Sentrumsnær tur som gir en oversikt over høydepunkter i Sandvika sentrums historiske miljø.
Danmark
På den lille holmen som ble fraskilt Blommenholm i 1788 lå Fiskerstuen med uthus omkring århundreskiftet 1900. Holmen var lenge feriested for en sandvikafamilie.
I 1925 ble Sandvikens sjøbad åpnet og i stedet for strandsitterhusene kom det moderne sjøbadbebyggelse. Med én herreside og én kvinneside ble tidens krav til bluferdighet ivaretatt.
Etter at folk begynte å bade på åpen strand, ble sjøbadet nedlagt (1936). Bærum Roklubb flyttet inn etter at de hadde måttet selge sitt fasjonable klubbhus på Kadettangen på tvangsauksjon i 1936. Bærum kajakklubb fulgte etter. På grunn av forurensing og støy fra motorveien flyttet roere og padlere i 1972 til nytt hus på Kalvøya. Denne bygningen brant i 1996 og er erstattet med dagens Båtsportens hus.
Opprinelsen til navnet Danmark er ikke kjent, men på 1800-tallet var det ikke uvanlig å gi husmannsplasser utenlandske stedsnavn. Prøysen er et annet eksempel.
5. juni hvert år vaier Dannebrog i flaggstangen på holmen for Osloregionens dansker som feirer sin nasjonaldag.
Bygningsmiljøet Sandvika gjestgiveri, Städegården og Malmskrivergården
Ved inngangen til Sandvika langs Gamle Drammensvei/Sandviksveien, representerer to viktige epoker i Sandvikas historie; jernverkstiden og tiden etter at Sandvika fikk handelsbevilling i 1859. Da ble det lille tettstedet et populært utfartssted for Kristianiafolk, som søkte frisk luft, vakre, landlige omgivelser og gastronomiske opplevelser på stedets hoteller. Dampskip og jernbane gjorde Sandvika tilgjengelig for det brede publikum.
Sandvika gjestgiveri
I 1863 ble det drevet skysstasjon, vertshus og landhandel på eiendommen. Skysstasjonen ble nedlagt i 1874 etter at Vestbanen kom. I 1925 åpnet nytt hotell: Sandvikens Hotell eller Sandvika Gjestgiveri. Gjestgiveriet Geita drev sin virksomhet i bygningen noen år etter 2. verdenskrig. Muren langs Sandviksveien ved Kunstforeningen prydes av utsmykningen Confession av kunstneren Rusmir Mesic.
Städegården
Bygningen har et bymessig preg med sin blanding av teglstein- og pusskvaderfasade. Bygården er trolig bygd på slutten av 1890-tallet og fremsto som noe spesielt for sin tid i den lille trebyen Sandvika. I 1925 var det vin- og ølutsalg i bygningen. Navnet Städe er knyttet til eieren fra 1936.
Malmskrivergården
Malmskrivergården knytter linjene til Bærums Jernverk; Norges første industribedrift. Virksomheten på Bærums Verk startet 1604 under Kong Christian 4. som ønsket å gjøre Danmark/Norge selvforsynt med jern. Det første jernverket lå mellom skjerpene ved Gommerud og Tanum, noen mener Økri, andre Wøyen, men det ble ganske raskt flyttet til der det er i dag. Fra 1640 kom malmen fra Sørlandet med båt. Malm og jern ble losset og lastet på stranden nedenfor Malmskrivergården og registrert av malmskriveren.
Bygningsmiljøet består av våningshus, bryggerhus og driftsbygning. Muren på driftsbygningen er av slaggstein etter jernsmeltingen. Anlegget er fredet.
Tre generasjoner Drammensvei
Utenfor Malmskrivergården gikk første generasjon Drammensvei, som ble anlagt fra 1630-tallet. Veien ble åpnet i 1665 med navnet Den Drammenske Konge- og Postvey. Før dette gikk postruten over Krokskogen. Kongeveibetegnelsen innebærer offentlig vei som er kjørbar med hest og vogn mellom kjøpsteder og gjennom bygdene.
Fra Malmskrivergården fortsatte Drammensveien der gågaten, Rådmann Halmrastsvei går i dag, og videre over Rønne bro og Løkke bro. De gamle tregårdene langs gågaten er revet, men de nye murbygningene bærer fortsatt de gamle navnene; Ringi-, Bjerkås-, Moe-, Banken, Ekornrud-, og Aamodtgården.
Rønne bro er erstattet av en bred kulvert (Willy Greiners vei). Bærums Verk bar vedlikeholdskostnadene av ”Sandvigens Træbroer” til 1852. Det sier litt om hvem som sto for den største trafikken. Fra Sandvika gikk transporten til og fra Bærums Verk på to traséer, den vestre over Hamang til Wøyen, den østre over Evje og Rud til Wøyen, og derfra via Bryn.
