Som klimaklok kommune skal Bærum redusere lokale klimagassutslipp frem mot 2030 og omstille kommunen til et lavutslippssamfunn innen 2050.

Klimastrategi 2030 peker på mobilitet, bygg og ressursbruk som hovedinnsatsområder og setter følgende hovedmål for å nå internasjonale og nasjonale klimamål:

  • Bærum kommune skal redusere klimagassutslipp i tråd med nasjonale målsettinger innen 2030.
  • Bærum kommune skal være et lavutslippssamfunn innen 2050.
  • Fornebu skal være et område for å utvikle og teste ut utslippsfrie løsninger med sikte på å etablere området som et nullutslippsområde i 2027.
  • Bærum skal være en klimaklok kommune.

Bærum kommune skal gå foran ved å redusere klimagassutslipp og utøve klimaledelse i egen virksomhet. Dette skal skje gjennom involvering av innbyggere og næringsliv, innovasjon og testing av ny teknologi, klimakommunikasjon, digitalisering, samt måling og synliggjøring av data.  

 Kommunen har ulike virkemidler som kan brukes aktivt.

  • Gjennom innkjøpsmakt ved offentlige anskaffelser kan kommunen bidra betydelig til innovasjon og klimakloke løsninger.
  • Samfunnsplanlegging og arealplanlegging etter plan- og bygningsloven gir kommunen en rekke virkemidler for styring av utbygging, bilbruk og parkering, transportformer og sikring av arealer.
  • Samfunnsutviklerrollen innebærer at kommunen kan legge til rette for medvirkningsprosesser i lokalsamfunnet, bidra til nettverk og samarbeid mellom lokale aktører og drive aktivt kommunikasjons- og koordineringsarbeid.
  • Fysisk tilrettelegging gjør at innbyggere og næringsliv kan ta klimavennlige valg i hverdagen, spesielt innen mobilitet.

Klimastrategi 2030 skal revideres i løpet 2020–2021 og vil, i tråd med nasjonale krav, få nye og skjerpede mål.

Kommunen har som mål å redusere klimagassutslipp i alle deler av egen virksomhet, praktisere god klimaledelse og aktivt bruke virkemidler som kommunen har til rådighet. Det vises til nærmere omtale av tiltak for bærekraft og klima i de enkelte sektorkapitlene.

8.1 Klimagassutslipp i Bærum

Fremskrivinger av totale direkte utslipp i Bærum frem mot 2040 baseres på trendbaner for klimagassutslipp innenfor ni utslippssektorer med utgangspunkt i gjeldende virkemidler. Utslippstallene er utgitt av Miljødirektoratet og omfatter kun direkte, fysiske utslipp innenfor kommunens geografiske grenser. Kommunens innsats for å redusere indirekte utslipp er viktig for å redusere klimafotavtrykket, men det vil ikke synliggjøres i den nasjonale utslippsstatistikken og fremskrivingene av utslipp.

Figur 8.1: Fremskrivinger av klimagassutslipp innenfor Bærum kommunes geografiske område

Figur 8.1: Framskrivinger av klimagassutslipp innenfor Bærum kommunes geografiske område

Figur 8.1 viser fremskrivingene av klimagassutslipp i Bærum kommune og antyder at det frem mot 2040 fremdeles vil være veitrafikk som står for det meste av klimagassutslipp i kommunen. Utslipp fra veitrafikk, energiforsyning, avfall og avløp samt oppvarming vil bli redusert betydelig i perioden. Samtidig er det en svak økning i utslipp fra sjøtrafikk, annen mobil forbrenning og jordbruk. Total reduksjon i klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 2009 estimeres til ca. 48 prosent. Innen 2040 vil reduksjonen være 56 prosent. Det betyr at Bærum kommune kan nå målet om reduksjon av klimagassutslipp på 40 prosent innen 2030 med gjeldende virkemidler og tiltak, men det forventes at reduksjonsmålet må skjerpes i tråd med nasjonale føringer når klimastrategien revideres i 2021.

Nøkkeltall for Klimaklok

Kommunedirektøren har spesielt fokus på utviklingen i følgende nøkkeltall:

Tabell 8.1: Langsiktige nøkkeltall for Klimaklok

Nøkkeltall fra KPI-evaluering

FNs organisasjon for smarte og bærekraftige byer og regioner (United for Smart Sustainable Cities – U4SSC) har utarbeidet et sett med nøkkeltall som gjør at byer kan måle hvor smarte og bærekraftige de er. Bærum kommune tok i bruk nøkkelindikatorsettet i 2019, og tabell 8.2 nedenfor viser et utvalg av nøkkeltallene som er relevante for å måle resultater og fremgang knyttet til oppfyllelse av kommunens klimamål.

Tabell 8.2: Nøkkeltall fra KPI-evaluering

Tabell 8.2: Nøkkeltall fra KPI-evaluering

Klimamålet og nullvekstmålet

En voksende elbilandel bidrar i stor grad til klimamålet i klimabudsjettet, men kommer i konflikt med nullvekstmålet i byvekstavtalen om at all transportvekst i de store byene skal tas med sykling, gange og kollektivtransport. Hvordan nullvekstmål og klimamål kan harmoniseres, vil bli en viktig diskusjon for Bærum kommune fremover.

