Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på for personer med langvarig og stort hjelpebehov. BPA er særlig aktuelt der det er behov for fleksibilitet i tjenesten som følge av deltakelse i utdanning, arbeid og samfunns- og familieliv.
Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at bruker selv - eller brukers representant - har rollen som arbeidsleder. Arbeidsleder påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov i henhold til vedtakets rammer.
Foreldre med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan søke BPA som avlastning for barn, forutsatt at en av foreldrene kan fungere som arbeidsleder.
Hvilke oppgaver og ansvar har du som arbeidsleder?
Arbeidsleder har det daglige lederansvaret i den enkelte BPA-ordningen, og må følge lov- og avtaleverk. Oppgavene som arbeidsleder lønnes ikke.
Oppgavene innebærer blant annet å:
- Utarbeide forslag til stillingsbeskrivelse og stillingsannonse i samråd med valgt leverandør og delta aktivt i ansettelsesprosessen
- Overholde arbeidsmiljølovens bestemmelser overfor assistentene
- Delta i arbeidslederkurs
- Planlegge tiden for assistentene innenfor vedtakets ramme, gjeldende lovverk og tariffavtaler
- Føre regnskap over timebruk (overforbruk av timer i forhold til vedtaket er arbeidsleder sitt ansvar)
- Utarbeide en detaljert arbeidsbeskrivelse og gi assistenten nødvendig opplæring
- Sørge for et godt arbeidsmiljø. Ditt hjem er assistentens arbeidsplass
- Gjennomføre medarbeidersamtale en gang hvert år
Der det foreligger store utfordringer rundt f.eks. kommunikasjon, noen typer diagnoser som demens, rusmisbruk eller uhensiktsmessig adferd, kan BPA vurderes som en ikke hensiktsmessig måte å organisere hjelpen på.
Tjenester som omfattes av rettigheten:
Praktisk bistand som kan omfatte:
- Rengjøre oppholdsrom (bad, soverom og stue)
- Skifte sengetøy
- Vaske klær, henge opp, legge på plass
- Annen nødvendige hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål som f.eks. tømme søppel, hente post, vaske opp
Avhengig av husstandens inntekt påløper det egenbetaling for tjenestene som nevnt over.
Personlig stell og egenomsorg, som kan omfatte:
- Hjelp til å spise
- Hjelp til å ivareta personlig hygiene, toalettbesøk m.m.
- Hjelp til å stå opp og legge seg
- Hjelp til å handle mat og medisiner
- Hjelp til å delta i fritids- og sosiale aktiviteter
Hvordan fungerer BPA-ordningen?
Du som bruker (eller noen som står deg nær) har rollen som arbeidsleder. Det betyr at du påtar deg ansvar for organisering og innhold i tjenesten avhengig av dine egne behov og vedtakets rammer. Målet er at tjenesten skal bidra til at du får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen din.
Tjenester rettigheten ikke omfatter:
Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten, men det kan være hensiktsmessig å legge enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen dersom det er forsvarlig og bruker ønsker det. Det folk til vanlig gjør selv, bør også en assistent kunne gjøre så lenge det er helsefaglig forsvarlig.
BPA tildeles ikke for den tid man er i annen organisert virksomhet som barnehage, skole, arbeid med videre.
Nær familie ansettes ikke som BPA brukerstyrt personlig assistent.
Selv om en person ikke har rettskrav på BPA, har kommunen plikt til å vurdere om tjenestene skal organiseres som BPA for de som ønsker det. Kommunen skal rådføre seg med søker, men det er kommunen som vurderer og avgjør om BPA er den mest hensiktsmessige måten å organisere tjenestetilbudet på.
Vedtak:
Vedtaket setter rammer for omfang av hjelpen. Vedtaket skal inneholde antall timer med BPA per uke, og det skal gå frem hva slags bistandsbehov som skal dekkes gjennom BPA-ordningen.
Det fremgår av forarbeidene til rettighetsbestemmelsen at timeantallet for behov for tjenester ved BPA i utgangspunktet være det samme som om tjenestene ikke var organisert som BPA.
Dersom deler av personens bistandsbehov kan dekkes på en forsvarlig måte ved bruk av for eksempel velferdsteknologiske løsninger, kan dette tas med i vurderingen av timebehovet. Timer til administrasjon av BPA-ordningen, eller til eventuell bistand med dette, regnes ikke med ved rettighetsvurderingen.
Kommunen evaluerer tjenesten og vedtak jevnlig. Tildelte timer må benyttes innenfor kalenderåret.
Lovgrunnlag:
- Lov om pasient og brukerrettigheter § 2-1 a (rett til nødvendig helse- og omsorgstjeneste), § 2-1 d (rett til brukerstyrt personlig assistanse, i ikrafttredelse 01.01.2015)
- Lov av 24.06.2011 om kommunale helse- og omsorgstjenester m. m § 3-2 nr 6 bokstav b og d (kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester), § 3-8 (brukerstyrt personlig assistanse).
- Rundskriv I-9/2015: rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
- Rundskriv I-15/2005: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – utvidelse av målgruppen.
- Rundskriv I-20/2000: Brukerstyrt personlig assistanse