Sandviksveien er andre generasjon Drammensvei. Den kom i 1934 og gikk forbi Herredshuset (Rådhuset), over den nye Sandvika bro og der Kulturhuset ligger nå. Traséen gjennom sentrum ble da kalt Ringeriksveien. E18 overtok som ny Drammensvei i 1964.
Havnekontoret
Havnekontoret fra 1858 ble bygget av Christiania og Omegns Dampskibsselskap til administrasjonsbygning. Dampskipsbrygga lå på østsiden av tangen. Allerede i 1862 gikk selskapet konkurs og eiendommene ble solgt. Etter at Bærum kommune kjøpte hele Kadettangen i 1911 fungerte bygningen som havnekontor til 1970, i mange år med havneinspektøren boende i huset.
Kadettangen
Kadettangen har fått sitt navn etter at Krigsskolen kjøpte den ytre delen av tangen og brukte den til sommerleir og øvelser fra 1869 til 1896. Opprinnelig het den Sandvikstangen eller bare Tangen. På Kadettangen har det vært opplagsplass for trelast og diverse næringsbedrifter med tilhørende bebyggelse.
Fra 1925 til 1936 hadde Bærum Roklubb et fasjonabelt klubbhus på Kadetttangen. Kadettangen var arena for ishockey-kamper under OL i 1952. I dag holder Bærum Sportsklubb og IL Tyrving hus på Kadettangen, og det er anlagt sandstrand langs østre bredd. Fergene Rigmor og Rigfar frakter sommerstid badeglade til og fra øyene Bærums skjærgård fra brygga på vestsiden av Kadettangen.
Kalvøya
Navnet har øya fått på grunn av en fortid som beitemark for Kjørbo gård. Kommunen ervervet Kalvøya i 1939 og broforbindelsen kom i 1963. Øya er et populært rekreasjonsområde med fine badeplasser, åpne gressletter, stier og turveier. Båtsportens hus ligger like øst for brofestet. Mange kultur- og idrettsarrangementer finner sted her om sommeren.
I 1988 ble det opprettet et naturreservat på nordsiden av øya hvor de typiske geologiske forekomstene for Oslofeltet kan studeres. Vest på øya ligger Blinkenrabben med et automatisk fredet gravrøysfelt som antas å være fra bronsealder/jernalder. Øst på øya ligger en gravrøys fra samme tid. Det ligger også et større gravhaug- og gravrøysfelt på fortsettelsen av høydedraget på Høvikodden over sundet. Bærum Roklubbhus lå opprinnelig på østsiden av Kalvøya før det ble flyttet til Kadettangen i 1925.
Bærum rådhus
Rådhuset er bygget i to omganger. Herredshuset, den eldste delen med klokketårnet, tegnet av Magnus Poulsson, sto ferdig i 1926 og fikk Houens fonds diplom for god arkitektur i 1930. Bygningen fikk status som rådhus da fløyene mot syd og vest ble bygget til i 1960. Arkitekter var Magnus og Anton Poulsson.
Bygningsmiljøet omkring Rådhuset er svært endret. Her lå Walles Hotel som hadde sin glansperiode 1870-årene til 1900 og brant i 1919, Jordmorgården/ Stavergården hvor Harriet Backer hentet sitt motiv “Blått interiør”. Hvilestuen for reisende som ble revet i 1909, kjørebrovekta som ble fjernet i 1931, Helmergården som ble revet i 1958 og Søven nedenfor Rådhuset som i mange år var Sandvikas brannstasjon. I og utenfor Rådhuset er bærumskunstnere
representert. Arnold Haukeland har laget rytterstatuen Frihet og livet er ett i Rådhusparken (avduket i 1953) og Elementene i borggården (1963). Maleriene i Munthe-rommet i rådhusets vestre fløy er utført av kunstneren Gerhard Munthe i 1916 og opprinnelig malt til en stue på Lille Reistad i Lier.
Budstikkegården
Typograf Jørgen Chr. Kanitz startet Asker og Bærum Budstikke i 1898 i Donato Brambanis sommerhus. Det lå på hjørnet der Budstikkegården ble reist midt i 1930-årene, og hvor avisen holdt til fram til 1983. Arkitekt er Magnus Poulsson. Bygningen er en del av den hvite byen ved sjøen Sandvika var ment å bli.
