I dag er det ett år siden Russlands brutale invasjon i Ukraina. Etter ett år med krig, store menneskelige lidelser og byer og lokalsamfunn lagt i ruiner, er det dessverre få tegn på at krigen vil ta slutt med det første. Reportasjene fra krigsområdene i Ukraina gjør dypt inntrykk. Norge og kommunene vil derfor fortsatt stille opp for Ukraina og vi skal fremdeles ta godt imot flyktningene.

Kampen for demokrati

Mye tyder på at den russiske angrepskrigen har ført til en varig endring i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Det siste året har vært en viktig påminnelse om at frihet og demokrati må forsvares hver dag. Den største trusselen for Europa, for oss og våre verdier er at Russland vinner fram med sin aggresjon og at Ukraina taper krigen.

For å sitere NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg: “- Om Putin vinner, er det en tragedie for ukrainerne, men også en fare for oss. Beskjeden vil da være at om de bruker militær makt, oppnår de det de vil.” Sagt med andre ord – hvis vi ønsker en fredelig utvikling, må vi støtte Ukraina.

l lang tid fremover vil det være stort behov for hjelp til å gjenoppbygge Ukraina. Russlands krigføring har påført landet enorme materielle og sosiale ødeleggelser. Bygninger, veier, jernbane og kraftforsyning har vært gjenstand for målrettede russiske angrep.

Økt beredskap lokalt

Russlands invasjon av Ukraina har også ført til økt beredskap i Norge, noe som har utfordret både kommuner, innbyggere og næringsliv. Gjennom året har vi måttet øke atomberedskapen, vi oppfordrer til egenberedskap og vi har anbefalt jodtabletter til familier med barn.

Trussel om digitale angrep har ført til betydelig økt beredskap for å sikre våre datasystemer fra hacking. Det er nødvendig at vi som innbyggere og som kommuner hele tiden vurderer våre sårbarheter på bakgrunn av den pågående krigen.

Tid for medmenneskelighet og solidaritet

I Asker og Bærum har vi gode tradisjoner for å stå sammen i kriser – kommunene, frivillige organisasjoner og innbyggere. Da invasjonen var et faktum 24. februar 2022, stilte innbyggerne, frivilligheten og kommunene umiddelbart opp for å ta imot ukrainere på flukt fra krigen.


I 2023 har Asker sagt ja til å bosette 360 flyktninger og Bærum 390 flyktninger. Derfor trenger vi fortsatt en dugnad for flyktninger.


Det vil i år være et stort behov for boliger til flyktningene, både i private og kommunale boliger.


Vi vil fortsatt trenge frivillig innsats og vi ønsker at flyktningene skal oppleve å være inkludert og velkomne i lokalsamfunnene. Vi trenger hjelp til blant annet aktiviteter for barn og unge, flyktningguider, språkopplæring og kvinnegrupper. Kommunene er derfor helt avhengige av frivilligheten for å lykkes i dette arbeidet. Men vi er også avhengige av deg - for den enkelte kan gjøre en forskjell. Derfor er oppfordringen vår: oppsøk flyktninger i nærmiljøet ditt. Ta kontakt med flyktninger du møter på arrangementer, på butikken, på gaten. Hils og spør hvordan det går. Den enkle kontakten er viktig for å vise flyktninger at de er velkomne. Det gjelder alle flyktninger som kommer til våre kommuner.


Vi takker alle innbyggere for engasjement og innsats. I dag markerer vi motstand mot Russlands invasjon i Ukraina. Og med det markerer vi også hvor viktig solidaritet og medmenneskelighet er.


Av ordfører Lene Conradi, Asker og ordfører Lisbeth Hammer Krog, Bærum

Innlegget sto på trykk i Budstikka 24. februar 2023