Vinterkarse og Russekål er nært beslektede, like både i utseende og utbredelse og kan være vanskelige å skille fra hverandre. Bekjempelse av de to artene gjøres på samme måte og vi omtaler de derfor samlet her. Se fagus.no for utfyllende informasjon.
Både vinterkarse og russekål er flerårige planter i korsblomstfamilien som kan danne tette bestan[1]der i veikanter, veiskråninger, åkerkanter, jordhauger og annen kulturmark. Begge har gule blomster med fire kronblad.
Vinterkarse har en bladrosett som overvintrer. Denne bladrosetten gjør at den kommer tidlig i gang om våren, og det er den første gule korsblomsten som blomstrer. Vinterkarse blomstrer fra mai og utover i juli. Planten blir 30-80 cm høy. Bladene er fliket. Frøkapslene, kalt skulper, er lange og smale.
Russekål har en grov pelerot som kan vokse mer enn 1,5 meter dypt. Stengelen er grov, forgreinet og 60 – 120 cm høy. Blomsterstanden er stor og brei, og de gule blomstene har en sterk duft. De nederste bladene er fliket, mens de øvre bladene oftest er hele. Frøkapslene (skulpene) ligner nøtter, 7-9 mm, skjevt eggerunde og knudrete.
Russekål blomstrer fra juni til juli.
Bekjempelsesmetoder
Bekjempelse bør skje før planten blomstrer slik at den ikke rekker å sette frø. Luking, slått eller sprøyting er metoder som brukes. Tiltakene må gjennomføres på samme sted flere påfølgende år. Planter som er i ferd med å sette frø skal pakkes i en tett sekk og sendes til forbrenning. Spredning av frø må forhindres. Man må for eksempel unngå å kaste blomstene i komposten. Utstyr brukt til bekjempelse bør rengjøres etter bruk for å hindre spredning.
Luking
Luking er mest aktuelt for mindre bestander (>100 individer). Første gangs luking settes i gang tidlig i blomstringsperioden i juni. Plantene kan bli liggende på stedet så lenge blomstene ikke har startet frødannelse. Det er viktig at røttene ikke blir liggende i kontakt med jord eller rennende vann. Det er en fordel å like etter regnvær slik at det er lettest mulig å få opp røtter og blomsterrosetter. Dersom plantene har utviklet frø skal de legges i en tett sekk og levers til forbrenning.
Slått
Slått utføres på større lokaliteter og gjøres tidlig i vekstsesongen i mai/juni for å utarme forekomsten. Gjentas 1-2 ganger med to ukers mellomrom. Forekomsten slås så nærme bakken som mulig for å få med unge individer og begrense gjenveksten. Det er viktig av nedkappingen følges opp flere påfølgende år for å gradvis utarme plantene.
Sprøyting
Plantene bør behandles tidlig i sesongen, helst før blomstring i april - mai for vinterkarse og mai - juni for russekål. Plantevernmiddelet skal påføres planenes blader mest mulig direkte slik at spredningen i naturen begrenses. Forekomstene må oppsøkes igjen etter 10-14 dager for å sjekke utviklingen og gjenta tiltaket om nødvendig. Sprøyting bør bruks i minst mulig utstrekning av hensyn til miljøet. Ved sprøyting langs vassdrag kreves det dispensasjon fra Mattilsynet. Tiltaket skal skje i henhold til Forskrift om plantevernmidler og bør utføres av fagpersonell.