Årsberetningen i kapittel 2 har fokus på 2020. Kapittel 5 beskriver også trender og gir mer utfyllende informasjon om de ulike delene av regnskapet. Hvis ikke noe annet er nevnt, er det brukt faste 2020-kroner for å vise realverdien i sammenligningen over år. Konsumprisindeksen (KPI) er lagt til grunn for prisjusteringen. For 2020 er KPI 1,3 prosent. Inntekter presenteres med negativt fortegn i tabellene.

Nøkkeltall – sunn økonomi

Nøkkeltallene for sunn økonomi skal indikere hvorvidt kommunens samlede økonomi på sikt utvikler seg i riktig retning og sier også noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene skal gi rom for nødvendige investeringer og gjøre kommunen robust med tanke på fremtidige økonomiske svingninger.

Det viktigste måltallet i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Et godt netto driftsresultat (resultatgraden) vil medvirke til at målkravet for de andre nøkkeltallene også kan oppnås. Resultatgraden har vært over målkravet i hele femårsperioden. I 2016 og 2017 har resultatgraden vært spesielt høy. Dette skyldes i hovedsak ekstraordinært høye skatteinntekter. Økningen i resultatgrad fra 2018 til 2019 skyldes i stor grad den gode avkastningen i forvaltningsfondet. Resultatgraden ble høyere enn forventet i 2020. Covid-19 har påvirket økonomien, men kompensasjonsordningene fra staten har redusert de negative økonomiske konsekvensene.

Bufferfondet har vært godt over måltallet i hele perioden og er om lag på samme nivå i 2020 som i 2019.

Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene har i hovedsak vært på måltallet alle år. Likviditetsreserven er godt over målet på 300 millioner kroner. Dette har sammenheng med økningen i disposisjonsfondene (kommunens reserver) de siste årene. De to siste årene har likviditetsreserven blitt noe lavere, men fortsatt godt over måltallet.

Tabell 9 viser utviklingen i nøkkeltallene for sunn økonomi i perioden 2016–2020
Tabell 9 viser utviklingen i nøkkeltallene for sunn økonomi i perioden 2016–2020

Driftsregnskapet

Under beskrives trender, og det gis utfyllende informasjon om de ulike delene av regnskapet.

Tabell 10 viser hovedoversikten for drift sregnskapet i perioden 2016–2020
Tabell 10 viser hovedoversikten for drift sregnskapet i perioden 2016–2020

Utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter

Figuren viser at med unntak av 2016 har utgiftene økt mer enn inntektene i perioden. Variasjonen i inntektsveksten skyldes i hovedsak skatteinntektene. Eksempelvis ble skatteveksten i 2016 på over 16 prosent mot en negativ vekst på 4,4 prosent i 2020. Skatteinntektene er kommunens største inntektskilde og utgjør om lag 60 prosent av de samlede inntektene. Bærum har hatt en periode med høye skatt einntekter som har gitt en årlig gjennomsnitt lig vekst på 8,2 prosent i perioden 2016– 2019. Veksten har vært sterkere enn gjennomsnitt et av de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Forklaringen på den gode skatt einngangen ligger i endringer i skatt eregler og god avkastning i kapitalmarkedet i perioden. Samti dig har arbeidsledigheten holdt seg lav, og lønnsveksten har vært god. 2020 skiller seg ut på grunn av Covid-19, med ekstraordinær høy arbeidsledighet og lav lønnsvekst.

Figur 5 illustrerer årlig realvekst i perioden 2016–2020 i driftsutgifter og driftsinntekter
Figur 5 illustrerer årlig realvekst i perioden 2016–2020 i driftsutgifter og driftsinntekter

Driftsutgiftene påvirkes i stor grad av endringene i lønnsutgiftene. De samlede lønnsutgiftenes andel av sum driftsutgifter er i overkant av 60 prosent. I perioden 2016–2019 har den gjennomsnittlig årlige veksten i lønnsutgiftene vært rundt 4 prosent. 2020 er sterkt påvirket av Covid-19, som resulterte i en ekstraordinær lav lønnsvekst.

