Bistand og omsorg har hovedansvaret for programområdene Kommunehelse, Sosial og bolig og Pleie og omsorg.

Tjenestene er både rettet mot folkehelse og forebygging, og mot innbyggere i alle aldre som har behov for helseogomsorgstjenester. I tillegg skal tjenestene ivareta behov for helsetjenester herunder psykisk helsehjelp, ogsosiale tjenester herunder bosetting og integrering av flyktninger. Området har et ansvar for å bedre levekårenefor vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte fårmulighet til å leve og bo selvstendig og være inkludert i et lokalsamfunn.

Tjenestene som gis innenfor Bistand og omsorg, skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kanklare seg selv og være uavhengige av det offentlige hjelpeapparatet lengst mulig. Samtidig skal kommunen sikreat de som har behov for helse- og omsorgstjenester, mottar nødvendig hjelp med rett kvalitet og til rett tid.

Kommuneplanens samfunnsdel beskriver innsatser for å møte kommunens hovedmål og utfordringene innenfor Bistand og omsorg (BIOM). Tjenestene skal forebygge og redusere behov for helse- og omsorgstjenester, ogsamtidig tilby effektive tjenester til de som har behov for hjelp. For utdyping henviser vi til Kommuneplanenssamfunnsdel, Strategisk plan for frihets- og velferdsteknologi 2019–2022, Pleie og omsorg 2024 og fjoråretshandlingsprogram.

Fordeling av bruttobudsjett på de ulike programområdene

Figuren under viser fordeling av brutto driftsutgifter på programområdene innen Hovedutvalg for bistand og omsorg.

5.1 Bærum 2024 – omstilling, prioritering og gjennomføring

Flere brukere og økt andel eldre, nye og endrede behov for tjenester og flere oppgaver overført til kommunenkombinert med knappere ressurser, forutsetter omstilling. Kommunen må utvikle nye og mer effektive måterå gi tjenester på, ta i bruk flere frihets- og velferdsteknologiske løsninger og samarbeide godt med andreaktører. Kommunedirektøren har iverksatt flere innsatser for å skape et tjenestetilbud som er effektivt både forinnbyggere og for kommunen. Sammen om velferd og Omstilling 2024 skal bidra til nødvendige endringer ogøkonomisk bærekraft.

Innsatsen Sammen om velferd handler først og fremst om å samordne tjenester, utvikle felles inntakog bidra til effektive tilbud for innbyggere. Bærum kommune skal i handlingsprogramperioden innføre samhandlingsmodellen Bedre tverrfaglig innsats (BTI), gjennomgå og samordne tjenester til flere målgrupper og sørge for gode overganger i tjenestetilbud til barn/unge og voksne. Oppgaver og ansvar for koordinerendeenhet skal tilpasses, og det skal gjøres forsøk med å lokalisere tverrfaglige team i noen geografiske områder. Densamlede innsatsen skal bidra til både kvalitetsutvikling og til nødvendig kostnadsreduksjon.

Innsatsen Omstilling 2024 skal identifisere flere muligheter for kostnadsreduksjon. Gjennom analyser, kartleggingog utredninger skal kommunen finne tiltak som bidrar til at oppgaver løses på andre måter i fremtiden. Tjenestetilbudet kan ikke øke i omfang, dekningsgrader må vurderes og omdisponeringer må gjøres ved øktebehov. Omstillingen har et langsiktig perspektiv, vi skal tenke langt. Samtidig er det helt nødvendig å handle nå,og i denne handlingsprogramperioden foreslås det endrede tjenester.

Utbrudd av covid-19 bidro til en endring. Digitale løsninger ble tatt bruk, noen tjenester endret omfang og karakter, og det ble gjort prioriteringer – tjenester ble gitt til de som trengte det mest. Kommunen må ta medseg nye måter å jobbe på, og behovet for å prioritere tjenester til de som trenger det mest, vil også gjelde ifremtiden. Frem mot 2024 skal prioriteringene bli tydeligere og gjennomføringen mer konkret.

I dette handlingsprogrammet fremmes forslag om å redusere dekningsgrad på heldøgns pleie- ogomsorgstjenester, og redusere omfang og vekst i Brukerstyrt personlig assistent (BPA). Kommunedirektørenvil starte en prosess for å avvikle kjøp av rehabiliteringsplasser ved Centro Asistencial Noruego (CAN) oggjennomføre en større omstilling av tjenestene innen psykisk helse og rus. Kommunedirektøren vil se nærmerepå tildelingspraksis og videreutvikle kommunens tildelingskontor.

5.2 Pleie og omsorg

Pleie og omsorg omfatter tjenester innenfor programområdet Pleie og omsorg, og vedtas innenfor Hovedutvalgfor bistand og omsorg.

Sentrale tjenester innen programområdet er hjemmebaserte tjenester, samt sykehjem med langtids-, korttids og dagaktivitetsplasser for eldre. Bærum kommune har hatt en bevisst satsning på hjemmebaserte tjenester og yter pleie- og omsorgstjenester til alle aldersgrupper. Tjenestene omfatter ambulerende hjemmetjenesterog omsorgsboliger med heldøgns bemanning for eldre, Regionalt aktivitetssenter, dagaktivitetstilbud samtomsorgsboliger med og uten heldøgns bemanning for mennesker med utviklingshemming. Området inkludererogså ulike avlastningstjenester for innbyggere i alle aldre, omsorgsstønad og brukerstyrt personlig assistanse.

Nøkkeltall for Pleie og omsorg

For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder presenteres utvalgte måltall. Dette er tall forlangsiktig utvikling som oppdateres årlig, og som kan revideres ut fra endringer i langsiktige mål og strategier. For Pleie og omsorg legger Kommunedirektøren særlig vekt på utviklingen i følgende nøkkeltall:

Tabell 5.1: Langsiktige nøkkeltall for Pleie og omsorg

Tabell 5.1: Langsiktige nøkkeltall for Pleie og omsorg
Forklaring til tabellen: Kolonnen Mål 2019–2028 viser hvilken utviklingstrend Bærum kommune ønsker for nøkkeltallene. Kolonnene 2014–2019 viser den faktiske verdien av nøkkeltallene. Trend viser snittet av siste 3 år i forhold til utgangsåret og om indikatoren har utviklet seg i ønsket retning i perioden.

Som måleindikatorene i tabellen over viser, beveger Pleie og omsorg seg i ønsket retning. Andel innbyggere somer 80 år eller eldre og som bor i bolig med heldøgns bemanning eller på institusjon, går ned, og andelen somikke mottar tjenester, øker. Dette er i tråd med kommunens mål. Gjennomsnittlig antall plasser per institusjon oggjennomsnittlig antall brukere per bofellesskap øker. Enhetskostnadene for mennesker med utviklingshemmingover 18 år som bor i omsorgsbolig, har gått noe opp fra 2018, men er fortsatt lavere enn i 2014.

5.2.1 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Det primære målet i handlingsprogramperioden er å ruste Pleie og omsorg for fremtidens endrede rammer.Med den demografiske veksten det ser ut som Bærum kommune står foran, vil det være nødvendig å sikreen langsiktig strategisk omstilling av tjenestene. Dette behovet har ytterligere blitt forsterket av covid-19situasjonen. Under pandemien har det vært nødvendig å prioritere tjenester til de som trenger det mest. Dettevil også være nødvendig i fremtiden. Omstillingsutfordringen nå og i handlingsprogramperioden består av åsikre budsjettbalanse, med den forpliktelse kommunen har til å levere effektive tjenester med rett kvalitet, godtarbeidsmiljø og lavt sykefravær, og dermed møte brukernes behov på en faglig forsvarlig måte.

Sammen om velferd og Pleie og omsorg 2024, med mindre forsinkelser på grunn av covid-19-situasjonen.Arbeidet med innflytting i Carpe Diem demenslandsby er noe forsinket grunnet covid-19-situasjonen, men arbeidet fortsetter sammen med satsning på innovasjon og forskning, implementering av frihets- ogvelferdsteknologi og pårørendearbeid. I tillegg til satsningen som gjøres på frihets- og velferdsteknologi, vil detnasjonale arbeidet med Akson være en nødvendig satsning. Dette for å bedre pasientsikkerheten til den enkelteinnbygger, og for å bidra til nødvendig samhandling og bedre utnyttelse av teknologi.

5.2.2 Strategier for å redusere omfanget av planlagte investeringer

Det er planlagt omfattende investeringsaktivitet i Pleie og omsorg i årene fremover, hovedsakelig grunnet byggingav omsorgsboliger og sykehjem for å imøtekomme befolkningsveksten. Kommunedirektøren har i samarbeid medDigitaliseringsdirektoratet og Design og arkitektur Norge (DOGA) startet opp Stimulab-prosjektet Samhandlingog brukermedvirkning i byggeprosjekter, som blant annet skal føre til bedre behovsavklaring før byggestart ogøkt sambruk på tvers av kommunalsjefsområder, og gjennom dette arbeide for å redusere areal og kostnader i destore byggeprosjektene. Videre er et mål med Pleie og omsorg 2024 å vurdere om en del av fremtidens behov fortjenester kan ytes på andre måter som krever lavere investeringsaktivitet.

5.2.3 Endringer drift

Tabellen over viser Pleie og omsorgs budsjettramme for 2020. Driftsutgiftene beløper seg til drøye 2,6 milliarderkroner. Lønn er den vesentligste utgiften og utgjør ca. 2 mrd., altså like i underkant av 80 prosent av desamlede driftsutgiftene. Kjøp av tjenester utgjør ca. 323 millioner kroner og ligger inne i budsjettposten andredriftsutgifter. Driftsinntektene til Pleie og omsorg består av overføringer fra staten og brukerbetalinger. Refusjonfor ressurskrevende brukere utgjør den største andelen av overføringene fra staten.

5.2.3.1 Demografikompensasjon

Tabell 5.3: Demografikompensasjon for Pleie og omsorg

Oppdatert demografikompensasjon

For å kompensere for endringer i folketall og alderssammensetning gjøres det en årlig gjennomgang av demografikompensasjon.Den blir oppdatert med nye befolkningsprognoser, regnskap og gjeldende dekningsgrader isykehjem, omsorgsboliger for eldre og hjemmetjenester. Med utgangspunkt i nåværende kvalitet og omfang påtjenestene, er det kun direkte kostnader til brukerrettede tjenester som påvirkes av demografiendringer. Endringenfra 2020 til 2021 gir en reduksjon på 1,5 mill., og er beregnet til å økes med 26,7 mill. i 2024.

5.2.3.2 Mer-/mindrebehov

Tabell 5.4: Mer-/mindrebehov Pleie og omsorg

Tabell 5.4: Mer-/mindrebehov Pleie og omsorg
1 Budsjettrammen viser totalen av alle budsjettrammene som blir påvirket av behovene i kategorien

Tjenesteutvikling og tilpasning – nr. 2

Korrigert behov nye boliger til yngre brukere

I tråd med føringene i Omsorgsmeldingen skal det årlig gjøres vurdering av ressursbehovet til, og endringeri enhetskostnaden for, yngre brukere. Vurderingen bygger på faktiske tall og kartlagt behov etter dialog medbrukere og pårørende. Dette gjennomføres årlig ut fra ny kunnskap om brukere og planlagt ferdigstillelse avomsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming i perioden.

I forhold til Handlingsprogram for 2020–2023 er det i 2021 beregnet tjenester til 17 nye brukere som flytter inni omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming. I 2022 er det beregnet tjenester til 35 nye brukere, i 2023 til 16 nye brukere og ingen nye i 2024.

Det ble våren 2020 gjennomført en vurdering av behovet for tjenester til de unge nye brukerne som skal flytteinn i egen omsorgsbolig i perioden. Driftskostnaden ved eksisterende omsorgsboliger for mennesker medutviklingshemming er i tillegg gjennomgått, og det fremkommer at enhetskostnaden som tidligere er lagt tilgrunn for nye brukere, er for lav og ikke godt nok differensiert. Den nye beregningen legger opp til tre ulike nivåerfor omsorgsbehov, som gir enhetskostnader på henholdsvis 0,48 millioner kroner per år, 1,4 mill. per år og 1,8mill. per år.

Økt behov for kjøp av plasser til ressurskrevende brukere

Pleie og omsorg har et økt behov for kjøp av plasser, grunnet flere nye brukere og endret omsorgsbehov hos noen av kommunens eksisterende brukere. Kommunen har ikke egnede botilbud for alle brukerne, og kjøperderfor plass av private leverandører. Kostnadene for den enkelte bruker er høye, selv om kommunen får dekketdeler av utgiftene ved refusjonsordningen for ressurskrevende brukere. Økningen medfører et merbehovberegnet til 6,4 mill. fra 2021.

5.2.3.3 Kostnadsreduserende tiltak

Tabell 5.5: Kostnadsreduserende tiltak Pleie og omsorg

Tabell 5.5: Kostnadsreduserende tiltak Pleie og omsorg
1 Budsjettrammen viser totalen av alle budsjettrammene som blir påvirket av tiltakene i kategorien

Ut fra den forventede demografiske og økonomiske utviklingen som er beskrevet i Langsiktig driftsanalyseog investeringsplan 2021–2024 (LDIP), vurderer Kommunedirektøren at en videreføring av eksisterendedekningsgrad og tildeling av tjenester ikke er bærekraftig. Det er også usikkert hvordan covid-19-situasjonen vilkunne endre behovet for tjenester og rammene for å gi tjenester. Kommunedirektøren foreslår derfor vesentligekostnadsreduserende tiltak allerede fra 2021.

Tjenesteutvikling / tilpasning – nr. 3

For å møte omstillingsbehovet foreslår Kommunedirektøren blant annet å endre tildelingspraksis i deler av Pleieog omsorg gjennom:

Redusert dekningsgrad av plasser med heldøgns helse- og omsorgstjenester

Kommunedirektøren foreslår å redusere dekningsgraden av plasser med heldøgns helse- og omsorgstjenesteri sykehjem og omsorgsboliger for eldre. Tjenestene vil gis i eget hjem for en noe større andel innbyggere. Vedå gradvis redusere med 187 plasser frem mot 2024 vil dagens dekningsgrad på 23,3 prosent reduseres til 19,5prosent i 2024. Nye analyser viser at besparelsen ved å gi tjenester i eget hjem, tilsvarer henholdsvis 0,3 mill. forsykehjem og 0,07 mill. for omsorgsbolig per plass. Det vil føre til en redusert kostnad på 5,6 mill. i 2021, økendetil 37,5 mill. i 2024. Kommunedirektøren vurderer det som nødvendig å igangsette denne reduksjonen alleredefra 2021 som en del av Pleie og omsorgs omstillingsbidrag.

Reduksjon i omfang og vekst av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Kommunedirektøren vil gjennomgå tildelingskriteriene knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA), forå vurdere om andre tjenester gir et like godt eller bedre tjenestetilbud. Dette for å redusere omfanget samtbegrense veksten av vedtakstimer. Gjennomgangen vil sammenligne utmåling av tid ved dagens enkeltvedtak gittsom BPA-tjeneste, og ordinære enkeltvedtak gitt som helsehjelp og praktisk bistand. I tillegg vil enkeltvedtakene tilalle brukere over 67 år med BPA-tjeneste revurderes og sammenlignes med enkeltvedtak om ordinær helsehjelpog praktisk bistand. Tiltaket vil kunne redusere kostnadene med 4,9 mill. i 2021, økende til 6,5 mill. i 2024.

Redusert tilbud ved Bærum kommunale dagtilbud

Kommunedirektøren vil øke effektiviteten ved Bærum kommunale dagtilbud. Dette kan gjøres ved å økesamdriften med samlokaliserte boliger ved at personalet i boligene i større grad deltar som bemanninginn i dagtilbudet. Det skal også gjøres en strengere vurdering når vedtakene om dagtilbud årlig revurderes. Kommunedirektøren vil i tillegg arbeide for å avvikle avdeling Myrvangveien, og se på mulighetene for åsamlokalisere dette med andre avdelinger i andre lokaler for en mer effektiv drift med lavere enhetskostnad. Konsekvensen er at det blir vanskeligere å møte den kommende veksten av yngre brukere. Samtidig vil det kunneredusere kvaliteten på dagtilbudet for de som har et tilbud i dag. Tiltaket vil bety en kostnadsreduksjon på 3,3mill. i 2021, økende til 5,6 mill. i 2024.

Avvikle kjøp av rehabiliteringsplasser ved Centro Asistencial Noruego (CAN)

Kommunedirektøren ser at det i den fremtidige omstillingen er nødvendig å prioritere tjenester til innbyggeresom trenger det mest. Det er blant annet gjennomført en gjennomgang av tjenestene til de som har fått tilbudved Centro Asistencial Noruego (CAN) i Altea. Gjennomgangen viser at 17 prosent av brukerne hadde behov forrehabilitering, mens oppholdet for de resterende 83 prosentene i hovedsak var av helsefremmende karakter.Dette viser at bistandsbehovet for brukere som får rehabiliteringsopphold ved CAN, er betydelig lavere enn forbrukere som får tilsvarende tjenester i Bærum. Med strammere økonomiske rammebetingelser fremover vil opprettholdelse av rehabiliteringsplasser ved CAN kunne føre til et redusert tjenestetilbud for innbyggere som istørre grad trenger tjenester.

Dersom Pleie og omsorg avslutter kontrakten om kjøp av rehabiliteringsplasser ved CAN, må innbyggerne som har et behov for rehabilitering, få tjenester i Bærum kommune og ikke i Spania. Dette vil blant annet kunne løses ved å benytte rehabiliteringsplassene ved Lønnås bo- og rehabiliteringssenter. Innbyggere som tidligere harfått enkeltvedtak ved CAN for å forebygge og vedlikeholde egen helse, vil kunne benytte andre tilbud, som foreksempel kommunens lavterskeltilbud på seniorsentre og ved Friskliv og mestring.

Pleie og omsorg har kontrakt om kjøp av 38 plasser ved CAN. Åtte av plassene blir solgt videre, fire til Stavanger kommune og fire til Asker kommune. Stavanger kommune har sagt opp kontrakten om kjøp av sine plasser med virkning fra 31.12.2020. Det har tidligere vist seg vanskelig å finne nye kjøpere av plasser. Dersom tiltaket ikke blir
gjennomført og de fire plassene skal benyttes av Bærum kommune selv, vil det bety at budsjettet må økes med i underkant av 3 mill. årlig.

Nåværende kontrakt med CAN har en varighet på 6 år fra 1.1.2020. Avtalen har 12 måneders gjensidig oppsigelsesfrist. Dersom avtalen om kjøp av rehabiliteringsplasser sies opp i desember 2020, vil oppsigelsestiden løpe frem til 31.12.2021. Kontrakten med Asker kommune om kjøp av plasser ved CAN vil måtte sies opp av Pleie
og omsorg.

Kommunedirektøren foreslår at kontrakten om kjøp av rehabiliteringsplasser ved CAN sies opp. Dette vil gi Pleieog omsorg en kostnadsreduksjon på 24 mill. med virkning fra 2022. Med bakgrunn i pandemiens utbredelsei hele Europa, og i Spania spesielt, er det svært lite sannsynlig at innbyggere fra Bærum vil kunne reise til CAN for å motta et rehabiliteringstilbud der første halvår 2021. Dersom ingen innbyggere kan benytte seg avrehabiliteringstilbudet i CAN grunnet pandemien første halvår 2021, vil det føre til at Pleie og omsorg får en redusert kostnad knyttet til kjøp av plasser i 2021 på 10 mill. I tillegg legges det til grunn at driften av det spanskeselskapet avvikles og at rehabiliteringssenteret selges.

Effektivisering, inkludert digitalisering – nr. 4

Kommunedirektøren foreslår kostnadsreduserende tiltak i kategorien effektivisering og digitalisering, som samletvil gi en effekt på 8,5 mill. i 2021, økende til 10,8 mill. i 2024.

Et av tiltakene er å øke den direkte brukertiden i omsorgsboliger for eldre, fra 70,9 prosent til 73,5 prosent. Dette vil føre til at flere brukere får tjenester ved at det brukes mer tid på direkte brukerrettet arbeid og mindre tid påadministrative oppgaver, kjøretid og dokumentasjon. Forslaget gir en årlig besparelse på 4,9 mill.

Et annet tiltak er å redusere seks årsverk som følge av effektivisering og digitalisering av arbeidsprosesser i Pleie og omsorg. Tre av årsverkene reduseres ved at medarbeiderne går av med pensjon, og i tillegg foreslås ennedbemanning på tre årsverk ved Enhet for helseinformatikk, for å tilpasse bemanningen til et endret omfang avarbeidsoppgaver.

Annet – nr. 5

Kommunedirektøren foreslår å redusere driftsutgifter til husleie for ambulerende hjemmetjenester ved å finnealternative lokaler til de som leies på Ringhøyden for Bekkestua distrikt.

5.2.3.4 Prisendringer

Økning i brukerbetaling av trygghetspakken

Bærum kommune tilbyr innbyggere en trygghetspakke som inkluderer trygghetsalarm, brann- og røykvarsler,elektronisk lås og bevegelsessensor. Per mars 2020 er det 2091 innbyggere som har trygghetspakken i Bærumkommune. Innbyggerne betaler en egenandel på kr 417 per måned. I tillegg betaler kommunen leverandørenfor montering og drift, samt håndtering av alarmer og for utrykning knyttet til trygghetsalarmen. Tjenesten er ikke lovpålagt, og Bærum kommune har så langt dekket løpende månedskostnaden for den enkelte med kr 270 itillegg til den enkeltes egenbetaling.

Trygghetspakken vurderes som et viktig bidrag for å øke innbyggernes trygghet og mestring for å kunne bo lengeri eget hjem, slik at behovet for ytterligere hjemmetjenester eller plass i heldøgns pleie- og omsorgstjenesterutsettes. Kommunen tilbyr i dag trygghetspakken uten behovsprøving og ønsker å fortsette med det.

Kommunedirektøren foreslår å øke egenbetalingen fra 417 kroner til 687 kroner per måned fra 1.1.2021, slikat ordningen kan driftes til selvkost. Samlet betyr dette en økning i inntektene knyttet til denne tjenesten med6,8 mill. årlig. Kommunedirektøren ser at det i den fremtidige omstillingen er nødvendig fremfor å redusere itjenester til brukere som i større grad trenger tjenester.

5.3 Helse og sosial

Området Helse og sosial omfatter fem ulike programområder: Grunnskoleopplæring (Voksenopplæringssenteret),Barnevern (Botiltak for enslige mindreårige flyktninger), Pleie og omsorg (psykisk helse og seniorsentrene),Sosialtjeneste og Bolig (bolig, flyktninger, krisesenter, rus, sosialtjenester og tilrettelagt arbeid) ogKommunehelse (ergo- og fysioterapi, folkehelsekontor, friskliv og mestring, legevakt, helsetjenesten Ila fengsel og rehabiliteringstjenester).

Området Helse og sosial har en andel av budsjettene innenfor hovedutvalgene for barn og unge, og bistand ogomsorg:

  • Voksenopplæringssenteret og botiltak for enslige mindreårige flyktninger vedtas innenfor Hovedutvalg forbarn og unge.
  • Psykisk helse og seniorsentrene, sosialtjenester og helsetjenester vedtas innenfor Hovedutvalg for bistand ogomsorg.

Nøkkeltall

For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder presenteres utvalgte måltall. Dette er tall forlangsiktig utvikling som oppdateres årlig, og som kan revideres ut fra endringer i langsiktige mål og strategier. For Helse og sosial legger Kommunedirektøren spesielt vekt på utviklingen i følgende nøkkeltall:

Tabell 5.6: Langsiktige nøkkeltall for Helse og sosial

Tabell 5.6: Langsiktige nøkkeltall for Helse og sosial
Forklaring til tabellen: Kolonnen Mål 2019–2028 viser hvilken utviklingstrend Bærum kommune ønsker for nøkkeltallene. Kolonnene 2014–2019 viser den faktiske verdien av nøkkeltallene. Trend viser snittet av siste 3 år i forhold til utgangsåret og om indikatoren har utviklet seg i ønsket retning i perioden. 1 Det er ikke oppdaterte tall for 2019 når det gjelder flyktninger i arbeid eller utdanning 2 år etter endt introduksjonsprogram. Oppdatert tall vil ikke foreligge før desember 2020. Det opereres dermed med 2018-tall i tabellen.

For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder presenteres utvalgte måltall. I tråd medpågående omstillingsarbeid innen seksjon psykisk helse og rus forventes det i årene fremover en reduksjon iandel beboere i tilrettelagte boliger med stasjonær bemanning, inkludert eksterne kjøp, sett i forhold til totaltantall brukere. Det ble først på slutten av 2017 innført vedtak for tildeling av rustjenester. Tallene for 2018 erderfor ikke sammenlignbare med tidligere år. Det er en økning i overgang til arbeid eller utdanning etter endtintroduksjonsprogram. Arbeidet med tverrfaglig innsats på området, samarbeid med frivilligheten og mednæringslivet har gitt gode resultater og videreføres.

Tabellen viser også foreløpig 2018 KOSTRA-tall for gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere medsosialhjelp som hovedinntektskilde. Denne har hatt en økning siden 2015.

5.3.1 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Det primære målet i handlingsprogramperioden er å ruste Helse og sosial for fremtidens endrede rammer.Gjennom en langsiktig og strategisk omstilling av tjenestene skal også fremtidens tjenester være effektive og gistil rett tid og med rett kvalitet.

Kommunedirektøren fortsetter arbeidet med tiltak og omstillingsprosesser som beskrevet i fjoråretshandlingsprogram. Gjennom Sammen om velferd og Omstilling 2024 skal Helse og sosial bidra til å nåkommunens hovedmål om bærekraftige tjenester. Viktige innsatser er omstilling av tjenestene innen psykiskhelse og rus, herunder endret tildelingspraksis, reduksjon av merbehov for økonomisk sosialhjelp og samordningav lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus med særskilt fokus på overgang barn/voksne. I tillegg fortsetterinnsatsen for en effektiv og riktig prioritering av øyeblikkelig hjelp, herunder å redusere antall pasienter med lavhastegrad på Legevakten, samt utvikling av morgendagens seniorsentre. Kommunedirektøren tar med seg viktigeerfaringer fra covid-19-pandemien i omstillingsarbeidet. Under pandemien har det vært nødvendig å prioriteretjenester til de som trenger det mest. Dette vil også være nødvendig i fremtiden. Det arbeides også videre medmangfold og inkludering av flyktninger og innvandrere i Bærum.

5.3.2 Strategier for å redusere omfanget av planlagte investeringer

Helse og sosial har sammen med Eiendom laget en investeringsstrategi for å fremskaffe nødvendigevelferdsboliger for å imøtekomme dagens og fremtidens behov. Det er behov for enkeltstående velferdsboliger,tilpassede firemannsboliger og modulbaserte velferdsboliger som er robust utformet og tilrettelagt for personermed rusproblemer og/eller psykiske helseutfordringer.

Budsjettet for boliger innenfor Helse og sosial er på bakgrunn av strategien nedjustert betydelig siden sist LDIP og siden Handlingsprogram 2020–2023, herunder er budsjettet for kjøp av velferdsboliger halvert. Viktige forutsetninger for nedjusteringene er blant annet redusert nivå på bosetting av flyktninger, salg og gjenkjøp avvelferdsboliger og at deler av behovet i perioden skal dekkes av gjenbruk og ombygging av allerede eksisterende boligmasse.

5.3.3 Endringer drift

Tabell 5.7: Netto driftsbudsjett Helse og sosial

Tabell 5.7: Netto driftsbudsjett Helse og sosial
Andre driftsutgifter er inkludert mva. og overføringer fra staten er inkludert mva.-kompensasjon.

Helse og sosial har en relativ høy andel andre driftskostnader sammenlignet med andre sektorer. Dette skyldesblant annet høye utgifter til økonomisk sosialhjelp og basistilskudd til fastleger og fysioterapeuter som overføresvia driftsarter. Inkludert i Overføring fra Stat og kommune ligger inntekt fra Asker kommune til drift av felleslegevakt og krisesenter

Helse og sosial ser en vekst i behov for enkelte tjenester, blant annet som følge av økt antall innbyggere ikommunen. Tjenestene blir ikke kompensert med demografikompensasjon.

Tabell 5.8: Mer-/mindrebehov Helse og sosial

Tabell 5.8: Mer-/mindrebehov Helse og sosial
1 Budsjettrammen viser totalen av alle budsjettrammene som blir påvirket av behovene i kategorien.

Tjenesteutvikling/tilpasning – nr. 1 og 2

Økt antall varige tilrettelagte plasser (VTA)

De siste to årene har det vært et stigende behov for varig tilrettelagt arbeid, såkalte VTA-plasser. Antall plasserhar økt med 14 i perioden 2018 til 2020. Disse plassene er i hovedsak statlig finansiert, og kommunen betaler enandel som medfinansiering (minimum 25 prosent). Det foreslås å øke budsjettet med 0,8 mill. til formålet.Øke antall ergoterapeuter med to årsverk i 2021 Hovedutvalg Bistand og omsorg har foreslått økning på 4 nye ergoterapeut-stillinger for å få ned ventelister påhjelpemidler, hvorav to dekkes innenfor egen ramme.

Med bakgrunn i vedtak gjort av hovedutvalget, økes rammen tilvarende 1,6 millioner kroner for 2021. Deretterforventes en nedtrapping tilsvarende 2 årsverk som følge av gevinstrealisering av prosjekt Digihot, en ny nasjonaldigital løsning for bestilling og forvaltning av hjelpemidler.

Midlertidig drift av krisesenter for menn

Fylkesmannen påpekte i 2018, etter en befaring på Asker og Bærum krisesenter, et lovbrudd knyttet til dagensdrift for menn. I påvente av ombygging av Asker og Bærum krisesenter, har krisesenter for menn vært driftetmidlertidig på en annen lokasjon. Ombyggingen har tatt lengre tid enn tidligere antatt og er forventet ferdigsommeren 2021. Det foreslås å øke budsjettet til krisesenteret med 0,5 mill. for 2021.

