Dybdelæring

På skolen:

• Lærerne samarbeider og planlegger grunnleggende ferdigheter inn i alle fag, på fagenes premisser. Systematisk arbeid med tverrfaglige temaer gjenspeiles i skolens planer.
• Det er progresjon i utvikling av de grunnleggende ferdighetene gjennom grunnskolen.
• Arbeidet med grunnleggende ferdigheter er problembasert, faglig utfordrende og tilpasset elevenes nivå.
• Skolen informerer foreldre om de grunnleggende ferdighetene og gir eksempler på disse, for eksempel på foreldremøter.

 I klasserommet:

• Undervisningen støtter elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene.
• Elevene arbeider med oppgaver hvor fagspesifikke kompetanser og de grunnleggende ferdighetene brukes.
• Grunnleggende ferdigheter brukes på fagenes premisser og eksplisitt i alle fag. Fagene spiller ulike roller i utviklingen av de forskjellige ferdighetene.
• Grunnleggende ferdigheter brukes som en bro mellom fag og setter ulike læringsmål i sammenheng.

Elevene:

• Elevene bruker grunnleggende ferdigheter i alle fag.
• Elevene bruker de grunnleggende ferdighetene til å identifisere, forstå, tolke, skape og kommunisere i ulike situasjoner og fag.
• Elevene bruker de grunnleggende ferdighetene til å sortere og analysere, oppsummere, sammenstille og sammenligne informasjon fra ulike kilder, både i og utenfor klasserommet.

 Foreldrene:

• Foreldrene bruker sin kunnskap om grunnleggende ferdigheter i møte med barna.

På skolen:

• Undervisningspersonalet reflekterer jevnlig over sammenhengen mellom opplæringen i fagene og de overordnede målene, verdiene for opplæringen.
• Skolelederne skaper plattformer og systemer for faglig samarbeid på skolen.
• Lærerne samarbeider i fag og på tvers av fagfelt.
• Skolen informerer foreldre om undervisningsmetoder og prinsipper for undervisningen i de ulike fagene.

 I klasserommet:

• Undervisningen gjør elevene fortrolige med sentrale begreper, prinsipper, metoder og tenkemåter innfor de ulike fagfeltene.
• Lærerne følger elevenes progresjon tett. Undervisningen bygger på elevenes kunnskap. Oppgaver og aktiviteter er tilpasset elevenes nivå.
• Undervisningen er temabasert og noen ganger tverrfaglig. Kjerneelementene gjenspeiles i hele læringsprosessen; i læringsmålene, undervisningen, læringsarbeidet og vurderingen.
• Elevene møter oppgaver og varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet.

• Undervisningen gir rom for at elevene kan gå i dybden for å forstå begreper og problemstillinger innenfor faget.
• Elevene får tid til å utforske, oppdage og anvende kjerneelementene sammen med medelever.
• Lærerne bruker verktøy for å utforske, eksemplifisere og monitorere læringsarbeidet.
• Elevenes tenkning, refleksjon og undring er synlig i klasserommet og preger arbeidet med kjerneelementene.

 Elevene:

• Elevene knytter ny kunnskap til det de kan fra før. Elevene anvender den nye kunnskapen i nye situasjoner og ulike sammenhenger.
• Elever ser etter mønstre og underliggende prinsipper.
• Elevene utforsker og oppdager.
• Elevene uttrykker hva de tenker, sine refleksjoner og sin undring.
• Elevene bruker sentrale begreper, prinsipper, metoder og tenkemåter i fagene når de løser oppgaver og problemer.
• Elevene viser varig endring i forståelse etter at de har arbeidet med et tema.

Foreldrene:

• Foreldrene har innsikt i skolens undervisningsmetoder og prinsipper for undervisningen.

På skolen:

• Personalet ved skolen resonnerer og analyserer når de møter utfordringer og bruker relevante strategier for kompleks problemløsning.
• Årsplanene fremmer undersøkende læring og refleksjon.
• Skolen har planer og systemer for å arbeide med de tre tverrfaglige temaene (Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap og Bærekraftig utvikling) i ulike fag og på tvers av fag.
• Skolen informerer foreldre om hvordan de arbeider med kritisk tenkning og problemløsning.

 I klasserommet:

• Undervisningen gir relevante problemer med mange innfallsvinkler. Problemene kan ikke «googles».
• Lærerne modellerer ulike tilnærmingsmåter for elevene, blant annet problemløsningsstrategier, hvordan man kan finne sammenhenger, vurdere informasjon kritisk og reflektere.
• Elevene møter oppgaver hvor de må anvende kunnskap de har tilegnet seg i nye situasjoner og kontekster. Dette er oppgaver der det ikke er åpenbart hvilke strategier og metoder som kan brukes.
• Elevene lærer å tenke kritisk, analysere og se sammenhenger. Lærer modellerer.
• Spørsmålene lærerne stiller krever at elevene forklarer, anvender det det de har lært og trekker slutninger. 
• Elevene blir utfordret til å prestere like over sitt eksisterende nivå.
• Elevene lærer om ulike tankesett (lærende og statisk tankesett) i et trygt klassemiljø.

