Hovedutvalget for barn og unge har hovedansvaret for programområdene grunnskoleopplæring, Barnehager og Barnevern.

Barn og unge omfatter tjenester innenfor skole, barnehage, barnevern, PP-tjeneste, helsetjenester for barn og unge, ungdom og fritid, utekontakt og ulike avlastningstiltak.

Den administrative organiseringen av tjenestene avviker noe fra den politiske organiseringen:

  • Skole, barnehage, barnevern og PP-tjenesten vedtas innenfor Hovedutvalg barn og unge.
  • Helsetjenester for barn og unge, utekontakt, tilrettelagt fritid, støttekontakter og individuell avlastning og SLT (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) vedtas innenfor Hovedutvalg bistand og omsorg.
  • Ungdom og fritid vedtas innenfor Hovedutvalg miljø, idrett og kultur.

Tjenestene innenfor området barn og unge skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår, et godt tilrettelagt opplæringstilbud og erfaringer som bidrar til å styrke tilhørighet og inkludering. Selvhjulpenhet og mestre eget liv er et mål for alle mennesker. En mindre andel barn, unge og deres familier trenger imidlertid mer spesifikk bistand på bakgrunn av særskilte behov. Tjenestene skal koordinert gi tidlig hjelp og systematisk oppfølging for dermed å forebygge vansker og skape grunnlag for mestring.

Etablering av kommunalsjefsområdene Oppvekst barnehage og Oppvekst skole har styrket tjenestenes utgangspunkt for å tilby et helhetlig løp for barn og unge med innsats på tvers av tjenestene.

Videreutvikling av PP-tjenesten, overgangsordninger barnehage–skole, språkstandard i det helhetlige opplæringsløpet, andre felles lærings- og oppvekstmiljøprosjekter og innsats for barn i risiko er eksempler på iverksatte innsatser på tvers av tjenestene.

For ytterligere informasjon om sektoren, se Kommuneplanens samfunnsdel, fjorårets HP, Tilstandsrapport for barnehage og skole 2019 og tilstandsrapporter for Barnevernet og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT).

Fordeling av bruttobudsjett på de ulike programområdene

Figuren under viser fordeling av bruttobudsjettet på de ulike programområdene for Hovedutvalget for barn og unge. Grunnskole har den største andelen av budsjettet med 55,1 prosent, Barnehage har en andel på 38,2 prosent, mens Barnevern har en andel på 6,7 prosent.

Figur 4.1: Brutto driftsutgifter 2019 for programområdene innen barn og unge (tall i mill. kroner)

Figur 4.1: Brutto driftsutgifter 2019 for programområdene innen barn og unge (tall i mill. kroner)

4.1 Bærum 2024 – omstilling, prioritering og gjennomføring

Nye og endrede behov for tjenester, flere oppgaver overført til kommunen og stadig knappere ressurser forutsetter omstilling. Kommunen må videreutvikle tjenestene i tråd med rammebetingelsene og samarbeide godt med eksterne aktører.

Kommunedirektøren har iverksatt flere innsatser for å skape et tjenestetilbud som er effektivt både for innbyggere og for kommunen. Sammen om velferd og Omstilling 2024 skal bidra til nødvendige endringer og økonomisk bærekraft.

Innsatsen Sammen om velferd handler først og fremst om å samordne tjenester, utvikle felles inntak og bidra til effektive tilbud for innbyggere. Bærum kommune skal i handlingsprogramperioden innføre samhandlingsmodellen Bedre tverrfaglig innsats (BTI), gjennomgå og samordne tjenester til flere målgrupper og sørge for gode overganger i tjenestetilbud til barn, unge og voksne. Det skal gjøres forsøk med å lokalisere tverrfaglige team i noen barnehager og skoler. Den samlede innsatsen skal bidra til både kvalitetsutvikling og til nødvendig kostnadsreduksjon.

Innsatsen Omstilling 2024 skal identifisere flere muligheter for kostnadsreduksjon. Gjennom analyser, kartlegging og utredninger skal kommunen finne tiltak som bidrar til at oppgaver løses på andre måter i fremtiden. Mye av kostnadene i Barn og unge er lønnskostnader, og bemanningnormer bidrar til å redusere mulighetene for å prioritere ressurser der behovene er størst. Kommunedirektøren foreslår i dette handlingsprogrammet å begrense lærernormen innenfor de rammer som er finansiert av staten.

Fremtidens tjenester skal gi innbyggere mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring, og skal baseres på barn og unges medvirkning og på faglig fundert kunnskap om hva som har effekt. Omstilling handler om både kvalitetsutvikling og effektivisering og omfatter både strukturelle forhold knyttet til drift og organisering, faglig endring knyttet eksempelvis til digital transformasjon og tilpasninger av ytelser eller nye føringer lokalt og nasjonalt.

Utbrudd av covid-19 bidro til en endring. Elever fikk undervisning hjemme, noen tjenester endret omfang og karakter, og det ble gjort prioriteringer – tjenester ble gitt til de som trengte det mest. Kommunen må ta med seg nye måter å jobbe på, og behovet for å prioritere tjenester til de som trenger det mest, vil også gjelde i fremtiden. Frem mot 2024 skal prioriteringene bli tydeligere og gjennomføringen mer konkret.

