5. Barn og unge | Handlingsprogram

Hovedutvalget for barn og unge har ansvaret for programområdene Grunnskoleopplæring, Barnehager og Barnevern.

Den administrative organiseringen av tjenestene innenfor området barn og unge avviker noe fra den politiske organiseringen:

Skole, barnehage, barnevern og PP-tjenesten vedtas innenfor Hovedutvalg barn og unge.
Helsetjenester for barn og unge, utekontakt, Tilrettelagt fritid, støttekontakter og individuell avlastning og SLT (samordning lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet) vedtas innenfor Hovedutvalg bistand og omsorg.
Ungdom og fritid vedtas innenfor Hovedutvalg miljø, idrett og kultur.

5.1 Samlet omtale

Barn og unge omfatter tjenester innenfor skole, barnehage, barnevern, PP-tjeneste, helsetjenester for barn og unge, Ungdom og fritid, utekontakt og ulike avlastningstiltak. Barn og unge er i stor grad et speilbilde av tiden de vokser opp i, og det som til enhver tid preger oppvekst- og samfunnslivet. Samfunnet globalt, nasjonalt og lokalt er inne i en rivende utvikling. Usikkerheten rundt hvordan fremtiden vil se ut har kanskje aldri vært større enn nå. Barnehager og skoler har et spesifikt ansvar og oppdrag for å ruste dagens unge slik at de opplever mestring og selvhjulpenhet i sin samtid. Samtidig skal de utvikle kompetanse og ferdigheter for å bli aktive bidragsytere i samfunnsliv og kommende arbeidsliv. Tjenestene innenfor området barn og unge skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår og et godt tilrettelagt opplæringstilbud. Organisering og tilrettelegging av tilbudet skal videre utløse de ressurser den enkelte har for læring, mestring og selvhjulpenhet. Etablering av kommunalsjefsområdene Oppvekst barnehage og Oppvekst skole har styrket tjenestenes utgangspunkt for å tilby et helhetlig løp for barn og unge via innsats på tvers av tjenestene. Videreutvikling av PP-tjenesten, overgangsordninger barnehage-skole, språkstandard i det helhetlige opplæringsløpet, andre felles lærings- og oppvekstmiljøprosjekter og innsats for barn i risiko med symptom utagerende atferd er eksempler på iverksatte innsatser på tvers av tjenestene. Dette og andre innsatser skal videreutvikles i perioden i tråd med sporene som er satt i Sammen om velferd og Ett Bærum.

Figuren under viser fordeling av bruttobudsjettet på programområdene innen Hovedutvalg barn og unge. Grunnskole har den største andelen av budsjettet med 54,2 prosent, Barnehage har en andel på 38,5 prosent, mens Barnevern har en andel på 7,3 prosent.

For ytterligere informasjon om økonomi og nøkkeltall på områdene henvises det til Hovedutvalg for barn og unge, 9.4.2019, sak 28/19 Virksomhetsanalyse for sektor barn og unge.

Regjeringen har innført bemanningsnormer i både skole og barnehage. For skole har dette medført en merkostnad på om lag 28 millioner kroner. Dette ble fullfinansiert gjennom statlig tilskudd. For barnehage medførte ny bemannings- og pedagognorm en merkostnad på 21 mill., hvor staten finansierte 11,8 mill. av ordningen. Endring av kapitaltilskuddsordningen til private barnehager har medført en merkostnad på 15 mill. for Bærum.

5.1.1 Kommuneplanens samfunnsdel – hovedgrep og delmål

Kommuneplanens samfunnsdel beskriver hovedgrep og delmål for å møte kommunens hovedmål og utfordringene innenfor sektoren barn og unge (BAUN). Tjenestene innenfor området barn og unge skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår og et godt tilrettelagt opplæringstilbud.

5.1.2 Fremtidens tjenester

Utvikling av fremtidens tjenester i Bærum kommune skal baseres på brukermedvirkning, dokumentert kunnskap, effektiv drift og ny teknologi. Tjenestene skal gi innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. Kommunen skal sikre tydelige, samordnede og effektive tjenester når innbyggerne har behov for bistand.

Digitalisering og ny teknologi er viktige innsatsfaktorer i fremtidens velferd, og robuste enheter og sambruk er strukturelle grep. Et av satsningsområdene er utvikling av gode lokalsamfunn som tilrettelegger for relasjoner og nettverk på tvers av alder og sosial bakgrunn. Kommunen skal utvikle partnerskap og samhandle godt med innbyggere, lokalsamfunn, frivillige aktører og næringsliv.

Etter et omfattende innsiktsarbeid i Sammen om velferd, et prosjekt som skal skape sammenheng og helhet i kommunens velferdstjenester, vil Rådmannen arbeide videre med følgende spor for utvikling av velferdstjenestene:

Det digitale sporet – sikre at brukerne raskt finner informasjonen de trenger, og at ansatte har oversikt over tjenestetilbudet. På sikt skal informasjonen komme til deg når du som bruker trenger den.

Arbeidsmodell for samhandling og tidlig innsats – Sikre at kommunen leverer tjenester som er tilstrekkelig koordinert og at brukernes behov er dekket, og at familie og pårørende involveres.

Kultur og innovasjonssporet – Sikre at medarbeidere og ledere rustes til å gjennomføre endringer, at det er god samhandling og nødvendig innovasjon for å møte fremtidens utfordringer.

Effektsporet – Sikre at tjenestene er innrettet i et brukerperspektiv, og at tjenestene utvikles med bakgrunn i dokumentert kunnskap om effekt.

Viktige felles innsatser for sektor Barn og unge i 2020

Styrke arbeide med innbyggersamarbeid og frivillighet. Velferdstjenestene skal jobbe sammen om utvikling av helsefremmende og inkluderende lokalsamfunn. Det skal skapes møteplasser på tvers av generasjoner og utvikles nye boligkonsepter. Samhandle med lokalsamfunn og inngå partnerskap med frivillige organisasjoner og næringsliv inngår som en del av innsatsen.
Utvikle skoler og andre kommunale bygg som samfunnshus og få på plass et bookingsystem.
Utvikle nye tverrfaglige arbeidsmodeller for tidlig innsats, og innrette tjenester i brukerperspektiv. Det skal sikres at det gis rett hjelp til rett tid, at behov reduseres og effekten av tjenestene måles.
Styrke innsatsen rettet mot de sykeste innen psykisk helse og rus, og utvikle døgntilbud til barn og unge med psykiske lidelser.

