Årsberetningen er en del av kommunedirektørens samlede rapportering til kommunestyret. Beretningen gir opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Årsberetningen er ment å være et utfyllende supplement til informasjonen som gis i årsregnskapet.

Hvis annet ikke er nevnt, er tallene presentert i løpende kroner og inntekter med negativt fortegn i tabellene. Betegnelsen revidert budsjett er lik vedtatt budsjett korrigert for vedtatte endringer i Økonomimelding I og II samt tekniske korreksjoner som kommunedirektøren har fullmakt til å gjennomføre.

Nøkkeltall for sunn økonomi

  • Netto driftsresultat ble 679 millioner kroner, som er 442 mill. høyere enn budsjett. Dette gir en resultatgrad på 5,9 prosent, som er godt over målet på 4 prosent. Hovedforklaringene er mindreforbruk i sektorene, lavere vekst i lønns- og pensjonsutgiftene enn forutsatt og god avkastning i forvaltningsfondet. Skatteinngangen ble lavere enn forventet.
  • Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene var på 50 prosent, som er lik målkravet.
  • Bufferfondet, som er kommunens reservefond, utgjorde etter avsetninger 549 mill. ved utgangen av 2020. Målkravet er minimum 100 mill. i slutten av hver handlings¬program-periode.
  • Likviditetsreserven er redusert med 387 mill. fra 2019 og utgjorde 1 372 mill. ved årets slutt. Dette er over målet på 300 mill., og 321 mill. høyere enn budsjettert.

Investeringer 2020

Det var brutto disponibelt 3,2 milliarder kroner til investeringer i 2020. Av dette er 2,6 mrd. eller 82 prosent brukt. Målet er minimum 70 prosent. Mindreforbruket i 2020 skyldes i hovedsak forskyvning mellom år.

Driftsregnskapet for 2020

Til tross for et år preget av Covid-19-pandemien, med store merutgifter og usikkerhet rundt inntektssiden, ble brutto driftsresultat 990 millioner kroner, som er 302 mill. høyere enn budsjett. Dette skyldes i hovedsak mindreforbruk i sektorene og lavere vekst i lønnsutgiftene enn forutsatt. Skatteinngangen ble lavere enn forventet. Brutto driftsresultat ble 25 mill. lavere enn i 2019.

Netto avkastning fra forvaltningsfondet var på 8,1 prosent, eller 210 mill. Dette er 118 mill. høyere enn budsjett. Fondets verdi ved utgangen av 2020 er på 2 849 mill. Sammen med lavere netto renteutgifter gir det et netto driftsresultat på 679 mill. Netto driftsresultat for 2020 på 679 mill. er dermed 140 mill. lavere enn i 2019 og 442 mill. høyere enn budsjett.

Driftsregnskapet for 2020 viser, etter budsjetterte avsetninger, avsetning til forvaltningsfondet og øvrige avsetninger, et regnskapsmessig resultat før særskilte avsetninger på 99 mill.

Tidligere har regnskapsresultatet blitt presentert før kommunedirektørens forslag til disponering eller inndekning av resultatet. I henhold til ny kommunelov skal mindreforbruket (tidligere resultat) avsettes til disposisjonsfond. På denne måten vil alltid regnskapsresultatet bli lik null.

Kommunedirektøren har avsatt 99 mill. til disposisjonsfond slik:

  • 4 mill. til lønnsreserven da deler av lønnsoppgjøret i 2020 kommer til utbetaling i 2021
  • 95 mill. til bufferfondet for å styrke reservene

Etter disse avsetningene er regnskapsresultatet lik null.

Driftsutgiftene har økt med 2,3 prosent og driftsinntektene med 1,9 prosent fra 2019. Dette er fjerde året på rad at utgiftsveksten har vært høyere enn inntektsveksten. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette i lengden. For å møte de store investeringene og endringene i rammebetingelsene kommunen står overfor de neste årene, er det viktig at utgiftsøkningen ikke overstiger inntektsøkningen. Utviklingen må derfor følges nøye fremover, og nødvendige kostnads¬effektiviserende tiltak må gjennomføres.