8.2 Klimaklok 2021–2024

I handlingsprogramperioden 2021–2024 skal det satses videre på arbeidet med følgende hovedtemaer:

  1. Revisjon av klimastrategi

Det er en ambisjon om å få på plass nye og skjerpede mål både for egen virksomhet og hele bærumssamfunnet. Disse skal i større grad omfatte indirekte klimagassutslipp.

  1. Implementering av klimabudsjett og klimaledelse

Fra 2021 integrerer kommunen klimabudsjett og klimaledelse som del av det ordinære styrings- og rapporteringssystemet. Grunntanken i klimaledelse er at systematisk arbeid over tid gir kontinuerlig forbedring og forutsigbarhet i klimaarbeidet.

  1. Styrke klimakommunikasjon

God kommunikasjon med befolkning og næringsliv er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med klimamål. Dialog og synliggjøring av resultater er viktige virkemidler for å skape økt aksept og innsats i klimaarbeidet. 

  1. Involvering og mobilisering av innbyggere

Kommunens visjon gir viktige føringer for omstilling til et lavutslippssamfunn som i stor grad vil berøre befolkningens hverdag. Innbyggere skal få mulighet til å ta del og engasjere seg i arbeid med klimamålene og ha god tilgang til informasjon og kunnskap om klimaarbeidet. Kommunen vil tilrettelegge for lokale initiativ og utvikle arenaer for samarbeid og testing av løsninger. 

  1. Samarbeid med næringslivet

Gjennom bruk av avtaler om innovasjon og forskning med akademia og partnerskapsavtaler med næringslivet skal det arbeides med å bygge kompetanse og innovasjonsevne, som kan fremme bærekraftig og klimaklok næringsutvikling med god lønnsomhet. Kommunen skal bidra gjennom innovative anskaffelser og tilrettelegging for utprøving og synliggjøring av ny teknologi og innovative løsninger for å nå klimamålene.

  1. Samordnet innsats for Fornebu 2027

I 2027 skal Fornebu være etablert som nullutslippsområde. Det er behov for ressurser til økt samordnet innsats for å nå målet. Fornebu skal være sted for pilotering innen digitalisering, mobilitet og smart living – et forbildeområde for klimaklok byutvikling med økt utnyttelse av arealer og høye energi- og klimaambisjoner. Samarbeid med Futurebuilt og deltagelse i forskningsprogrammet ZEN (Zero Emission Neighbourhoods) vil gi viktige bidrag til dette.

  1. Styrket innsats for mobilitetsmålene

Kommunen må styrke innsatsen for utslippsfrie løsninger og redusert veitrafikk. Gående, syklende og kollektivreisende skal prioriteres. I tråd med vedtatt strategi skal sykkel være et prioritert transportmiddel som oppleves som trygt, raskt og naturlig i tettsteder og byrom. I tillegg bør det jobbes for reduserte utslipp fra anlegg- og varetransport.

  1. Styrket innsats for bærekraftig og sirkulær ressursbruk

Det ligger store verdier i å forvalte materialer og naturressurser på en mer sirkulær og bærekraftig måte. Kommunen kan bidra til dette gjennom egne innkjøp og avfallshåndtering, ved å tilrettelegge, gi god informasjon og være en arena der nye sirkulære løsninger kan prøves ut.

8.3 Klimabudsjett

I tråd med klimastrategien skal klimabudsjett implementeres som styrings- og rapporteringsverktøy i Bærum kommune i løpet av 2020–2021. Et klimabudsjett viser hvor store utslippsreduksjoner som må gjennomføres hvert år innenfor ulike sektorer, dersom klimamålene skal nås. Det må gjøres årlige vurderinger av klimagassutslipp (klimaregnskap) og sammenligning av disse med klimabudsjettet.

Klimabudsjettet følges opp som en del av den ordinære budsjett- og virksomhetsstyringen med virkning fra budsjettåret 2021.

Tabell 8.3: Klimabudsjett/prognose, for endring i utslipp fra 2009 til 2030, etter utslippskilde

Tabell 8.3: Klimabudsjett/prognose, for endring i utslipp fra 2009 til 2030, etter utslippskilde

Fortsettelse tabell 8.3: Klimabudsjett/prognose, for endring i utslipp fra 2009 til 2030, etter utslippskilde

Fortsettelse tabell 8.3: Klimabudsjett/prognose, for endring i utslipp fra 2009 til 2030, etter utslippskilde

8.4 Økonomiske budsjettrammer i handlingsprogramperioden

I tabell 10.4 og 10.5 nedenfor fremkommer budsjettrammene i handlingsprogrammet som er særskilt avsatt til arbeidet med Klimaklok. I tillegg søkes det om midler til gjennomføring av tiltak og prosjekter fra eksterne støtteordninger.

Kommunen har opprettet et eget klima- og miljøfond for blant annet å følge opp klimastrategiens handlingsplan. Det legges årlig frem en sak til politisk behandling om disponering av fondet.

Tabell 8.4: Oversikt over økonomiske budsjettrammer innen drift for Klimaklok

Tabell 8.4: Oversikt over økonomiske budsjettrammer innen drift for Klimaklok

Tabell 8.5: Oversikt over økonomiske budsjettrammer innen investeringer for Klimaklok

Tabell 8.5: Oversikt over økonomiske budsjettrammer innen investeringer for Klimaklok
1 En samlebevilgning tilutslippsfri kommunal kjøretøypark, inkl. midler til etablering av utslippsfri bilpool. 2 Ved økt bruk av elbil i tjenestene er det behov for å etablere ladepunkter til disse.