Annerledes om Bærum hadde bestemt

Det er fylkeskommunen som har det politiske ansvaret for kollektivtrafikken i Bærum, ikke kommunen. Fylkestinget har imidlertid delegert ansvaret for rutetilbudet til Ruter, som eies av Oslo (60 prosent) og Akershus (40 prosent). Fylkespolitikerne har begrenset sin politiske styring av dette viktige området til å vedta overordnede mål og prinsipper. Resultatet er at Ruter sitter med all makt i utformingen av Bærums nye rutetilbud og at de utfordringene passasjerene peker på ikke behandles av noen folkevalgte organer. Det er svært uheldig.

 

Ruter baserer seg på en forretningsfilosofi der bussene skal fungere som matelinjer til tverrgående baner og tog. Dette er en modell som har gitt passasjervekst i byområder i Europa, og det kan tenkes at vi vil se samme effekt i de delene av Bærum der avstanden mellom offentlige kommunikasjonstilbud er kort. Men Bærum har også folkerike områder som ligger i ytterkanten av Ruters nett, som Rykkinn, Lommedalen og Bærums Verk, der de tidligere svært så populære ekspressbuss-tilbudene 152 og 144 nå er borte. Oslo-pendlere fra disse delene av Bærum beskriver en problematisk reisehverdag etter endringene. Foreløpige analyser tyder på økt bilbruk med opp mot 30 prosent, noe som gir mer kø og økt forurensning. Ingen ønsker en slik utvikling.

Det er en svakhet ved styringsmodellen for kollektivtrafikken i Akershus at rutetilbudet ikke behandles politisk. Å være ombudsmann for sine innbyggere er én viktig del av politikerrollen og folkevalgte må kunne trekke i nødbremsen når beslutninger viser uheldige utslag. Fylkespolitikerne bør be om å få en fullstendig oversikt over de negative konsekvensene av Ruters omlegginger og vurdere hvordan hele Bærums befolkning igjen kan sikres et tilfredsstillende kollektivtilbud. Det ville vi gjort, dersom Bærum hadde hatt myndigheten til det.