5.2 Oppvekst skole

Området Oppvekst skole omfatter tjenester innenfor fem ulike programområder: Grunnskoleopplæring, Barnehager (PP-tjenesten), Sosialtjeneste og bolig (Utekontakten), Kommunehelse (kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT) og Kultur og fritid (Ungdom og fritid).

Området Oppvekst skole har en andel av budsjettene innenfor flere av hovedutvalgenes ansvarsområder, både barn og unge, bistand og omsorg samt miljø, idrett og kultur:

Skole og PP-tjenesten vedtas innenfor hovedutvalget for barn og unge.
Utekontakten og kriminalitetsforebyggende arbeid (SLT) vedtas innenfor hovedutvalget for bistand og omsorg.
Ungdom og fritid vedtas innenfor hovedutvalget for miljø, idrett og kultur.

Grunnskolen skal bidra til at elevene får maksimalt faglig og personlig utbytte av opplæringen. Uavhengig av bakgrunn og personlige forutsetninger skal skolen sikre den enkelte elev optimale utviklingsmuligheter som gjør dem i stand til å mestre sine liv og til å delta i fremtidig samfunns- og arbeidsliv. PP-tjenesten, SLT og Ungdom og fritid er viktige aktører spesielt for gruppen barn og unge som har økt sårbarhet knyttet til faglig og psykososial utvikling.

Bærumsskolen skal i handlingsprogramperioden implementere nye læreplaner og videreutvikle en skolehverdag hvor elevene tilegner seg 21. århundres kompetanser. Potensialet i digitale læringsressurser skal videreutvikles og danne grunnlag for ytterligere tilpasning i fellesskapet. Satsning på trygge læringsmiljøer og robuste barn og unge videreføres i en ramme hvor fokus på digital dannelse er integrert.

Nøkkeltall for Oppvekst skole

Den langsiktige utviklingen må følges. For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder er det i LDIP 2019–2038 (kommunestyresak 27/18, møte 4.4.2018) presentert utvalgte nøkkeltall. Dette er tall for langsiktig utvikling og som oppdateres årlig.

For Oppvekst skole legger Rådmannen særlig vekt på utviklingen i følgende nøkkeltall:

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng har vært stabilt høye de siste årene og det forventes at utviklingen fortsetter. Gjennomsnittlig antall elever per skole har i perioden 2014–2018 økt, og vil fortsette å øke da det vil bygges større skoler i årene som kommer. Andel elever med spesialundervisning har hatt en nedgang de siste årene, og nedgangen gjelder på alle trinn. Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt har, naturlig nok, også hatt en nedgang i perioden 2014–2018. Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning, viser en liten nedgang fra 2014 til 2018. Gjennomføring av første året i videregående opplæring viser en fortsatt positiv utvikling. For ytterligere informasjon og nøkkeltall på området henvises det til Virksomhetsanalyse for sektor barn og unge som ble behandlet i Hovedutvalget for barn og unge i møte 9.4.2019, sak 28/19.

5.2.1 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Det primære målet i handlingsprogramperioden er å ruste oppvekst-området for fremtidens endrede rammer. Med den demografiske veksten det ser ut som Bærum kommune står foran, vil det være nødvendig å sikre en langsiktig strategisk omstilling av tjenestene. Omstillingsutfordringen består av å sikre budsjettbalanse, med den forpliktelse kommunen har til å levere effektive tjenester med rett kvalitet, godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær, og dermed møte brukernes behov på en faglig forsvarlig måte.

For å videreutvikle bærumsskolens tjenester og samtidig ta ut effektiviseringsgevinster, er omstillingsarbeidet spesielt rettet mot de muligheter digital skolehverdag gir. Det gjelder eksempelvis tilpasset opplæring og effektivisering av elever og læreres arbeidsprosesser. Andre aktuelle områder er opplæring for nyankomne minoritetsspråklige elever, koordinering av tverrfaglige innsatser for enkeltelever og effektivisering av tjenester som kan samordnes sentralt i stedet for parallelle lokale ordninger.

Oppvekst skole skal sammen med Oppvekst barnehage sikre barn og unge i alderen 0–16 år et helhetlig opplæringsløp med kvalitet. Barn med spesifikke tilretteleggingsbehov skal få riktig bistand på rett tidspunkt. Effekt av iverksatt innsats skal følges opp.

Det er videre behov for en presis konsekvensutredning av nasjonalt innført lærernorm både med hensyn til de lokale og kommunale begrensninger i handlingsrom som normen medfører samt økonomiske kostnader som på sikt vil tillegges kommunen.

Bærumsskolen utnytter den enkeltes iboende ressurser som grunnlag for mestring og selvhjulpenhet. Operasjonalisering av Konsept for skolebygg i Bærum kommune vil være sentralt i kommende periode. Skolen som samfunnshus fordrer en innsats som strekker seg fra digitale bookingsystem til et tankesett hvor lokalmiljøet opplever skolebygget som en naturlig storstue for samlinger og aktiviteter. Det vil også være naturlig å utrede muligheter for samlokalisering av andre kommunale tjenester.

Sammen om velferd

En solid og inkluderende skole er en viktig faktor for alle, men spesielt viktig for barn og unge med en sårbarhet. Rådmannen vil gjennom Sammen om velferd videreutvikle koordinering og tverrfaglighet i gode samarbeidsmodeller. Gode effektmålingsverktøy skal sikre at tiltak for denne elevgruppen og deres familier får ønsket effekt. Tverrfaglig sammensatte ressursteam på den enkelte skole er et eksempel på slike tiltak. Parallelt har skolen en viktig oppgave i å få barn og unge til å oppdage egne ressurser som grunnlag for robusthet og mestring. Resultatene i kjølvannet av forskningsprosjektet Robust i regi av Universitetet i Stavanger vil gi skolens medarbeidere et godt grunnlag for målrettet arbeid med livsmestring innenfor skolenes ordinære kjernetjeneste.