Omstillingen har et langsiktig perspektiv, samtidig er det helt nødvendig å handle nå. I denne handlingsprogramperioden foreslås endrede tjenester.

I dette handlingsprogrammet foreslås det å fjerne ordningen med ekstra engelsktime på fjerde trinn og kun gi rettighetsbarn tilbud om plass i barnehage. Det foreslås å endre organiseringen av alternative skoletilbud, redusere institusjonsplasseringer i barnevernet og avvikle Akutthjelpen.

4.2 Oppvekst skole

Nøkkeltall for Oppvekst skole

For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder presenteres utvalgte måltall. Dette er tall for langsiktig utvikling som oppdateres årlig, og som kan revideres ut ifra endringer i langsiktige mål og strategier. For Oppvekst skole legger Kommunedirektøren særlig vekt på utviklingen i følgende nøkkeltall:

Tabell 4.1: Langsiktige nøkkeltall for Oppvekst skole

Tabell 4.1: Langsiktige nøkkeltall for Oppvekst skole

Bærumselevene viser gjennomgående høy mestring i sentrale skoleinnsatser. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng er stabilt høye. Gjennom målrettet satsning på tidlig innsats og tilpasset opplæring i fellesskapet, har andelen elever med behov for spesialundervisning gradvis blitt redusert til cirka fem prosent. En sentral faktor har også vært elevers tilgang til digitale, kompenserende verktøy og tilhørende læremidler. Bærumsskolen har en av landets høyeste andel av lærere som tar videreutdanning innen sentrale fagområder. Det er imidlertid grunn til å understreke at bærumsskolen med sin størrelse har behov for et betydelig antall nye lærere hvert år, i et volum som fordrer målrettet rekrutteringsarbeid.

4.2.1 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Hovedmålet i programperioden er å skape en målrettet og effektiv drift i tråd med nasjonale føringer og kommunens økonomiske handlingsrom. Det strategiske omstillingsarbeidet i bærumsskolen er allerede i god prosess. Digital transformasjon, inkluderende og tilpasset opplæring i fellesskapet samt skolestørrelse har gitt bærumsskolen et grunnlag for bærekraftige tjenester i årene fremover, ved å følge opp ønsket effekt og kvalitet innen nevnte områder. En effektiv og spisset satsning er ikke et hinder for fortsatt høye ambisjoner og gode resultater for bærumsskolen.

Noen barn og unge trenger spesifikk bistand tidlig og over tid. I handlingsprogramperioden vil Oppvekst skole sikre at barn, unge og deres familier får et tilrettelagt skoletilbud, koordinert bistand til rett tid, med ønsket effekt og i tett dialog med de det gjelder. Samhandlingsmodellen Bedre tverrfaglig innsats (BTI) skal utvikles og implementeres, flere tjenesteområder skal gjennomgås og det skal gjøres forsøk med tverrfaglige team i noen store skoler.

Skolen som samfunnshus

Skolen er en svært sentral faktor for å sikre barn og unge trygge oppvekstmiljø sammen med foreldre og fritidsinstanser i nærmiljøet. Kommunedirektøren vil i kommende periode forsterke innsatsen i form av konkrete tiltak knyttet til skolen som samfunnshus. Ved å utnytte skolens lokaler og frivillighet oppstår det kortreiste og trygge møteplasser hvor alle i lokalmiljøet har «aksjer» og vet at de er velkomne. Mer åpne skolebibliotek er et eksempel på et slik møtested.

Lærernorm

Lærernormen ble innført i 2018, og statlig tilskudd dekket i hovedsak merkostnadene for ordningen i 2018 og 2019. Fra 2020 ble det øremerkede tilskuddet innlemmet i rammetilskudd, og i 2021 og 2022 er den statlige underfinansieringen på henholdsvis 26,2 og 39,4 millioner kroner. Etter oppdaterte beregninger innfrir ikke bærumsskolen lærernormen ved alle skoler ved utgangen av 2020. Noen skoler ligger under norm, og noen ligger over norm. Kommunedirektøren foreslår at fremtidig finansiering av lærernorm gjøres innenfor den rammen som er gitt ved statlige tilskudd. Kommunedirektøren kommer tilbake med egen sak om dette.

Digitale læremidler og utvikling av barns læringsmiljø

Nye nasjonale læreplaner og fagfornyelse har gitt behov for nye læremidler. I handlingsprogramperioden anskaffes det digitale læremidler innenfor dagens økonomiske ramme, noe ved omdisponering og noe ved eksterne tilskuddsmidler. Elever og lærere vil få tilgang til en rekke læreverk og applikasjoner med mål om økt tilpasset opplæring, variert undervisning og høyt læringsutbytte. En gradvis innføring skal bidra i videreutvikling av fremtidens læringsmiljø i bærumsskolen.

Ungdom og fritid

Tjenestetilbudet tilhører programområdet Kultur og skal gi et generelt tilbud til alle unge. Samtidig skal tilbudet sammen med Utekontakten fange opp og gi tilbud til sårbare unge, individuelt og i gruppe. Kommunedirektøren vil gjennomgå tilbudet og vurdere fremtidig organisering.