Avstemming av inntektsførte refusjoner og mottatte innbetalinger fra NAV har siden innføringen av kommunens lønnssystem, vært utfordrende. Det ble i 2017 tapsavsatt 25 mill. I 2020 er det tapsført 10,3 mill. Gjennomgangen er noe forsinket i 2020 på grunn av Covid-19 og vil sluttføres i 2021. I forbindelse med årsoppgjøret 2020 er det valgt å la tapsavsetningen på 10,8 mill. stå til gjennomgangen er fullført.

Tabell 1 viser hovedoversikten for drift med budsjett avvik
Tabell 1 viser hovedoversikten for drift med budsjett avvik

Disponering av netto driftsresultat

Tabell 2 viser revidert budsjett og regnskapsmessig disponering av netto driftsresultat
Tabell 2 viser revidert budsjett og regnskapsmessig disponering av netto driftsresultat

Sektorenes resultat

I forhold til disponible midler (revidert budsjett 2020 og overførte midler fra 2019) er det et samlet mindreforbruk på 111,9 mill. Dette tilsvarer et avvik på 1,4 prosent. I tillegg utgjør øremerkede midler 204 mill., som overføres uavkortet til 2021. Kommunedirektøren vil samtidig med denne årsrapporten legge frem en egen sak om overføring av midler til 2021.

Tabell 3 viser mer- og mindreforbruk per sektor og programområde (merforbruk er angitt med minus)
Tabell 3 viser mer- og mindreforbruk per sektor og programområde (merforbruk er angitt med minus)

Tabell 3 følger programområdestrukturen. Den
administrative organiseringen av tjenestene avviker
noe fra den politiske organiseringen og går på tvers av
programområdene. Strukturen i tabell 4 og forklaringene
til avvikene følger den administrative organiseringen
av områdene med utgangspunkt i en inndeling per
kommunalsjef (KS).

Tabell 4 viser mer- og mindreforbruk per kommunalsjefsområde og Covid-19 isolert
Tabell 4 viser mer- og mindreforbruk per kommunalsjefsområde og Covid-19 isolert

Samlet sektorresultat er 111,9 mill. Herav utgjør 36,7 mill. mindreforbruk knyttet til Bærumspakken.

Merutgiftene i sektorene som følge av Covid-19-pandemien var samlet 294,8 mill. Herav ble 241,6 mill. finansiert i Økonomimelding I og II.

Forklaringer til de største avvikene:

