Klimaendringer og mer styrtregn gjør overvann til et mer aktuelt tema enn noen gang. Der de fleste ser på overvann som et problem, prøver Bærum kommune å se på det også som en ressurs.

Overvann - Therese og Reidar

- Det er en samfunnsutfordring at klimaendringene fører til stadig mer styrtregn, forteller spesialrådgiver Therese Thorvaldsen i planavdelingen hos Vann og avløp i Bærum kommune. Alt vannet kan ikke ledes ned i rør, og det blir derfor viktig å legge til rette for trygg håndtering av vann på terrenget.

- I Bærum, som i de fleste andre kommuner, er det stor byggeaktivitet og økende fortetting, legger senioringeniør Reidar Kveine til. Dette i kombinasjon med økende nedbør gjør at det oftere oppstår utfordringer med overvann på «avveie».

For å løse denne utfordringen er Bærum kommune i gang med et stort innovasjonsprosjekt med støtte fra Innovasjon Norge.

Ser du på overvann som en ressurs heller enn et problem?

Ingen vanntette skott

Kommunen har fått bevilget 14 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å utvikle nye løsninger innen overvannshåndtering, i et prosjekt som har fått navnet InnoVann.

- Vi ser blant annet på hvordan overvann skal hensyntas og være et viktig tema i reguleringsplaner og byggesaker, fortsetter Therese, for å sikre bedre planlegging og dermed unngå store skader. Sammen med vår leverandør skal vi blant annet utvikle ny funksjonalitet i verktøyet Scalgo, for å gjøre det enklere og mer brukervennlig å finne gode og kostnadseffektive løsninger for håndteringen av overvann.

Det er åtte såkalte følgevirksomheter i dette prosjektet, som kan anskaffe det som utvikles i etterkant uten anbudskonkurranse – både kommuner og store byggevirksomheter.

- Verktøyet vi er i gang med å utvikle er noe vi håper og tror hele Bærum kommune og andre kommuner i Norge kan ha nytte av, sier Reidar til. Det er en bred enighet om at overvannsutfordringene krever tverrsektorielt samarbeid.

- InnoVann handler også om hvordan vi skal jobbe med overvannshåndtering i fremtiden, sier Therese. Det kan være at arbeidsprosesser og roller krever vel så mye innovasjon som utvikling av selve verktøyet. Selv om slike prosjekter er lange og krevende, gir det muligheten til å sette spor etter seg. Det er litt fint å tenke på.

Tverrfaglig

A propos tverrsektorielt samarbeid, er det også medarbeidere med ulik fagkompetanse innad i VA-seksjonen.

- Jeg er utdannet ferskvannsøkolog fra universitetet på Ås, forteller Reidar, men har jobbet med VA hele min yrkeskarriere. Therese, derimot, har en helt annen bakgrunn.

- Jeg er faktisk siviløkonom, fortsetter Therese, som kom inn i avdelingen for to år siden etter å ha vært utleid fra Multiconsult en periode. Jeg fikk øynene opp for overvann i forbindelse med et prosjekt innen innovative offentlige anskaffelser.

- Det er bare to eksempler på bakgrunner vi har stor nytte av her, legger Reidar til. Faget er også relevant for landskapsarkitekter og anleggsgartnere – alle som har interesse for det blågrønne, kan man si.

En ressurs, ikke bare et problem

Selv om det er lett å problematisere overvann, er Therese og Reidar opptatt av å se på det som en verdifull ressurs.

- Det er klart at vann og overvann volder mye skade, sier Reidar, men det er også mulig å se merverdien i det. I Bærum og ellers i Norge finnes det for eksempel flere vellykkede bekkeåpningsprosjekter og det er også en generell økende interesse for å bruke det blågrønne som et positivt element når nye områder utvikles og bygges ut.

- Før var det jo slik at vi ville føre så mye vann som mulig bort og vekk ned i rør, fortsetter Therese, men det tankesettet er i ferd med å endre seg. Vi kan ikke dimensjonere oss ut av dette med stadig større rør. Men, det er også knapphet på areal, så da må vi se på sambruk og tenke helhetlig. Vi må se på overvann, rekreasjon og biodiversitet i sammenheng.

Det er ingen tvil om at Reidar og Therese er engasjerte i faget. Nå vil de gjerne ha flere kolleger som deler den entusiasmen.

Ser du på overvann som en ressurs heller enn et problem?