Trygge oppvekstmiljøer og robust psykisk helse

Miljølærere og tryggkontakter er en viktig faktor i arbeidet med å skape trygge psykososiale oppvekst- og læringsmiljø. Denne innsatsen styrkes i perioden ved å danne lærende nettverk for ansatte på tvers av tjenester. Modellen med læringsmiljøinnsats i større lokalmiljø på tvers av barnehager og skoler, fortsetter i nye områder av kommunen. Arbeidet skal kjennetegnes av tverrfaglig og samtidig innsats der barn og unge er, og med høy grad av elev- og foreldreinvolvering.

Folkehelse og livsmestring er tverrgående tema i alle fag og på alle klassetrinn i de nye læreplanene som trer i kraft høsten 2020. Skolenes ansvar er blant annet å legge til rette for trygge læringsmiljø som innbefatter utvikling av psykososiale ferdigheter i et folkehelseperspektiv.

I bærumsskolen er det en andel elever som strever med å komme på skolen, og som av ulike grunner får mange fraværsdager. Bærum kommunes nye retningslinjer for tverrfaglig oppfølging med tydelig avklaring av ansvar og roller på tvers av tjenestene, vil følges tett i kommende periode for å sikre ønsket effekt og forebygge utenforskap.

Oppvekst barnehage og Oppvekst skole iverksetter sammen kompetanseheving om tidlig tverrfaglig innsats for barn og unge med utagerende atferd. Det er etablert et innsatsteam sammensatt av ulike profesjoner som jobber operativt direkte inn i skoler og barnehager for å forebygge, kartlegge og håndtere denne viktige gruppen barn i tett dialog med foreldre og øvrige viktige personer i disse barnas liv.

Ungdom og fritid

Tilbudene er åpne for alle barn og unge i kommunen og representerer samtidig en viktig innsats for barn og unge i risiko. Tjenesten retter en spesiell oppmerksomhet mot områdeinnsatsene Emma Hjorth/Vøyenenga, Fornebu og Rykkinn. En gjennomgående faktor er økt brukermedvirkning hvor barn og unge både definerer hva som er viktig for dem, samt at de i økende grad selv organiserer og bidrar i eget fritidstilbud. Samarbeid med andre lag, foreninger og næringsliv er et annet viktig kjennetegn ved omstilling i tilbudene parallelt med utvikling av målrettet samhandling med skolenes sosiallærere, helsesykepleiere og ledelse. I handlingsprogramperioden vil det også piloteres deltakelse av medarbeidere fra Ungdom og fritid i ungdomsskolers ressursteam, med utgangspunkt i at barn og unge lever hele liv og hvor aktiv og trygg fritid er en beskyttelsesfaktor for utenforskap. I forlengelsen av aktiv fritid uavhengig av familiens økonomi vil det iverksettes et arbeid for å digitalisere ordningen med fritidsstipend. En fritidsapplikasjon / et digitalt aktivitetskort for barn og unge er en universell løsning hvor kommunalt tildelt stipend settes inn på brukerens kortkonto og er en ikke-stigmatiserende løsning.

SLT-samordning for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet

Koordinert og tverrsektoriell innsats innen rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid har etablert en solid plattform i Bærum kommune. SLT-modellen bidrar til å identifisere årsaker til rus og kriminalitet og igangsette tiltak der det er nødvendig. Innsatsene skal ytterlig spisses mot analysene av hva ungdommene selv melder fra om i eksempelvis Ungdataundersøkelsen og det medarbeidere i skole og helsetjenester samt politi og utekontakt erfarer. SLT vil i kommende periode fortsette det langsiktige arbeidet knyttet til ungdom og rus i tett dialog med ungdommen selv og deres foreldre. Samtidig vil arbeidet med å hindre utenforskap og fremme inkludering blant barn og unge fortsette. I dette arbeidet er samarbeid med trossamfunn og frivillige organisasjoner avgjørende. Forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge er en annen omfattende innsats i kommende periode. Økt kompetanse, tydelige varslingslinjer og tverrfaglig oppfølging er sentralt i dette arbeidet. Parallelt med nevnte innsatser skal SLT fortsatt ha den beredskap som er nødvendig for raskt å kunne agere på de adhoc-situasjoner som kan oppstå innen sedelighet, vold- og hatkriminalitet samt ekstremisme.

Rådmannen vil foreta en gjennomgang av tjenesteområdet Ungdom og fritid, med tanke på å avklare mandat og retning for tjenestetilbudet. Herunder målgrupper og prioriteringer.

Haug skole og ressurssenter

Det er gjennomført en ekstern gjennomgang av Haug skole og ressurssenter. Rådmannen vil følge opp anbefalinger og legger frem en egen sak på dette.

SFO

SFO er også et viktig forebyggende tiltak for barn i risiko, og en mulighetsarena for alle barn med tanke på læring gjennom lek og samspill med barn og voksne. I kommende periode skal bærumsskolen implementere nytt rammeverk for innholdet i SFO. Videre fortsetter innsatsen for å få med barn fra lavinntektsfamilier gjennom ordningen med redusert oppholdsbetaling. En ordning som stadig flere benytter.

Fagfornyelsen – nye læreplaner og overordnet del

Nye, nasjonale læreplaner skal trinnvis tas i bruk fra 2020. Verket omfatter blant annet ny overordnet del, tre tverrfaglige temaer i alle fag og alle trinn samt fornying av fagene. Kunnskapsløftet fornyes for å sikre at det elevene lærer, skal være relevant. De skal få mer tid til dybdelæring, og innholdet i læreplanverket skal henge bedre sammen. Målrettet bruk av teknologi vil være sentralt i dette arbeidet både for økt kvalitet og effektivisering, som fordrer fortsatt omstilling i elev- og lærerrolle. I handlingsprogramperioden vil spesielt oppfølging av funn og anbefalinger i forbindelse med følgeforskningen (ved Universitet i Oslo) være en sentral innsats. Videre er det iverksatt et omfattende arbeid for anskaffelse av digitale læremidler. Det skal utarbeides en forretningsmodell som sikrer målrettet anskaffelse, der skolene sikres tilgang til digitale læremidler i henhold til læreplanenes mål og elevenes behov.

