I samarbeid med Forskningsrådet og Universitetet i Sørøst-Norge, startet jeg mitt doktorgradsarbeid i Bærum kommune høsten 2018. Jeg jobber i bedriftshelsetjenesten og skulle forske på et internt utviklet tiltak - «Holdningsskapende nærværsarbeid» - som har som mål å stimulere til økt jobbengasjement gjennom utvikling av faktorer i arbeidsmiljøet.
Jeg deler her noen av funnene fra den første publiserte artikkelen i doktorgradsarbeidet. Studien bygger på data fra intervjuer med 16 ansatte i kommunens sykehjem og omsorgsboliger og omhandler forhold som arbeidsmiljøfaktorer, jobbengasjement og personorienterte helse- og omsorgstjenester, samt sammenhengen mellom disse.
Artikkelen bygger på tidligere forskning som peker på økende utfordringer i eldreomsorgen, blant annet knyttet til følger av «eldrebølgen». Ansatte i sykehjem og omsorgsboliger forventes å yte personorienterte helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet. Dette til tross for en krevende arbeidssituasjon med hyppige omstillinger og endringer, knapphet på ressurser i form av økonomi, personell og kompetanse, samt høye emosjonelle krav. Tidligere forskning har vist at jobbengasjement henger sammen med økt jobbtilfredshet, motivasjon og evne til nyskapning, samt bedret produktivitet, kundetilfredshet og tjenestekvalitet. En målrettet innsats for å optimalisere arbeidsmiljøforhold som fremmer ansattes jobbengasjement er derfor viktig, både for de ansatte, virksomheten og brukerne av tjenestene som produseres.
Mine informanter beskriver jobbengasjement som en opplevelse av jobbrelatert motivasjon og trivsel, samt økt fysisk, kognitiv og emosjonell kapasitet. Jobbengasjement bidrar til en mer positiv og proaktiv innstilling til arbeidsoppgavene, økt robusthet, bedre håndtering av krevende situasjoner og høyere arbeidskapasitet. Arbeidsmiljøfaktorer de opplever at stimulerer til jobbengasjement er praktisk og emosjonell støtte fra leder og kollegaer, jevnlige tilbakemeldinger på arbeidet som utføres, mestringsfølelse, være til nytte for andre, bruke og utvikle egne ferdigheter og kunnskap, samt å tilhøre et løsnings- og samarbeidsorientert arbeidsfellesskap.
I mine samtaler med de ansatte ble det klart at personorientert praksis handler om å gi individuelt tilpassede tjenester basert på inngående kunnskap om brukerens personlige sosiale- og helsemessige behov, preferanser og ønsker. Personorientert praksis innebærer derfor å ivareta helse i en utvidet og helhetlig forstand, blant annet gjennom å være fullt og oppmerksomt til stede og involvere brukerne selv i beslutningstaking. Informantene fortalte at for å få til dette, så måtte de være gode på kommunikasjon og relasjon og utvise stor grad av vennlighet, positivitet, tålmodighet og selvbeherskelse i alle situasjoner.
Basert på de 16 intervjuene ble det klart for meg at ansatte i eldreomsorgen mener at arbeidsmiljøet har betydning for utvikling av jobbengasjement og at jobbengasjement oppleves å være til stede både på et individuelt og kollektivt nivå. Intervjudataene viser at engasjerte ansatte er energiske, mentalt sterke og svært innstilt på å gjøre en god jobb, noe som igjen bidrar til økt aktivering av både faglig og relasjonell kompetanse i møter med brukerne. Høy motivasjon og trivsel i arbeidet smitter mellom kollegaer og fører til økt evne og vilje til å samarbeide, dele erfaringer og hjelpe hverandre. Ifølge mine informanter har altså jobbengasjement en dobbelt effekt i form av økt individuell arbeidskapasitet og mer effektive og koordinerte arbeidsprosesser på gruppenivå. Dette legger igjen et godt grunnlag for at hver enkelt bruker kan bli sett og behandlet som et unikt individ, med individuelle ønsker og behov. Samtalene mine med de ansatte i eldreomsorgen gir derfor grunn til å tro at ansattes arbeidsmiljø og jobbengasjement er viktig i forhold til å utvikle personorienterte helse- og omsorgstjenester i kommunale sykehjem og omsorgsboliger.
Hilde Hovda Midje, spesialrådgiver i Bedriftshelsetjenesten og Offentlig sektor-PhD, Bærum kommune
Innholdet i dette blogginnlegget baserer seg på følgende artikkel: