Vold i nære relasjoner er et vanskelig tema, både å snakke om og å jobbe med. Ofte handler innsatsen om å beskytte og støtte dem som utsettes for vold.
Men hva skjer når vi snur perspektivet og retter oppmerksomheten mot dem som utøver vold? I Bærum kommune brukte vi tjenestedesign for å utvikle et lavterskeltiltak for personer som ofte trenger hjelp, uten nødvendigvis å be om det.
Dette spørsmålet ble utgangspunktet for en tjenestedesignprosess som vi i Innovasjonsenheten fasiliterte i Bærum kommune. Fokuset denne gangen var ikke på de som utsettes for vold, men på dem som utøver den.
Det var krevende å gå inn i et så vanskelig og komplekst tema. Samtidig er det nettopp her tjenestedesign kan være et nyttig verktøy. Vi samlet folk med ulike perspektiver og erfaringer, brukere, ansatte og statlige og ideelle aktører. Sammen utforsket vi hva som faktisk trengs. I dette prosjektet jobbet vi tett med blant annet krisesenteret i Bærum kommune, politiet, Familievernkontoret og Alternativ til Vold (ATV), og vi snakket også med potensielle brukere av tjenestene.
Vi gjennomførte innsiktsarbeid som inkluderte forskning, samtaler og besøk hos tjenester som jobber med vold i nære relasjoner. Gjennom dette arbeidet fikk vi et tydelig bilde av behovene. Vi så at mange som har utøvd vold, eller frykter at de kan gjøre det, faktisk ønsker hjelp, og først og fremst informasjon om hvor de kan få hjelp. Samtidig er terskelen høy, og veien til støtte ofte uklar.
Vi utviklet derfor en tredelt løsning: en mini-, midi- og maxi-modell. Den går fra lavterskel informasjon og støtte til mer grundig og langsiktig oppfølging. Løsningen ble en informasjonsflyer som inngår i mini-alternativet. Dette er en konkret og rask inngang for de som trenger hjelp nå, der informasjonsflyeren fungerer som første steg. Den vil være tilgjengelig i fysisk form og digitalt på informasjonsskjermer i Kommunegården. Modellen kan også fungere som et veikart for fremtidig arbeid og gi retning dersom det senere blir aktuelt å utvikle tilbudet videre.
Prosessen viste hvor verdifullt det er å bruke reelle brukerinnsikter og samle aktører med ulike perspektiver for å utvikle tjenester. I dette tilfellet handlet det ikke bare om å finne en løsning, men også om å gå gjennom en felles modningsprosess, der vi gradvis snudde perspektivet fra voldsutsatte til dem som utøver vold.
Kanskje handler det om å gjøre hjelpen synlig, tilgjengelig og ufarlig, før noen ønsker å be om den. For oss fra Innovasjonsenheten var det viktig å lytte til dem som selv har kjent på frustrasjon, sinne eller aggresjon, og la deres stemmer forme veien videre. Dette er ikke slutten på arbeidet, men vi håper og tror at vi har tatt et viktig første steg.
Ane Bast og Hege Fossum