4.2.2 Strategier for å redusere omfanget av planlagte investeringer

I Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2021–2040 (LDIP) er det lagt opp til investeringer for 6,6 mrd. innenfor sektoren Barn og unge, over en tjueårs periode. Kommunedirektøren vil komme mer presist tilbake til innholdet i investeringene i egen sak i forbindelse med rullert skolebehovsanalyse 2021–2035. Videre arbeider Oppvekst skole i tett samarbeid med Eiendom for å konkretisere målene i Konsept for skolebygg. Skolekonseptet gir føringene for programmeringen av den individuelle skole basert på åtte sentrale innsatsområder. Føringene i konseptet for bærumsskolen skal legges til grunn for skoleutbyggingsprosjekter i bærumsskolen i årene som kommer. Med dette legges grunnlaget for riktige skoleanlegg med god funksjonalitet. Målet er skoleanlegg som gir trivsel og læring for elevene, og er gode arbeidsplasser med solid fagmiljø. Videre skal skoleanlegget være et samlingspunkt for nærmiljøet og ivareta behov innenfor blant annet frivillighet, kultur og idrett. Selve byggene skal karakteriseres som trygge og fremtidsrettede bygg; klimaklokt, digitalisert og fleksibelt. Videre er det et klart mål at byggene skal være sentralt plassert i nærhet til kommunens utbyggingsområder, med spesifikt fokus på samlokalisering av flere tjenester i skolebyggene. Skolen som samfunnshus og flerbruksområder er per i dag et lite utnyttet potensial.

Skolens innhold og organisering er også i endring. Rask teknologisk utvikling skaper helt nye muligheter. Eksempelvis erfarte bærumsskolen under covid-19-perioden at digital fjernundervisning er en arbeidsform som kan være formålstjenlig for noen elever som enkeltøkter eller i avgrensede perioder. Videre er opplæring i fellesskapet en faktor som skal prege skolenes indre arkitektur.

Hver kvadratmeter som ikke bygges, er en klimainnsats og en innsats for bærekraftig kommuneøkonomi. Det er derfor et mål å gjennomgå dagens skolebygg med tanke på reelle behov samt tilpasning til fremtidens skole og skolen som samfunnshus.

4.2.3 Endringer drift

Tabell 4.2: Netto driftsbudsjett for Oppvekst skole

Tabell 4.2: Netto driftsbudsjett for Oppvekst skole

Lønnsutgiftene utgjør 87,3 prosent av områdets brutto driftsutgifter og påvirkes av elevtallet. De største inntektene er brukerbetaling for SFO, og utgjør 156 millioner kroner av andre driftsinntekter. I overføringer fra staten ligger sykelønnsrefusjoner, merverdiavgifts-kompensasjon og statlige tilskudd, for eksempel videreutdanning.

4.2.3.1 Demografikompensasjon skole

Tabell 4.3: Demografikompensasjon for skole

Tabell 4.3: Demografikompensasjon for skole

Demografikompensasjonen opprettholder dagens ressursbruk per elev i henhold til endringer i befolkningsveksten. Prognosen viser en liten økning i antall elever i handlingsprogramperioden. Økningen er lavere enn det tidligere prognoser har vist. Haug skole og ressurssenter er også omfattet av denne ordningen.

4.2.3.2 Mer-/mindrebehov

Oppvekst skole har ingen mer-/mindrebehov.

4.2.3.3 Kostnadsreduserende tiltak

Omstillingstiltak innen Oppvekst skole er i tråd med de strategiske føringene som er beskrevet i kap. 4.2.2. Tiltakene har derfor utgangspunkt i Sammen om velferd og tidlig innsats, digital transformasjon, spisset oppgavefokus og tydeligere tjenestetilbud samt endret lovverk.

Tabell 4.4: Kostnadsreduserende tiltak Oppvekst skole

Tjenesteutvikling/tilpasning – nr. 3

Endret budsjettramme til ungdomstrinnet

Som følge av resultater fra tiltak innen tidlig innsats i elevenes første skoleår, er det nå mulig å redusere tildeling av spesialpedagogiske ressurser til de eldste elevene. Tidlig innsats og forsterket opplæring for elever med faglige og/eller sosiale utfordringer, har vært sentrale satsingsområder over tid og er også en sentral del av Sammen om velferd. Bærumsskolenes innsats innen intensivopplæring de første skoleårene har blitt følgeforsket, og forskningsresultater viser ønsket effekt. Det gjøres også en viktig innsats når det gjelder utfordrende atferd blant noen få av de yngste elevene.

Tidligere har det vært tildelt ekstra ressurser til ungdomsskoletrinnet, og dette kan nå reduseres som følge av tidlig innsats og tiltak de første skoleårene. Budsjettrammen for ungdomstrinnet er på 361,7 millioner kroner – tiltaket utgjør 3,0 mill. økende til 6,2 mill. i 2022. Det er viktig å understreke at det i dette tiltaket ikke innebærer en reduksjon av miljøarbeider, sosiallærer eller helsesykepleier, og tiltaket medfører ikke overtallighet.