  • Strategisk ledelse, styring og administrasjon hadde 13,8 mill. i mindreforbruk. Av dette er 3,9 mill. ubrukte midler fra Bærumspakken som foreslås overført til 2021. Øvrig mindreforbruk skyldes utsatte prosjekter og noe lavere aktivitet som følge av Covid-19. Flere av de utsatte prosjektene har en særskilt og midlertidig finansiering, og det foreslås derfor at tilhørende mindreforbruk overføres til 2021 for å dekke planlagt aktivitet. Tjenesteområdet hadde merutgifter på til sammen 18,4 mill. som skyldes omdisponering av ressurser til Covid-19-arbeid. Korrigert for det som ble finansiert i økonomimeldingene, hadde Strategisk ledelse, styring og administrasjon et merforbruk på 4,8 mill. i ordinær drift.
  • Digitalisering og IT hadde 12,3 mill. i mindreforbruk. Dette skyldes i hovedsak lavere innkjøp av digitalt utstyr enn budsjettert. I tillegg er det forsinkelse i digitaliseringsprosjekter som følge av Covid-19. Mindreforbruket tilknyttet kjøp av digitalt utstyr foreslås overført til 2021 og avsettes til fond for digitalt utstyr for å sikre finansiering av fremtidige kjøp.
  • Eiendom hadde 56,0 mill. i mindreforbruk. Av dette er 26,9 mill. ubrukte midler fra Bærumspakken som foreslås overført til 2021. Øvrig mindreforbruk gjelder i hovedsak lavere energiutgifter grunnet lave energipriser og lavt forbruk i 2020. I tillegg er det mindreforbruk tilknyttet forsinkede prosjekter med særskilte tildelinger, herunder prosjektet Smarte bygg. Det er lavere byggelånsrenter som følge av forsinket fremdrift av Kommunegårdsprosjektet.
  • Oppvekst skole hadde samlet 5,2 mill. i merforbruk. Det er merforbruk på 7,6 mill. som følge av utgifter knyttet til Covid-19 i tredje tertial som ikke er finansiert. I tillegg er det mindreforbruk på ordinær drift på enkelte skoler.
  • Oppvekst barnehage hadde 9,8 mill. i netto mindreforbruk. Dette er sammensatt av både merforbruk og mindreforbruk på de ulike tjenestene innen kommunalsjefsområdet. Det største avviket er merutgifter på 10,1 mill. til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Barnevernstjenesten har et mindreforbruk på ordinær drift på 12,5 mill. Det er hovedsakelig på grunn av færre barn med kostbare tiltak utenfor hjemmet. I tillegg er det mindreforbruk på 5,0 mill. knyttet til individuell avlastning på grunn av nedgang i antall vedtakstimer og lavere utnyttelse av vedtak, som kan skyldes at færre ønsker tjenester på grunn av pandemien. Det er mindreforbruk som følge av vakanser og sykefravær innen helsetjenester for barn og unge.
  • Pleie og omsorg hadde samlet et netto merforbruk på 25,4 mill. Dette er knyttet til Covid-19-pandemien og en konsekvens av smitteverntiltakene som er iverksatt gjennom året. Tiltakene har ført til en økning av antall stillinger og stillingsstørrelser, samt vesentlig økt bruk av vikarer og overtid. Avviket er inkludert mindreforbruket i ordinær drift som skyldes lavere aktivitet i deler av tjenesten, mindre tilfang av nye tjenestemottakere, stengte eller reduserte tjenester (eksempelvis CAN, dagaktivitetssenter for eldre og utviklingshemmede) som følge av pandemien, samt høyere refusjonsinntekter for ressurskrevende brukere. Den økte bemanningen har bidratt til at fravær ved tjenestestedene har kunnet bli dekket med mindre innleie av vikarer.
  • Helse og sosial hadde 1,0 mill. i mindreforbruk som er sammensatt av både mindreforbruk og merforbruk innen flere tjenester. Det er merforbruk på 12,7 mill. knyttet til effekter av Covid-19 som ikke er finansiert. Tiltakene er i hovedsak knyttet til TISK og gjelder blant annet teststasjon på Fornebu, koronatelefon, smittesporing og innkjøp av smittevernutstyr. Det er mindreforbruk på ordinær drift på 13,8 mill., hvor 8,9 mill. skyldes ubrukte tilskuddsmidler til norskopplæring ved Voksenopplæringssenteret. Dette er midler som er forskuttert for norskopplæring og som er ment å skulle brukes over en 3–5-årsperiode, og som foreslås overført til 2021. I tillegg er det mindreforbruk på 1,0 mill. knyttet til forsinket oppstart av ekstern gjennomgang av NAV. Det er mindreforbruk på 2,6 mill. som en konsekvens av at en stor del av bosettingen av flyktninger ble gjort sent på året. Det er mindreforbruk hos NAV knyttet til lavere utbetaling av sosialhjelp, samt merforbruk på grunn av økt utbetaling av kommunal bostøtte.
  • Plan, miljø og kultur hadde 6,5 mill. i mindreforbruk. Det er netto merforbruk på 5,3 mill. på grunn av mindreinntekter fra kulturarrangementer som følge av Covid-19. I tillegg er det mindreforbruk knyttet til Bærumspakken på 5,9 mill. Øvrig mindreforbruk innen ordinær drift skyldes forsinket utbetaling av tilskudd til kulturformål, ledige stillinger i deler av året og utsatte kulturaktiviteter og prosjekter som følge av Covid-19-pandemien.
  • Miljøtekniske tjenester hadde til sammen 35,9 mill. i mindreforbruk. Det har vært færre brøyterunder og strørunder enn normalen samt lavere utgifter til drift og vintervedlikehold av p-anlegg. Dette utgjør til sammen mindreutgifter på 14,7 mill. innen programområde samferdsel. Det har vært lavere overføringer til Asker og Bærum brann og redning (ABBR) enn budsjettert i forbindelse med etableringen av Nye Asker. Det er mindreforbruk på tildelte midler fra Klima- og miljøfondet, ledige stillinger i deler av året og lavere utgifter til drift av biler og maskiner og utsatte prosjekter. I tillegg har det vært mindreinntekter knyttet til parkering, Bærumsbadene og idretten som følge av Covid-19-pandemien.

