Det er godt dokumentert at sosial og emosjonell kompetanse er viktig for elevenes læringsutbytte og psykiske helse. Livsmestring er å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte. Det handler om å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden (LNU, 2017). Livsmestring kan også defineres som «Det positive selvbildet, selvfølelsen og tilhørigheten vi får når våre kognitive,
emosjonelle, sosiale og fysiske behov blir møtt».

På skolen:

  • Skolen har systemer, rutiner og tilgang til verktøy for hvordan de skal arbeide med elevenes fysiske og psykiske helse (f. eks psykisk helse, psykologisk førstehjelp, seksuelle overgrep og fravær).
  • De ansatte på skolen har et positivt elevsyn, kompetanse og vilje til å videreutvikle elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse.
  • Elevenes emosjonelle og sosiale utvikling, fysiske og psykiske helse er en naturlig del av læringsarbeidet.
  • Skolen har høye forventninger til elevenes atferd og læring.       

I klasserommet:

  • Lærerne har gode relasjoner til elevene og leder elevgruppene på en tydelig måte.
  • Lærerne anerkjenner eleven og møter dem med positive forventninger om mestring.
  • Undervisningen ivaretar og utvikler elevenes fysiske og psykiske helse.

Elevene:

  • Elevene utvikler emosjonell kompetanse og sosial kompetanse i ulike situasjoner.
  • Elevene er trygge på at voksne vil dem vel, ser dem og passer på.
  • Elevene er rause ved å inkludere alle, ta vare på hverandre og skolemiljøet.
  • Elevene er modige ved å stå opp for seg selv, hjelpe en venn og tørre å si ifra.
  • Elevene tar aktive valg som aktører i eget og andres liv.
  • Elevene tar sikre og sunne valg knyttet til sin egen psykiske og fysiske helse, både på analoge og digitale arenaer.
  • Elevene opplever å bli tatt på alvor når de har en bekymring rundt eget skolemiljø.

 Foreldrene:

  • Foreldrene tar ansvar for sitt barns emosjonelle, sosiale, psykiske og fysiske utvikling.
  • Foreldrene viser interesse for samarbeid og tilstreber god kommunikasjon med skolen og andre foreldre.
  • Foreldrene tar bevisste valg knyttet til sin rolle som aktør i barnets liv.
  • Foreldrene opplever at de blir tatt på alvor når de har en bekymring rundt elevens skolemiljø.

På skolen:

  • En kultur for læring(lærende tankesett) preger skolen, der det å gjøre feil sees på som en mulighet for læring og forbedring.
  • Elevenes kognitive og sosiale utvikling er en naturlig del av undervisningen.

 I klasserommet:

  • Undervisningen gir mulighet for avanserte kognitive ferdigheter som kritisk tenkning, problemløsning, metakognisjon og selvregulering.
  • Elevene lærer hvordan de tar gode valg for seg selv, basert på deres nivå, interesser og preferanser i læringen.

 Elevene:

  • Elevene opplever seg som viktige aktører i egen læring og har ambisjoner på egne vegne.
  • Elevene er engasjert i egen atferd og samspill med andre elever og voksne.
  • Elevene har tro på egne evner, samt viser motstandsdyktighet og selvregulering når de lærer.
  • Elevene er utforskende, tar sjanser og tør å feile. De viser vilje og evne til å gå løs på nye oppgaver og dele erfaringer med andre.
  • Elevene har gode holdninger og ferdigheter og tar kloke valg i sosiale relasjoner både i det virkelige liv og på nett. 

Foreldrene: 

  • Foreldrene viser interesse og engasjerer seg i sitt barns læring.
  • Foreldrene tar ansvar for at barna utforsker, tar sjanser og tør å feile.
  • Foreldrene viser forståelse og hjelper til med å gi sitt barn robusthet og mulighet til å takle motgang.
  • Foreldrene hjelper barna til å fremstå som viktige aktører i eget og andres liv.

På skolen:

  • Skolen driver et helhetlig og systematisk arbeid for å skape et trygt og godt skolemiljø (jfr. planen ”Trygt skolemiljø”).
  • De ansatte på skolen har kompetanse og vilje til å videreutvikle elevenes skolemiljø.
  • Skolen lar elever samarbeide på tvers av trinn.
  • Prinsipper om likhet og mangfold er en del av skolekulturen.
  • Skolen har systemer for å ta imot nye elever og foreldre og inkludere dem i skolesamfunnet.
  • Skolen, foreldre og nærmiljøet samarbeider for å finne andre lærings- og sosialiseringsarenaer utenfor skolen. 

I klasserommet:

  • Lærere legger til rette for en samarbeidskultur mellom lærere og elever, og mellom elever, og et trygt og forutsigbart klassemiljø.
  • Lærerne modellerer toleranse for mangfold og betrakter ulikhet som noe normalt.
  • Lærerne involverer foreldre og holder dem orientert for å støtte opp under et positivt læringsmiljø hjemme og på skolen.
  • Lærerne inviterer foreldre til å bidra til sosiale aktiviteter i og utenfor skolen. 