Elevene:

• Elevene er nysgjerrige og oppdager selv autentiske og relevante problemer. De stiller spørsmål for å sette undersøkelser i gang.
• Elevene utvikler dybdekunnskap gjennom å skape, utforske og eksperimentere
• Elevene bruker fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete og praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskap.
• Elevene analyserer problemer, prøver ut og utforsker ulike løsninger. De evaluerer og gjør kursendringer underveis i arbeidet.
• Elevene bruker vitenskapelige metoder og tenkemåter for å vurdere informasjon og argumenter.
• Elevene ser positivt på det å gjøre feil og viser utholdenhet når de arbeider med utfordrende oppgaver.
• Elevene velger hvilke ressurser som er hensiktsmessige og relevante i ulike læringssituasjoner.
• Elevene vurderer, sammenligner, sammenstiller og bruker informasjon fra ulike, og motstridende kilder. Elevene tenker kritisk om hvordan kunnskap skapes.
• Elevene utviser digital dømmekraft og bruker digitale redskaper, medier og ressurser på en forsvarlig måte. De har et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett.

Foreldrene:

• Foreldre har innsikt i skolens undervisningsmetoder og prinsipper for undervisningen.
• Foreldre hjelper sitt barn ved å gi dem strategier for problemløsning, for å se de store sammenhengene, vurdere informasjon kritisk og reflektere over det de finner.
• Foreldre er informert om ulike tankesett (lærende og statisk) og oppmuntrer sitt barn til å «prøve og feile» og være utholdende i møtet med utfordringer.

På skolen:         

• Lærerne tør å ta initiativ, være nyskapende og se utenfor rammene.
• Skolen arbeider med innovasjon og entreprenørskap. Det er klare forventninger til læring og utvikling i organisasjonen og hos elevene.
• Skolen monitorer arbeidet med innovasjon, evaluerer prosjektene og justerer kursen underveis.
• Lærerne deltar i endringsprosesser og har kunnskap og verktøy for å jobbe med innovasjon og entreprenørskap i undervisningen.
• Skolen samarbeider med nærmiljøet for å gjøre oppgaver relevante og realistiske.
• Et globalt perspektiv utvikles og fremstilles på tvers av fag gjennom arbeid med innovasjon.

 I klasserommet:

• Undervisningen er variert og nyskapende, men fundamentert i anerkjente pedagogiske prinsipper. Lærerne tar initiativ og ser utenfor rammene.
• Undervisningen gir elevene mulighet til å utvikle engasjement og utforskertrang.
• Elevene lærer å ta initiativ og løse problemer fra egen hverdag og nærmiljø. Lærerne veileder og modellerer underveis ved å bruke varierte arbeids- og organiseringsformer.
• Elevene lærer å planlegge, gjennomføre og vurdere prosjekter.
• Undervisningen gir rom for kreativ undring og nyskaping. Kreativitet utvikles i arbeid med alle fag.
• Lærerne skaper et trygt klassemiljø der elevene oppmuntres til å ta sjanser, løse utfordringer på forskjellige måter og der det er lov å gjøre feil.
• Elevene får innblikk i verden utenfor klasserommet, blant annet ved å løse problemer, samarbeide og bruke digitale redskaper.

 Elevene:

• Elevene er nyskapende og tar initiativ til å finne ut av nye problemstillinger eller utviklingsprosjekter. Elevene utviser kreativitet i disse prosessene.
• Elevene er nysgjerrige, undrer seg og stiller spørsmål, blant annet ved systemer og fenomener i sin omverden.
• Elevene omsetter ideer til handling.
• Elevene tør å ta sjanser og går løs på krevende utfordringer uten å være redd for å mislykkes. Elevene reflekterer over og lærer av sine feil.
• Elevene viser målrettethet og utholdenhet når de arbeider med ulike innovasjons- og problemløsningsoppgaver.
• Elevene overvåker sitt eget arbeid med innovasjons- og problemløsningsoppgaver og gjør justeringer underveis.

 Foreldrene:

• Foreldrene har kunnskap om hvordan skolen arbeider med innovasjon, skaperglede og kreativitet i opplæringen.
• Foreldrene oppmuntrer sitt barn til å utforske og finne nye løsninger på problemer og utfordringer de oppdager.

På skolen:

• Alle ansatte på skolen deltar i og bidrar inn i skolefellesskapet.
• Skolen har systemer for samarbeid mellom lærere, mellom lærere og elever og mellom elever.
• Elever samarbeider på tvers av grupper, klasser og trinn.
• Skolens årsplaner har tydelige mål og beskrivelser for hvordan samarbeidet mellom elevene skal være.