Covid-19 – økonomi

Håndteringen av pandemien har bydd på en rekke utfordringer, og de økonomiske konsekvensene har vært betydelige. Dette handler i hovedsak om reduserte skatteinntekter og økte utgifter til driften. På den annen side har også pandemien forårsaket mindreutgifter som blant annet lavere lønnsoppgjør enn forutsatt. Pensjonspremien er også blitt lavere, men nettoeffekten i 2020 er cirka null som følge av ordningen med premieavvik.

Regjeringens ulike tiltakspakker og krisehjelp har i stor grad finansiert merutgiftene og mindre-inntektene. Utfordringen til Bærum er at kommunen er skattesterk og har opplevd en betydelig svikt i skatteinngangen sammenlignet med andre kommuner.

Den beregnede effekten av Covid-19-pandemien på kommunens samlede økonomi viser en netto merutgift på om lag 95 mill. Skatteinngangen ble historisk lav i 2020 (4,4 prosent lavere enn 2019), og mye av forklaringen kan knyttes til effektene av Covid-19-pandemien. Regjeringen har kompensert kommunen for merutgifter og mindreinntekter tilsvarende 320 mill.

De direkte utgiftsøkningene er i hovedsak knyttet til helseog sosialtjenestene samt pleie- og omsorgstjenestene, der det har vært økte utgifter til lønn og overtid, vikarer, ekstrahjelp og omdisponering av personell. Det har også vært utgifter til senger, ekstra beredskapskapasitet generelt og etablering av ekstraordinære tilbud, i tillegg til økte kostnader for medisiner, utstyr, digitale løsninger, telefoni og andre driftskostnader. Smittevernutstyr har også gitt store merutgifter. Videre har det vært merutgifter ved omdisponering av administrative ressurser.

Mindreinntektene gjelder i hovedsak innbetalinger til SFO og barnehager, og andre brukerbetalinger som for eksempel ved arbeidssentre, idrettsanlegg, svømmehaller og parkering. I tillegg er det blitt mindre billettinntekter innen kulturområdet, men også noe mindreutgifter til eksterne arrangører.

Bærumspakken og vedlikeholdstilskudd

Kommunestyret vedtok Bærumspakken, med en ramme på 100 millioner kroner, for å støtte lokal handel og bygg- og anleggssektoren. Bevilgningen er fordelt på drifts- og investeringsbudsjettet og ble i utgangspunktet finansiert ved bruk av fond.

Regjeringen bevilget på et senere tidspunkt et vedlikeholdstilskudd for å holde aktiviteten innen bygg- og anleggssektoren i gang. Bærums andel av dette utgjorde 58,4 mill. og ble en del av finansieringen av Bærumspakken. Dette er et øremerket tilskudd og ikke-benyttede midler fra drifts- og investeringsbudsjettet i 2020 (19 mill.) er avsatt til bundet fond til bruk i 2021. Bærumspakken har et mindreforbruk i 2020 på 36,7 mill. som foreslås overført til bruk i 2021.

Tabell 5 viser Covid-19-regnskapet oppsummert
Tabell 5 viser Covid-19-regnskapet oppsummert

Kommunedirektøren gjør oppmerksom på at noen størrelser er beregnet og må betraktes som anslag.

Av sektorenes mindreforbruk på 111,9 mill. vist i tabell 3 og tabell 4, utgjør 53,2 mill. merforbruk som følge av Covid-19- pandemien og mindreforbruk Bærumspakken 36,7 mill.