Økt behov for økonomisk sosialhjelp

Det har vært et stigende behov for økonomisk sosialhjelp de senere årene. NAV hadde i 2019 et merforbruk påøkonomisk sosialhjelp på 5,1 mill. Budsjettrammen er videreført i 2020, og merbehovet for 2020 antas å bli pånivå med fjoråret, da ikke hensyntatt effekter som skyldes covid-19. Gjennomsnittlig stønadslengde har hatt enjevn økning de senere årene, og dette påvirker i stor grad behovet for økonomisk sosialhjelp.

Effektivisering, inkludert digitalisering – nr. 3 og 4

Generelt er behovet for økonomisk sosialhjelp lavt i Bærum, også sett i forhold til utgiftsbehovet. Bærum harsvært lave andeler sosialhjelpsmottakere sammenlignet med gjennomsnittet av ASSS-kommunene, spesielt nårdet gjelder yngre brukere.

Kommunaldirektøren vil videreføre og styrke arbeid med å redusere omfang av sosialhjelp, med særlig vekt påstønadslengde. Arbeidsrettede tiltak slik som aktivitetsplikt og individuell jobbstøtte skal bidra til dette. Samtidigvil NAV fortsette å jobbe i målrettet samarbeid med næringsliv og frivillighet.

Ny bruker – kjøp av ekstern plass innen rus og psykisk helse

Det ble i Handlingsprogram 2020–2023 beskrevet et økende behov for tjenester innen rus og psykisk helse,spesielt for brukere med store og sammensatte behov. Ved nye behov gjøres det kontinuerlig vurderinger avegnethet og kapasitet i egne boliger. I budsjettgrunnlaget er det lagt opp til at kommunen i løpet av 2021 skal tahjem åtte av brukerne kommunen i dag kjøper ekstern plass for. I januar 2020 fikk Helse og sosial en ny brukersom det ikke er budsjettdekning for. Det foreslås å øke budsjettet med 2,9 millioner for å kompensere for dette.

Redusert behov flyktninger

I Kommunestyret 11. desember 2019 ble det vedtatt en bosetting på 70 flyktninger for 2020, inkludert femenslige mindreårige. I tillegg skal det bosettes inntil 50 familiegjenforente. I 2019 ble det bosatt færre flyktninger enn tidligere beregnet, spesielt familiegjenforente, og nivået totalt sett fremover er dermed redusert. Detforeslås å redusere budsjettet for introduksjonsstønad med 3,8 millioner kroner i 2021, stigende til 3,9 mill. i 2024 på bakgrunn av færre flyktninger i introduksjonsprogrammet.

5.3.3.2 Kostnadsreduserende tiltak

Tabell 5.9: Kostnadsreduserende tiltak Helse og sosial

Tabell 5.9: Kostnadsreduserende tiltak Helse og sosial
1 Budsjettrammen viser totalen av alle budsjettrammene som blir påvirket av tiltakene i kategorien

Helse og sosial har i tiltakene for 2021 fokusert på tiltak som gir varig endring og som påvirker brukerne iminst mulig grad. Med utgangspunkt i blant annet den foreløpige innsikten fra Sammen om velferd, foreslårKommunedirektøren tiltak som fører til mer helhetlig praksis for innbyggerne på tvers av tjenestene.

Tjenesteutvikling/tilpasning – nr. 5, 6 og 7

Reduserte åpningstider

Bærum kommune har flere søndagsåpne tilbud og foreslår å stenge søndagskafeen på Bjørnegård aktivitetshus,da det er få brukere som benytter tilbudet. I tillegg foreslås det å stenge Gråstua på lørdager, da det er tilnærmetintet salg i butikken på lørdager. Dette vil til sammen gi en innsparing på 0,7 millioner kroner. Tiltakene vurdereså ha lav risiko når det gjelder konsekvens for brukerne, og medfører ingen overtallighet.

Økte inntekter

For å redusere underdekningen kommunen har til daggruppetilbudet på seniorsentrene, foreslås det åøke egenandelen fra 225 kroner til 275 kroner per dag. Det arbeides aktivt for økt bruk av vederlagsfrieforedragsholdere i seniorsentrene. Det innføres en liten egenandel ved utvalgte foredrag. Tiltakene gir en øktinntekt/besparelse på til sammen 0,8 mill. Tiltakene vurderes å ha lav risiko for brukerne og ansatte.

Det foreslås å øke inntektskravet for vaksinasjon ved Folkehelsekontoret med 0,4 mill. Det er neste sesongforventet en betraktelig økning i behov for både influensa- og pneumokokk-vaksiner, samt etter hvert ogsåreisevaksinasjon. Kapasiteten innen tjenesten har økt. Tiltaket vurderes som gjennomførbart med lav risiko.Sammen for velferd – herunder samordning av tjenesterHelse og sosial har fokus på samordning av og økt samhandling mellom tjenester, både innenfor egen sektor ogmellom andre sektorer. Det foreslås i denne omgang å effektivisere bemanningen ved Bærum helse og friskliv med 0,6 årsverk som følge av økt samhandling med psykososialt kriseteam, selvmordsforebyggende team og rask psykisk helsehjelp.

