Permer med papir

Når vi ser på hva forskning viser oss om digitale verktøy og læring, tar vi utgangspunkt i læring slik det beskrives i læreplanen. Helt sentralt er læreplanens prinsipp om at elevene skal utvikle kompetanse, som er å anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

Kompetanse innebærer også forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning (Overordnet del, Prinsipper for opplæringen, kap. 2.2). Videre skal skolen ifølge læreplanen støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig (Overordnet del, Prinsipper for opplæringen, kap. 2.4). Skolen skal også bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring. Elever som lærer å formulere spørsmål, søke svar og uttrykke sin forståelse på ulike måter, vil gradvis kunne ta en aktiv rolle i egen læring og utvikling (Overordnet del, Prinsipper for opplæringen, kap. 2.1).

Spørsmålet blir derfor hva som fremmer læring i en skole hvor elevene er aktive, reflekterende og samarbeider om å tilegne seg kunnskap og ferdigheter som de kan bruke i kjente og ukjente sammenhenger, blant annet gjennom å formulere spørsmål, søke svar og uttrykker sin forståelse på ulike måter.

Ifølge Øystein Gilje på Universitet i Oslo, gir det digitale klasserommet der elevene både har sin egen skjerm og er koblet til internett, mange nye muligheter. Disse nye mulighetene og måter å arbeide på kan grupperes i fire punkter:

  • Informasjonssøking på nettet
  • Multimodale uttrykk, for eksempel i form av ulike digitale leveringer og presentasjoner
  • Kommunikasjon og samhandling
  • Organisering av elevens arbeid og arbeidsprosesser (Gilje, 2021).

Lesing er en sentral del av læringsprosessen. På den ene siden er det en del forskning som indikerer at papir egner seg bedre for lesing av lengre tekster, særlig når man leser for å oppnå dypere forståelse og for å huske det man leser. På den andre siden viser forskning at digitale tekster gir gode muligheter til å skreddersy tekster med både verbalspråk, bilder, lyd og film, og på den måten tilpasse elevenes ulike behov. Det har blitt påvist positiv innvirkning på forståelse og motivasjon når digitale tekster er blitt nøye utformet med tanke på leseren. I et norsk forskningsprosjekt så forskerne at elever med dysleksi fikk økt forståelse ved at de så filmer før de leste tekst. På den måten hadde de en forståelse da de begynte å lese, noe som understøttet den videre læringen.

En gruppe på nesten 200 forskere innen psykologi, nevrovitenskap, lesevitenskap, bokhistorie, litteratur- og medievitenskap fra hele Europa som har forsket på hvordan digitalisering påvirker måtene vi leser på, anbefalte blant i The Stavanger Declaration at det må gjennomføres systematiske og grundige studier av betingelsene som fremmer læring og forståelse, og av omstendighetene som hindrer dette, både i trykte og digitale medier. Elever bør lære strategier de kan bruke for å mestre dybdelesing og andre komplekse leseprosesser på digitale enheter

(The Stavanger Declaration Concerning The future of reading, 2018). For mer informasjon: 

Skriving er også en sentral del av læringsprosessene. Det er studier som gir indikasjon for at vi husker bedre ny informasjon dersom vi noterer for hånd. I læreplanen er håndskrift og skriving på tastatur likestilt. Derfor benytter vi begge metodene i bærumsskolen. De siste ti årene har flere forskere studert metodikker for å skrive seg til lesing med lydstøtte (STL+), blant annet på nettbrett. Det er gjort funn som tyder på at denne metodikken har en positiv påvirkning på elevene sitt læringsutbytte. En studie gjennomført i Sverige viste blant annet at elevene skrev lengre tekster, hadde mer komplekse historier, flyt og enn tekstene til elevene i kontrollgruppa, som ikke fikk samme skriveopplæringen (Genlott & Grönlund, 2013). Det er behov for mer kunnskap om dette, og vi vil blant annet følge med på resultatene i forskningsprosjektet Digihand som undersøker hvordan bruken av nettbrett og ulike skriveverktøy påvirker førsteklasse elevers håndskrift og skriveutvikling.

DigiHand

I en evaluering av Digital skolehverdag i bærumsskolen gjennomført skoleåret 2017/2018 var det noen positive funn som har betydning for elevenes læring. Blant annet kom det frem både gjennom observasjoner av undervisning og intervjuer at læringshverdagen hadde blir mer effektiv, både fordi det gikk raskere å skrive og å finne frem hva man skal jobbe med. Lærere sa også i intervjuer at de ved bruk av nettbrett fikk mer tid til å veilede den enkelte elev. Samtidig viste følgeevalueringen at det fortsatt var et uforløst potensiale i å utvikle den pedagogiske praksisen med bruk av nettbrett. Les mer om evalueringen her: 

Rapport - Evaluering av Digital skolehverdag

Evaluering av digital skolehverdag delii by Bærum kommune - Issuu

Det er forsket for lite på digital teknologi i skolen, og det er behov for mye mer forskningsbasert kunnskap om hvordan læring skjer best i en digital skolehverdag. Nasjonale myndigheter har akkurat gitt Kunnskapssenteret for utdanning ved Universitetet i Stavanger i oppdrag å lede et forskningsprosjekt som skal gi lærere, skoleeiere og beslutningstakere, kunnskap om hvor vi står og hva som er veien videre i digitalisering i den norske grunnopplæringen.

Bærum kommune er selv en del av et partnerskap med Universitetet i Oslo om forskningsprosjektet Multimodale lærings- og vurderingsformer i 1:1 klasserom (MuLVu). Når eleven arbeider multimodalt uttrykker de kompetanse gjennom flere modaliteter, som for eksempel bilder, lyd, tekst og video. MuLVu-prosjektet arbeider med å styrke læreres kompetanse i læringsprosesser og vurderingsarbeid i møte med multimodale produkter i en-til-en-klasserom.

Mer informasjon om forskningsprosjektet finnes her:

https://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/mulvu/