Digital kompetanse og digital dannelse

Det 21. århundre fordrer tilpasningsdyktighet i et samfunn preget av usikkerhet, nye og skiftende forhold. Det er behov for raske svar og løsninger på utfordringer som også krever at menneskene er lærende, utvikler ny kompetanse, samt tar i bruk ny teknologi.

Innføring av nettbrett 1:1 har gitt skolene helt nye muligheter for læring og erfaringsutvikling. Elevmedvirkning, individuell tilpasning, kreativitet og dybdelæring er stikkord når læringsteknologi er tilgjengelig og lærerne transformerer opplæringen. Parallelt har bærumselevene mange læringsaktiviteter, hvor lærere velger andre verktøy for å sikre elevenes læringsutbytte.

I perioden 2019–2022 vil forskere fra UiO følge opp foreløpige funn ved direkte tilstedeværelse i bærumsskolens klasserom, for å forske på lærernes undervisning i teknologitette omgivelser og hvilken konkret effekt det har på elevenes læring.

Algoritmisk tenkning og programmering løftes eksplisitt frem i nye læreplaner som implementeres fra høsten 2020. Samfunnet og teknologien utvikler seg slik at det er behov for at barn og unge trenger dette som grunnspråk i sin opplæring. Bærumsskolen har i tett samarbeid med Simula utviklet en plan for opplæringen fra 1.–10. trinn, samt gitt opplæringstilbud for lærerne i tråd med dette. Dette arbeidet skal videreutvikles i lys av kompetansemål i de nye læreplanene. Rådmannen anser innsatsen som viktig for elevenes deltakelse i samfunns og arbeidsliv.

Digital dannelse (nettvett) har blitt en overordnet interkulturell kompetanse med vekt på å utvikle elevenes identitet, evne til refleksjon og forståelse av seg selv og andre i en digital kontekst. Innen Oppvekst skole vil videre arbeid innen feltet ha en svært sentral plass også i kommende år.

Lærerne i bærumsskolen – skolens viktigste ressurs

Ansattes kompetanse er skolens viktigste ressurs og en sentral faktor for å skape et trygt og godt inkluderende skolemiljø og en skole med høy faglig kvalitet. Elevtallsvekst og innført lærernorm gir ytterligere behov for flere dyktige medarbeidere. I perioden er det nødvendig med videre strategisk rekrutteringsarbeid gjennom en fremtidsrettet arbeidsgiverpolitikk, slik at vi fremstår som attraktiv for både nåværende og fremtidige medarbeidere. Evaluering viser at det må satses på pedagogisk utviklingsarbeid, rause muligheter for videreutdanning og solide fagfellesskap på det enkelte tjenestested.

Også i kommende periode vil en høy andel lærere være del av formell videreutdanning innen det nasjonale programmet Kompetanse for kvalitet. Videre vil det være kompetansehevingstiltak i sentral regi knyttet til nye læreplaner, kommunens rammeverk for skole, rammeverk for SFO, samt innen spesifikke satsninger blant annet knyttet til Sammen om velferd. Det etableres et kompetansehevingsprogram hvor også endrings- og omstillingskompetanse vil være sentralt.

Bærumsskolen har siden 2015 opparbeidet en kjernegruppe medarbeidere med spesifikt høy teknisk og didaktisk kompetanse, som bidrar til systematisk opplæring av digitale veiledere ved alle skoler. Dette er medarbeidere som også bidrar aktivt i transformasjon av lærer- og elevrollen. En innsats som skal følgeforskes i regi av UiO i perioden 2019–2022. Ordningen med «spesialister blant likemenn» er videreført til andre fagområder med samme gode resultat, og vil videreutvikles parallelt med at bærumsskolene deltar i den nasjonalt initierte ordningen med lærerspesialister, og utvider i perioden til nye fagområder.

Systematiske samlinger med nyutdannede lærere samt systematisk veiledning første arbeidsår etter avsluttet utdanning får svært gode tilbakemeldinger. Rådmannen ønsker på dette grunnlag å utvide oppfølgingsperioden til to år med et klart mål om å rekruttere og beholde dyktige nyutdannede lærere.

Lærernorm

Effekt og konsekvenser av innført nasjonal lærernorm vil følges tett i perioden. Det er knyttet usikkerhet til den langsiktige finansieringen når normen blir en del av rammetilskuddet til kommunen, og da fordeles etter ordinære kriterier i inntektssystemet. Dette skal etter planen skje i 2020. Rådmannen legger til grunn full finansiering fra staten. Innføring av bemanningsnorm har også medført et begrenset kommunalt handlingsrom for individuell ressurstildeling til skolene. Dette reduserte handlingsrommet er en begrensning lokalt på den enkelte skole hvor lærerressurser ikke kan fordeles på tvers av hovedtrinn. Det påpekes også en bekymring knyttet til skolenes begrensede mulighet til å ansette andre profesjoner hvor det hadde vært hensiktsmessig ut fra enkeltelevers behov.

Samarbeid med høyskoler og universitet

Bærumsskolen har innledet et viktig samarbeid med en rekke universitets- og høgskolemiljø. Samarbeidsavtalene strekker seg fra kompetansehevingsrekker for lærere og ledere til forskningsavtaler, hvor spesifikke innsatser i klasserommene følges. Det er inngått avtaler med blant annet Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Oslo (UiO), Bedriftsøkonomisk institutt, og Høyskolen i Innlandet (HINN), hvor de stiller med sin spisskompetanse innenfor meldte behov fra bærumsskolen. Videre er det satt inn følgeforskning som strekker seg fra intensivopplæring for elever i risiko for lese-/skrivevansker på de laveste klassetrinnene til robust psykisk helse for elevene ved overgangen mellom barne- og ungdomsskole.

Frivillighet og innbyggersamarbeid

Frivillig sektor er en sentral faktor for opplevd velferd og inkludering. I Standard for skolebygg i Bærum kommune fremheves skolebyggene som lokale samfunnshus. Skolene har en unik formalisert frivillig foreldreinnsats i foreldre- og samarbeidsutvalg. I kommende periode vil frivillig foreldreinnsats og øvrig lokal frivillighet bli sett på i nye sammenhenger.

Bærums næringsliv har gjennom partnerskapsavtaler bidratt i stor grad til utvikling av viktige innsatser for barn og unge. Et eksempel er samarbeidet med Telenors samfunnsavdeling som legger vekt på digital dannelse og innsats for klok håndtering av sosiale medier. Det er i samarbeid utviklet et målrettet virtuelt opplæringsprogram for elevene på ulike klassetrinn. I kommende periode skal det utvikles et program for og med foreldre som målgruppe. Dette er innsatser som skal videreutvikles kommende år.

5.2.2 Endringer drift

I dette kapittelet presenteres Rådmannens forslag til endringer i drift for Oppvekst skole. Samlet oversikt over endringer i driftsrammer vises i kapittel 11 Vedlegg. En detaljert oversikt over alle forslag til endrede gebyrer og priser vil fremgå av prislisten for 2020.

5.2.2.1 Demografikompensasjon

1. Demografikompensasjon

Demografikompensasjonen opprettholder dagens ressursbruk per elev i henhold til økt befolkningsvekst. Prognosen viser en økning i antall elever i handlingsprogramperioden. Økningen er lavere enn det tidligere prognoser har vist. Haug skole og ressurssenter er også omfattet av denne ordningen.

Modellen for demografikompensasjon er oppdatert med nye befolkningsprognoser, regnskapsdata og gjeldende dekningsgrader ved skole og barnehage. Med utgangspunkt i nåværende kvalitet og omfang på tjenestene, er det kun direkte kostnader til brukerrettede tjenester som påvirkes av demografiendringer som er medregnet i modellen. Demografikompensasjonen vil gi samme behovsdekning som i dag.

5.2.2.2 Merbehov

2 Styrket skoleledermodell

1.8.2014 ble det innført avdelingslederordning i bærumsskolenes ledelsesmodell. Høsten 2017 ble det gjennomført en underveisevaluering i regi av Strategi- og utviklingsenheten med påfølgende analyse- og utredningsarbeid til de funn som ble påpekt i evalueringen. Gjennomgangen viste blant annet betydelige forskjeller i skolelederressurs, spesielt ved barneskolene sammenlignet med øvrige ASSS-kommuner (aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner). Evalueringen anbefalte tiltak for å få jevnere kontrollspenn spesielt for avdelingsledere med ansvar for både SFO og skole. Rådmannen foreslår en styrking på 6,9 millioner kroner til skoleledelse. Dette utgjør nærmere 8 årsverk. Ordningen vil bli evaluert.

3 Ny finansieringsmodell SFO

Ved etablering av avdelingslederordning i 2014 ble det beregnet ett årsverk avdelingslederressurs til ledelse av SFO. Etter gjennomgang av ordningen fremkommer det behov for å beregne lønnsutgiftene til avdelingsleder i lys av skolestørrelse / andel elever som benytter SFO. Det anbefales en ordning hvor skolefritidsordninger ved toparallell skoler betaler cirka 66 prosent av lønnsmidlene for avdelingsleder. Dette tiltaket har en kostnadsramme på om lag 3,8 mill., hvorav 3,0 mill. ble vedtatt i Økonomimelding I 2019. Rådmannen foreslår en ytterligere styrking på 0,8 mill. i dette handlingsprogrammet.

Tiltaket innebærer en differensiering av avdelingslederressursen avhengig av skolefritidsordningens størrelse. Løsningen vil gi et større økonomisk handlingsrom til å videreutvikle nye aktivitetstilbud på lik linje med øvrige SFO-tilbud i kommunen.

5.2.2.3 Prisendringer

Foreldrebetaling i skolefritidsordningen øker etter prinsipper fastsatt av kommunestyret. Det foreslås ingen økning i elevbetalingen på Kulturskolen.

5.3 Oppvekst barnehage

Området Oppvekst barnehage omfatter tjenester innenfor fire ulike programområder: Barnehager, Barnevern, Kommunehelse (helsetjenester til barn og unge samt fysio- og ergoterapi til barn og unge) og Pleie og omsorg (Fritid og avlastning, Stanga avlastningssenter, kjøp av plasser til ressurskrevende brukere, Homestart og akutthjelpen). Området Oppvekst barnehage har en andel av budsjettene innenfor hovedutvalgene for barn og unge og bistand og omsorg.

Barnehager og barnevern vedtas innenfor hovedutvalget for barn og unge.
Helsetjenester til barn og unge, Fritid og avlastning, Stanga avlastningssenter, kjøp av plasser, Homestart og akutthjelpen vedtas innenfor hovedutvalget for bistand og omsorg.

Området har ansvar for helsetjenester barn og unge med helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Fritids- og avlastningstjenester gir støttekontakt og avlastningstilbud utenfor institusjon. Barnehage har ansvar for myndighetsoppgaver (godkjenning, tilsyn og samordnet opptak), drift av kommunale barnehager og forvaltning av offentlig tilskudd til private barnehager. Barneverntjenesten har ansvar for at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Ansvaret inkluderer omsorg for barn og unge som ikke kan bo sammen med egne foreldre. Barneverntjenesten i Bærum har i tillegg ansvaret for felles barnevernvakt for Asker og Bærum kommuner. Alle tjenestene i Oppvekst barnehage samarbeider tett med tjenester innenfor Oppvekst skole.

Oppvekst barnehage er en betydelig bidragsyter for å sikre gode og trygge oppvekstsvilkår i kommunen. Tjenesten følger og støtter opp om alle barn i tidlig utviklingsløp, og skal gi barn og unge tidlig hjelp og oppfølging for å hindre at vansker utvikler seg til mer langvarige problemer.

Nøkkeltall for Oppvekst barnehage

For å løse de utfordringer som kommunen står overfor, må virksomheten drives på en annen måte enn i dag. Kommunens langsiktige omstillingsbehov og løsninger på dette fremkommer av Kommuneplanens samfunnsdel, Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) og de årlige handlingsprogram. Den langsiktige utviklingen må følges. For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder er det i LDIP 2019–2038 (kommunestyresak 27/18, møte 4.4.2018) presentert utvalgte nøkkeltall. Dette er tall for langsiktig utvikling og som oppdateres årlig. For Oppvekst barnehage er Rådmannen spesielt opptatt av utviklingen i følgende nøkkeltall:

Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning viser en økning frem til 2017. Innføring av ny pedagognorm i 2018 medfører en reduksjon i andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Kommunen har en aktiv rekrutteringspolitikk for å øke andelen pedagogiske ledere med utdanning.