Det foreslås også å samordne kvalitetsrådgivningen i omsorgsboligene og oppfølgingstjenesten innen seksjonpsykisk helse og rus. Kvalitetsarbeidet vil få et helhetlig fokus i seksjonen og skal videreutvikles sammen medfagutviklere og erfaringskonsulenter. Tiltakene vil gi en innsparing på til sammen 1,3 mill. og vurderes å ha lavrisiko. Tiltaket medfører ingen overtallighet.

Omstilling 2024 – dreining rus og psykisk helse

Frem mot 2024 dreier Helse og sosial tjenestene innen psykisk helse og rus i tråd med recovery-satsningenog med mål om at brukerne blir mer selvhjulpne og klarer seg med lavere omsorgsnivå. Kommunens egneomsorgsboliger skal i større grad tilby tjenester til brukerne med større og sammensatte behov og somkommunen i dag kjøper eksternt bo- og omsorgstilbud til. Flere beboere med få vedtakstimer i dagens omsorgsboliger, kartlegges med tanke på flytting til selvstendige bo-enheter med ambulant oppfølging. Som følge av dette arbeidet foreslås det i dette handlingsprogrammet å avvikle den stasjonære bemanningen ved Bjørnegård boliger. Beboerne overføres til ambulant oppfølging fra Oppfølgingstjenesten som tidligere erstyrket. Frigjorte ressurser omdisponeres til oppbemanning av Høstbo boliger til et 24/7 tjenestetilbud, hvor detplanlegges å ta hjem to brukere fra kjøpeplass. Tiltaket vil gi en innsparing på 2,6 millioner kroner.

Endringen skal gjennomføres på en måte som trygger både brukere og ansatte. Tiltaket vil ikke medføre overtallighet.

Effektivisering, inkludert digitalisering – nr. 8, 9, 10, 11 og 12

Redusere/begrense behov for økonomisk sosialhjelp

Samarbeidsprosjektet mellom NAV og Boligbistand Fra leie til eie innebærer at minimum 15 lavinntektsfamiliergjennom særskilt vurdering og oppfølging får mulighet til å kjøpe sin egen bolig via startlånsordningen istedenforå leie en bolig.

Erfaringer fra prosjektet Barn bor bra i Bærum fra 2020 viser foreløpig gode resultater. Tiltaketgir en positiv effekt på økonomisk sosialhjelp i form av at det for en familie blir rimeligere å betale ned på lån ogavdrag til egen bolig enn å leie en bolig.

Riktige ytelser innebærer å frigjøre en 100 prosent stilling i NAV for å avklare sosialhjelpsbrukere mot eventuellerettigheter til uføretrygd.

Reduksjon – effektivisering bemanning, herunder administrative stillinger

Helse og sosial har vurdert mulighet for effektivisering av bemanning, herunder nivå på administrative ressurserinnen kommunalsjefsområdet. Til sammen utgjør dette en årlig effektivisering tilsvarende 2,3 millioner kroner.

Redusere vikarbruk

Helse og sosial hadde i 2019 vikarutgifter på cirka 39 millioner kroner. Tjenestene har lykkes i å reduseresykefraværet, og innsatsen forsterkes i 2021. Det foreslås derfor å redusere vikarutgiftene tilsvarende 1,0 mill.blant annet ved å ta ut effekt av redusert sykefravær. Innsparingen vil fordeles på tjenestene innen Helse og sosial som ikke har turnus.

Digitalisering

Helse og sosial gevinstrealiserer effekter av følgende digitale satsninger i handlingsprogramperioden:

  • Innføring av digital søknadsbehandling og innsyn – Digisos hos NAV.
  • Deler av gruppetrening i omsorgsboliger innen pleie og omsorg foreslås gjennomført ved bruk av digitaleverktøy i samarbeid med pleiepersonell.
  • Innføring av digital søknadsbehandling hos Boligbistand.

Redusere budsjett for tilskuddsordning i Helse og sosial

Helse og sosial har et budsjett på 19,7 millioner kroner til fordeling til ulike frivillige organisasjoner. I tilleggforvalter kommunen cirka 2,5 mill. i tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Kommunens uliketilskuddsordninger skal samlet støtte opp under den brede frivillige innsatsen i Bærum. Samtidig er de til delssammenfallende og overlappende. Kommunedirektøren mener det ligger et potensial i å gjennomgå dissehelhetlig, også i et kost/nytte-perspektiv. Det foreslås at totalbudsjettet for tilskudd til helse- og velferdsformålreduseres med 2 mill., og at 0,5 mill. omdisponeres til etablering av overgangsstillinger for medlemmer iFontenehuset.

Tilskuddet fordeles på mange organisasjoner, og en reduksjon i totalrammen vil kunne fordeles på mangeorganisasjoner.

5.3.3.3 Prisendringer

Treningsgrupper ved Friskliv og mestring

Friskliv og mestring praktiserer i dag en prisdifferensiering med lavere pris på kurs til personer med inntektunder 4 G. Ordningen er manuell og tidkrevende å gjennomføre. I tillegg er ordningen tillitsbasert, da tjenesten ikke har anledning til å verifisere de mottatte inntektsopplysningene. De siste to årene har cirka 6 prosent av gruppedeltakerne benyttet seg av ordningen. Det foreslås at det fra og med 2021 kun opereres med én pris forgruppetreningene som driftes i regi av Friskliv og mestring.