Kulturskolen

Hvilke direktørområder omfatter søknaden

Oppvekst

På hvilket tjenestested og kommunalsjefsområde jobber du

Kulturskolen, kommunalsjefområde skole

Hvem samarbeider/samarbeidet dere med og hvorfor

Samarbeidet er internt i oppvekstområdet skole. Samarbeidet oppstod våren 2023 på bakgrunn av økende grad av utfordringer i enkelte oppvekstmiljøer. Samarbeidet er mellom kulturskolen og 5 skoler. (I en travel dag har vi ikke rukket å samarbeid om denne søknaden). Rykkinn skole, Jong Skole, Skui Skole, Emma Hjorth skole, Oksenøya skole

Kontakt

kirsten.fuglseth@baerum.kommune.no

Hva, hvorfor og for hvem

I 2023 har kulturskolen tatt flere nye og viktige initiativ til samarbeid. Aller viktigst er samarbeidet med de fire skolene Skui, Jong, Rykkinn og Emma Hjorth. Disse skolene ligger i områder med levekårsutfordringer, og med til dels krevende ungdomsmiljøer. Områdene har også lav deltagelse i kulturskolen og det er mange som ikke kjenner til tilbudet, eller som tenker at de ikke har råd eller mulighet til å la sine barn delta. Som et ledd i mange forebyggende tiltak til å motvirke utenforskap, til å lage gode lokalmiljøer og skape gode mestringsopplevelser i tidlig alder har kulturskolen derfor inngått et tett samarbeid med skolene.

Kulturskolens lærere har etablert et tilbud i skoledagen der elevgrupper er bygget opp rundt særlig sårbare barn på 5.–7.trinn. Det kan være barn som trenger ekstra mestringsarenaer, som trenger venner, eller som det er andre bekymringer rundt og dermed trenger erfare gode samhandlingsarenaer med andre elever. Målet er sammensatt; å få flere til å møte på skolen, mestre skoledagen og stimulere til en fremtidig fritidsarena. Aktivitetene er musikk, tegning og maling og teater. Kulturskolen har også styrket «laget» på Skui skole med en musikkterapeut som bidrar inn mot elever med spesialundervisning.

I tillegg til samarbeidet med disse skolene har kulturskolen et samarbeid med «Treklang» på Oksenøya. Her bidrar kulturskolen med organisering og gjennomføring av et kor som involverer barnehage, skole og sykehjemmet. Koret består av barn fra barnehagen og elever på 1.-3.trinn som har som en av oppgavene å besøke sykehjemmet for allsang og glede. Samarbeidet bidra til å ivareta intensjonen med «Treklang» om samhandling på tvers av generasjonene.

Hvordan har samarbeidet utfordret dere til å tenke nytt eller annerledes rundt brukerne

Felles for lærerne på kulturskolen er at de er høyt utdannede pedagoger som er tett på elevene, bygger viktige relasjoner og skaper gode mestringsarenaer for elevene. De er eksperter på sine fagområder, og ofte med høy spisskompetanse på ett instrument/fag. I de nye samarbeidsprosjektene har kulturskolen åpnet sin fagkompetanse inn mot andre målgrupper, spurt seg «hva kan vi bidra med som kan bygge laget enda bedre» og ikke minst utvidet sin lærerportefølje med en annen og bredere fagkompetanse enn det skolen vanligvis har hatt.

Kulturskolelærerne har måttet se og «forstå» oppdraget sitt enda bredere enn tidligere, og har måttet gå inn i nye «landskap». Noen eksempler på det er når en av kulturskolelærerne i prosjektet har som oppgave å favne inn de såkalte skolevandrerne, de som ikke sitter i klasserommet, men som vandrer rundt. Disse blir fanget opp og tatt inn til en musikktime. En annen har som oppgave å bidra til å minske skolefravær. Musikkgruppene som det første som skjer i skoledagen er derfor et annet grep. På Rykkinn skole har dette hatt god effekt.

Aha-opplevelsene har gått «begge veier» i prosjektet; kulturskolens lærere har fått økt kunnskap og forståelse for «helheten». Grunnskolen har på sin side sett hvilken kompetanse og erfaring kulturskolens lærere kan bidra med og hva estetiske fag kan bety for elever.

Hva lærte dere av å samarbeide

Fra kulturskolens side har samarbeidet vært en viktig læringsarena. Grunnskolene har lang erfaring med å tilrettelegge for alle, mens kulturskolen ofte kan tenke mer individuelt. Metoder for god integrering i gruppesituasjoner, klasseledelse og hva som er godt integreringsarbeid er viktige læringspunkter. Kulturskolens lærere har gitt elevene nye erfaringer og nye mestringsarenaer som gjør at de blir sett på en ny måte av sine medelever og ev skolens lærere.

Hvilken potensiell effekt kan arbeidet dere har gjort ha for brukerne av tjenesten(e)

På Jong og Rykkinn har kulturskolens tilstedeværelse allerede ført til at flere av elevene nå prøver seg i kulturskolens ordinære tilbud. Kulturskolelæreren “loser” dem inn til eventuelle ledige plasser. Det er opprettet en gitarstilling en dag i uken på Rykkinn skole med tanke på disse elevene, og elvene får låne med seg gitar hjem. Så langt har dette vært vellykkede tiltak som vil bli videreført.

Elevene har også fått anledning til evaluere tilbudet og noe av det de sier er:

  • «Jeg har spilt trommer og jeg synes det var supergøy. Jeg vil det skal vare lenge, lenge, lenge og super lenge. Konserten var gøy x 1000000. jeg har aldri hatt den følelsen før» Gutt, Rykkinn skole 7. klasse
  • «Jeg elsket det!!!» Jente, Rykkinn skole 7. klasse
  • «Konserten var litt skummel, men fantastisk og koselig»! Jente, Rykkinn skole 7. klasse

På Skui skole fikk elevene i musikkgruppene være med på kulturskolens forestilling i Kulturhuset i februar. Her ble elevene fremføre det de har jobbet med på scenen og alle foreldre og søsken ble invitert. Det ble en fantastisk opplevelse for alle og svært mange av foreldrene og elevene fikk sitt aller første møte med kulturskolen og var i Bærum Kulturhus for aller første gang.