Årsberetning 2018

Årsberetningen er en del av Rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen er ment å være utfyllende til informasjonen som gis i årsregnskapet. Hvis annet ikke er nevnt, er tallene presentert i løpende kroner.

Nøkkeltall for sunn økonomi

• Netto driftsresultat ble 558 millioner kroner, som er 41 mill. lavere enn budsjettert. Hovedelementene er en bedre skatteinngang enn forventet, negativ avkastning i forvaltningsfondet og lavere renteutgifter. Resultatgraden ble 5,3 prosent, som er godt over målsettingen på 4 prosent.
• Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene var på 50 prosent, som er likt målkravet. Bufferfondet, som er kommunens reservefond, utgjorde 452 mill. ved utgangen av 2018 som er 21 mill. under budsjett. Dette skyldes saldering av merforbruk innen internfinansierende enheter. Målkravet er minimum 100 mill. i slutten av hver handlingsprogramperiode.
• Likviditetsreserven er økt med 228 mill. fra 2017 og var 1 893 mill. ved årets slutt. Dette er over målet på 300 mill., og 98 mill. høyere enn budsjettert.

Investeringer 2018

Det var brutto disponibelt 2 054 millioner kroner til investeringer i 2018, herav 476 mill. overført fra 2017. Av dette er 1 751 mill. eller 85 prosent brukt. Målsettingen er på (minimum) 70 prosent. Årsaken til mindreforbruket er i hovedsak forsinket oppstart. Årets låneopptak ligger nær budsjettert nivå.

Driftsregnskapet for 2018

Brutto driftsresultat ble 1 116 millioner kroner, som er 96 mill. lavere enn i 2017, men 77 mill. høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak en bedre skatteinngang enn budsjettert (2,7 prosent), lavere lønnsvekst og pensjonspremie enn budsjettert og negativt sektorresultat.

Netto avkastning fra forvaltningsfondet var på minus 2,9 prosent, eller 74 mill., som er 162 mill. lavere enn budsjettert. Dette, sammen med lavere netto renteutgifter, medførte et netto driftsresultat på 558 mill., som er 408 mill. lavere enn 2017 og 41 mill. lavere enn budsjett 2018.

Driftsregnskapet for 2018 viser, etter budsjetterte avsetninger, bruk av forvaltningsfondet og øvrige avsetninger, et regnskapsmessig resultat på 123 mill. som er 104 mill. lavere enn i 2017. Rådmannen foreslår at resultatet disponeres slik:

• 24,3 mill. overføres til 2019
• 23,0 mill. til bufferfondet
• 75,8 mill. til investeringsfond

Driftsutgiftene har økt med 5,2 prosent og driftsinntektene med 3,6 prosent fra 2017. Den lave veksten i inntektene har sammenheng med ekstraordinær høy skatteinngang i 2017. Utgiftsveksten har vært forholdsvis stabil på 5 prosent. Utgiftsveksten har vært høyere enn inntektsveksten de to siste årene. For å møte de store investeringene og demografiutfordringene kommunen står overfor de nærmeste årene, er det viktig at utgiftsøkningen ikke overstiger inntektsøkningen.

Utviklingen må derfor følges nøye fremover, og nødvendige kostnadseffektiviserende tiltak gjennomføres. Avstemming av inntektsførte refusjonskrav og mottatte innbetalinger fra Nav har i lengre tid vært utfordrende. Dette har sammenheng med avstemmingsproblematikk i lønns- og personalsystemet, og at Nav har innført et nytt saksbehandlersystem. Det har i 2018 pågått et arbeid med å avdekke reelt utestående beløp. Dette arbeidet vil fortsette i 2019. I regnskapet for 2017 ble det foretatt en tapsavsetning på 25 mill. hvorav 15 mill. er avskrevet i 2018. I påvente av endelig resultat av gjennomgangen er det foretatt en ikke-budsjettert tapsavsetning på ytterligere 15 mill. i 2018.

Tabell 1 viser hovedoversikten for drift med budsjettavvik

Disponering av netto driftsresultat

Tabell 2 viser budsjettert og regnskapsmessig disponering av netto driftsresultat

Sektorenes resultat

I forhold til disponible midler (budsjett 2018 og overførte midler fra 2017) er det et samlet merforbruk på 30 mill. som tilsvarer et avvik på 0,5 prosent. Øremerkede midler utgjør 91 mill., som overføres uavkortet til 2019. Siden kommunens regnskapsmessige resultat er positivt har rådmannen foreslått å overføre midler til 2019. Det vises til sak 49/19, som ble behandlet i formannskapet 5.3.2019 der det ble vedtatt at 24,3 mill. stilles til sektorenes disposisjon i 2019. Saken behandles i kommunestyret i april.

Tabell 3 viser mer- og mindreforbruk per sektor og programområde

Forklaringer til de største avvikene:

• Organisasjon, styring og utvikling hadde 4,3 mill. i merforbruk. Dette knytter seg hovedsakelig til ombyggingskostnader i forbindelse med flytting fra Kommunegården til nye midlertidige lokaler. Dette ble kostnadsført i 2018, mens budsjettmidlene er avsatt i 2019.
• Grunnskole hadde samlet 9,3 mill. i mindreforbruk, hvorav 9,7 mill. skyldes ubrukte tilskuddsmidler til norskopplæring ved Voksenopplæringssenteret. Dette er midler som er forskuttert for norskopplæring og som er ment brukt over en 3-5-årsperiode. Disse ble vedtatt overført til 2019 av formannskapet 5.3.2019 i sak 48/19. For øvrig er det mindre avvik på enkelte skoler.
• Barnehager hadde 8,1 mill. i merforbruk. Merforbruket er i hovedsak knyttet til flere barn i barnehagene enn forutsatt i budsjettet. I tillegg er det brukt mer midler til barn med særskilte behov enn budsjettert.
• Barnevern hadde 1,0 mill. i mindreforbruk. Barnevernstjenesten har et merforbruk på 1,3 mill. knyttet til flere plasseringer på mødrehjem og ettervern (18–23 år). Det er mindreforbruk knyttet til ubrukte sentrale midler hos kommunalsjef.
• Pleie og omsorg hadde et merforbruk på 40,6 mill. som følge av høyere aktivitetsnivå og flere ressurskrevende brukere enn budsjettert. I tillegg er enkelte vedtatte omstillingstiltak ikke implementert fullt ut på grunn av forsinkelse i digitale løsninger og strukturelle endringer.
• Sosialtjeneste og bolig hadde 8,9 mill. i mindreforbruk som i hovedsak skyldes lavere utgifter til etablering og introduksjonsstønad ved Flyktningkontoret, samt felleskostnader og kommunale avgifter på sosiale boliger. Utover dette er det mindreforbruk innen oppfølgingstjenestene og tidlig innsats knyttet til psykisk helse og rus.
• Kommunehelse hadde 6,3 mill. i mindreforbruk som i hovedsak skyldes ledige stillinger ved flere tjenestesteder, deriblant helsesykepleierstillinger i ungdomsskolen, stillinger ved Bjørnegård, og i kommunalsjefens stab. I Handlingsprogram 2018–2022 ble det bevilget midler til nye helsesykepleiere i ungdomsskolen. Rekrutteringen har tatt lenger tid enn forutsatt og har medført mindreforbruk. Helsesykepleiere var på plass fra august.
• Fysisk planlegging hadde 2,7 mill. i merforbruk som skyldes mindre inntekter knyttet til regulerings- og oppmålingssaker enn budsjettert, samt høyere utgifter til styrking av pågående store planprosesser og kompetanseetterslep. Innenfor selvkostområdet Byggesak, var det et merforbruk på 3,8 mill. som er avsatt til selvkostfond. Merforbruket skyldes at gebyrinntektene er for lave i forhold til kostnadene med byggesakene.
• Brann og ulykkesvern hadde 11,1 mill. i mindreforbruk som skyldes bruk av fond i ABBV IKS i forbindelse med at Asker slår seg sammen med Røyken og Hurum. Denne reguleringen medførte reduserte overføringer til ABBV.
• Samferdsel hadde 11,9 mill. et merforbruk som i hovedsak knyttes til høyere utgifter til vinterdrift enn normalen, høyere utgifter til drift og vedlikehold av parkeringsanlegg og at utskifting til LED-lys for vei- og gatelys går saktere enn planlagt.

Foruten avvikene beskrevet over er det et samlet merforbruk på de internfinansierende enhetene på samlet 23 mill., hovedsakelig FDVU- utgifter.

Frie inntekter (skatter og rammetilskudd)

2018 ble igjen et år med bedre skatteinngang for Bærum kommune enn forventet. Totale skatteinntekter var i overkant av 6,3 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nominell skattevekst på 165 mill. (2,7 prosent) fra 2017 til 2018.

De samlede frie inntektene ble i overkant av 7,8 mrd. en merinntekt på om lag 91 mill. sammenlignet med revidert budsjett. Rammetilskuddet ble 67 mill. lavere enn budsjettert, som i sin helhet skyldes høyere skatteutjevning på grunn av den ekstraordinære skatteinngangen.

De siste fem årene har gjennomsnittlig årlig skattevekst vært på 7,3 prosent. Årlig vekst har variert fra nivåer over 16 prosent (2016) til 2,7 prosent (2018). Skatteinngangen ble i begynnelsen av 2018 vesentlig bedre enn forutsatt og rådmannen oppjusterte skatteanslaget til en null vekst i økonomimelding I, fra en anslått negativ vekst på 3,2 prosent. Til tross for dette endte skatteinngangen 158 mill. over budsjett. Dette skyldes i hovedsak forhold fra ligningsoppgjøret i 2017. Både restskatteinntektene, fordelingsoppgjør og marginoppgjør ble høyere enn forutsatt.

Figur 1 viser årsavvik frie inntekter

Figur 2 viser skattevekst for Bærum

Integreringstilskudd

Det er en mindreinntekt på om lag 18 millioner kroner på integreringstilskuddet for flyktninger. Dette skyldes hovedsakelig lavere bosetting av familiegjenforente og en større andel bosatte familier enn det som lå til grunn i prognosene. Flere deler av tjenesten er nå i prosess på å nedskalere virksomheten til nytt aktivitetsnivå. Blant annet har flyktningkontoret et mindreforbruk på 6,2 mill. som skyldes lavere etableringstilskudd og utbetaling av introduksjonsstønad.

Lønn

Utgiftene til lønn, eksklusive sosiale utgifter, økte med 142 mill. fra 2017 til 2018 (3,2 prosent). Av dette utgjorde effekten av lønnsoppgjøret i 2018 cirka 2,6 prosent og volumveksten cirka 0,6 prosent. Sosiale utgifter økte med 159 mill. fra 2017 (12,8 prosent) herav 120 mill. i pensjonspremie (20,5 prosent). Lønnsreserven viser et mindreforbruk på 69 mill., hovedsakelig som følge av at lønnsoppgjøret og pensjonspremien ble lavere enn budsjettert. Beløpet er avsatt til lønnsreserven.

Pensjon

Pensjonskostnaden i regnskapet for 2018 utgjorde 682 mill., som er 22 mill. (3,5 prosent) høyere enn i 2017 og på nivå med budsjett. Det er innbetalt 783 mill. i pensjonspremie (inklusive arbeidstakers andel). Dette er en økning på 122 mill. (17,1 prosent) fra 2017, men 42 mill. lavere enn budsjettert. Økningen fra 2017 skyldes for det meste reguleringskostnadene som følge av trygde- og lønnsoppgjør. Avviket i forhold til budsjett skyldes i hovedsak lavere engangspremie for bruttogaranti (uføre) enn forutsatt. I alt er det i 2018 inntektsført 285 mill. i premieavvik (differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnader). Dette er 118 mill. høyere enn i 2017 og 42 mill. lavere enn budsjettert. Samtidig er 184 mill. av tidligere års premieavvik amortisert/nedskrevet. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 1 081 mill. Effekten av ordningen med premieavvik har gitt en positiv effekt på 102 mill. i regnskapet for 2018. Dette er 100 mill. høyere enn i 2017. Det forventes at premieavviket vil gi en negativ effekt fra 2020/2021.