Endret organisering av alternative skoletilbud i tråd med Stortingsmelding 6 (2019–2020)

Bærumsskolens tre alternative skoletilbud holder i dag til i tre separate bygg ulike steder i kommunen, og ligger geografisk langt fra ordinære skoler. Stortingsmelding 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap påpeker risiko ved bruk av segregerte opplæringstilbud hvor elevene over tid tas bort fra det naturlige fellesskapet. Kommunedirektøren ønsker dagens tre alternative opplæringstilbud som lokalt integrerte avdelinger ved kommunens ordinære grunnskoler. Dette for å sikre nærhet til fellesskapet i deler av skoledagen – når det gir merverdi – men parallelt legge til rette for at elever kan gis nødvendig skjerming ved behov. Kommunedirektøren vil komme nærmere tilbake til rammer og innhold i en egen sak.

Det er iverksatt en bred gjennomgang av alternative opplæringstilbud i bærumsskolen på bakgrunn av meldt behov fra tjenestene. Modell for etablering av avdelinger ved tre ulike skoler er en del av gjennomgangen. Effektiviseringen består av lavere kostnader til leie av tre bygg, administrasjons- og FDV-kostnader samt en rekke andre tjenester som dagens tre tjenestesteder fordrer. Budsjettrammen til Alternative skoler er på 15,0 millioner kroner – tiltaket utgjør 1,4 mill., økende til 2,5 mill. i 2022. Tiltaket medfører ikke overtallighet.

Spisset tilbud ved Sjøholmen maritime senter

Tydeliggjøring av tjenestetilbudet i henhold til de mest sentrale brukerbehovene er et sentralt strategisk grep i Omstilling 2024. Ved Sjøholmen maritime senter ønsker Kommunedirektøren samlet fokus rettet mot svømmeopplæring og livredning, og parallelt redusere noe av bredden i øvrige tilbud ved senteret i deler av året. Kartlegging viser at disse tilbudene i liten grad benyttes av skolene. Det vil også søkes en mer effektiv forvaltning av den brede porteføljen av utstyr, båter og bygninger som per i dag krever mye manuell oppfølging.

Budsjettrammen til Sjøholmen er på 4,5 millioner kroner – tiltaket utgjør 0,5 mill. Tiltaket medfører at deler av et årsverk flyttes fra Sjøholmen maritime senter i høst- og vinterhalvåret til undervisningsstilling ved en skole i samme periode.

Likeverdig økonomisk tildelingsordning for timer til spesialundervisning i private og offentlige skoler

Dette tiltaket må ses i lys av Hovedutvalg for barn og unges sak 40/20 Spesialundervisningsressurser – forenkling og likebehandling av private og kommunale skoler, og endringer i § 3-6 i Lov om friskoler og beregning av midler til spesialundervisning som ble politisk behandlet i Hovedutvalg barn og unge 02.06.2020. Budsjettrammen til spesialundervisning er på 160 millioner kroner – tiltaket utgjør 0,6 mill., økende til 1,4 mill. i 2022. Tiltaket vil medføre at private skoler får tildelt timer til spesialundervisning etter samme tildelingsmodell som kommunens offentlige skoler.

Tilpasset budsjettramme til tospråklig opplæring og særskilt norsk

Nye språkkartleggingsverktøy med tilhørende effektmåling av norskspråklig utvikling har lagt til rette for økt målrettet innsats i den tospråklige opplæringen og innen det som kalles særskilt norsktilbud. Det vil med bakgrunn i dette foretas en budsjettilpasning i tråd med de enkeltvedtak som fattes for denne opplæringen etter Opplæringslovens § 2-8. Alle elever vil fortsatt få de timer de har rettigheter til. Budsjettrammen til språklige minoriteter er på 46,2 millioner kroner – tiltaket utgjør 0,5 mill., økende til 1,0 mill. i 2022. Tiltaket medfører ikke overtallighet.

Avvikle bærumsordning med ekstra engelsktime på fjerde trinn

Det foreligger et nasjonalt minstekrav på fag- og timefordeling. Utover dette kan den enkelte kommune fastsette utvidet antall timer for egne elever. I bærumsskolen ble det på et tidspunkt vedtatt at elevene på fjerde trinn skal tildeles en ekstra uketime i engelsk. Kartlegging viser at dagens elever tilegner seg dette språket på en rekke arenaer både digitalt og i dagliglivet i tillegg til den formelle opplæringen i grunnskoleløpet. Elevene i bærumsskolen viser også solide ferdigheter i faget i nasjonale prøver og ved eksamen etter endt grunnskoleløp. Budsjettrammen for ekstra engelsktimer er på 3,2 millioner kroner – tiltaket utgjør 1,5 mill., økende til 3,2 mill. i 2022. Tiltaket vil ikke medføre overtallighet.

Likeverdig og forutsigbar modell for kontaktlærertillegg

Kommunedirektøren ønsker å innføre et felles rammeverk for kontaktlærertillegget. Økonomisk kompensasjon for lærere med kontaktlæreransvar er en lovpålagt ordning. Per i dag melder skolene selv inn ønsket antall kontaktlærere og får tilsvarende økonomisk kompensasjon. Bærumsskolen har per i dag ingen ramme for antall elever som hver kontaktlærer skal ha ansvar for. Historiske tall viser at ungdomsskolene gjennomgående melder inn et høyere antall kontaktlærere og har dermed gjennomgående et betraktelig lavere antall elever per kontaktlærer enn barneskolene. Det er et behov for å utvikle et felles rammeverk som innebærer at man innfører samme elevantall for kontaktlærer på alle trinn. Det vises i denne sammenheng også til at ungdomsskolene har sosiallærerordning og miljøarbeidere som er aktive bidragsytere rundt elevene. Budsjettrammen til kontaktlærertillegg er på 25,5 millioner kroner – tiltaket utgjør 2,2 mill. Tiltaket medfører ikke overtallighet.