 I klasserommet:

• Undervisningen gir mange muligheter for samarbeid mellom elever, der elevene arbeider mot et felles mål og utvikler felles forståelse.
• Organiseringen av undervisningen er variert; elevene jobber individuelt, i par og ulike gruppekonstellasjoner.
• Undervisningen gir rom for at elevene kan bruke hverandre som læringsressurser og lærer elevene hvordan de kan lytte aktivt til hverandre.
• Elevene skaper og bygger opp kunnskap gjennom kommunikasjon og samarbeid.
• Lærerne skaper et trygt klassemiljø der alle elevers bidrag anerkjennes. Elevene undres sammen, stiller kritiske spørsmål og det gis rom for å ta sjanser og gjøre feil.
• Elevene deltar jevnlig i læringssamtaler for å utvikle sine kommunikasjonsferdigheter, for eksempel å presentere logiske argumenter, prøve argumenter mot hverandre, tåle uenighet og kritikk og presentere saklig kritikk.

 Elevene:

• Elevene har trygghet og mot til å ytre seg og si sin mening.
• Elevene bruker hverandre som læringsressurser og lytter aktivt til hverandre.
• Elevene samarbeider med og uten teknologi også utenfor skolefellesskapet.
• Elevene kommuniserer det de har lært på forskjellige måter tilpasset innhold og publikum. De ser på sitt og andres bidrag som betydningsfullt i fellesskapet.
• Elevene forstår hvordan kunnskap skapes og deles gjennom dialog. Elevene er i stand til å vurdere logikk og validitet i argument.
• Elevene lytter aktivt til sine medelever, for eksempel ved å stille spørsmål, dele ideer og strategier, bygge videre på andres ideer og innspill og kunne revurdere sine egne meninger i møte med andres.
• Elevene arbeider effektivt og respektfullt med ulike elever og grupper.
• Elevene ber om hjelp når de trenger det og erfarer at de selv lærer av å forklare til andre.
• Elevene tar på seg ulike roller, også lederoppgaver, og driver prosjekter videre.

Foreldrene:

• Foreldrene har kunnskap om hvordan skolen legger til rette for samarbeid mellom elever og hvordan elever kan være ressurser for hverandre.
• Foreldrene hjelper sitt barn til å lytte aktivt til andre og se på andre elever som en ressurs i deres læring.

På skolen:

• Undervisningspersonalet trener sin egen metakognisjon og reflekterer over hvordan skolen kan bidra til å skape selvregulerte elever.
• Skolen har planer for hvordan arbeidet med elevenes selvregulering skal foregå.  

 I klasserommet:

• Undervisningen legger til rette for læringsfremmende samtaler der elever sammen reflekterer over egen læring, utfordringer og arbeidsprosess.
• Elevene lærer ulike strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidet i fellesskap og ta ulike roller i en samarbeidsprosess.
• Elevene trenes i selvregulering gjennom å samarbeide. Lærer modellerer, veileder og deltar som en partner.
• Lærerne følger elevenes progresjon tett og gir støtte tilpasset den enkelte elev.
• Lærerne og undervisningen stimulerer elevenes motivasjon.
• Undervisningen legger til rette for at elevene kan oppdage hvordan spørsmål påvirker deres egen tenkning og læring, og elevene utfordres til å tenke over sin egen læring.
• Lærerne modellerer hvordan elevene kan være metakognitive om egen læring.
• Lærerne modellerer hvordan elevene kan utvikle utholdenhet ved å trene på og utvikle strategier for å komme videre når noe er vanskelig.

 Elevene:

• Elevene viser lærelyst og motivasjon, de har et eierskap til det de skal lære og det oppleves relevant.
• Elevene reflekterer over egen læring, de setter høye mål og vet hvor de skal, de overvåker, kontrollerer og justerer sin egen prosess, både kognisjon, motivasjon og atferd.
• Elevene tar initiativ i egne læringsprosesser, de bruker tenkemåter og læringsstrategier aktivt.
• Elevene forstår sine egne læringsprosesser og egen faglig utvikling, de utviser selvstendighet og mestringsfølelse.
• Elevene velger læringsressurser og strategier som er hensiktsmessige for å nå målet når de arbeider mot.
• Elevene håndterer og planlegger tiden sin.
• Gjennom selvregulering og metakognisjon skaper elevene en helhetlig og varig forståelse.
• Elevene integrerer, sammenstiller og anvender kunnskap i nye situasjoner med økende selvstendighet.
• Elevene viser utholdenhet og motstandsdyktighet når de møter utfordringer. Elevene håndterer sine egne følelser og motivasjon underveis i prosessen. 

Foreldrene:

• Foreldrene har kunnskap om hvordan skolen arbeider med selvregulering.
• Foreldrene hjelper sitt barn til å reflektere over egen læring og læringsprosess og vise utholdenhet og motstandsdyktighet når de møter utfordringer.