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP)

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) har nå hatt sitt fjerde driftsår. BKP hadde en samlet verdijustert avkastning på 0,0 prosent for 2018. Forvaltningskapitalen utgjorde 8,4 mrd. per 31.12.2018, mot 8,1 mrd. per 31.12.2017. For ytterligere resultat vises det til egen årsrapport for pensjonskassen.

Finansutgifter/-inntekter

De samlede finansutgiftene ble 118 mill. høyere enn budsjettert, og merforbruket skyldtes negativ avkastning i forvaltningsfondet (se neste avsnitt). Samtidig bidro lavere renter med mindreforbruk på 32 mill., og avdrag med 2 mill. I tillegg ble det inntektsført et ikke-budsjettert eierutbytte fra Bærum kommunale eiendomsselskap (BKE) på 10 mill.

Forvaltningsfondet (BKFF)

Forvaltningsfondet utgjorde 2 433 mill., herav en bufferkapital på 904 mill., ved utgangen av 2018. Det er 114 mill. lavere enn ved inngangen av året. Nedgangen skyldes betydelige fall i aksjemarkedet på slutten av året, slik at fondet endte med et negativt resultat på 74 mill. Uttaket til finansiering av investeringer på 40 mill. ble gjennomført som budsjettert, og har også medvirket til nedgangen i fondsbeholdning. Netto avkastning (-74 mill.) var 162 mill. lavere enn budsjettert. Samlet avkastning var -2,9 prosent, hvorav aksjer -8,8 prosent og obligasjoner 1,3 prosent. Målt mot referanseindeksene hadde forvaltningsfondet en mindreavkastning på 0,2 prosentpoeng. Fondet bestod av 40 prosent globale aksjer og 60 prosent norske obligasjoner i 2018. Realverdien av fondet var 52 mill. under målet i 2018. I gjennomsnitt har forvaltningsfondet gitt en årlig avkastning på 4,9 prosent siden oppstart i år 2000.

Investeringer

Tabell 4 viser hovedoversikt investeringer 2018

Av den samlede disponible rammen på 2 054 millioner kroner til investeringer i 2018 er 1 751 mill. brukt. Dette tilsvarer 85 prosent av budsjettet som er godt over målsettingen på 70 prosent. En gjennomføringsgrad langt bedre enn tidligere år. Tilsvarende gjennomføringsgrad for 2016 og 2017 var henholdsvis 68 prosent (uten OPS Rykkinn skole) og 64 prosent.

• Ved årsslutt var ingen av de store formålsbygg-prosjektene vesentlig forsinket i forhold til planlagt sluttdato selv om det er enkelte avvik i forhold til periodisert budsjett.
• Hovedårsaken til avvikene mellom disponibelt og realisert budsjett for 2018 er knyttet til mindre periodiseringseffekter.
• Formannskapet vedtok i sak 048/19, behandlet i møte 5.3.2019, å overføre 226 mill. fra 2018 til 2019.

De største investeringsprosjektene i 2018

Bekkestua barneskole (F3) 4-parallellbarneskole

• Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme.
• Fremdrift: Prosjektet følger plan med ferdigstillelse til skolestart 2019.
• Kvalitet: Prosjektet sertifiseres etter BREEAM Very Good, som det første av kommunens prosjekter. Byggeplassen er fossilfri.

Levre barneskole (F3)

• Ny 4-parallell barneskole med flerbrukshall.
• Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme. Se sak 010/18, som ble behandlet i formannskapet 23.1.2018.
• Fremdrift: Prosjektet følger plan med ferdigstillelse til skolestart 2020.
• Kvalitet: Prosjektet bygges med miljøkrav tilsvarende BREEAM Very Good, passivhusstandard, med krav til redusert klimagassutslipp, og solcellepaneler på vegg.

Pasientvarsling (S)

• Prosjektet har som oppdrag å installere nytt pasientvarslingssystem i eksisterende bo- og behandlingssentre og omsorgsboliger for eldre.
• Økonomi: Samtlige prosjekter som er ferdigstilt har holdt seg innenfor rammen på 6,1 mill. per lokasjon.
• Fremdrift: Installasjon av nytt pasientvarslingsanlegg ved Stabæktunet bo- og behandlingssenter, Lønnås bo- og behandlingssenter, Valler bo- og behandlingssenter og Capralhaugen omsorgsbolig for eldre er ferdigstilt. Kontraktsarbeidene på Mariehaven bo- og behandlingssenter er utført. Arbeidene på Nordraaksvei bo- og behandlingssenter, Gamle Drammensvei omsorgsbolig for eldre og Gullhaug bo og behandlingssenter er påbegynt og planlagt ferdigstilt i løpet av 2019. Solbakken bo- og behandlingssenter har planlagt oppstart og ferdigstillelse i 2020.

Lindelia bo- og behandlingssenter (F3)

• 132 institusjonsplasser med tilhørende personalfasiliteter, dagaktivitetssenter og kafé i bygget. Se sak 156/17, som ble behandlet i formannskapet 21.6.2017.
• Økonomi: Prosjektets økonomi er presset, hovedsakelig grunnet utfordringer med forurensede masser. Prosjektets usikkerhetsavsetning er blitt brukt i sin helhet.
• Fremdrift: Innflytting planlegges sommeren 2020. Se sak 82/18, som ble behandlet i kommunestyret 20.6.2018.
• Kvalitet: Bo- og behandlingssenteret bygges etter passivhusstandard og tilknyttes fjernvarme.

Carpe Diem, Dønskiveien 37-47 (F3)

• Bofellesskap for mennesker med demens i landsbykonsept med 158 institusjonsplasser, hvorav 136 plasser i 17 bofellesskap á 8 boenheter og en avdeling med 22 ordinære plasser og dagaktivitetssenter med 14-16 plasser.
• Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt kostnadsramme. Se sak 80/18, som ble behandlet i formannskapet 24.4.2018.
• Fremdrift: Gjennomføring av prosjektet ble besluttet i april (vedtak BP3) og byggestart var sommeren 2018. Prosjektet holder plan om ferdigstillelse sommeren 2020.
• Kvalitet: Prosjektet bygges med passivhusstandard og fjernvarme, med mål om 35 prosent reduksjon i klimagassutslipp i forhold til normalbygg. I tillegg skal prosjektet gjennomføres med en fossilfri byggeplass.