Sambruk av skolebygg

Skolens utforming skal også legge til rette for tett samarbeid mellom flere tjenester og profesjoner. Det er et mål at skolebyggets areal og muligheter kan utnyttes optimalt fra morgen til sen kveld, og at skolen også kan fungere som base for tjenester for øvrig i lokalmiljøet. Det er iverksatt en kartlegging av hvilke tjenester som vil gi synergieffekt av en samlokalisering både når det gjelder innhold og rammefaktorer. Et eksempel er tjenesten Ungdom og fritid. Tiltaket utgjør 1,5 millioner kroner. Tiltaket medfører at dagens lokasjoner kan allokeres til andre formål.

Effektivisering, inkludert digitalisering – nr. 4 og 5

Administrativ omstilling Grunnskoleavdelingen

Grunnskoleavdelingen har ansvar for blant annet lovpålagte oppgaver innen forvaltning og utviklingsoppgaver innen nye nasjonale føringer for skoleutvikling. Omstillingstiltaket omfatter effektivisering av forvaltningsoppgaver, ytterligere utnyttelse av digitale virkemidler innen kompetanseheving samt spisset skolefaglig bistand til skolene med tydeligere prioriterte fagområder. Budsjettrammen for Grunnskoleavdelingen er på 12,5 millioner kroner – tiltaket utgjør 1,5 mill. Tiltaket løses ved naturlig avgang og eventuelle allokerte årsverk mellom tjenestesteder i Oppvekst skole.

Omstilling Ungdom og fritid

Det er iverksatt en bred gjennomgang av tjenesten Ungdom og fritid. Over år har tjenesten utviklet seg med flere enkeltstående tilbud uten at det foreligger nedfelt et felles mandat for tjenesten. Det er et mål å spisse tjenestetilbudet mot spesifikke målgrupper i tråd med målsettingen i Sammen om velferd.

Ungdom og fritid forvalter i dag flere typer tilskudd som skal bidra til at barn og unge fra lavinntektsfamilier kan være med på ulike fritidsaktiviteter. Eksempler på dette er Fritidsstipend og Barn i sentrum-midler. Ut over dette har Bærum kommune også andre økonomiske støtteordninger som tildeles en rekke lag og organisasjoner. Det er naturlig at tiltak og tjenester i Ungdom og fritid ses i sammenheng med alle de øvrige fritidsinnsatser for barn og unge. Tiltaket må også relateres til Oppvekst skoles nye satsning på meråpne skolebibliotek med tilhørende ettermiddags- og kveldstilbud for blant annet barn og unge. Budsjettrammen til Ungdom og fritid er på 29,0 millioner kroner – tiltaket utgjør 1,0 mill., økende til 3,5 mill. i 2022. Tiltaket kan medføre overtallighet.

Bærekraftige tilbud i Kulturskolen

Kulturskolen har de siste årene, i tillegg til sitt hovedmandat, iverksatt flere gratistilbud til blant annet skolefritidsordninger. Videre er det gjennomgående flere undervisningstilbud i tjenesten som gis individuelt. Det iverksettes et arbeid som innebærer brukerfinansiering av de tilbudene som i dag gis gratis, og samtidig vil det også ses på effektivisering av noen av opplæringstilbudene som i dag gis individuelt. Budsjettrammen til Kulturskolen er på 34,6 millioner kroner – tiltaket utgjør 0,7 mill., økende til 1,5 mill. i 2022. Tiltaket vil ikke medføre overtallighet.

4.2.3.4 Prisendringer

Det foreslås ingen økning i foreldrebetalingen for SFO og elevbetalingen på Kulturskolen.

4.3 Oppvekst barnehage

Nøkkeltall for Oppvekst barnehage

For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder presenteres utvalgte måltall. Dette er tall for langsiktig utvikling som oppdateres årlig, og som kan revideres ut ifra endringer i langsiktige mål og strategier. For Oppvekst barnehage legger Kommunedirektøren særlig vekt på utviklingen i følgende nøkkeltall:

Tabell 4.5: Langsiktige nøkkeltall for Oppvekst barnehage
Forklaring til tabellen: Kolonnen Mål 2019–2028 viser hvilken utviklingstrend Bærum kommune ønsker for nøkkeltallene. Kolonnene 2014–2019 viser den faktiske verdien av nøkkeltallene. Trend viser snittet av siste 3 år i forhold til utgangsåret og om indikatoren har utviklet seg i ønsket retning i perioden.

Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning er begynt å ta seg opp igjen etter at innføring av pedagognorm i 2018 medførte en prosentvis reduksjon.

Gjennomsnittlig antall barn per kommunale barnehage øker slik målet er. Dette handler om å erstatte små kommunale barnehagebygg med større enheter.

Netto driftsutgifter har vært økende i perioden og skyldes i stor grad høy andel små barn og en høy bemanningstetthet. Andel små barn økte med 2,3 prosentpoeng fra 2018 til 89,9 prosent i 2019.

