Hvordan oppnå et sunt kosthold for mennesker med utviklingshemming?

Hvorfor er dette viktig å sette søkelys på dette temaet

Personer med utviklingshemming er en sårbar gruppe som er mer utsatt enn befolkningen ellers for overvekt og fedme og de negative helseeffektene dette medfører. De helsemessige utfordringene skyldes først og fremst dårlige kostholdsvaner og lite fysisk aktivitet. Det er lite kunnskap om effektive ernæringstiltak for denne gruppen av befolkningen.

De fleste voksne mennesker med utviklingshemming i Norge bor i omsorgsboliger fordi de trenger støtte og veiledning i sitt daglige liv. Ansatte i disse boligene har derfor en helt sentral rolle både i kunnskap om dem og i å kunne påvirke dem.

For å forstå mer om hva som kan fremme eller hindre et sunt kosthold i disse omsorgsboligene gjennomførte jeg fokusintervjuer med ansatte for å få høre deres tanker og erfaringer omkring dette temaet.

Like holdninger og lik praksis er viktig for å fremme et sunt kosthold

Gjennom intervjuene fremkom det syv hovedområder, her deler jeg de fire viktigste med dere.

Felles holdninger i boligene var den viktigste forutsetningen for å fremme et sunt kosthold i boligene, her var deltagerne samstemte. Temaet innebefattet at ansatte og deres ledere må ha vilje og forplikte seg til å prioritere et sunt kosthold i boligene. Det involverer dem som gode rollemodeller og krever at de har en felles forståelse av hva som er et sunt kosthold, oppnådd gjennom økt ernæringskunnskap.

Tilrettelegging for et sunt kosthold og praktiske matlagningsferdigheter var også høyt vektet av deltagerne. Temaene innebærer behovet for forutsigbarhet i boligene som for eksempel felles husregler i fellesarealer, nedskrevne rutiner, hyggelige og regelmessige måltider og at beboerne har et meningsfylt liv.

Praktiske matlagningsferdigheter mente de også var viktig og ble beskrevet som det å lære personer med utviklingshemming nye og sunne matvarer og matretter og gjenta dette i det daglige for å oppnå et sunnere kosthold.

Kunnskap om sunn mat og sunne matretter og en felles forståelse mellom nære relasjoner til personer med utviklingshemming og de ansatte i hva som er et sunt kosthold, slik at de kan fremme det samme budskapet var det fjerde viktigste området.

Hva har de ansatte lært oss?

• Resultatene viser at det er viktig å jobbe med arbeidskultur og lik praksis for at et enhetlig og enkelt ernæringsbudskap kan fremmes og nå inn til den enkelte beboer i boligene.
• Felles holdninger hos ansatte skapes nettopp gjennom økt ernæringskunnskap slik at samme fokus og forståelse oppnås. Det vil trygge ansatte i hva og hvordan de skal formidle et sunt kosthold.
• Mat og ernæring oppfattes av manges som et personlig anliggende. Derfor er det viktig å øke kompetansen om hvilke nasjonale retningslinjer som gjelder og sikre at alle ansatte følger dem.
• Etterspørselen fra ansatte om mer fokus og prioritering om et sunt kosthold fra ledelsen er viktig å ta på alvor, slik at dette blir gjennomsyrende i hele organisasjonen og et prioritert arbeidsfelt.

Hva er viktig å ta med seg videre?

Undersøkelsen tydeliggjør at økt ernæringskunnskap, like holdninger og lik praksis blant alle ansatte er viktige forutsetninger for å kunne fremme et sunt kosthold i boligene for personer med utviklingshemming.

Helen K. Røstad-Tollefsen, Spesialrådgiver i ernæring, Off. Ph.D, Bærum kommune og Universitetet i Oslo, medisinsk fakultet, avdeling for ernæringsvitenskap.

Innholdet i dette blogginnlegget baseres på artikkelen og kan leses i sin helhet her.: ”Factors influencing the opportunities of supporting staff to promote a healthy diet in adults with intellectual disabilities”-

Intervju om artikkelen ligger som video på Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser sine sider: