne følger elevenes progresjon tett og gir støtte tilpasset den enkelte elev.
  • Lærerne og undervisningen stimulerer elevenes motivasjon.
  • Undervisningen legger til rette for at elevene kan oppdage hvordan spørsmål påvirker deres egen tenkning og læring, og elevene utfordres til å tenke over sin egen læring.
  • Lærerne modellerer hvordan elevene kan være metakognitive om egen læring.
  • Lærerne modellerer hvordan elevene kan utvikle utholdenhet ved å trene på og utvikle strategier for å komme videre når noe er vanskelig.

 Elevene:

  • Elevene viser lærelyst og motivasjon, de har et eierskap til det de skal lære og det oppleves relevant.
  • Elevene reflekterer over egen læring, de setter høye mål og vet hvor de skal, de overvåker, kontrollerer og justerer sin egen prosess, både kognisjon, motivasjon og atferd.
  • Elevene tar initiativ i egne læringsprosesser, de bruker tenkemåter og læringsstrategier aktivt.
  • Elevene forstår sine egne læringsprosesser og egen faglig utvikling, de utviser selvstendighet og mestringsfølelse.
  • Elevene velger læringsressurser og strategier som er hensiktsmessige for å nå målet når de arbeider mot.
  • Elevene håndterer og planlegger tiden sin.
  • Gjennom selvregulering og metakognisjon skaper elevene en helhetlig og varig forståelse.
  • Elevene integrerer, sammenstiller og anvender kunnskap i nye situasjoner med økende selvstendighet.
  • Elevene viser utholdenhet og motstandsdyktighet når de møter utfordringer. Elevene håndterer sine egne følelser og motivasjon underveis i prosessen. 

Foreldrene:

  • Foreldrene har kunnskap om hvordan skolen arbeider med selvregulering.
  • Foreldrene hjelper sitt barn til å reflektere over egen læring og læringsprosess og vise utholdenhet og motstandsdyktighet når de møter utfordringer.