Lindelia omsorgsboliger (F3)

• Økonomi: Prosjektets økonomi er presset, hovedsakelig grunnet utfordringer med forurensede masser. Se sak 155/17, som ble behandlet i formannskapet 21.6.2017.
• Fremdrift: Det er forventet at bygget er klart til innflytting sommeren 2020.
• Kvalitet: Omsorgsboligene skal tilknyttes fjernvarme.

Anskaffelse av velferdsboliger (S)

I 2018 er det blitt kjøpt og solgt velferdsboliger i henhold til kommunens strategi. Det er solgt ti boliger til kommunale leietagere og kjøpt ni erstatningsboliger. I tillegg er det anskaffet ytterligere syv velferdsboliger

Svømmeanlegg Rud (F2)

• Prosjektet omfatter et 50 x 25 m treningsbasseng med hev-/senk muligheter, 12,5 x 9,5 m opplæringsbasseng med justerbar dybde, garderober og fellesarealer. Se sak 123/18, som ble behandlet i kommunestyret 5.12.2018.
• Økonomi: I 2018 har entreprenør blitt kontrahert og gjennomføringsfasen er påbegynt.
• Fremdrift: Prosjektet følger plan og åpnes for publikum tredje kvartal 2021.
• Kvalitet: Svømmehallen skal bygges med passivhusstandard og sertifiseres til BREEAM Very Good.

Elvepromenaden, Sandvika (F3)

• Elvepromenaden langs Sandvikselven er et av de viktigste utviklingsområdene i nye Sandvika, som strekker seg fra Kadettangen til Løkketangen bro. Elvepromenaden skal oppgraderes og utvikles med flere møteplasser, båtplasser og tilrettelegging for restauranter med mer. Målet er at det skal være attraktivt å bevege seg langs elven for alle brukergrupper hele året, men også knytte dagens Kadettangen og Kalvøya sammen med resterende av Sandvika sentrum.
• Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor vedtatt totalramme, men ser at forventet utført arbeid i 2018 ikke ble realisert. Dette knytter seg til restriksjoner for arbeider i elv og faseforskyvninger i prosjektet.
• Fremdrift: Prosjektets fremdriftsplan har vært gjennom flere revisjoner og med dagens gjeldende fremdriftsplan vil promenaden ferdigstilles i løpet av 2019.
• Kvalitet: I henhold til konsept. Se sak 099/17 behandlet i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur 16.11.2017.

Kadettangen/Sandvika fjordpark (F3)

• Utvidelsen av Kadettangen med Sandvika fjordpark ble tatt i bruk sommeren 2018. Bærums befolkning har fått et større parkområde langs fjorden for bading og andre aktiviteter.
• Økonomi: Prosjektet holder seg ikke innenfor vedtatt totalramme, og fikk et merforbruk i 2018. I kalkylen lå midler for bruk av masser fra Fornebu som ikke ble godkjent av Miljødirektoratet. Opprinnelig plan tok utgangspunkt i en minimumsløsning, men etter politiske ønsker ble programmet for parken betydelig utvidet. Dette har ført til at prosjektering og bygging har pågått parallelt. Det utarbeides sluttrapport med kostnadsoverslag for å ferdigstille prosjektene. Saken fremmes politisk med forslag til dekning av merforbruk som innarbeides i økonomimelding I 2019.
• Fremdrift: Det gjenstår fortsatt enkelte arbeider som treplanting, sluttføring av hc-baderampe/-binge og lysmontering i byakse og stupetårn. Prosjektet inkluderer ny kai i Sandvika, da den tidligere lastekaia måtte saneres.
• Kvalitet: I henhold til konsept. Se sak 020/17, som ble behandlet i formannskapet 31.1.2017.

Tennskap og nye målere til veilysanlegg (F3)

• Veibelysningen skal energieffektiviseres ved å oppgradere tennpunkter og styringssystemer. I tillegg skal det gjennomføres oppgraderingsarbeider for å skifte ut tradisjonelle veibelysninger med LED-belysning. Deter reservert egen ramme til dette  arbeidet.
• Økonomi: Prosjektet har et mindreforbruk i 2018 på 4,7 mill. som overføres 2019.
• Fremdrift: Arbeidene med oppgraderinger av tennpunkt og styringssystemer har de siste årene gått saktere enn først antatt. Det ble i 2018 laget en revidert fremdriftsplan for arbeidet. Nytt styringssystem er anskaffet og alle kvikksølvlampene (cirka 4 000) er skiftet ut i 2018. Det er også skiftet ut 1 300 andre lamper som hadde en annen design.
• Kvalitet: For å ferdigstille utskiftning til LED og måle forbruket i kWh, må prosjektet videreføres.

Handlingsplan sykkel (S)

• Handlingsplan sykkel skal legge til rette for økt sykkelbruk i kommunen. Tiltakene har som mål å gjøre det mere attraktivt å sykle for alle i Bærum.
• Økonomi: Vedtatt ramme for 2018 var på 5,3 mill. Prosjektet har et mindreforbruk i 2018 på 0,6 mill. som overføres 2019.
• Fremdrift: Løpende bevilgning med en årlig ramme i perioden 2019-2022 på 13,5 mill.
• Kvalitet: Handlingsplan sykkel 2018-2019 – status og prioriteringer ble behandlet i sak 106/18 i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur, møte 13.12.2018.

Fornying og forsterking av vannledning (S) og Fornying og forsterking av avløpsnett (S)

• Løpende bevilgning til fornying og forsterkning av henholdsvis vannledning og avløpsnett.
• Økonomi: Flere prosjekter knyttet til vannledning og avløpsnett er forsinket, dette gir et mindreforbruk på 22 mill. i 2018. Midlene fristilles.
• Fremdrift: Det er utfordringer knyttet til tilstrekkelig gjennomføringskapasitet som blant annet skyldes et presset marked for konsulenter og entreprenører.
• Kvalitet: Kommunens arbeid med fornying og forsterkning gjennomføres i henhold vedtatt hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø.