Totalt antall barn med tiltak i barnevernet er lite endret siden 2018. Andelen barn og unge som er plassert utenfor hjemmet, er nå under 30 prosent, mens andelen barn og unge med tiltak i hjemmet er økt ytterligere fra 2018 til 2019. Denne utviklingen er i samsvar med ønsket tiltaksprofil. Økningen må ses i sammenheng med etablering av egen tiltaksavdeling og tyngre hjelpetiltak, eksempelvis MST CAN og FFT (funksjonell familieterapi) i egen regi.

4.3.1 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Den langsiktige strategiske omstillingen av tjenestene innen Oppvekst barnehage vil på grunn av lavere budsjettrammer kreve at tjenestene og tilbudene som retter seg mot alle barn og unge, har kvaliteter som reelt forebygger problem- og skjevutvikling, og som samtidig sikrer at de med hjelpebehov mottar tilbud med god effekt. Det blir viktig å videreutvikle en barnehagestruktur som sikrer robuste tjenester som kan møte kvalitetskrav og variasjon i barnebefolkningen. Befolkningsprognoser viser at det vil være færre barn i aldersgruppen 0–5 år de nærmeste årene, men ny vekst fra 2024 vil fordre en noe endret barnehagestruktur.

I gjeldende handlingsprogram og interne rapporter vises det til mange tiltak for å utvikle tjenestene. Sammen med prosjekter som Sammen om velferd og Omstilling 2024, har eksterne og interne evalueringer og gjennomganger av tjenestene også gitt et godt kunnskapsgrunnlag til å utvikle tjenestene i årene fremover. Innsiktsarbeidet viser at det helsefremmende og forebyggende arbeidet er godt ivaretatt. Samtidig kommer det frem at det er barn og unge med mer spesifikke vansker og mer omfattende behov som ikke får tilstrekkelig oppfølging i dag. Spesialisthelsetjenestens prioriteringsveileder for barn og unge innen psykisk helse får også innvirkning på innretningen av de kommunale tjenestene. Å sikre et lett tilgjengelig tjenestetilbud (én dør inn) og tidlig innsats inn mot de yngste barna, samtidig som tjenestene i større grad må rette innsatsen inn mot de med størst behov, vil kreve en fremtidig dreining av ressurser innen oppvekstområdet. Det arbeides med å gjennomgå og justere mandater og roller i tjenestetilbudet til barn og unge i risiko, for bedre samordning av aktuelle tjenester.

TETT PÅ – Kvalitet i bærumsbarnehagen er et kvalitetsutviklingsprosjekt som startet i 2020 og er et helhetlig system utarbeidet for å styrke kompetanse og kvalitet i bærumsbarnehagene. Systemet er bygget på nyere forskning om kvalitet i barnehagene og har som mål å støtte barnas utvikling og læring. Målet er at medarbeidere skal bli enda bedre til å fremme barnas trygghet, trivsel, læring og språkutvikling i hverdagen. For ytterligere informasjon om utviklingsarbeidet i barnehagene, se Lek og læring – rammeverk for kvalitet i bærumsbarnehagen.

Det er gjennomført vesentlig omstilling i barneverntjenesten i perioden 2016–2020, og i videreføringen vil oppfølging av det strategiske kvalitetsutviklingsarbeidet stå sentralt. Inkludert i dette er deltakelse i forskning og implementering av tiltak som man vet har effekt. Barneverntjenesten vil videre satse på tiltak for å øke brukermedvirkning og samarbeid med barn og familier, som Barnesamtalen DCM, flere slekts- og nettverksmobiliserende metoder, og etableringen av et erfaringsråd tilknyttet tjenesten. De neste årene prioriteres også kvalitetsutvikling som ledd i Barnevernreform 2022 med endret finansieringsmodell og overføring av oppgaver fra stat til kommune.

4.3.2 Strategier for å redusere omfanget av planlagte investeringer

I Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2021–2040 (LDIP) er det foreslått 6,6 mrd. kroner innenfor sektoren. De nærmeste årene vil kommunen ha behov for færre barnehageplasser, noe som også medfører at hele barnehagebygg vil bli vurdert avviklet. Dette vil bli redegjort for i egen sak. Det vil i denne sammenheng tilstrebes å oppnå store barnehageenheter, for mest mulig effektive driftsenheter. Avvikling av barnehagebygg som ligger inne i dagens planer, vil kunne gi mulighet for å redusere, eventuelt utsette, investeringsbehovet de nærmeste årene.

4.3.3 Endringer drift

Tabell 4.6: Netto driftsbudsjett for Oppvekst barnehage

Den største posten under andre driftsutgifter er tilskudd til private barnehager i Bærum og finansiering av barnehageplass til bærumsbarn i andre kommuner, totalt 690,7 millioner kroner. Av andre driftsinntekter utgjør 124 mill. foreldrebetaling i kommunale barnehager.

4.3.3.1 Demografikompensasjon barnehage

Tabell 4.7: Demografikompensasjon for barnehage

Befolkningsprognosen tilsier behov for færre barnehageplasser i kommunen i handlingsprogramperioden. Ny befolkningsprognose fra juni 2020 viser større reduksjon i antall barn 0–5 år enn tidligere anslag, ref. Handlingsprogram 2020–2023. Samtidig er aldersgruppen 0–5 år den gruppen det er knyttet størst usikkerhet til i befolkningsprognosen. Prognosen tilsier redusert behov for barnehageplasser frem til 2024, for deretter å vise et økende behov.

