2020 startet med å rette blikket fremover med konferansen Fremtidens kommune – fargesterk og klok om utfordringsbilder, løsninger og fremtidstro. Den handlet om å løfte frem og dele Bærums erfaringer med endring – både fremgang og motbakker – med egen og andre kommuner, næringsliv og innbyggere.
Pandemi – nye utfordringer og nye løsninger
Kort tid etter dette ble refleksjoner og planer for fremtiden innhentet av nåtiden og en verdensomspennende pandemi. Dagsorden ble snudd, prioriteringer lagt om og arbeidsrutiner og dagligdagse vaner endret – i den største omstillingen i vår samtid. Organisasjonen måtte på kort tid omstille virksomheten til å håndtere krisen – og nedstengning av samfunnet. Tjenester og tilbud måtte stenge. Skolene måtte på én dags varsel gå over til digital hjemmeskole. 2020 ble et år fylt med håp og tvil. Det var få som forutså at krisen skulle vare helt ut i 2021. De operative og brukerrettede tjenestene har levert takket være mange dyktige medarbeidere som kjenner sitt fag og gjør jobben sin. Samtidig har enkelte tjenestesteder stått overfor store utfordringer. Beboere, pårørende, etterlatte og medarbeidere er blitt særlig rammet av Covid-19 på flere sykehjem. Organisasjonen har maktet både driftsoppgaver, tjenesteproduksjon og krisehåndtering. Barn og unge er blitt berørt i sin hverdag – pandemien har virkelig satt spor.
Fra innovasjonsdrevet omstilling til pandemidrevet omstilling
Pandemien har lært oss mye. Den har utløst en betydelig endringsevne. På kort tid endret manges reise-, arbeids- og levevaner seg. Pandemien har hatt en merkbar effekt på klimautslippene – og vi må gjøre det vi kan for å sikre at mest mulig av denne effekten vedvarer. Den digitale kompetansen økte vesentlig som følge av hjemmekontor og utrulling av samhandlingssystemet Teams til rundt 4 000 medarbeidere i løpet av våren. Det er også utviklet en rekke digitale løsninger for smittesporing, lagring av testutstyr og annen logistikk. Et apparat rundt fellestjenester har stått for en omfattende rekruttering og omdisponering av medarbeidere.
Vi har utviklet nye tjenester på veldig kort tid og drifter helt nye enheter med flere hundre ansatte for å ivareta testing, isolasjon, smittesporing og koronatelefon. Innsatsen er avgjørende for å bekjempe Covid-19. Organisasjonen har maktet både driftsoppgaver, tjenesteproduksjon og krisehåndtering. Det er slitasje, og mange har stått på utover det man kan forvente. Samtidig som pandemien har utløst mye endringsvilje og skaperkraft i organisasjonen, så er utviklingskraften svekket. Her og nåblikket har i stor grad erstattet fremtidsblikket – og det må vi hente frem igjen.
Handlingens tiår – bærekraft
Vi er i starten av tiåret FN har definert som handlingens tiår med ambisjon om at bærekraftsmålene skal prege samfunnsutviklingen frem mot 2030. Bærekraftsmålene blir også rammeverket for Bærums nye kommuneplan, og det har vært gjennomført en rekke medvirkningstiltak på tross av pandemien.
Bærum kommune deltar i etableringen av nettverk for kommuner og fylkeskommuner for en bærekraftig samfunnsomstilling – med Rana, Bodø, Trondheim, Ålesund, Kristiansand, Asker og Bærum kommuner, og Møre og Romsdal, Trøndelag og Agder fylkeskommuner. Dette er de kommunene og fylkeskommunene som har kommet lengst i arbeidet med bærekraftsmålene i dag.
I 2020 erklærte Bærum seg som en Klimaklok kommune. Skal vi lykkes i arbeidet med å realisere bærekraftsmålene og ambisjonene våre for en Klimaklok kommune, trenger vi både nytenking og tøffe beslutninger.
Vi bygger bærumssamfunnet
2020 ble også gjennombruddet for samfunnsutviklingen i Bærum de neste ti -årene. Viktige brikker for utviklingen falt på plass, slik som vedtak om og første spadetak for ny E18. Vedtak som også muliggjorde oppstart av Fornebubanen, har allerede satt sitt preg på samfunnet. Det pågår store utviklingsprosjekter i Sandvika, både i sentrum og langs fj orden, på Bekkestua og Fornebu.