Utskifting av biler og maskinpark (S)

• Disponible midler knyttet til utskifting av bil- og maskinparken er, i tillegg til kjøp av nytt utstyr og forsering/utskifting til nullutslippsteknologi, også benyttet til etablering av en bilpool for kjøring i tjenesten. Det er i tillegg kjøpt seks el-biler til DigIT.
• Økonomi: Løpende bevilgning. Prosjektene samlet hadde i 2018 et merforbruk på 0,2 mill., som dekkes av bevilgningen for 2019.
• Fremdrift: Det kjøpes biler og maskiner i henhold til vedtatt plan.
• Kvalitet: Ved utgangen av 2018 er 50 prosent av personbilparkene fossilfrie eller klimanøytrale (123 personbiler) og 19 små varebiler er fossilfrie eller />klimanøytrale. Elbil-pool i Sandvika er etablert i 2018 og driftes i samarbeid med Veiledningstorget

Sosial boligprofil (S)

• I henhold til utbyggeravtalen med utbyggerne på Fornebu, ble det i løpet av 2018 avregnet og innbetalt i overkant av 103 mill. for sosial boligprofil (rimelige boliger) på Fornebu. I tillegg ble det gjennomført en ekstern revisjon av mottatte tilskudd til rimelige boliger på Fornebu.

Oksenøya senter (F2)

• Oksenøya senter omfatter en 5-parallell barneskole, barnehage til 300 barn, bo- og behandlingssenter med 150 plasser, flerbrukshall med turn, liten 9’er kunstgressbane, parkeringskjeller og nærmiljøanlegg. Se sak 065/17, som ble behandlet i formannskapet 18.4.2017 og tilleggsinnstilling til Handlingsprogram 2018–2021, (sak 113/17, behandlet i kommunestyret 6.12.2017).
• Økonomi: I 2018 har totalentreprisekonkurranse med utforming og forhandlinger med entreprenør pågått.
• Fremdrift: Skole og barnehage ferdigstilles til skolestart høsten 2022 og bo- og behandlingssenteret 2023. Kontraktsignering og beslutning om gjennomføring er planlagt første kvartal 2019.
• Kvalitet: Prosjektet skal være et FutureBuilt forbildeprosjekt og sertifiseres i henhold til BREEAM Excellent med opsjon på BREEAM outstanding. Se sak 231/17, som ble behandlet i formannskapet 12.12.2017.

Lilleøya gravlund Fornebu (F2)

• Lilleøya gravlund er planlagt som navnet og unavnet minnelund med både urne - og kistegraver. Ved utforming av gravlunden vil det bli tatt hensyn til natur- og />kulturlandskap.
• Økonomi: Prosjektet hadde i 2018 et mindreforbruk på 19,2 mill., som overføres 2019.
• Fremdrift: Prosjektet holder overordnet fremdrift med ferdigstillelse 2020.
• Kvalitet: Beslutning om gjennomføring og fastsetting av ramme ble behandlet i sak 072/18 i Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur, møte 13.9.2018.

Formuesbevaring (S)

• Samlebevilgningen formuesbevaring finansierer et stort antall prosjekter som befinner seg i ulike faser. Prosjektene gjennomføres innen skole, barnehage, omsorg, idrett, kirke og kultur.
• Økonomi: Prosjektene holdt seg innenfor vedtatt totalramme på 111 mill. Gjennomføringstakten økte med hele 67 prosent i 2018 i forhold til 2017.
• Fremdrift: I 2018 pågikk 65 prosjekter, av disse er 31 prosjekter ferdigstilt.
• Kvalitet: Hensikten med formuesbevaring er å øke kvaliteten på eksisterende bygningsmasse i tråd med eiendomsstrategien.

DigIT – investeringsprosjekter for hele kommunen (S)

• Økonomi: Det ble i 2018 gjennomført investeringer knyttet til digitalisering og infrastruktur for totalt 170 mill. Store deler av dette relaterer seg til fellesinvesteringer for hele kommunen (93 mill.) blant annet som følge av etablering av nytt datasenter (25 mill.) med tilhørende kommunikasjonsknutepunkt (13 mill.), forvaltning infrastruktur (23 mill.) samt systemer som sikrer at kommunen overholder den nye personopplysningsloven - GDPR-forskriftene (9 mill.) som har trådt i kraft. Av større prosjekter som ble avsluttet kan nevnes; skole IT infrastruktur, Identitetsstyring og tilgangsadministrasjon, EPOS LIP (systemstøtte til langsiktig investeringsplan), WiFi Sandvika og Fagsystemene KGV og KAV.
• Fremdrift: Leveranse i henhold til plan, noen mindre forsinkelser på enkelte prosjekter.
• Kvalitet: I hovedsak levert i henhold til kravspesifikasjon.

Ferdigstilte investeringsprosjekter

Tabell 5 viser ferdigstilte prosjekter i 2018

Fornebu/Nansenparken barnehage (F4)

• Barnehagen er etablert med 12 baser fordelt på to etasjer. Bygget har passivhusstandard med solceller på tak og er tilknyttet miljøvennlig fjernvarme for både varme og kjøling.
• Økonomi: Prosjektet holder seg innenfor kostnadsrammen. Se sak 155/16, som ble behandlet i formannskapet 20.9.2016.
• Fremdrift: Barnehagen ble ferdigstilt til barnehagestart 2018. Prøvedrift av tekniske anlegg vil pågå til sommeren 2019.

Rudsdalen 3 – Omsorgs-, mottaks-, KAD-plasser og Verdibevarende oppussing 3 etasje (F4)

• I første og andre etasje i Rudsdalen 3 ble det bygget institusjonsplasser for brukere med behov for medisinsk oppfølgning innen psykisk helse, samt mottaksplasser og kommunalt akutt døgntilbud for brukergruppen. I tillegg ble øverste etasje oppgradert.
• Økonomi: Prosjektet holdt seg innenfor vedtatt kostnadsramme.
• Fremdrift: Prosjektet ble ferdigstilt i henhold til plan i september 2018.

