Ordførerens hjørne i Bærumsavisen mars 2016: NÅR FORANDRINGENS VIND BLÅSER, GÅR NOEN I SKJUL MENS ANDRE GÅR UT FOR Å BYGGE VINDMØLLER. Jeg opplever dette kinesiske ordtaket som en inspirasjon og ledetråd i tider der vi politikere er invitert inn for å tegne kommune- og regionkartet på nytt.
For et ansvar og for en mulighet! Spørsmålet vi må stille oss er om dagens struktur er optimal, med 428 kommuner, tre forvaltningsnivåer og en rekke etater og selskaper.
Nå går nabopraten, ikke bare mellom kommunene, den går også mellom fylkeskommunene. Det er interessant, men hva er det vi hører? Akershus fylke snakker med Buskerud og Østfold, og Hedmark og Oppland ser mot Akershus og Østfold. Er det dette som vil tjene hverdagsregionens innbyggere i vår del av Osloregionen best? En slik storregion? Jeg tror ikke det.
Hvorfor er det ingen som snakker med Oslo, hovedstaden, den ligger der så fredelig for seg selv. Jeg undrer meg veldig over dette. Skal den fortsatt få lov til det? Oslo har en helt spesiell status – både som kommune og som fylkeskommune. Når Bærum og Oslo har felles grense så gir det seg selv at berøringspunktene er mange. Likevel har vi ingen forpliktende arenaer hvor vi fatter vedtak og opptrer sammen.
Akershus fylkeskommune ivaretar formelt Bærums samferdselsinteresser. Vi ser en sterk vilje fra fylkesordfører og fylkeskommunen hva gjelder både Fornebubane og ny E-18 under bakken, men vi tilhører en fylkeskommune som ligger som en smultring rundt hovedstaden, med Romerike i nord, Follo i øst og Asker/Bærum i vest. Et fylke som på grunn av sin geografi på ingen måte er en sammenhengende hverdagsregion.
På siste møte i Oslo-regionen (78 kommuner, 5 fylkeskommuner) lyttet vi til planer i forbindelse med samordnet areal- og transportplanlegging. Planer er gode å ha, men jeg tillot meg likevel å stille spørsmålet om ikke tiden er (over)moden for å analysere hvorfor man ikke lykkes med raskere måloppnåelse og gjennomføring av de store samferdselsprosjektene som ny E18 i tunnel og bane til Fornebu. Jeg vil påstå at manglende fremdrift skyldes dagens organisering. Hadde én fylkeskommune, ikke både Oslo og Akershus, hatt ansvar for bane til Fornebu, tror jeg banen hadde vært påbegynt nå.
Etter min mening har vi en organisering av samferdsel i Oslo og Akershus som lider under det forhold at vi har to fylkeskommuner, 22 kommuner, Statens vegvesen, Oslo Sporveier, Ruter, Jernbaneverket og NSB. Disse styres av politiske organer på tre ulike forvatningsnivåer, stat, fylket og kommune. Organiseringen er med på å forvitre et godt beslutningsgrunnlag og får som resultat forsinkede prosesser blant annet på grunn av mange omkamper. Det er bare å nevne nytt byråd i Oslo som igjen sår tvil om ny miljøvennlig E18 i tunnel.
Nærheten til Oslo
Vi har felles veier og baner, et næringsliv som ikke er opptatt av kommunegrenser, vi burde hatt felles videregående skoler. Det tar noen få minutter å nå mange Oslo skoler ved å benytte Kolsåsbanen eller Østeråsbanen, men våre ungdommer kan dessverre ikke velge Oslo-skolene, det er et annet fylke! Dette er ikke fremtidsrettet. Nå kan vi gjøre noe med det.
Bærumsamfunnets utfordringer må i langt sterkere grad løses i samarbeid med Oslo. Våre berøringspunkter er mange. En sammenslåing av Oslo og Akershus fylkeskommuner kan være et alternativ slik fylkesmannsembete allerede er organisert, et annet alternativ kan være Oslo kommune og Bærum kommune som del av samme fylkeskommune.
Står Stortinget ved sin oppfordring om større forpliktende regioner må Oslo være en viktig del av vår helhetlige region. Alt annet er ikke godt vett.
Avslutningsvis ønsker jeg å komme med et stort hjertesukk. Etter mitt syn hadde kommunesammenslåingsdebatten fått en helt annen kraft hvis Stortingsflertallet hadde klart å samle seg om to nivåer: Staten og bærekraftige, robuste kommuner som ville kunne overta de fylkeskommunale oppgavene. Dessverre vil ikke flertallet på Stortinget en slik organisering, men det er lov å håpe.
Ordfører Lisbeth Hammer Krog