Brambanigården
Brambanigården står på tomten hvor Donato Brambani (1834 -1906) drev Sandviken Kalkfabrikk fra 1871. Eldste del i Kinoveien var en av landets første yrkesskoler. Bygningen er tegnet av arkitekt Johan Meyer d.y. og sto ferdig i 1937. I tillegg til undervisningsrom og verksteder var det et folkebad i kjelleren. Utvidelsen i 1956 var etter tegninger av Magnus Poulsson.
Brambani utviklet Sandvika til industristed og ble rundt århundreskiftet 1900 kalt ”Kongen avSandvika” og ”Borgermester’n”. Han drev også kalkfabrikker på Kampebråten og Brønnøya, teglverk på Bjørnegård og Løkke, Sandvikens takstensfabrikk og Sandvika Blikvarefabrik fra 1888 som var landets første i sitt slag. Donati Brambani var med på å starte Sandvikens Lysselskap (1890), anla vannverk for Sandvika og førte vannledning fra Stovivann til Sandvika (1900).
Gamle Sandvika kino, i dag Sandvika teater
Sandvika fikk eget kinobygg i 1959 til erstatning for kombinert kino- og kommunestyresal i Rådhusets østre del (Herredshuset). Arkitekter var Magnus og Anton Poulsson. Landets første kontor for kino og kulturadministrasjon flyttet inn i lokalene i 1969 med kultursjef Carsten E. Munch. Kinodriften ble avviklet i 1987 og salen bygget om for levende kulturuttrykk. En rekke kulturorganisasjoner har i dag kontorer og øvingslokaler i den gamle kinogården.
Homewood – Otto Sverdrups hjem
Homewood i Anton Walles vei 37, var polarforskeren Otto Sverdrups hjem fra 1908 til han døde i 1930. Han gikk på ski over Grønland med Fridtjof Nansen og var skipper på Fram under to omfattende polferder. Han tok initiativ til at polarskuta Fram kom tilbake til Norge og fikk plass på museum på Bygdøy.
Homewood ble kåret til Bærums kulturminne i Kulturminnestafetten i 1997. Sveitserstilshuset er trolig fra 1889, og eiendommen hadde navnet Homewood da Sverdrup overtok den.
Sandvika stasjon – Vestbanen
Stasjonsbygningen i Sandvika sto ferdig til den smalsporete Vestbanens åpning i 1872. Arkitekt var stadskonduktør Georg Bull. I 1917 ble banen bygget om til bredsporet og stasjonsbygningen måtte flyttes noen meter. Til den nye banen ble det i 1916 bygget ny stasjonsbygning i mur. Denne ble revet 1993 i forbindelse med modernisering av stasjonen og Otto Sverdrups plass.
Med jernbanen tok utbyggingen i Sandvika virkelig fart. Utilsiktet dannet jernbanen et sosialt skille for dem som slo seg ned her. De velstående etablerte seg syd for banen med 2-5 måls tomter og badehus ved stranden. Arbeidsfolk, håndverkere og handelsfolk slo seg ned på nordsiden med tomter på ca. ett mål og båtfeste i elven. Vestbanen gjorde det mulig for Kristianiafolk å ta utflukter til Sandvika på en lettere og rimeligere måte. Her kunne de glede seg over småbysjarm og frisk luft. Walles hotell og Harreschous hotell (Løkke) var kulinariske mål for utflukten.
Engervannet og Løkkeåsen
Engervannet er knyttet til Norgeshistorien gjennom kong Sverre, som spionerte på bondehæren som hadde rådslaging der natten før et blodig slag på isen ved Hovedøya 6. mars 1200. Rønne elv mellom Engervannet og Sandvikselva skal være Norges korteste. Sveitserstilsboligene langs Engervannsveien og villabebyggelsen i Løkkeåsen gir en opplevelse av bygningsmiljøet som vokste opp før og etter århundreskiftet 1900.
Løkkeåsveien 2, opprinnelig Kommunelokalet
Sandvika har siden formannskapsloven ble vedtatt i 1837 vært Bærums politiske, administrative senter unntatt i kortere perioder. Først leide kommunen lokaler privat til sine møter. I 1899 ble det nye kommunehuset tatt i bruk. Bygningen i dragestil er oppført etter tegninger av slottsarkitekt Hjalmar Welhaven.
Opprinnelig var det kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon i 1. etasje med arrestlokaler i kjelleren og leilighet i 2. og 3. etasje. Tilhørende staller og utedoer i bakgården er revet. I 1927 flyttet den kommunale administrasjonen til nytt herredshus i østre fløy av Rådhuset. Fra 1934–1967 hadde politiet tilhold i kommunelokalet. Etter at politiet flyttet ut i 1967, har huset hatt mange brukere: Heimevernet, Bærum Husflidsforening, Klubben Fritidssenter for utviklingshemmede, Kulturstasjonen og siden 2001 har avdeling Tilrettelagt fritid i Bærum kommune hatt kontorer der, og tilrettelagt for fritidsaktiviteter i huset og andre steder.