Saubakken 19 (F4)

• Prosjektet omfattet ombygging av tidligere Løkka bo- og behandlingssenter på Rykkinn til 10 omsorgsboliger med fellesareal og personalfasiliteter.
• Økonomi: Det er knyttet noe usikkerhet til sluttoppgjøret.
• Fremdrift: Prosjektet ble ferdigstilt i desember 2018.

Skjolden 11, velferdsboliger (F4)

• Skjolden 11 er en vertikaldelt tomannsbolig på ett plan.
• Økonomi: Prosjektet holdt seg innenfor vedtatt kostnadsramme.
• Fremdrift: Prosjektet ble ferdigstilt i juni 2018.
• Kvalitet: Prosjektet er levert i henhold til konsept med passivhusstandard.

Gamle Ringeriksvei 283, velferdsboliger (F4)

• Det er bygd fire robuste boligmoduler i Ringeriksveien 283.
• Økonomi: Prosjektet har holdt seg innenfor vedtatt kostnadsramme.
• Fremdrift: Prosjektet ble ferdigstilt i juni 2018.

Sandvika bibliotek (F4)

• Formannskapet vedtok i 2017 at Bærum bibliotek i Sandvika skulle flyttes fra Kommunegården til Malmskriverveien 18. Se sak 024/17, som ble behandlet i formannskapet 31.1.2017. Prosjektet har i samarbeid med utleier Entra tilpasset lokalene i Malmskriverveien 18 til midlertidig lokasjon for Sandvika bibliotek. Det har vært behov for investeringer knyttet til flytting, interiørarkitekt, innredning/reoler og inventar.
• Økonomi: Prosjektet holdt seg innenfor vedtatt kostnadsramme.
• Fremdrift: Sandvika bibliotek åpnet i mai.

Rykkinn bibliotek (F4)

• Ombygging av Rykkinn bibliotek ble vedtatt i Handlingsprogram 2017–2020, (sak 119/16, behandlet i kommunestyret 7.12.2016). Det har vært behov for investeringer knyttet til interiørarkitekt, innredning/ reoler og inventar.
• Økonomi: Prosjektet holdt seg innenfor vedtatt kostnadsramme
• Fremdrift: Rykkinn bibliotek åpnet i større moderne lokaler i august.

Oppgradering av Høvik kirke (F4)

• Fasadeskader og oppgradering av Høvik kirke ble vedtatt prioritert i sak 091/17, behandlet i formannskapet 2.5.2017.
• Økonomi: Opprinnelig vedtatt ramme på Høvik kirke var 3,5 mill. Grunnet høyere mengde-reguleringer og endringer i murarbeider ble kostnadene høyere enn først estimert. Total sluttkostnad 4,8 mill.
• Fremdrift: Høvik kirke ble ferdigstilt i oktober 2018.
• Kvalitet: Utbedring av teglsteinsvegger, blyglass-vinduer, dører og trevinduer i Høvik kirke.

Oppgradering av Lommedalen kirke (F4)

• Fasadeskader og oppgradering av Lommedalen kirke ble vedtatt prioritert i sak 091/17, behandlet i formannskapet 2.5.2017.
• Økonomi: Prosjektet forventer å holde seg innenfor vedtatt kostnadsramme.
• Fremdrift: Lommedalen kirke ble tatt i bruk fjerde kvartal 2018.

Franskleiv utfartsparkering (F4)

• Vedtatt reguleringsplan åpnet for utvidelse av den eksisterende utfartsparkeringen ved Franskleiv.
• Økonomi: Estimert ramme for prosjektet i konseptfasen (F1) var på 4 mill. Det ble i 2018 gjennomført et anbud, og ut fra anbudet ble de totale utgiftene til prosjektet på 5,6 mill. Økt bevilgning ble dekket inn i forbindelse med Økonomimelding II for 2018. Prosjektet er avsluttet med et lite merforbruk på 0,1 mill. som dekkes av prosjekt Alternative energikilder.
• Fremdrift: Arbeidene startet opp høsten 2018 og prosjektet er avsluttet.

Rådhuset, ombygging – kontortilpasninger (F4)

• Økonomi: Prosjektet ble gjennomført innenfor vedtatt totalramme.
• Fremdrift: Arbeidene ble ferdigstilt i 2018 i henhold til planlagt fremdrift
• Kvalitet: Arealeffektivisering av Rådhuset.

Sjøholmen inkludert uteområdet (F4)

• Det er utført omfattende oppgradering av Sjøholmen med hovedmålsetting å oppgradere hovedhuset på Sjøholmen og tilrettelegge slik at leietaker kan drive sin virksomhet og tilby opplevelser til innbyggere og besøkende.
• Økonomi: Prosjektet har holdt seg innen kostnadsrammen som ble oppjustert i referatsaker 183/17, behandlet i formannskapet 19.9.2017.
• Fremdrift: Sjøholmen åpnet i september 2018.

Balansen

Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler 5 391 mill., som er 173 mill. høyere enn i 2017.

Likviditetsreserven økte med 228 mill. til 1 893 mill. i 2018. Lånegjelden økte 644 mill. fra 2017, til 8 037 mill. I tillegg kommer en finansiell leasingavtale på 178 mill. som er holdt utenom i den videre omtalen av gjelden. I lån til ikke-rentable investeringer er det en økning på 485 mill., til 4 481 mill. Rentable lån omfatter vann, avløp og renovasjon (VAR), boliger samt lån til videreformidling som samlet økte med 159 mill. til 3 556 mill. Formidlingslånene utgjorde 29 prosent av de rentable lånene.

Lånegjelden til ikke-rentable investeringer utgjorde 42 prosent av driftsinntektene i 2018. Av de samlede lånene er 44 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2018 var gjennomsnittsrenten for låneporteføljen 2,1 prosent.

Ubenyttede lånemidler til investeringsprosjekter utgjør 130 mill. i 2018, som er en økning på 89 mill. fra 2017. Ubenyttede utlånsmidler i balansen utgjør 4 mill., en reduksjon på 41 mill. fra 2017.