Gjennomsnittlig antall barn per kommunale barnehage øker slik målet er. Dette handler om å erstatte små kommunale barnehagebygg med større enheter.

Netto driftsutgifter i barnehage har vært økende i perioden og skyldes i stor grad høy andel små barn og en høy bemanningstetthet. Andel små barn var relativ stabil frem til 2017, for så å øke med 1,3 prosentpoeng til 2018. Dette henger sammen med at stadig flere 1-åringer har fått rett til barnehageplass.

I 2018 var andelen barn som er plassert utenfor hjemmet, 35 prosent. Det betyr at andel barn med tiltak i hjemmet, har økt det siste året. Barnevernet ønsker primært å hjelpe i hjemmet, så utviklingen er i samsvar med ønsket tiltaksprofil. Økningen må ses i sammenheng med etableringen av tiltaket MST CAN, som er et omfattende, intensivt tiltak hvor målsettingen er å forhindre at barnevernet overtar omsorgen i alvorlige saker.

For ytterligere informasjon og nøkkeltall på området henvises det til Virksomhetsanalyse for sektor barn og unge, som ble behandlet i Hovedutvalget for barn og unge i møte 9.4.2019, sak 28/19.

5.3.1 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

De viktige oppgavene vil være å

rekruttere til de viktige fagstillingene – helsesykepleiere og pedagogiske ledere – for å opprettholde kvalitet i og også gi grunnlag for å kunne gjennomføre mer effektive tjenester, jamfør punktene under.
utvikle metodikk i helsestasjonene som med stor treffsikkerhet kan oppdage og håndtere risikoutsatte barn.
utarbeide en mest mulig effektiv barnehagestruktur, med større tjenester, samtidig som kvalitet opprettholdes for å sikre tidlig innsats.
opprettholde og videreføre barneverntjenestens strategi for kvalitetsutvikling.

Sammen om velferd – fremtidens tjenester

Alle tjenestene i Oppvekst barnehage deltar i prosjektet Sammen om velferd. Ett av prosjektets hovedmål er å se på hvordan fremtidens tilbud og tiltak må innrettes for å nå kommunens mål om bærekraftige tjenester. Samtidig som de ulike tjenesteområders tiltaksprofiler må vurderes, vil det også stilles store krav til tverrfaglig samhandling og involvering av barn og unge og deres foresatte, for å sikre riktig og god oppfølging til rett tid. Dette skal gjøres ved et lett tilgjengelig tjenestetilbud (én dør inn), omdisponering av ressurser samt ved at de yngste barna og barn og unge som har størst behov, skal prioriteres. Alle tjenesteområdene har startet opp med utviklingsprosjekter i tråd med målsettingen, samtidig som nye tiltak må iverksettes.

I prosjekt Sammen om velferd er det utpekt noen områder, relatert til ulike definerte kritiske grupper, som det vil være viktig å arbeide videre med:

Utarbeide en metode og et kompetansehevingskonsept for helsestasjonene knyttet til å oppdage risiko og hvordan man skal håndtere dette.
Etablere systematisk samarbeid mellom fastlege og kommunal jordmor, bedre samarbeid ved overganger for barn med flere risikofaktorer (for eksempel mellom jordmor og helsesykepleier på helsestasjon og ved oppstart barnehage).
Finne muligheter og måter å jobbe mer systematisk med frivillighet og innbyggermobilisering i lokalsamfunnene på. Kommunen bør sammen med frivilligheten se på hvordan man kan løse utfordringer i de forskjellige lokalsamfunnene. Det bør også ses på ulike digitale løsninger som kan være med å understøtte frivillige initiativer, aktiviteter og praktiske gjøremål.
Etablere et helhetlig døgntilbud, inkludert et ambulerende team som kan bistå barn, unge og familien i hjemmene. Dette som delvis erstatning for private kjøp.

Barnehage

Statlige krav til bemanningsnorm og pedagognorm, sammen med endringer i regler for lovbestemt rett til barnehageplass, er forhold som må vurderes ved utforming av nye robuste barnehager i kommunen. Det er viktig å utnytte den fleksibiliteten og det mulighetsrommet som etablering av nye effektive barnehagebygg representerer.

Barnehagen er en viktig oppvekstarena for alle barn som første trinn i utdanningsløpet. Barnehagene har også viktig funksjon for sårbare barn og for barn med ulike utfordringer. Kommunens egen kvalitetsplan Lek og Læring viser retning for utvikling av det pedagogiske arbeidet og skal være til hjelp for å få et likeverdig/enhetlig barnehagetilbud i alle bærumsbarnehagene.

For de kommende årene er det valgt tre hovedområder som skal ligge til grunn for den videre kvalitetssatsningen i bærumsbarnehagene. Disse er kommunikasjon og språk, livsmestring og digital barnehage. I de kommende årene skal det arbeides særskilt med å øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehage.

Barnehagene har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn. Barnehagens styringsdokumenter er tydelige på at barnehagen skal arbeide miljørettet, og det eksisterer en felles miljøplattform for bærumsbarnehagene. Barnehagene har de to siste årene arbeidet godt med tema avfall og gjenvinning. I neste periode vil temaet være sunt kosthold og fysisk aktivitet. Alle kommunale barnehager er miljøsertifisert – Grønt flagg – som innværende år krever at det arbeides med læren om næringsrik og bærekraftig matproduksjon, samt matsvinn. Dette er også i tråd med Helsedirektoratets nye og reviderte retningslinjer når det gjelder mat og måltider i barnehagen. Tiltak innenfor fysisk aktivitet vil være trafikksikkerhet, aktiv barnehagevei og aktivitetsdager.

Trygg før 3 er et forskningsprosjekt hvor forskere sammen med ansatte i barnehager og i kommunen ser på forhold som kan fremme god barnehagekvalitet for de yngste barnehagebarna, gjennom å se på daglige samspillsituasjoner. Ni barnehager i Bærum er deltakere i prosjektet.

