Store deler av Bærum kommune ligger under marin grense. Under den marine grensen finnes marine avsetninger - løsmasser som ble avsatt i sjø da isen trakk seg tilbake etter siste istid. I Bærum kommune er den marine grense på ca. 215 meter over havet, og det er innenfor dette området at man potensielt kan finne kvikkleire.
Aktuell informasjon
Bærum kommune har engasjert Norges Geotekniske Institutt (NGI) til å vurdere faren for kvikkleireskred i kommunen. Dette er en oppfølging av kartleggingen av fareområder for kvikkleireskred som ble påbegynt i 2005. Her var blant annet faresonene kalt Engerjordet 1, sør for Øverlandselva, og Engerjordet 2, nord for Øverlandselva, inkludert.
Den detaljerte kartleggingen som NGI nå har gjennomført viser at faresonen kan reduseres eller fjernes helt i de fleste områdene i Bærum.
For Engerjordet 1 og Engerjordet 2 ble faregraden oppjustert fra «middels» til «høy». Det er imidlertid ikke en stor endring i vurderingen av skredfaren som ligger bak denne oppjusteringen. En av årsakene er at flere historiske skred er lagt inn, samt at det er noe pågående erosjon langs Øverlandselva. Kommunen har sørget for at det gjennomføres befaringer for å kartlegge eventuelle endringer i erosjonsforholdene i området. Befaringer utført før og etter sommeren 2023 viser liten endring i erosjonsforholdene.
Engerjordet har vært et godt bolig- og oppvekstområde i over 70 år. Nå gjør vi undersøkelser for å få en bedre kartlegging og øke kunnskapen om grunnforholdene. Vi trenger mer informasjon for å vurdere eventuelle tiltak, som å avlaste skråning, erosjonssikre eller legge på motfylling. Økt kunnskap gir økt trygghet, og kan også gjøre det mulig å eventuelt innskrenke kvikkleiresonene, og få et bedre grunnlag for å vurdere skråningsstabiliteten i området.
Planlagt fremdrift for kartleggingen av Engerjordet:
- Feltundersøkelser er ferdig utført. Det ble boret i samtlige planlagte borpunkt.
- NGI har undersøkt totalt 16 borepunkter. Dette gjør vi for å sikre at vi får inn tilstrekkelig informasjon allerede nå og legger til rette for raskere fremdrift.
- Resultatene skal nå analyseres. Når NGIs analyse er utført, vil det gjøres en uavhengig kvalitetssikring av rapporten i henhold til NVEs kvikkleireveileder. Målet er at rapporten er klar i løpet av mars 2024.
- I den reviderte rapporten vil oppdatert sonegeometri for kvikkleiresonene Engerjordet I og Engerjordet II, og oppdaterte stabilitetsberegninger, være inkludert.
- Kommunen vil oppdatere nettsidene når vi har mer informasjon og vil holde vel og berørte sameier orientert om utviklingen.
- Har du spørsmål til rapporten eller undersøkelsene?
Send e-post til post@baerum.kommune.no
Rapportene viser også at faresonen for flere områder i Bærum er fjernet eller nedskalert.
Planlagte borepunkter
-
I 2021 engasjerte Bærum kommune Norges Geotekniske Institutt (NGI) til å vurdere faren for kvikkleireskred i kommunen.
Rapporten ble plukket opp av media i slutten av oktober 2023, og oppslagene har skapt en del henvendelser til kommunen, der enkelte har uttrykt bekymring. Kommunen valgte derfor å kalle inn til informasjonsmøte for å dele det vi vet, og orientere om hvordan vi kommer til å arbeide videre. På møtet deltok fagekspertise fra NGI og kommunen for å svare på spørsmål.
Fra NGI deltok:
Marius Mathisen Søvik, prosjektleder for rapporten og prosjektingeniør ved NGI, og Jørgen Løkken Skaatan, prosjektingeniør hos NGI.
Fra kommunen:
Svein Finnanger, kommunalsjef for miljøtekniske tjenester, Eilev Gunleiksrud, tjenesteleder for Natur-, vei- og miljøforvaltning, Morten Estensmo, avdelingsleder for Vannmiljø og forurensning og Richard Kongsteien, kommunikasjonssjef.