Tabell 6 viser hovedtall fra balansen

Økonomiske perspektiver

Det nasjonaløkonomiske utfordringsbildet er lite endret fra foregående år. Velferdsnivået i Norge er i stor grad basert på oljeinntektene. Oljeprisene og investeringer i oljesektoren vil være av stor betydning for landets økonomi. Mulig lav oljepris og i hvilken grad Norge klarer omstillingen fra en råvarebasert økonomi til andre sektorer vil påvirke statens muligheter til å opprettholde velferdsnivået på lang sikt. Det økonomiske utfordringsbildet for Bærum er også lite endret de siste årene. Høye investeringsbehov på bakgrunn av fremtidig forventet befolkningsvekst, endring i befolkningssammensetningen og vedlikeholdsetterslep vil prege kommuneøkonomien i årene som kommer. Økningen i skatteinntektene har vært høy de siste årene, sannsynligvis som følge av skattereformen. Det er derfor rimelig å anta at skatteveksten ikke vil bli like høy på lengre sikt. Samtidig er det grunn til å forvente at veksten i de statlige overføringene til kommunene vil avta i årene som kommer. Dette som følge av mulig lave oljeinntekter og forberedelser til en situasjon med færre yrkesaktive per pensjonist. Det er heller ikke usannsynlig at rentenivået vil øke til «normalt nivå» på lengre sikt. De fritt disponible inntektene skal dekke de løpende drifts- og finansutgiftene, samt nødvendig egenfinansiering av planlagte investeringer. Som beskrevet i LDIP er kommunens langsiktige investeringsbehov høyt. Hovedtyngden av investeringer gjelder skole, barnehage og innen pleie og omsorg. Samlet sett vil investeringskostnader, både i form av egenkapital og årlige rente- og avdragskostnader, båndlegge en større del av kommunens årlige inntekter enn tidligere år. I tillegg vil eldre bygningsmasse kreve økt innsats til vedlikehold.

Stort investeringsbehov betyr at også behovet for omstilling øker, og det er gjennomført flere innstramninger i budsjettene for å gi bedre budsjettbalanse.

Samtidig vil styrkede brukerrettigheter og innføring av nasjonale bemanningsnormer på store velferdsområder begrense mulighetene for omstilling. Det økte omstillingsbehovet som er lagt til grunn i Handlingsprogram 2019–2022 forventes å være tilstrekkelig til å finansiere det økende investeringsbehovet i denne perioden. Sektorenes resultater ble negativt i 2018 blant annet som en konsekvens av at det ikke lykkes å gjennomføre enkelte planlagte omstillingstiltak. Det vil derfor være viktig å ha fokus på  gjennomføringen av de vedtatte omstillingstiltakene og kostnadsreduserende aktivitetene i tjenestene. Rådmannen vil de neste årene fortsette arbeidet med omstilling for at Bærum kommune skal være forberedt på å møte fremtidens utfordringer. Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) vil rulleres i 2020, og være et viktig verktøy i den økonomiske planleggingen. Sammenlignet med de fleste andre kommuner har Bærum en god økonomi. Over tid har Bærum hatt gode inntekter samtidig som det har lykkes å holde driftsutgiftene på et moderat nivå. Dette har gjort det mulig å finansiere investeringene med 50 prosent egenkapital samtidig som reservene har økt. Gjelden er moderat, men forventes å stige i årene fremover. Reservene er planlagt brukt til finansiering av de høye investeringene de neste årene og for, på lengre sikt, gjøre overgangen til en forventet svakere kommuneøkonomi lettere.

Pågående rettstvister

Bærum kommune var ved årsskiftet 2018/2019 involvert i følgende rettstvister vedrørende økonomiske verdier:

1. Sak hvor entreprenør krevde 5,3 millioner kroner i tingretten, men fikk tilkjent kun 230 000 kroner. I ankesaken for lagmannsretten ble kravet redusert til 1,2 mill. Entreprenøren krever også å slippe å betale kommunens sakskostnader for tingretten (cirka 270 000 kroner), og krever sine sakskostnader for lagmannsretten (cirka 110 000 kroner) dekket. (Samme sak som nummer 1 i fjorårets oversikt.)
2. Sak hvor grunneier krever at kommunen skal innløse en byggetomt. Kommunen tapte i tingretten og ble dømt til å innløse tomten for 275 mill. Dommen er anket. Kommunen vil så langt det er rettslig adgang til det kreve beløpet dekket av staten eventuelt også fylkeskommunen. (Samme sak som nummer 2 i fjorårets oversikt.)
3. Skjønnssak som omhandler fastsettelse av erstatning for rådighetsbegrensning på en eiendom. Kommunen mener grunneier skal ha 0 kroner, og grunneier mener å ha krav på 400 000 kroner. Kommunen skal i tillegg dekke sakskostnadene til grunneier.
4. Sak om krav om erstatning som følge av heving av kontrakt. Kommunen ble frifunnet i tingretten, men motparten anket. Motpartens krav er cirka 10 mill.
5.  Sak om avskjed i arbeidsforhold. Kommunen vant i tingretten, men arbeidstaker har anket. Kravet fra arbeidstaker er ikke helt klarlagt, men vil trolig være 600-800 000 kroner.