Reduksjon av antall barnehageplasser gjennomføres ved styrt nedtak av kommunale plasser og lavere etterspørsel til private barnehager. Tilskuddsordning for private barnehager stimulerer til å prioritere inntak av barn med rett til barnehageplass. I 2020 har 110 private barnehageplasser blitt avviklet.

Demografitilpasning sammen med budsjettreduksjon tilsier reduksjon av et relativt stort antall barnehageplasser, og det vil være mest hensiktsmessig å styre avvikling av enkelte mindre kommunale barnehager. Dette vil primært dreie seg om barnehager med lavere innsøking og som har stort vedlikeholdsetterslep. Kommunedirektøren vil i egen sak redegjøre for hvilke barnehager som bør avvikles.

4.3.3.2 Mer-/mindrebehov

Tjenesteutvikling/tilpasning – nr. 2, 3 og 4

Tabell 4.8: Mer-/mindrebehov for Oppvekst barnehage

Husleie Brynsveien (barnevernets lokaler) 0,7 mill.

Barneverntjenestens økte husleieutgifter er ikke kompensert for siden 2015. Økt budsjettramme skal dekke nødvendig husleieutgifter til og med 2022. I 2023 flytter barnevernet inn i Kommunegården.

Husleie nye helsestasjoner, 0,8 mill. fra 2023

I 2018 ble seks mindre helsestasjoner erstattet av tre større helsestasjoner; Bekkestua, Kolsås og Eiksmarka. Kommunen har inngått leieavtaler med private utleiere, og økte kostnader knyttet til husleie ble estimert til 5,8 millioner kroner. Anslaget var for lavt. Merbehov utover 5,8 mill. er beregnet til 0,8 mill. og skyldes nødvendige oppgraderinger og leie av parkeringsplasser ved helsestasjonen på Bekkestua. Vakanser som følge av rekrutteringsutfordringer kan dekke merbehovet innenfor rammen de første årene.

Kjøp av avlastningsplasser – psykisk helse barn og unge, 13,8 mill.

Kommunen har noen barn med psykiske lidelser hvor pårørende får vedtak om opptil 100 prosent avlastning i institusjon. Kommunen har ikke egnede botilbud til denne målgruppen og kjøper plasser i privat regi. Utgifter til hver bruker er svært høye selv om tiltakene kvalifiserer for refusjon gjennom tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene. Økt behov skyldes økt antall brukere det siste året. Merbehovet er beregnet til 13,8 mill. fra 2021. En del av omstilling 2024 vil være å vurdere et helhetlig døgntilbud i kommunal regi, inkludert et ambulerende team som kan bistå barn, unge og familien i hjemmene.

Spesialpedagogisk tjeneste i barnehage

I barnehagene blir det gitt tilbud om spesialpedagogisk hjelp og ekstra tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne. Området viser et økende behov utover budsjettrammen på 83,7 millioner kroner. Økt behov skyldes både økning i antall barn med behov for hjelp, og at vedtakene som fattes, er mer omfattende. Det er satt i gang et arbeid som skal bidra til at alle barn som har lovmessig rett til hjelp, skal få det så tidlig som mulig ved hjelp av egne ressurser/midler, men området er utfordrende å estimere.

Rusforebyggende arbeid

Kommunen har gjennom flere år mottatt øremerkede tilskudd til arbeid med rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Arbeidet er forankret i Ruspolitisk handlingsplan, og dreier seg blant annet om arbeid med ungdomskontrakter i samarbeid med politiet. Øremerkede tilskudd bortfaller delvis fra 2020 og i sin helhet fra 2021. Bortfall av eksternt tilskudd er delvis kompensert i rammene, men fra 2021 mangler finansiering av ca. 1 stilling (av totalt 2,5 stillinger som brukes til formålet), dette utgjør 0,7 millioner kroner. Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon finner ikke Kommunedirektøren dekning til å imøtekomme budsjettbehovet.

Ressursteam for ungdom

I gjeldende handlingsprogram ble det utsatt avvikling av Ressursteam for ungdom et år i påvente av samordning av tjenester som kunne ivareta teamets oppgaver. Arbeidet er ikke ferdig og vil fortsette. Kommunedirektøren finner ikke dekning til å imøtekomme budsjettbehov for å videreføre tiltaket ytterligere.

4.3.3.3 Kostnadsreduserende tiltak

Tabell 4.9: Kostnadsreduserende tiltak for Oppvekst barnehage

Tjenesteutvikling/tilpasning – nr. 5, 6 og 7

Nedtak av barnehageplasser, -18,8 mill.:

Tiltaket innebærer avvikling av 84 småbarnsplasser i kommunale barnehager. Kommunen vil fortsatt tilby barnehageplass til barn med rett til plass (rettighetsbarn), men andelen barn uten lovmessig rett vil bli betydelig mindre. Dette dreier seg om barn som fyller 1 år etter 1. desember, og barn som det ikke er søkt om barnehageplass for i hovedopptaket 1. mars.

