Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernsloven, skal barnevernstjenesten senest innen tre måneder undersøke forholdet. I særlige tilfeller kan fristen utvides til seks måneder.
I en undersøkelse tar barnevernstjenesten kontakt med barnet og foreldrene for å få mer informasjon om hvordan barnet har det. Vi snakker alltid med barnet, da det er barnet selv som vet best hvordan hun/han har det og hva han/hun trenger av hjelp. Barnet/ungdommen skal lyttes til, og barnevernet skal ta hensyn det barn og unge mener i vurderingene. Samtidig er det viktig at barnet/ungdommen ikke får ansvaret for sin egen situasjon.
I undersøkelsen snakker barnevernstjenesten også med alle foreldre. Skal vi hjelpe foreldrene med endring, må vi få kjennskap til hvordan foreldrene i dag ivaretar barnet. Barnevernstjenesten vil som hovedregel også besøke familien hjemme.
I tillegg innhentes opplysninger fra skole, barnehage, helsestasjon, fastlege og andre instanser som kjenner barnet og foreldrene. Dette gjøres så langt det er mulig, med samtykke fra foreldre og barn over 15 år. I undersøkelsesfasen kan barnevernstjenesten innhente opplysninger også uten familiens samtykke.
For å gjøre undersøkelsen mest mulig forutsigbar og for å skape trygghet hos barn og foreldre, lager barnevernstjenesten ved oppstart en plan for undersøkelsen. Denne planen lages sammen med familien i første samtale. Planen hjelper også barnevernstjenesten med å planlegge godt, slik at vi klarer å gjennomføre undersøkelsen innen de lovpålagte frister som gjelder.
På bakgrunn av opplysningene som kommer frem i undersøkelsen, vurderer barnevernstjenesten hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som finnes i barnets liv, med utgangspunkt i faglige sjekklister og kartleggingsverktøy for hvilke forhold som øker og minker sannsynligheten for at barn vokser opp under forhold som skader deres helse og utvikling.
Utfallet av en undersøkelse kan være at:
- Barnevernstjenesten henlegger saken fordi det ikke er behov for tiltak fra barnevernstjenesten.
- Barnevernstjenesten iverksetter hjelpetiltak med samtykke fra foreldre og barn over 15 år.
- Barnevernstjenesten henlegger saken med bekymring fordi foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak, og det ikke er grunnlag for å fremme sak for Barneverns- og helsenemnda om tvangstiltak, selv om barnevernstjenesten vurderer at familien trenger hjelpetiltak. I disse tilfellene kan barnevernstjenesten beslutte at det innen seks måneder skal vurderes om det skal åpnes ny undersøkelse.
- Barnevernstjenesten fremmer sak for Barneverns- og helsenemnda med forslag om å pålegge hjelpetiltak, omsorgsovertakelse eller plassering på barnevernsinstitusjon uten samtykke.