Barnehagene i Bærum kommune gjennomfører nå en omfattende kompetanseheving for å sikre økt trygghet, trivsel, læring og språkutvikling for barna. Programmet heter beskrivende nok «Tett På».
- Jeg har jobbet i barnehage siden 1993, forteller pedagogisk leder ved Briskehaugen barnehage Rigmor Nordgården, og er ikke alltid bevisst alt jeg gjør – verken det jeg gjør bra eller det kan jeg kan gjøre bedre. «Tett På» handler blant annet om å selvrefleksjon for å bli bevisst vår samhandling med barna.
Rigmor er en av flere pedagogiske ledere som er i gang med å sertifiseres i det nye programmet som strekker seg over tre år. Hun har rettet seg mot «toddlers»; barn fra 1-3 år.
- Jeg har vært på kurs over flere dager, sett mange filmer om samspill mellom barn og voksne, hatt samtalegrupper med andre deltagere, har tatt den første av tre sertifiseringseksamener og følges dessuten opp månedlig med en egen mentor. Men dette handler ikke bare om meg og min kompetanseheving; dette er alle ansatte i barnehagen med på. Vi skal gjennomføre et felles løft.
«Tett På» ser på samhandlingen mellom voksne og barn ut ifra en rekke ulike domener. Programmet som er rettet mot «toddlers» har to: Emosjonell og atferdsmessig støtte samt støtte til læring og utvikling. Disse domenene har hhv fem og tre dimensjoner under seg, som igjen er definert gjennom ulike indikatorer. Programmet for de eldre barna har et tredje domene: Organisering av avdelingen.
- Mange av de temaene som tas opp er på sett og vis en naturlig del av hverdagen og adferden som ansatt i en barnehage, men gjennom «Tett På» struktureres det på en god måte, dessuten får vi noen aha-opplevelser.
En dimensjon er positivt klima, som ser på relasjonen mellom voksne og barn, med indikatorene om man er fysisk nær barna, deler gleder og positive følelser, om man deltar i aktiviteter med barna og om det er toveiskommunikasjon.
- Det er også viktig at de voksne støtter kontakten mellom barna; det er en viktig indikator for et positivt klima. Vi skal utvise positive følelser både verbalt og fysisk.
- Det handler blant annet om blikkontakt med barna, og stemmebruk. Det handler også om å bruke barnas navn – særlig i positive sammenhenger. Man er jo godt vant til å høre hele navnet sitt når man gjør noe galt, derfor er vi opptatt av bruk av navnet til barna også i positive sammenhenger. Vi snakker dessuten mye om å vende kroppen mot barna når vi snakker med dem.
En aha-opplevelse for Rigmor og mange andre handler om noe som skjer alle barn, nemlig at de er snørrete.
- De fleste er godt vant til å tørke snørrete neser ved å ta et papirtørkle og nærmest tvinge det på barna, litt hardt og brutalt. Det er imidlertid viktig å involvere barna i denne prosessen, fortelle dem at man skal hente litt papir og gjøre dem klare for snørrtørkingen. Det er å vise barna den nødvendige respekten.
Et viktig element ved «Tett På» handler om at programmet og retningslinjene ikke handler om å finne feil med hvordan man omgås barna på, snarere rette søkelyset mot en positiv utvikling.
- Mye handler om selvrefleksjon og hva man kan gjøre mer av; hva man kan gjøre bedre. Som pedagog er jeg veileder både for ansatte på min avdeling, men også andre avdelinger og barnehager. Vi får blant annet ansatte til å skrive en praksisfortelling som vi så diskuterer i plenum. Formålet er å lære, og tilbakemeldingen er at denne bevisstgjøringen er veldig nyttig. Å systematisere og strukturere det vi gjør gir bedre resultater enn å bare holde på som man alltid har gjort.
Formålet med «Tett På» er å skape økt trygghet og trivsel for barna.
- Relasjonen mellom de voksne og barna er avgjørende for barnas sosiale utvikling og følelsene deres. At Bærum kommune tar dette på alvor er veldig positivt. Det er til tider krevende å sette seg inn i, men når man ser resultatet av det på barnas utvikling, er det helt klart verdt det. Vi skal jo huske på at det er fremtiden vi skaper gjennom disse barna.