I barnehagene blir det gitt tilbud om spesialpedagogisk hjelp og ekstra tilrettelegging for barn med ulike utfordringer. Utgiftene på området er økende selv om antallet barn og unge med behov for oppfølging, går ned. Det er iverksatt et arbeid som skal vurdere hvordan bistand og oppfølging i barnehagene kan tilpasses bedre i fremtiden.

Det er store utfordringer med rekruttering til pedagogiske lederstillinger i Bærum. Det er inngått avtale med OsloMet (storbyuniversitetet) og to bærumsbarnehager om å være Universitetsbarnehager. Dette innebærer et samarbeid mellom kommunen og universitetet om å videreutvikle barnehagelærerutdanningen, hvor begge er likeverdige parter, samtidig som dette kan gi positivt omdømme for kommunen med tanke på rekruttering.

Barnehager har i sin daglige aktivitet nær dialog med foreldre, og mange barnehager har aktiv dialog og samarbeid med næringslivet i sitt nærmiljø og med frivillige besteforeldre. Dette skal videreføres og videreutvikles i perioden.

I fremtiden vil det stilles større krav til digitale ferdigheter i utdanning. I Bærums kommunale barnehager satses det på å bygge en målrettet og systematisk IKT-kompetanse som skal bidra til digitalt kompetente barn og ansatte. Prosjektet Digital barnehage skal bidra blant annet til å styrke barnehagen som læringsarena og medvirke til at alle barn skal få egne erfaringer med digitalt utstyr. Bevissthet om bruk av digitalt utstyr av og overfor små barn er et viktig satsningsområde i denne sammenheng.

Helsetjenester barn og unge

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har ansvar for å ivareta et generelt helsefremmende og forebyggende arbeid overfor hele barne- og ungdomsbefolkningen og deres familier. Den nasjonale faglige retningslinjen har et standardisert program for alle, som innebærer at alle barn og familier skal få den samme oppfølgingen i tidlige leveår. Rådmannen vil utarbeide et metode- og kompetansehevingskonsept for helsestasjonene knyttet til å oppdage risiko og hvordan man skal håndtere dette, slik at størst innsats rettes mot de som trenger det mest.

Det er innledet et samarbeid mellom Helsestasjonen 0–5 år samt Helsestasjon for ungdom og Helseoversikt AS om utvikling av en app som skal gi faglig kvalitetssikret informasjon til gravide og familier. Målet er å forenkle tilgangen til helsefaglige råd og veiledning.

Det er igangsatt en gjennomgang av kommunens tilbud innen psykisk helse for barn og unge. I gjennomgangen inngår en vurdering av grensesnittet opp mot spesialisthelsetjenestens oppgaver. Ressursteam for ungdom og rusforebyggende team inngår også i gjennomgangen. Rådmannen vil kartlegge samarbeid og ressursbruk i skjæringspunktet mellom tjenestene til ungdom og tjenestene til voksne i det rusforebyggende arbeidet. I arbeidet er det spesielt viktig å finne frem til tilbud og tiltak som gir tidlig effekt for risikoutsatte barn og unge.

Helsetjeneste barn og unge har innledet samarbeid med Psykisk helse-Proffene som deler erfaringer og gir råd om hva som er nyttig hjelp, og hva som ikke er nyttig.

Kommunen har i dag store kostnader til kjøp av eksterne plasser for unge med alvorlige psykiske lidelser. Det arbeides for å etablere et helhetlig døgntilbud, inkludert et ambulerende team som kan bistå barn, unge og familien i hjemmene. Dette som delvis erstatning for private kjøp.

Barneverntjenesten

Noen barn og unge lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, og må få nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse gjennom barneverntjenesten. Viktige innsatsområder fremover vil være tiltaksutvikling med ferdigstilt implementering av MST CAN, deltakelse i forskningsprosjekter på kunnskapsbaserte metoder som gir hjelp man vet har effekt, samt oppfølging av døgntilgjengelig akuttberedskap i tjenesten. Det arbeides for et mer åpent barnevern ved gjennomføring og oppfølging av samarbeidsprogram med andre instanser. Barnets stemme skal vektlegges i vurderinger, beslutninger og dokumentasjon. Gjennom barneverntjenestens strategi for kvalitetsutvikling 2019–2021 har kommunen inngått en samarbeidsavtale om innovasjon i tiltaks- og kompetanseutvikling sammen med Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) og med Regionssenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP). For tiden omfatter samarbeidsavtalene

oppfølging og kontinuerlig kvalitetssikring av MST CAN (Multisystemic Therapy - Child Abuse and Neglect) - (NUBU)
oppfølging og kontinuerlig kvalitetssikring av Funksjonell familieterapi (FFT) – (NUBU)
samarbeid og deltakelse i forskningsprosjekt om forsterket skolestøtte til barn med tiltak fra barneverntjenesten, Kunnskapsoverføring i barnevernet (KOBA) (R-BUP)
samarbeid og deltakelse i forskningsprosjekt om veiledningsmetode til foreldre med barn 0–3 år, ABC (R-BUP)

Barneverntjenesten vil i perioden også satse på tiltak for å øke samhandling og brukermedvirkning for barn og familier, som Barnesamtalen DCM, nettverksmetodikk og implementering av hjelpetiltaket Familieråd.

Antall unge med etterverntiltak i barnevernet øker. Dette har blant annet sammenheng med økt antall enslige mindreårige flyktninger med ettervernbehov. Etterverntilbudet skal gjennomgås for å vurdere et mer standardisert tilbud.

Det er et mulighetsrom for kvalitetsforbedring, effektivisering av arbeidsprosesser og økt brukermedvirkning på barnevernområdet gjennom digitalisering. Økt digitalisering kan bidra til å øke rettssikkerheten til utsatte barn og unge gjennom oppdaterte og funksjonelle kvalitets- og fagsystemer. Bærum kommune deltar i prosjektet Digibarnevern, sammen med statlige myndigheter, KS og flere andre kommuner.