Her finner du presentasjonen fra Norges Geotekniske Institutt (NGI)
Kort oppsummering:
Bærum kommune har bedt NGI gjøre undersøkelser i 11 kvikkleiresoner i kommunen. For de fleste av områdene er faregraden fjernet eller nedskalert, men to av områdene, Engerjordet I (sør for Øverlandselva) og Engerjordet II (nord for Øverlandselva), skal undersøkes videre. Årsaken til videre undersøkelser er for å:
- eventuelt kunne innskrenke sonene.
- få et bedre beregningsgrunnlag for skråningsstabilitet.
- få et bedre grunnlag for å vurdere tiltak, for eksempel avlaste skråning, erosjonssikre, eller legge på motfylling.
Planlagt fremdrift:
- Kabelpåvisning, for å sikre at vi kan bore i punktene som er bestemt, blir gjort i november.
- Etter informasjonsmøtet har kommunen besluttet at NGI skal undersøke noen flere borepunkter, totalt 16 (se bildegalleri med borepunkter under). Dette gjør vi for å sikre at vi får inn tilstrekkelig informasjon allerede nå og legger til rette for raskere fremdrift. Eiere av berørte eiendommer blir kontaktet angående grunneiertillatelse. Boringene kommer i gang når alle grunneiertillatelser er på plass, etter planen i begynnelsen av desember.
- Etter at grunnundersøkelsene er utført må resultatene analyseres. Fordi antall borepunkter er økt vil undersøkelsene og tolkningen av resultatene ta noe mer tid. I den reviderte rapporten vil oppdatert sonegeometri for kvikkleiresonene Engerjordet I og Engerjordet II, og oppdaterte stabilitetsberegninger, være inkludert.
- Etter at NGIs vurderingsrapport er utført, vil det gjøres en uavhengig kvalitetssikring av rapporten i henhold til NVEs kvikkleireveileder.
- Målet er at rapporten er klar i løpet av mars 2024.
- Kommunen vil oppdatere nettsidene når vi har mer informasjon og vil holde vel og berørte sameier orientert om utviklingen.
Har du spørsmål til rapporten eller undersøkelsene?
Send e-post til post@baerum.kommune.noMeld en feil
Meld en feil er kommunens meldingstjeneste for feil og mangler på kommunale anlegg og områder. Den finnes som app, eller du kan bruke nettsiden:
Meld en feil siden finner du her
Dersom du oppdager store tømmerstokker i elva, synkehull eller lignende, vil vi gjerne at du melder dette i Meld en feil.
Se kvikkleire rapporter i Bærum (NVE)
Å bo i et kvikkleireområde
Det bor ca 105 000 mennesker på kvikkleiresoner i Norge. Det er kartlagt over 2 300 soner. Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er i områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster. Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire, det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Før graving og terrengoppfylling må det vurderes om sikkerheten er god nok. Det må også være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred.
-
- Spesiell type leire som ved overbelastning kan kollapse
- Opptrer under den «marine grense» (hvor havnivået lå under siste istid for ca. 20 000 år siden)
- Da isen smeltet ble leirpartikler ført med smeltevannet og avsatt (sedimentert) i det som den gang var strandsonen i det salte havvannet
- Med saltet fra sjøvannet fikk leira en intern gitterstruktur
- Landskapet hevet seg da vekten av isen ble borte
- Deler av leira som før lå under havnivå, ble etter hvert liggende over vann
- Saltet i leira har gjennom årene blitt vasket ut av ferskt grunnvann. Når saltet som sørget for de elektrostatiske bindingene mellom leirpartiklene vaskes bort, blir leiras styrkeegenskaper endret
- Hvis leira overbelastes, kan gitterstrukturen plutselig kollapse og bli «kvikk»
- Belastninger over leiras styrkenivå, som følge av menneskeskapte eller naturlige påvirkninger, kan medføre at leirmassene plutselig bli til en flytende suppe i sitt eget porevann
- Kvikkleireskred kan forplante seg raskt bakover over store arealer og skredmaterialet kan flyte over betydelige distanser
- Ulike tiltak kan muliggjøre sikker bygging i kvikkleire
Kilde: Norges Geotekninske Institutt (NGI)
Du kan lese mer om kvikkleire og kvikkleireskred her (NGU - Norges Geologiske Undersøkelse)
-
Veiledning inne i kartløsningen Bærumskart:
Kartlag kvikkleire i Bærumskart
- Trykk på kartlag
- Velg samfunnssikkerhet (Nasjonale data - DOK) i kartlagmenyen
- Kartlag for kvikkleire vil da bli synlig i kartet. Du kan trykke på menyknappen i venstre hjørnet og velge tegnforklaring - Risikograd vil være synlig.