Figur 6 illustrerer årlig nominell vekst i lønnsutgifter
Figur 6 illustrerer årlig nominell vekst i lønnsutgifter

Den årlige veksten i lønnsutgiftene har vært stabil på rundt 4 prosent de siste årene og består av både volumøkning og lønnsvekst. Det har vært en økning fra 2018 til 2019 som i hovedsak skyldes lønnsoppgjøret for 2019. Pensjonspremien i 2015 ble markant lavere ved overgangen til egen pensjonskasse, for deretter å øke i 2016. Dette forklarer den store nedgangen i sosiale utgifter fra 2014 til 2015. 2020 er som omtalt tidligere påvirket av Covid-19- pandemien.

Resultat i sektorene

Bortsett fra i 2018 har mindreforbruket i sektoren vært positivt. Som en konsekvens av Covid-19-pandemien har det vært noe lavere aktivitet i deler av tjenestene, samt stengte eller reduserte tjenester. I tillegg er det mindreforbruk knyttet til Bærumspakken på 36,7 mill. og utsatte aktiviteter og prosjekter som følge av Covid-19.

Brutto og netto driftsresultat

Utviklingen i brutto driftsresultat påvirkes av utviklingen i driftsutgiftene og driftsinntektene. De viktigste elementene er som sagt tidligere lønn og skatteinntektene. Fra toppåret i 2016 har brutto driftsresultat hatt en negativ utvikling, og 2020 endte over 300 mill. lavere enn i 2016. Dette skyldes at veksten i utgiftene har vært større enn veksten i inntektene de siste årene. Kommunedirektøren har satt i gang prosjektet Omstilling 2024 for å snu denne utviklingen.

Figur 7 viser utviklingen i sektorresultatene over tid
Figur 7 viser utviklingen i sektorresultatene over tid

Netto driftsresultat har variert mer enn brutto driftsresultat. Hovedsakelig skyldes dette avkastningen fra forvaltningsfondet. Forvaltningsfondet har med unntak av 2018 hatt en positiv avkastning de siste fem årene. Avkastningen i perioden har variert mellom en negativ avkastning på 74 mill. i 2018 til en positiv avkastning på 292 mill. i 2019.

Eksterne finansutgifter og finansinntekter

Finansutgifter og finansinntekter utgjør forskjellen mellom netto og brutto driftsresultat. Driftsregnskapets finansposter består i hovedsak av renteinntekter, renteutgifter og avdrag, samt gevinst og tap knyttet til forvaltningsfondet.

Tabell 9 viser at netto finansutgifter svinger betydelig fra år til år. Det skyldes i stor grad avkastningen i forvaltningsfondet. Avkastningen i forvaltningsfondet var meget god i 2017, 2019 og 2020, men negativ i 2018. Dersom forvaltningsfondet holdes utenom, og en ser på utviklingen i rente- og avdragsutgifter for seg, har det vedvarende lave rentenivået medvirket til avtagende og forholdsvis stabile finansutgifter over flere år. Renteinntektene ble lavere i 2020 enn i de to foregående årene.

Figur 8 viser netto finansutgifter (uten avkastningen fra forvaltningsfondet) sammenlignet med sum driftsinntekter, i perioden 2011–2020. Figuren viser hvor stor del av de samlede driftsinntektene som går med til å dekke finansutgiftene. Selv om det har vært en nominell vekst i netto finansutgifter, har veksten i driftsinntektene vært høyere. Finansutgiftenes andel av driftsinntektene har derfor vært fallende de siste årene. I 2020 var imidlertid veksten i finansutgifter høyere enn veksten i driftsinntekter.

Det knytter seg usikkerhet til rentenivået fremover. Uro i markedene i mars 2020 som følge av Covid-19-pandemien senket de lange rentene umiddelbart, men i siste del av 2020 var det igjen en stigende trend, men fortsatt lavt rentenivå historisk sett.

Avdragsutgifter ventes å øke på bakgrunn av høy investeringsaktivitet. Investeringsaktiviteten som legges til grunn i Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) 2021–2040 og en forventning om høyere rentenivå på lang sikt, sannsynliggjør at finansutgiftenes andel av inntektene vil øke fremover. Utviklingen i driftsinntektene vil også være en vesentlig faktor for hvordan nøkkeltallet utvikler seg over tid.