Løkke og Løkkeparken
Løkke var tidligere en gård under Kjørbo. Elias Smith som eide gården fra 1847 til 1851 var Bærums første ordfører. P. Chr. Harreschou kjøpte Løkke i 1878 og åpnet hotell i den gamle hovedbygningen. Hovedbygningen er trolig fra begynnelsen av 1800-tallet og er påbygd og ombygget mange ganger.
Den har blant annet vært i sveitserstil med tre etasjer verandaer mot syd. Her holdt Claude Monets norske kunstnervenner festmiddag for den franske impresjonisten våren 1895.
På 1920-tallet ble den ombygget i nyklassisistisk stil for Bondelaget etter tegninger av arkitekt Ivar Næss. Miljøskapere i Løkkeparken er i tillegg til de tre gjenreiste og restaurerte trehusene, bjerke-lunden, den restaurerte potetkjelleren/vognskjulet og Løkke bro. I Leif Larsens vei mellom Løkke og Folkets hus bodde det mange håndverkere, og bygningsmiljøet langs veien har bevart sitt opprinnelige preg.
Småhusbebyggelsen langs Elias Smiths vei
Fem gamle hus ved Sandvikselven/Elias Smithsvei er bevart som et minne om trebyen Sandvika. Tre av de gamle husene sto opprinnelig andre steder i Sandvika. Etter 20 års lagring ble de gjenreist i Løkkeparken i perioden 1995-2003.
Auksjonarius Løkens hus fra 1884 og huset der skomakeren holder til i dag, står på sin opprinnelige plass ved broen over Sandvikselven. Kjernen i skomakerhuset er fra slutten av 1700-tallet og kan være et av Sandvikas eldste. Det ble påbygd i 1823. To garvere har holdt til i huset. Begge bygningene har periodevis huset poståpneriet i Sandvika.
Gråstua sto der Rådhustorget er i dag. Byggeår er ikke kjent, men den eldste delen er trolig fra tidlig på 1800-tallet. Bygningen er restaurert slik den så ut omkring 1900 og har en enkel, empireinspirert stil.
Løkke bro
Broen er laget på Bærums Verk i 1829 og er Norges første støpejernsbro. Broen som en gang var en del av Drammensveien, ble ”pensjonert” i 1977 og flyttet oppover elven som gangbro mellom Løkkeparken, BI og Limtomta.
Gamle Løkke bro var et yndet motiv for kunstmalere som Johannes Flintoe (1838), Fredrik Collett (1889) og Claude Monet (1895).
Limtomta, eller Kjørbotangen
Limtomta ble åpnet som park- og friluftsområde i 1994 på det flate landet som dannes av Sandvikselv-meanderens store slyng. Navnet har området etter Nilsens Limfabrikk, som lå der Sandvika vgs holder til. Binders-skulpturen ved hovedinngangen til Sandvika vgs er til minne om bindersens oppfinner på slutten av 1800-tallet, Johan Vaaler.
Hamang Papirfabrikk og Hamang sag og høvleri
Navnet Hamang antas å være knyttet gammel-norsk ham eller hom som betyr knehase, og viser til den sterke krummingen i elva. På odden Sandvikselven har formet, holdt Hamang Papirfabrikk og Hamang sag og høvleri til. Veien gjennom fabrikkmiljøet gikk til disponentboligen nederst i Hamangskogen.
Papirfabrikken var i drift fra 1906-1981. Den produserte finere papirkvaliteter som ellers måtte importeres, blant annet seddelpapir. Saga og høvleriet var i drift før og etter 2. verdenskrig og ble revet da E68 (nå E16) ble anlagt mellom Sandvika og Hønefoss. Transporten av råvarer og ferdigpapir gikk med jernbanen til 1920, så med hester og supplert med den flatbunnete slepebåten Hamang I. Til sist overtok spesialbygde lastebiler transporten.
Bjørnegård
Tunet med den herskapelige hovedbygningen fra siste halvdel av 1800-tallet ligger vakkert til på høydedraget over Bjørnegårdsvingen. En mektig allé fører opp til tunet. Gården har hatt mange eiere: Nesøygodset, Bærums Verk og en rekke private, blant annet Jenny Bjørnson som kjøpte Bjørnegård i 1891. Hun åpnet pensjonat, hvor blant andre svigersønnen Gerhard Munthe oppholdt seg i perioder. Vinteren 1895 bodde den franske maleren Claude Monet på gården, og malte mange motiver fra Sandvikaområdet. Bærum kommune eier i dag hoved- og sidebygningen.