Markeringen av 8. mai handler om å hedre, takke og minnes alle dem som kjempet for at Norge siden 1945 har kunnet feire sin frihet og synge «Ja, vi elsker» hver 17. mai.
Markeringen av 8. mai handler om å hedre, takke og minnes alle dem som kjempet for at Norge siden 1945 har kunnet feire sin frihet og synge «Ja, vi elsker» hver 17. mai.
Krigsårene har satt varige spor hos det norske folk. Det er de dystreste kapitlene i norsk historie, og det er vårt ansvar å holde markeringen av denne datoen i hevd. Det er derfor viktig at den oppvoksende generasjonen får kunnskap om andre verdenskrig. Både når det gjelder hva krigen dreide seg om, men like viktig er det å bli minnet om hvor dyrebar friheten er. Historien om at friheten ikke kan tas for gitt og at den er verdt å kjempe for må fortelles igjen og igjen.
Grini i Bærum var med sine nær 20.000 fanger den største tyske fangeleiren i Norge under krigen. Blant dem som satt på Grini var en rekke fremtredende politikere og kulturpersonligheter som senere skulle komme til å prege etterkrigstidens Norge. Eksempler er Einar Gerhardsen, Johan Borgen, Arnulf Øverland og Francis Bull.
Grinimuseet har en rolle i å formidle krigshistorie og relevante dagsaktuelle temaer til dagens unge, gjennom levende formidling, gjenstander og moderne teknologi. Museet nyter ennå godt av engasjerte tidsvitner som forteller sin og stedets historie, men arbeidet med å utvikle det nasjonale krigsminnet Grini for fremtiden er viktig.
I 2018 ble det lagt et godt grunnlag for arbeidet med å videreutvikle Grinimuseet. Det er utarbeidet en strategi for museet og en prosjektplan for utstillingene som skal bygges på brakka i 2019 og 2020. For å bygge opp kunnskapen om Grini fangeleir er det arbeidet med informasjonsinnhenting på flere plan, blant annet ved å skaffe oversikt over kilder og litteratur om fangeleiren og gjennom samtaler med tidsvitner. Det er også gjennomført et omfattende arbeid med å registrere gjenstander og publisere disse på nettstedet Digitalt museum. Alt dette svært viktige elementer i arbeidet med å ta vare på historien og sørge for at den lever videre for fremtiden.
Vi har mye å takke de gamle tidsvitnene for som i mange år holdt Grinimuseet i hevd. Rolf Olav Haavik, Øystein Aagenæs og Eilif Eskøy drev private omvisninger for interesserte, og de to førstnevnte ble i 2015 kåret til «Årets bankende hjerter» av Budstikkas lesere for sin mangeårige innsats. Sammen med styreleder Bjørn Krogsrud og en håndfull ildsjeler la de ned en uvurderlig innsats og sørget for museets overlevelse. Fra 2017 overtok Museene i Akershus driften, noe som sikrer en profesjonell museumsfaglig utvikling. Grinimuseet hadde i 2018 i overkant av 1.600 besøkende og samarbeider blant annet med Den kulturelle skolesekken i Bærum kommune og Akershus fylkeskommune, noe som gir skoleelever i vår region muligheten til å oppleve Grini-historien på nært hold.
Dagen i dag er en påminnelse om viktigheten av aktivt å arbeide for å forhindre fremveksten av ekstreme holdninger som nører oppunder hat og undertrykkelse, og i fellesskap arbeide for fred og frihet for alle – også utenfor Norges grenser. Vi trenger dager som 8. mai, som minner oss om at menneskefiendtlige ideologier ikke er greit. Vi må ikke gå likegyldige gjennom livet, vi må ikke la være å stå opp for urett. Og vi må fortsette å kjempe for en verden der alle land kan få oppleve den samme freden vi selv er forunt.
Et levende museum der Grini fangeleir lå er et viktig lokalt bidrag.
God 8. mai!
Ordfører Lisbeth Hammer Krog og leder Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur i Bærum, Morten Skauge
Innlegget sto på trykk i Budstikka 8. mai 2019