Figur 8 viser utviklingen i brutto og netto driftsresultat i perioden 2016–2020
Figur 8 viser utviklingen i brutto og netto driftsresultat i perioden 2016–2020
Figur 9 viser netto finansutgifter (uten avkastningen fra forvaltningsfondet) sammenlignet med sum driftsinntekter, i perioden 2011–2020
Figur 9 viser netto finansutgifter (uten avkastningen fra forvaltningsfondet) sammenlignet med sum driftsinntekter, i perioden 2011–2020

Investeringsregnskapet

Figur 10 viser investeringsaktiviteten i perioden 2011–2020 fordelt på ikke-rentable og rentable investeringer
Figur 10 viser investeringsaktiviteten i perioden 2011–2020 fordelt på ikke-rentable og rentable investeringer
  • Gjennomsnittet for de samlede investeringene har vært i overkant av 1,5 milliarder kroner per år. Investeringsaktiviteten har vokst de siste årene. 2020 er med 2,6 mrd. året med høyest aktivitet så langt.
  • Gjennomsnittet for de ikke-rentable investeringene har vært om lag 1,1 mrd. per år. I 2020 er det investert for cirka 2 mrd. i ikke-rentable prosjekter.
  • De største enkeltstående prosjektene i 2020 er:
    • Levre barneskole (avsluttet 2020)
    • Bekkestua ungdomsskole
    • Jarenga barnehage (avsluttet 2020)
    • Lindelia bo- og behandlingssenter (avsluttet 2020)
    • Carpe Diem demenslandsby (avsluttet 2020)
    • Svømmeanlegget på Rud
    • Friidrettsstadion på Rud
    • Elvepromenaden Sandvika (avsluttet 2020)
    • Sollihøgda vann/avløp
    • Oksenøya senter på Fornebu
  • Det har vært store investeringer i skoler i hele perioden.
  • Investeringer i barnehager hadde en topp i perioden før 2011 som følge av barnehagereformen. I 2020 og fremover legges det opp til både å bygge kapasitet som en konsekvens av befolkningsvekst, og en omstrukturering av mindre barnehager med lite effektiv drift og stort vedlikeholdsbehov.
  • Innenfor området bistand og omsorg har Carpe Diem demenslandsby og Lindelia sykehjem vært de største enkeltstående investeringene de siste årene. I tillegg har det vært investert betydelig i omsorgs- og velferdsboliger i perioden.
  • Utbyggingen av Bærum idrettspark ble i hovedsak gjennomført i perioden 2011–2013. De to siste årene har svømmeanlegget på Rud sammen med utbyggingen av friidrettsstadion på Rud vært de to største investeringsprosjektene innenfor området Kultur og fritid.
  • De selvfinansierende (rentable) investeringene til vann, avløp og renovasjon og omsorgs- og velferdsboliger har i gjennomsnitt utgjort 27 prosent av de samlede investeringene de ti siste årene. I 2020 utgjorde de rentable investeringene 26 prosent.

Balansen

Avsnittet tar for seg utviklingen i likviditet, fondsmidler og lånegjeld de siste fem årene.

Her er noen hovedpunkter:

  • Bærum kommunes likviditet ble redusert med 0,4 milliarder kroner i 2020. Arbeidskapitalen er 3,1 mrd. Både likviditetsreserve og likviditetsgrad ligger over måltallene i hele perioden.
  • Samlede fondsmidler ved utgangen av 2020 utgjorde 5,5 mrd.
  • Langsiktig gjeld utgjorde 10,2 mrd. per 31.12.2020, en økning på 1,0 mrd. fra 2019. Økningen de siste fem årene er 2,4 milliarder kroner.

Likviditet

Den finansielle situasjonen er god. Bærum kommune styrket sin likviditet i årene 2016 til 2018, men den oppadgående trenden ble brutt i 2019. I 2020 ble likviditetsreserven redusert med 0,4 mrd. Reduksjonen skyldes i hovedsak bruk av oppsparte fondsreserver (disposisjonsfond) ved årets finansiering av ordinære investeringer, aksjekjøp, merutgifter knyttet til Covid-19, og Bærumspakken. Arbeidskapitalen utgjør 3,1 mrd. Det viser at det er tilstrekkelig omløpsmidler til å dekke den regnskapsførte kortsiktige gjelden i balansen.

