I år er kvinnedagen viktigere enn noen gang. Vi ser tydelige tilbakeskritt for kvinners rettigheter flere steder i verden. Det handler om likeverd – om likestilling og om retten til å bestemme over eget liv. Dette er en av de mest dyrebare verdiene vi har i Norge.
Den pågående kampen for disse verdiene – i Norge og i verden – rommer mange viktige temaer, og listen over punkter er lang. Det er naturlig å starte med tre av de mest synlige og systematiske overgrep mot kvinner i land som Afghanistan, Iran og Ukraina.
De siste månedene har brudd på kvinners og jenters grunnleggende rettigheter og frihet i Afghanistan økt kraftig. Jenter ekskluderes fra videregående skoler, nektes adgang til treningssentre, parker og andre offentlige steder – og, i minst én region, forhindres kvinner fra å studere og fullføre universitetsutdanningen. Kvinners liv begrenses til hjemmet som blir et «fengsel».
Disse bruddene på kvinners rettigheter vil gjøre kvinner svært utsatte både fysisk og psykisk.
Talibans behandling av kvinner og jenter utgjør forbrytelser mot menneskeheten.
Et begrep som brukes av eksperter er: Kjønnsforfølgelse - det gjelder både i Afghanistan og Iran. Det iranske regimet har drept mange kvinnelige motstandere og demonstranter siden revolusjonen i 1979.
I Iran blir kvinner utsatt for vold når de protesterer, de har også høyere risiko for å bli utsatt for seksuell vold, både fra sikkerhetsstyrkene og i varetekt og fengsel. Situasjonen tilspisset seg i september da 22-årige Mahsa Amini ble arrestert av moralpolitiet i Teheran for «feil bruk av hijab». Da hun kort etter døde i varetekt, gikk titusener ut i gatene. Protestene pågår ennå.
Det tredje landet jeg vil trekke frem er Ukraina etter Russlands brutale invasjon av landet. Krig rammer alle – kvinner og menn, barn, voksne og eldre. Ødeleggelsene er forferdelige. Vi har sett at seksuell vold har blitt brukt mot kvinner. Vi har sett at millioner av kvinner og barn flykter, med de sårbarhet det innebærer.
Derfor er dagen i dag så viktig fordi den handler om internasjonal solidaritet!
8. mars handler også om nære de ting.
Mange mener at vi i Norge har kommet langt når det gjelder kvinners rettigheter og at vi derfor ikke trenger å markere dagen. Jeg mener imidlertid at det fortsatt er behov for oppmerksomhet om kvinners rettigheter og kvinners plass i samfunnet, også i Norge. Å arbeide for likestilling, likeverd, tillit, demokrati og deltakelse i alle deler av befolkningen krever en kontinuerlig innsats.
I dag er det blant annet skjevheter i oppmerksomhet og forskning knyttet til kvinners helse. Dette kommer frem av NOU 2023:5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Det må det tas tak i. Et likestilt samfunn må gi både kvinner og menn et helsetilbud basert på lik grad av kunnskap om begge kjønn.
Vi trenger fortsatt den internasjonale kvinnedagen. Derfor passer det å avslutte med sitatet:
«Alle fortjener å være fri. Det er ingen som skal måtte få høre at deres frigjøring må utsettes mens vi som allerede lever frie og privilegerte liv venter på at ting går seg til» (Shabana Rehman).
Av ordfører Lisbeth Hammer Krog
Innlegget er publisert på Budstikkas nettsider 8. mars 2023