Andelen barn i alderen 13–18 måneder som ikke tilbys barnehageplass, vil øke. Foreldre med behov for barnehagetilbud etter endt barselpermisjon, vil måtte benytte seg av private omsorgstilbud, eventuelt utsette oppstart i arbeid. Foreldre som flytter til kommunen med barn i alderen 2–4 år, vil måtte vente noe lenger på barnehagetilbud, og flere skolestartere risikerer å ikke få barnehagetilbud. Sårbare barn kan få barnehagestart senere enn ønskelig, og kommunens offensiv med å rekruttere minoritetsspråklige barn til tidlig barnehagestart må revurderes.

Tiltaket vil sammen med demografitilpasning medføre reduksjon av 213 barnehageplasser samlet i kommunale og private barnehager. Nedtak i kommunale barnehager vil medføre reduksjon av 48 årsverk i kommunale barnehager.

Reduksjon institusjonsplasseringer i barnevernet, -2,5 mill.:

Arbeidet med kvalitetsutvikling i barnevernets tiltak viser resultater i form av færre kostnadsdrivende plasseringer i institusjon og færre inngripende akutte plasseringer. Arbeidet vil fortsette i handlingsprogramperioden 2021–2024. Behov for plassering i institusjon kan imidlertid variere fra år til år.

Avvikle akutthjelpen, -2,1 mill.:

Tiltaket medfører avvikling av Akutthjelpen, som er en kommunal tjeneste som ikke er lovpålagt. Tjenesten gir barnefamilier praktisk hjelp i hjemmet i en opplevd akutt situasjon. Målgruppen er barnefamilier med barn i alderen 0–12 år hvor mor eller far er syke eller av andre grunner har hjelpebehov. Akutthjelpen består av 3,2 årsverk. Behov for tjenesten har variert noe, men de siste årene har det vært redusert etterspørsel etter tjenesten. 85 prosent av de som mottok hjelp i 2019, var familier med to forsørgere. Familier med behov vil alternativt kunne søke praktisk bistand etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, men terskelen for hjelp vil være høyere enn det Akutthjelpen tilbyr i dag. Noen foreldre kan også få hjelp fra Homestart, som er basert på hjelp fra frivillige. Familiene kan få veiledning av helsesykepleier og oppfølging av psykisk helseteam. Tiltaket vil medføre omplassering, eventuelt overtallighet av 3,2 årsverk.

Effektivisering, inkludert digitalisering – nr. 8, 9 og 10

Reduksjon årsverk barnehagekontoret, -0,9 mill.:

Tiltaket innebærer nedtak av ett årsverk på barnehagekontoret. For å kompensere for reduserte ressurser arbeides det for å digitalisere og effektivisere tjenestens oppgaver. Barnehagekontoret vil reduseres fra 15,8 årsverk til 14,8 årsverk, og reduksjon av ett årsverk kan gjennomføres gjennom naturlig avgang. Reduksjonen vil kunne utfordre Barnehagekontorets mulighet til å gjennomføre lovpålagte myndighetsoppgaver; tilsyn og godkjenning av barnehager, barnehageopptak og saksbehandling knyttet til vedtak etter ulike lovparagrafer.

Avvikle støtte til utdanning -1 mill. økende til -1,7 mill. i 2023:

Kommunedirektøren foreslår å fase ut ordningen med økonomisk støtte til gjennomføring av barnehagelærerutdanning for assistenter i barnehage. Studenter som er inne i utdanningsløp med økonomisk støtte, vil motta dette ut utdanningsløpet. Tiltaket må ses i sammenheng med at det finnes statlige støtteordninger for ansatte som ønsker å videreutdanne seg til barnehagelærer.

Økt refusjon fra Asker kommune, -0,3 mill.:

Barneverntjenesten i Bærum er vertskommune for Barnevernvakten i Asker og Bærum. Videreføring av samarbeidet med nye Asker kommune er besluttet, og ny samarbeidsavtale ble inngått basert på betalingsbrøk justert for innbyggerantall i begge kommuner. I tillegg har barnevernet i Bærum avtale om samarbeid med Asker om disponering av plasser i tiltakene MST CAN og FFT. Begge samarbeidsavtalene er tilpasset utgifter basert på siste års utgiftsnivå, pris- og lønnsvekst, noe som gir økte inntekter for Bærum kommune.

Redusere ett årsverk i Fritid og avlastning (individuell avlastning og støttekontakter), -0,8 mill.:

Tiltaket innebærer nedtak av ett fast årsverk som fritidskonsulent, en stilling som er leder for gruppevirksomhet innen avlastning og støttekontakttjenesten, men som også har administrative oppgaver. Nytt digitalt system for avlastere og støttekontakter er under arbeid, og kan kompensere for nedtak av årsverk. Digitalisering og effektivisering inkludert innføring av digitale timelister vil redusere bemanningsbehovet tilsvarende 0,8 millioner kroner. Dersom digitalisering ikke gjennomføres, vil forslag til tiltak medføre at enkelte arbeidsoppgaver ikke kan gjennomføres som planlagt. Tiltaket kan også medføre redusert gruppevirksomhet, som har vært satsningsområde i tjenesten de senere år. Overtallighet kan oppstå dersom avvikling av et årsverk ikke tas gjennom naturlig avgang.

4.3.3.4 Prisendringer

Foreldrebetaling i barnehage følger de maksimalprisene Stortinget til enhver tid bestemmer. Tilskuddssatsene til private barnehager vil bli fastsatt innen 31.10.2020.