Vern av kulturminner

Automatisk fredete kulturminner

Automatisk fredete kulturminner er kulturminner som er fredet med hjemmel i kulturminneloven uten særskilt vedtak. Disse omfatter både kjente og ukjente kulturminner fra før 1537, erklært stående byggverk fra perioden 1537-1649, samiske kulturminner eldre enn 100 år og skipsfunn eldre enn 100 år.

Forskriftsfredning

Bygninger og anlegg i statlig eie kan fredes ved forskrift i medhold av kulturminnelovens § 22a. Vedtak fattes av Riksantikvaren.

Administrativt fredete kulturminner

Utvalgte kulturminner i statens eie som ikke er formelt fredet etter kulturminneloven, men som fra 1920 er forutsatt behandlet som om de er fredet. Listen over administrativt fredete kulturminner som ble publisert i 1933 og 1934 i Fortidsminneforeningens årbøker er ikke revidert siden.

Vedtaksfredete kulturminner

Kulturminner som ikke er automatisk fredet, men er fredet gjennom enkeltvedtak etter kulturminneloven. Disse omfatter bygninger, kulturmiljøer, anlegg og båter av nasjonal verdi yngre enn 1649. Vedtak fattes av Riksantikvaren.

Statens listeførte kulturminner

Det samme som statens administrativt fredete kulturminner (ovenfor).

Fredete bygg og anlegg i Bærum

De to middelalderkirkene Haslum og Tanum er automatisk fredet, likeledes gravhauger, gravrøyser, middelalderveifar, hulveier og fossile åkere. For øvrig har Bærum tolv anlegg som er fredet etter kulturminneloven, inklusive en del av et veifar og en kamin. I tillegg er noen bygninger "administrativt fredet" eller "båndlagt" (statens bygninger) eller "midlertidig fredet" i påvente av fredningsvedtak. Per 16. februar 2012 har vi 38 fredete objekter i Bærum

Båndlagte objekter i Bærum

Støyskjerm - Utsmykning Ramstadsletta Fredningsvarsel §22a, jr. §15, 2009
Gamle Fornebu, tårnet, terminalbygningen mm. Fornebu  Båndlagt til bevaring 
Helleloftet   Adm. fredet 

Vern gjennom Plan og bygningslov

Regulering til hensynssone bevaring (Plan- og bygningsloven (PBL)) av 2008 har erstattet Regulering til spesialområde bevaring.

Hensikten med regulering til bevaring var å ta vare på, videreutvikle og dels gjenopprette områdets opprinnelige karakter og uttrykk. Det innebærer at tiltak som virker skjemmende og som kommer i konflikt med planens målsetting ikke skal tillates. Kommunens virkemiddel for å ivareta hensynet til formelt, juridisk vern av en eiendom, større område eller bygning var inntil 2009 å regulere til spesialområde bevaring med hjemmel i Plan- og bygningslovens §25-6.

Hensynssone bevaring er en bestemmelse i Plan- og bygningsloven av 2008, som trådte i kraft i 2009 og som erstatter spesialområde bevaring. Bestemmelsen brukes for å verne objekter og områder som har lokal og regional kulturminneverdi; se §11-8, 11-9, §12-5 og §12-7. Den viktigste forskjellen mellom de to lovene er at den tidligere ordningen med regulering til spesialområde bevaring kun omfattet bestemmelser om bygningseksteriører og utvendige arealer. Gjennom loven av 2008 kan man med bestemmelsene knyttet til hensynssone bevaring også regulere interiører.

Alle søknads- og meldepliktige arbeider må forelegges kulturvernmyndigheten. Hva som er vernet og hvordan bevaringen skal håndteres fremgår av reguleringskartet (Bærumskart) og reguleringsbestemmelsene. Eier skal alltid varsles når reguleringsarbeid med sikte på formelt vern igangsettes.

Eksempler på områder som er regulert til spesialområde bevaring

  • Ankerveien med bebyggelse innenfor reguleringsområdet
  • Tanum kirkeveier med bebyggelse innenfor reguleringsområdet
  • Lagåsen på Lysaker/Fornebu
  • Fornebu terminalbygg og restaurant fra 1963 med Kai Fjells veggkunst
  • De sentrale deler av Bærums Verk med Verksgata opp til Vertshuset
  • Gamle Drammensvei med bebyggelse innenfor reguleringsområdet mellom Sandvika og Høvik

Eksempler på områder som er regulert til hensynssone bevaring

  • Snoveien 11 og 19

Eiendommer som er regulert til hensynssone eller spesialområde bevaring er markert i Bærumskart på regulerings-/bebyggelseskartlaget.

Kulturvernkontoret

Kulturvernkontoret arbeider for å ivareta kulturminner og kulturmiljøer i Bærum.

Postadresse

Bærum kommune
Kulturvernkontoret
Postboks 700
1304 SANDVIKA

Telefon: 67 50 40 50

post@baerum.kommune.no

Besøksadresse

Kommunegården
Arnold Haukelandsplass 10
Sandvika