Våren 2019 behandlet formannskapet Tilstandsrapport for barneverntjenesten 2018 (møte 18.6.2019, sak 154/19). Rapporten er ment å være et viktig verktøy for åpenhet og dialog om prioriteringer og forventninger til tjenesten. Rådmannen foreslår at en slik tilstandsrapport fremlegges til politisk behandling årlig.

5.3.2 Endringer drift

I dette kapittelet presenteres Rådmannens forslag til endringer i drift for Oppvekst barnehage. Samlet oversikt over endringer i driftsrammer vises i kapittel 11 Vedlegg. En detaljert oversikt over alle forslag til endrede gebyrer og priser vil fremgå av prislisten for 2020.

5.3.2.1 Demografikompensasjon barnehage

1 Oppdatert beregnet demografikompensasjon

Befolkningsprognosen tilsier et behov for færre barnehageplasser i kommunen samlet i handlingsprogramperioden. Reduksjonen i antall plasser er større enn det tidligere prognoser har vist, samtidig som aldersgruppen 0–5 år er den gruppen det kan knyttes størst usikkerhet til i befolkningsprognosen. Prognosen viser redusert behov for barnehageplasser frem til 2026, for deretter å vise et økende behov. Behov for færre barnehageplasser kan medføre at barnehageplasser blir avviklet. Barnehagebehovsanalysen som utvikles hvert annet år, vil vise hvilke barnehager som bør og kan vurderes avviklet. Mindre private barnehager og familiebarnehager kan miste driftsgrunnlaget på grunn av færre barn.

5.3.2.2 Merbehov

2 Tilbakeføring av vedtatt tiltak Bemanningsnorm i barnehage

Regjeringen innførte fra 1. august 2018 lovbestemt bemanningsnorm i barnehagene. Normen sier 6,0 barn per voksen. En lovbestemt bemanningsnorm medfører at kommunens tidligere vedtatte innsparingstiltak om redusert grunnbemanning i barnehager på 6,4 millioner kroner ikke vil kunne la seg gjennomføre.

3 Kapitaltilskudd til private barnehager

Kapitaltilskudd til private barnehager utbetales etter nasjonale satser. Fra 2016 endret regjeringen kapitalsatsene fra lik sats for alle barnehager til ulike satser etter barnehagebyggets alder. Kapitaltilskudd for nye barnehager ble omlag 10 000 kroner dyrere per barn enn for eldre barnehager. Omlegging av tilskuddsordningen er beregnet til 15,3 mill., som er en videreføring vedtatt i Økonomimelding I 2019.

4 Ny pedagognorm

Regjeringen innførte fra 1. august 2018 ny pedagognorm i barnehagene. Ny norm tilsier én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Som en overgangsordning, frem til private barnehager får beregnet driftssatser på grunnlag av kommunale barnehagers kostnadsnivå, har private barnehager fått pedagogtilskudd utbetalt etter nasjonale satser. Kommunens kostnad i denne perioden (2018– 2019) er beregnet til 15,8 mill. per år. Statlig finansiering er 11,8 mill. Dette medfører en kostnad på 4,0 mill.utover statlig finansiering som er en videreføring vedtatt i Økonomimelding I 2019.

Fra 2020 innlemmes pedagogtilskudd til private barnehager i kommunens beregnede driftstilskuddssats. Grunnet usikkerhet rundt kostnaden i 2020 videreføres behovet i 2019 i handlingsprogramperioden og eventuelt økt merbehov fra 2020 vil Rådmannen komme tilbake til i Økonomimelding I 2020.

5 Kostmoderasjon i barnehage

Kommunen har fra 2018 hatt en ordning med i reduksjon i kostpengebetaling i barnehage for foreldre med lav inntekt. Etter evaluering ble ordningen vedtatt videreført ut 2019 i Økonomimelding I 2019. Rådmannen foreslår å videreføre ordningen som har en kostnad beregnet til 1,4 mill. per år.

6 Tilbakeføring av vedtatt tiltak Administrative tiltak innen barne- og ungdomstjenester

Det ble vedtatt reduksjon i administrasjon i tidligere kommunalsjefsområde Barne- og ungdomstjenester i Handlingsprogram 2017–2020. Organisasjonsendring med flytting av stillinger medfører at en budsjettreduksjon ikke kan gjennomføres i Oppvekst barnehage. 0,7 mill. tilbakeføres området.

7 Utsette avvikling av ressursteam

Ressursteamet som er delvis finansiert gjennom statlige øremerkede midler frem til 2020, ble i Handlingsprogram 2019–2022 vedtatt nedlagt fra 2020, forutsatt at tilbudet «dekkes av andre enheter». Arbeidet med samordning av tjenester for å ivareta ressursteamets oppgaver er ikke ferdigstilt, og det foreslås å utsette nedleggelsen av ressursteamet til 2021.

8 Kjøp av avlastningsplasser – psykisk helse barn og unge

Kommunen har noen barn og unge med psykiske lidelser hvor pårørende får vedtak om 100 prosent avlastning i institusjon. Kommunen har ikke egnede botilbud for målgruppen og kjøper plasser i privat regi. Utgifter til hver bruker er svært høye, selv om tiltakene kvalifiserer for refusjon gjennom Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene. Økt antall brukere tilsier merbehov beregnet til 2,8 mill. fra 2020. Det arbeides for etablering av et helhetlig døgntilbud, inkludert et ambulerende team som kan bistå barn, unge og familien i hjemmene. Dette som delvis erstatning for private kjøp.

9 Rusforebyggende tiltak

Kommunen har gjennom flere år mottatt et øremerket tilskudd til arbeid med rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Det øremerkede tilskuddet bortfaller delvis fra 2020 og i sin helhet fra 2021. Rådmannen finner ikke dekning til å imøtekomme budsjettbehov ved bortfall av øremerket statstilskudd. Det vil bli vurdert omdisponering av andre stillinger for å imøtekomme behov best mulig.

5.3.2.3 Prisendringer

Foreldrebetaling i barnehagene følger de maksimalprisene Stortinget til enhver tid bestemmer. Tilskuddssatsen til private barnehager vil bli fastsatt innen 31.10.2019.

Publisert 19. sep. 2019 kl. 17.51 Oppdatert 23. jun. 2021 kl. 12.42