Det vil også gjelde dersom det ble tatt hensyn til sertifikatlån, som i tråd med regnskapsforskriften er klassifisert som langsiktig gjeld. Forvaltningsfondet er her trukket ut, men representerer regnskapsmessig sett en ekstra buffer.

Tabell 11 viser utviklingen i arbeidskapitalen og likviditetsreserven i perioden 2016–2020
Tabell 11 viser utviklingen i arbeidskapitalen og likviditetsreserven i perioden 2016–2020

Fondsmidler

Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjorde samlede fondsmidler 5,5 mrd. ved utgangen av 2020. Dette er 165 millioner kroner lavere enn i 2019. Endringen i perioden fra 2016 til 2020 er 493,6 mill. og skyldes i hovedsak økning i disposisjonsfond (især forvaltningsfondet) som vist i figur 10.

Fondsmidlene utgjør et volum som tilsvarer 48 prosent av årets driftsinntekter, ett prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de fire foregående årene.

Figuren viser sammensetningen av fondsmidlene, med forvaltningsfondet skilt ut for seg.

Tabell 12 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2016–2020
Tabell 12 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2016–2020
Figur 11 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2016–2020
Figur 11 viser utviklingen i kommunens fondsmidler i perioden 2016–2020

Forvaltningsfondet utgjør en betydelig del av kommunens fondsbeholdning. Resultatene for fondet er omtalt kort i årsberetningen i dette dokumentet, samt mer utførlig i Finansrapport 2020. I mange analyser er det nødvendig å holde disse midlene utenfor, for å få frem et bilde av den løpende økonomiske situasjonen. Det skyldes at midlene er avsatt for langsiktig forvaltning, og det er forutsatt at realverdien skal opprettholdes. Årets resultat i form av gevinst eller tap føres mot fondet. Det er kun den budsjetterte realavkastningen som tas ut hvert år.

Lånegjelden

Samlet langsiktig lånegjeld, som består av lån og finansiell leasing, økte med 1 004 millioner kroner (11 prosent) fra 2019 til 2020. Ikke-rentabel gjeld stod for 209 mill. av den samlede økningen.

Til tross for en kraftig økning i gjelden økte gjeldsgraden bare moderat. Dette har sammenheng med relativt høye driftsinntekter, og at ubrukte lånemidler holdes utenfor beregningen. Det er planlagt et høyt investeringsprogram de neste årene, noe som vil øke gjeldsgraden. Kommunens lånegjeld tilsvarer en gjeld på cirka 80 000 kroner per innbygger i 2020. Av dette utgjør den ikke-rentable gjelden cirka 43 000 kroner (54 prosent).

Hoveddelen av lånegjelden er serielån som avdras over investeringenes løpetid, men kortere lån som må refinansieres ved forfall, inngår også i porteføljen. Lån som skal refinansieres innen ett år, utgjorde 502 millioner kroner per 31.12.2020. Det vises til Finansrapport 2020 og noter i Regnskap 2020 for ytterligere informasjon om gjeldsporteføljen.

Utlån

Totale utlån utgjorde 1 344 mill. i Regnskap 2020, en økning på 212 mill. fra 2019. Videre utlån av husbankmidler til boligformål (startlån med videre) utgjør hoveddelen med 1 319 mill. Resterende beløp er utlån av egne midler.

Tabell 13 viser utvikling i kommunens langsiktige lånegjeld i perioden 2016–2020
Tabell 13 viser utvikling i kommunens langsiktige lånegjeld i perioden 2016–2020
Figur 12 viser netto lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter, i perioden 2011–2020
Figur 12 viser netto lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter, i perioden 2011–2020
Tabell 14 viser sum lånegjeld og netto lånegjeld per innbygger i perioden 2016–2020
Tabell 14 viser sum lånegjeld og netto lånegjeld per innbygger i perioden 2016–2020