Styrking av eldreomsorgen
I 2020 åpnet Carpe Diem demenslandsby, som er Norges første og største sykehjem for personer med demens. I tillegg er nye Lindelia i drift og Oksenøya sykehjem er under bygging. Moderne bygg er en forutsetning å kunne ta i bruk og nyttiggjøre oss de mulighetene frihets- og velferdsteknologien gir. Med de nye sykehjemmene gjør kommunen en betydelig satsing på kvalitet – Bærum bygger for en verdig og fremtidsrett et eldreomsorg. Verdighet og den enkeltes muligheter har vært i fokus under utviklingen av Carpe Diem, som ble kåret ti l årets helsebygg av danske Nohrcon. Både politikere og administrasjon har vært pådrivere for landsbyen. Tjenestereisen har blitt brukt som metode blant annet med innspill fra innbyggere.
Endringskompetanse og virksomhetsstyring
Det er høy tillit til offentlig sektor og kommunene, og den tilliten er vi helt avhengige av i de kommende årene med endring og
omstilling. Åpenhet, god informasjon og vilje ti l å lytt e er nødvendige egenskaper for oss. Det handler også om å etablere en god virksomhets- og økonomistyring. Gjennom prosjektet OSU 2020–2021 har kommunen kommet et godt stykke på vei for å sikre effektive og smarte administrative tjenester, styrket utviklingskapasitet med økt gjennomføringskraft og god økonomistyring. Politikkområdet Samfunn har startet en utredning av ny organisering av de store byprosjektene i Sandvika, på Fornebu og Bekkestua med sikte på bedre styring, finansiering og tydeliggjøring av roller. Innen velferdsområdet skal samhandlingen styrkes for å skape helhet og sammenheng i og mellom tjenestene og brukeren, uten brudd i oppfølgingen. Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) skal ett er planen innføres på hele velferdsområdet, men i første omgang vektlegges barn, unge og familier. Endring og omstilling er utfordrende, men rommer også muligheter. Endring og omstilling krever mot, tillit, involvering og medvirkning fra medarbeidere og innbyggere.
Samfunnsdialogen
Morgendagens utfordringer må løses i fellesskap og i tett ere dialog og samarbeid med innbyggerne, fordi vi vet det må gjøres prioriteringer og veivalg ikke alle vil være tilfreds med. Nettopp derfor, og fordi innbyggerne har høy kompetanse, blir samfunnsdialogen så viktig. Det er etablert en tett dialog med akademia, blant annet representert ved NTNU og næringslivet i Bærum. En overordnet samarbeidsavtale med VID vitenskapelige høyskole har bidratt ti l at det etableres sykepleierutdanning i Sandvika. Næringslivet har også bidratt i arbeidet med Bærumspakken, som skal hjelpe det lokale arbeidslivet, næringslivet og frivilligheten med å håndtere pandemien.
Økonomisk resultat
Til tross for et år preget av Covid-19-pandemien med store merutgift er og usikkerhet rundt inntektssiden, ble brutto driftsresultat 990 millioner kroner, som er 302 mill. høyere enn budsjett ert. Dett e skyldes i hovedsak mindre forbruk i sektorene og lavere vekst i lønnsutgift ene enn forutsatt . Den beregnede effekten av Covid-19-pandemien på kommunens samlede økonomi viser en netto merutgift på om lag 95 mill. Bærumspakken inngår ikke i disse merutgiftene, men er med i kommunens årsregnskap.
Skatteinngangen ble historisk lav i 2020 (4,4 prosent lavere enn 2019), og mye av forklaringen kan knytt es ti l effektene av Covid-19-pandemien. Regjeringen har kompensert kommunen for merutgift er og mindreinntekter tilsvarende 320 mill.
ETT Bærum Innbyggerne
skal møte en kommune som lytt er og hjelper. De skal slippe å ta hele runden for å få et svar. Det er vi som skal snakke sammen og opptre som en samlet kommune når det trengs. Mange ganger er samarbeid mellom tjenester nødvendig for å løse oppgavene. Da må vi se hverandre, snakke sammen og bidra hver med vårt for å gi et svar som er relevant. Da er vi ETT Bærum i praksis. Usikre ti der bringer muligheter for å fornye seg. Endringsevnen er stor når vi virkelig må eller vil, det har koronakrisen lært oss.
Geir B. Aga kommunedirektør