Styring og kontroll

Virksomhetsstyring i Bærum kommune omfatter den helhetlige styringen av kommunen, fra vedtatte politiske planer, strategier og saker, til iverksetting av disse gjennom rådmannens interne string av virksomheten. I Bærum kommune skal risikostyring og internkontroll være en integrert del av virksomhetsstyringen. />Bærumssamfunnets visjon – Sammen skaper vi fremtiden – og verdiene «åpenhet, respekt og mot» skal ligge til grunn for virksomhetsstyringen. Rådmannens årsbrev til virksomheten med tilhørende lederavtale og resultatkrav, gir overordnede føringer for virksomhetsstyringen. Rådmannen videredelegerer sin myndighet i linjen gjennom delegasjon som signeres. Lederplakat er grunnlaget for utøvelse av lederrollen i kommunen. Kommunens styringssystem omfatter vedtatte styringsdokumenter, kommunens kvalitetssystemer og håndbøker og skal sikre oppnåelse av fastsatte målsetninger, effektiv og hensiktsmessig drift, etterlevelse av gjeldende lover og regler, og pålitelig intern og ekstern rapportering. I 2018 har implementering av ny personvernforordning vært organisert som et totalprosjekt som har tatt for seg både kartlegging av systemer, tekniske løsninger, oppdatering av interne regler, personvernerklæring og maler for databehandleravtaler, og utarbeidelse av kompetanseprogram for alle ansatte. Virksomheten rapporterer til politisk ledelse gjennom årsrapport, økonomimeldinger og månedlig rapportering til formannskapet på økonomisk utvikling og sentrale nøkkeltall. I tillegg fremlegges det politiske saker som oppfølging av politiske vedtak, ved behov for politiske vedtak, eller for å orientere om viktige saker. Nytt system for administrasjonens oppfølging av politiske saker og vedtak er anskaffet. Risikostyring og god intern kontroll er viktig for oppnåelse av vedtatte målsetninger. Ansvar for internkontroll og risikostyring ligger i linjen. Risikovurderinger er verktøy for god risikostyring og risiko skal rapporteres i linjen i tråd med regel for risikostyring og mal for rapportering av risiko. I tillegg til løpende rapportering inngår dette i ledelsens tertialvise gjennomgang.

Et viktig fundament for god internkontroll, og for å forebygge korrupsjon og misligheter, er den etiske standarden hos alle medarbeidere. Opplæring i Etisk standard legges nå inn i kompetanseplaner for alle ansatte. For å stimulere til systematisk etisk refleksjon i tjenestene inviteres det til åpne kurs og nettverkssamlinger for etikkveiledere, ledere og andre interesserte. Etisk refleksjon brukes for å fremme gode beslutninger i vanskelige dilemmaer. Rådmannen ønsker en åpen ytringskultur hvor det meldes avvik og det varsles om kritikkverdige forhold. Ytringsfrihet har i 2018 vært tema i mange ledergrupper og det er laget korte filmer med rådmannen som redegjør for de ansattes ytringsfrihet, og med kommuneadvokaten om praktisering av ytringsfrihet.

Kommunens varslingsordning er revidert, det er opprettet et nytt varslingsråd og rutiner i forhold til varsling er oppdatert og kommunisert. Kommunens nye avviks- og forbedringsportal har vært i bruk i hele 2018. Noen tjenesteområder har hatt kultur for å melde og følge opp avvik over lengre tid, mens på andre områder jobbes det nå målrettet for å sikre at avvik meldes.

Samfunnsansvar

Bærum kommune skal i sine anskaffelser vise samfunnsansvar. Med samfunnsansvar menes forebyggende arbeid med etisk handel i leverandørkjeder, miljøkrav i anskaffelser, bruk av arbeidsmarkedsbedrifter og lærlinger, samt arbeid med etisk bevissthet i anskaffelsesprosesser, herunder korrupsjonsforebyggende tiltak og tiltak mot sosial dumping. Etiske kriterier i finansforvaltningen Kommunestyret i Bærum har vedtatt at etiske kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av forvaltningsfondet og gjennom dette ekskludere:

• Selskaper som ikke følger FNs Global Compact – ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd.
• Tobakksprodusenter
• Selskaper som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.

Global Compact er FNs initiativ overfor næringslivet, hvor ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd trekkes opp. Selskapene forplikter seg til å støtte opp om disse prinsippene, som omhandler blant annet: menneskerettighetene, avskaffelse av barnearbeid og tvangsarbeid, fjerning av diskriminering, ta miljøansvar og bekjempe korrupsjon. Ved utgangen av 2018 var 200 selskaper ekskludert fra forvaltningsfondet. Det er økning på 18 sammenlignet med 2017. KLP kapitalforvaltning som forvalter den globale aksjeforvaltningen, inkluderer

Likestilling

Per 31.12.2018 har kommunen 7 524 årsverk, hvorav
5 519 (73,4 prosent) er kvinner og 2 005 (26,6 prosent)
er menn. Gjennomsnittsalderen for kvinner er 45,4 år
og for menn 43,7 år.

Det er stor variasjon på andel kvinner i de ulike stillingskategoriene i kommunen. Toppledergruppen består av 50 prosent kvinner. I tjenesteledergruppen er 75 prosent kvinner. Høyest andel kvinner finner vi i gruppen høyskoleutdannede med tilleggsutdanning,
hvor 83 prosent (1 362 årsverk) er kvinner. Lavest andel kvinner finner vi i gruppen ufaglærte hvor 63 prosent (775 årsverk) er kvinner.

Det er fortsatt noe variasjon i lønnsnivå mellom noen av stillingsgruppene. Størst er forskjellen i toppledergruppen hvor menn tjener 11,7 prosent mer enn kvinner. Her inngår også rådmannens lønn. I gruppen tjenesteledere har menn 6,5 prosent høyere lønn enn kvinner. Akademikergruppen viser også en
noe høyere lønn for menn enn for kvinner: 3,4 prosent.
Forskjellene i disse gruppene har blitt noe større fra 2017 til 2018. I alle øvrige stillingsgrupper er det kun små variasjoner, hvor kvinner ligger noe høyere enn menn.

Kommunens andel av medarbeidere med minoritetsbakgrunn
utgjør 13,4 prosent i 2018. Andel personer med heltid i Bærum kommune utgjør 57,4 prosent. Gruppen som har mellom 80 og
100 prosent stilling utgjør 13,8 prosent. Deltidsansatte med lavere enn 80 prosent stilling utgjør 30,4 prosent. Størst andel finnes i pleie- og omsorgstjenesten, hvor 50 prosent har lavere stillingsprosent enn 80. Det vises for øvrig til utfyllende informasjon om likestilling under kapittel 12: Organisasjon, styring og utvikling.

Beredskap

Operasjonssenter for samvirke og beredskap (OPSAM) er videreført som et program. Prosess med ansettelse av tre kommunale operatører har startet. Et av årsverkene finansieres av kommunene Asker og Bærum. Denne personen vil bidra med gjennomføring av Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Asker og Bærum 2019.

Kriseledelsen gjennomførte en øvelse 17. oktober 2018 sammen med kriseledelsen i Asker, nødetatene, Sivilforsvaret og Røde Kors Bærum, initiert av Beredskapsrådet.