Frie inntekter (skatter og rammetilskudd)

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble 51 mill. lavere enn budsjettert. Skatteinngangen ble 167 mill. lavere enn budsjettert og 300 mill. lavere enn i 2019, som tilsvarer en negativ vekst på 4,4 prosent. Tilsvarende endte landet med en negativ vekst på 0,7 prosent. I tillegg til at skattøre ble nedjustert, er det grunn til å tro at den lave skatteinngangen i stor grad skyldes effekten av Covid-19-pandemien.

Rammetilskuddet viser en merinntekt på 115 mill. som i hovedsak skyldes lavere skatteutjevning på grunn av lavere skatteinngang sammenlignet med landet.

De siste 10 årene har gjennomsnittlig årlig skattevekst vært på 5,2 prosent. Årlig vekst har variert fra nivåer over 16 prosent (2016) til -4,4 prosent (2020).

2020 har vært et spesielt år på grunn av Covid-19 med ekstraordinær arbeidsledighet og lav lønnsvekst. I normalår ligger arbeidsledigheten på om lag 2 prosent (tall fra NAV). I 2020 har arbeidsledigheten vært oppe i 14 prosent (april), men har bedret seg mot årsskiftet (6 prosent). Nedjusteringen av skattøre medførte at fordelingsprosenten

(Bærums andel av den samlede skatteinngangen) ble nedjustert med over 1,4 prosentpoeng. Dette har også bidratt til de lave skatteinntektene i 2020.

Integreringstilskudd

Det er en merinntekt på 6 mill. fra integreringstilskudd og tilskudd for enslige mindreårige. Dette skyldes hovedsakelig at kommunen fikk et ekstraordinært integreringstilskudd på 3,7 mill. knyttet til Covid-19. I tillegg ble det bosatt noen flere flyktninger enn det som ble prognostisert i Økonomimelding II 2020, samt at fordelingen mellom barn og voksne ble endret på en måte som ga merinntekt.

Lønn

Utgiftene til lønn, eksklusive sosiale utgifter, økte med 123 mill. fra 2019 til 2020 (1,5 prosent). Den lave veksten skyldes i hovedsak at Covid-19-pandemien medførte en lavere lønnsvekst enn forventet. Effekten av lønnsoppgjøret i 2020 utgjorde cirka 19 mill. Ettersom deler av lønnsoppgjøret ble forsinket, vil cirka 4 mill. komme til utbetaling i 2021. Lønnsoppgjøret i 2020 utgjorde da cirka 0,4 prosent og volumveksten cirka 1,1 prosent.

Sosiale utgifter viser en reduksjon på 209 mill. fra 2019 (14,1 prosent) der 160 mill. (21,6 prosent) gjelder pensjonspremie (arbeidsgivers andel). Som en del av Covid-19-tiltakene reduserte også Regjeringen arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng i 2 måneder. Dette utgjorde 36 mill. for Bærum.

Figur 1 viser årsavvik frie inntekter
Figur 1 viser årsavvik frie inntekter
Figur 2 viser skattevekst for Bærum
Figur 2 viser skattevekst for Bærum

Lønnsreserven viser et mindreforbruk på 162 mill., hovedsakelig som følge av at lønnsoppgjøret og pensjonspremien ble lavere enn budsjettert.

Pensjon

Pensjonskostnaden i regnskapet for 2020 utgjorde 685 mill., som er 41 mill. (5,6 prosent) lavere enn i 2019 og på nivå med budsjett.

Det er innbetalt 676 mill. i pensjonspremie (inklusive arbeidstakers andel). Dette er en reduksjon på 147 mill. (17,9 prosent) fra 2019 og 26 mill. lavere enn budsjettert. I hovedsak skyldes reduksjonen effekten av Covid-19- pandemien på lønnsoppgjøret.

I alt er det i 2020 inntektsført 252 mill. i premieavvik (differansen mellom innbetalt premie og beregnet netto pensjonskostnad). Dette er 64 mill. lavere enn i 2019 (20,3 prosent) og 27 mill. lavere enn budsjettert. Samtidig er 260 mill. av tidligere års premieavvik amortisert/nedskrevet. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 1 170 mill. som er 8 mill. lavere enn i 2019. Effekten av ordningen med premieavvik har dermed gitt en negativ effekt på 8 mill. i regnskapet for 2020. Dette er første gang effekten i regnskapet er negativ siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002. Det er også første gang det akkumulerte premieavviket viser en reduksjon.