Veiledning inne i kartløsningen NGU:
- Velg fylke - Viken
- Velg kommune - Bærum - klikk på zoom knapp til høyre
- Kartet med kvikkleiresoner blir da synlig i kartet
- Ved å velge «i» knappen og klikke på aktuelt område fås informasjons om det aktuelle område.
-
Statlig ansvar
NVE spiller en sentral rolle i kartlegging av kvikkleireområder. I tillegg har de en viktig rolle i forbindelse med rådgivning knyttet til denne naturfaretypen og har anledning til å fremme innsigelse på en plan, eller klage på enkeltvedtak (for eksempel byggesak) dersom risiko for kvikkleireskred ikke er utredet i tilstrekkelig grad. NVE har også det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredulykker.
Kommunalt ansvar
Kommunen er lokal planmyndighet etter plan- og bygningsloven og har flere hjemler til å begrense eller forby bruk av arealer som er forbundet med fare i forbindelse med planlegging etter plan- og bygningsloven. Kommunen har en undersøkelsesplikt etter plan- og bygningslovens § 4-3.
Der pålegges kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse, eller påse at dette blir utarbeidet. Dette gjøres som del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Ved funn av fare skal disse arealene vises i planen i form av hensynssoner og bestemmelser.
Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er i utgangspunktet bindende for byggesaksbehandlingen, men unnlater ikke at bygge- og delesaksbehandling har en selvstendig vurderingsplikt etter plan- og bygningslovens § 28-1.
Saksbehandling av grunnforhold - marineleire og risiko for skred
Grunnforhold vurderes i alle plan- og byggesaker, i tråd med bestemmelser for saksbehandling og særskilte retningslinjer og veiledere utarbeidet av NVE. Det blir satt krav til nye undersøkelser der eksisterende kunnskap ikke er tilstrekkelig. I områder med risiko for kvikkleire er det særlig skjerpede krav til vurderinger.
Det er nylig etablert en nasjonal database for grunnundersøkelser, der man kan finne nærmere informasjon om konkrete områder. Databasen er så ny at alle kjente rapporter ikke er registrert her enda, men basen vil suppleres løpende.
Les mer om utbygging i faresoner her (Direktoratet for byggkvalitet)
Privat ansvar
I mange tilfeller vil selve tiltaket bli utført av et ansvarlig foretak som har ansvarsrett etter plan- og bygningsloven. Likevel er det tiltakshaver (du som skal bygge) som har ansvaret for at det konkrete tiltaket gjennomføres i tråd med de tillatelser som er gitt, og at tiltaket er i samsvar med gjeldende lov, forskrift og plan.
Hva kan du gjøre selv?
Dersom du er engstelig for om det er kvikkleire der du bor, finner du nyttig informasjon på nettsidene til Norges geologiske undersøkelse (NGU). Her kan du lese artikkelen «Kan det gå kvikkleire på tomta mi?», som både beskriver hva kvikkleire er og sender deg videre til NGUs karttjeneste «Mulighet for marin leire» med link til nasjonal løsmassedatabase. Du kan også lese NVE - Norges Vassdrags- og Energidirektorat sin side Er det farlig å bo på kvikkleire.
Det kan være nyttig å følge med på forandringer der du bor, som økt erosjon, små utglidninger i skråninger, setninger og lignende. Byggeaktivitet kan også forårsake ustabilitet i grunnen.
Hvem kan du kontakte?
Vannmiljø og forurensning
Telefon: 67 50 40 50
post@baerum.kommune.no -
Plan- og bygningsloven § 28-1
- Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.
- For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
Kommunen har ansvar gjennom saksbehandling av plan- og byggesaker. Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader jmf. § 28-1. Kommunen har en generell plikt til å se til at planforslag og byggesøknader er i samsvar med regler og normer for undersøkelse og forebygging av fare.
Dersom kommunen mener at det ikke er dokumentert at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt, kan det ikke gjøres vedtak. Avhengig av sakstype og stadium, kan kommunen kreve ytterligere undersøkelser av farenivå eller at plan eller tiltak endres. For kommuneplanens arealdel eller reguleringsplaner som kommunen selv fremmer, er kommunen selv ansvarlig for oppfølgingen.