Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, skal barneverntjenesten senest innen tre måneder undersøke forholdet. I særlige tilfeller kan fristen utvides til seks måneder.

I en undersøkelse tar barneverntjenesten kontakt med barnet og foreldrene for å få mer informasjon om hvordan barnet har det. Vi snakker alltid med barnet, da det er barnet selv som vet best hvordan hun/han har det og hva han/hun trenger av hjelp. Det er viktig at vi lytter til det barnet/ungdommen sier og tar hensyn til dette i våre vurderinger og beslutninger. Samtidig er det viktig at barnet/ungdommen ikke får ansvaret for sin egen situasjon.

I undersøkelsen snakker barneverntjenesten også med alle foreldre. Skal vi hjelpe foreldrene med endring, må vi få kjennskap til hvordan foreldrene i dag ivaretar barnet. Barneverntjenesten vil som hovedregel også besøke familien hjemme.

I tillegg innhentes opplysninger fra skole, barnehage, helsestasjon, fastlege og andre instanser som kjenner barnet og foreldrene. Dette gjøres så langt det er mulig, med samtykke fra foreldre og barn over 15 år. I undersøkelsesfasen kan barneverntjenesten innhente opplysninger også uten familiens samtykke.

For å gjøre undersøkelsen mest mulig forutsigbar og for å skape trygghet hos barn og foreldre, lager barneverntjenesten ved oppstart en plan for undersøkelsen. Denne planen lages sammen med familien i første samtale. Planen hjelper også barneverntjenesten med å planlegge godt, slik at vi klarer å gjennomføre undersøkelsen innen de lovpålagte frister som gjelder.

På bakgrunn av opplysningene som kommer frem i undersøkelsen, vurderer barneverntjenesten hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som finnes i barnets liv, med utgangspunkt i faglige sjekklister og kartleggingsverktøy for hvilke forhold som øker og minker sannsynligheten for at barn vokser opp under forhold som skader deres helse og utvikling.

Utfallet av en undersøkelse kan være at:

  • Barneverntjenesten henlegger saken fordi det ikke er behov for tiltak fra barneverntjenesten eller
  • Barneverntjenesten iverksetter hjelpetiltak med samtykke fra foreldre og barn over 15 år eller
  • Barneverntjenesten henlegger saken med bekymring fordi foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak, og det ikke er grunnlag for å fremme sak for Fylkesnemnda om tvangstiltak, selv om barneverntjenesten vurderer at familien trenger hjelpetiltak. I disse tilfellene kan barneverntjenesten beslutte at det innen seks måneder skal vurderes om det skal åpnes ny undersøkelse.
    eller
  • Barneverntjenesten fremmer sak for Fylkesnemnda med forslag om å pålegge hjelpetiltak, omsorgsovertakelse eller plassering på barnevernsinstitusjon uten samtykke.

Her kan du lese mer om gangen i en barnevernssak