Elevene:

  • Elevene opplever fellesskap og tilhørighet til medelever, voksne på skolen og skolesamfunnet.
  • Elevene har gode relasjoner til andre, er bevist sin egen rolle og bidrar positivt til et trygt og godt læringsmiljø.
  • Elevene viser empati, åpenhet, raushet, respekt, fleksibilitet overfor andre og sørger for å inkludere alle.
  • Elevene samarbeider for å støtte egen læring og bidrar til andres læring, følger regler for samarbeid og utøver ledelse i gruppen.
  • Elevene bidrar til problemløsning på en respektfull og ansvarlig måte. 

Foreldrene:

  • Foreldrene deltar, bidrar til sosiale aktiviteter i og utenfor skolen.
  • Foreldrene er gode rollemodeller og fremsnakker skolen, elever og andre foreldre.
  • Foreldrene imot nye elever og foreldre og inkluderer dem i elev- og foreldrefellesskapet
  • Skolen, foreldre og nærmiljøet samarbeider for å finne andre lærings- og sosialiseringsarenaer utenfor skolen.

På skolen:

  • Demokratiske prosesser og menneskerettigheter er tydelig i skolenes systemer, rutiner og praksis.
  • Personalet på skolen viser respekt for felles beslutninger.
  • Skolen legger dialog og medvirkning til grunn for utvikling av bedre løsninger.
  • Sentrale universelle verdier drøftes jevnlig i personal-, elev- og foreldregruppen.
  • Skolen tilrettelegger for at elevene kan ta medansvar og vise medborgerskap. 

I klasserommet:

  • Undervisningen lærer barna om deres rettigheter og plikter.
  • Undervisningen gir elevene mulighet til delta i demokratiske prosesser og mulighet for å ta medansvar.
  • Undervisningen gir elevene verktøy for problemløsning knyttet til demokratiske prosesser.
  • Undervisningen gir trening i og bevissthet rundt menneskerettigheter og demokratiske ferdigheter. 

Elevene:

  • Elevene har gode kommunikative ferdigheter og mulighet for å uttrykke sine meninger, ønsker og behov.
  • Elevene ser ulike perspektiv i en situasjon, analyser og benytter hensiktsmessige verktøy for å løse konflikter
  • Elevene tar lederskap og ansvar for gruppen
  • Elevene har gode demokratiske ferdigheter og deltar i demokratiske prosesser på skolen. Uttrykke meningene sine.
  • Elevene viser forståelse for ulikhet og mangfold. De ser sin identitet, sine verdier, kultur og interesser som betydningsfull i skolesamfunnet.
  • Elevene har kunnskap og kompetanse slik at de kan bli aktive deltakere i et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn.
  • Elevene er aktive deltakere det sosiale fellesskapet i klassen og på skolen. De engasjerer seg i og bidrar til en positiv skolekultur.
  • Elevene reflekterer over sitt ansvar og sine rettigheter i samfunnsfellesskapet. 

Foreldrene:

  • Foreldrene tar ansvar for foreldrefellesskapet. De tar initiativ til sosiale aktiviteter for foreldregruppen og viser respekt for felles beslutninger.
  • Foreldrene deltar i demokratiske prosesser og i drøfting av sentrale universelle verdier på skolen og i samfunnet for øvrig.

På skolen:

  • Skolen gir elevene erfaringer med bærekraftighet og muligheter til å ta klimakloke valg.
  • Skolen legger til rette for utforskende problemløsning og innovasjon.
  • Skolen involverer elever og foreldre ved nye, klimavennlige løsninger.
  • Skolen legger til rette for, tester ut og framstår som en god rollemodell for klimavennlige løsninger, for eksempel trafikksikker skolevei, kildesortering, gjenbruk etc. 

I klasserommet:

  • Undervisningen legger til rette for at elevene kan forstå hvordan globale og interkulturelle forhold påvirker egen og andres virkelighet.
  • Lærerne er gode, klimakloke forbilder. 

Elevene:

  • Elevene analyserer globale og interkulturelle forhold kritisk og fra ulike perspektiver for å forstå hvordan ulikheter påvirker oppfatninger, vurderinger og ideer man har av seg selv og andre.
  • Elevenes verdier, holdninger og ferdigheter viser at de har kunnskap om og toleranse for andre kulturer.
  • Elevene viser solidaritet med andre utenfor skolesamfunnet. De engasjerer seg i åpne, tilpassede og gode samtaler med mennesker med ulik bakgrunn basert på en felles respekt for menneskeverdet.
  • Elevene tar bevisste, etiske valg.
  • Elevene viser engasjement for miljøet og tar medansvar for bærekraftig utvikling og tar bærekraftige og klimakloke valg. 

Foreldrene:

  • Foreldrene deltar i aktiviteter som viser medansvar og bærekraftig utvikling.
  • Foreldrene er bevisst sin rolle som aktører og forbrukere i lokalsamfunnet.
  • Foreldrene er gode rollemodeller ved å ta bevisste, etiske og klimakloke valg.