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP)

Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) har nå hatt sitt sjette driftsår. BKP hadde en samlet verdijustert avkastning på 6,6 prosent for 2020. Pensjonskassens eiendeler utgjorde 11,7 milliarder kroner per 31.12.2020, mot 10,6 mrd. per 31.12.2019. I tillegg til pensjonskassens ordinære virksomhet, har rehabilitering av Kommunegården hatt en sentral plass i pensjonskassens virksomhet i 2020. For ytterligere resultat vises det til egen årsrapport for pensjonskassen.

Finansutgifter/-inntekter

Netto finansutgifter ble 141 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig den gode avkastningen i forvaltningsfondet (se neste avsnitt). Det har vært en god sikring av rente¬porteføljene. Renteutgiftene ble som budsjettert, mens det var noe merinntekter fra innskudd og formidlingslån. Det ble inntektsført utbytte fra Bærum kommunale eiendomsselskap (BKE) på 10 mill.

Forvaltningsfondet (BKFF)

Forvaltningsfondet utgjorde 2 849 mill., herav en bufferkapital på 1 320 mill., ved utgangen av 2020. Det er 168 mill. høyere enn ved inngangen til året. Aksjemarkedet bidro vesentlig til årets gode regnskapsresultat på 210 mill. Uttaket til finansiering av investeringer på 42 mill. ble gjennomført som budsjettert i desember. Budsjettert netto avkastning var 91 mill.

Fondet bestod av 42 prosent globale aksjer og 58 prosent norske obligasjoner ved utgangen av 2020. Samlet avkastning var 8,1 prosent, hvorav aksjer 11,9 prosent og obligasjoner 3,7 prosent. Målt mot referanseindeksene hadde forvaltningsfondet en meravkastning på 1,3 prosentpoeng.

Realverdien av fondet var 276 mill. over målet i 2020. I gjennomsnitt har forvaltningsfondet gitt en årlig avkastning på 5,3 prosent siden oppstart i år 2000.

Investeringer

Av den samlede disponible rammen på 3 232 mill. til investeringer i 2020 er 2 638 mill. brukt inklusive tilskudd til andres investeringer. Dette tilsvarer 82 prosent av total brutto investeringsramme etter korreksjonene i Økonomimelding I og II, som er godt over målet på 70 prosent. Gjennomføringsgraden er på samme nivå som i 2019. Ved årsslutt var det kun små endringer i planlagt sluttdato for de store formålsbyggprosjektene, selv om det er enkelte avvik i forhold til periodisert budsjett.

Hovedårsaken til avvikene mellom disponibelt og realisert budsjett for 2020 er knyttet til periodiseringseffekter.

Tabell 6 viser hovedoversikt investeringer 2020
Tabell 6 viser hovedoversikt investeringer 2020

De største investeringsprosjektene i 2020

I henhold ti l investeringsreglementet skal investeringene i årsrapporten rapporteres samlet og overordnet på de største investeringene med fokus på hva som er vesentlig styringsinformasjon, som økonomi, fremdrift og kvalitet.

For prosjekter med vesentlige avvik må det foreligge en forklaring. Noen av de største prosjektene presenteres under.

Prosjektstyring

Vallerveien 146, omsorgsboliger for utviklingshemmede (F3)

Vallerveien 146 er pilot for konseptet Det gode nabolag. Konseptet er utviklet i samarbeid med Husbanken. Prosjektmodellen Det gode nabolag innebærer et samarbeid mellom kommunen og private boligutviklingsaktører, som sikrer kommunens behov for omsorgsboliger og ti lbud om rimelige boliger ti l førstegangskjøpere.

Økonomi:

Eiendommen ble solgt ti l Scandinavian Property Group i 2020 med avtale om ti lbakekjøp av 16 omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming, i ti llegg ti l fellesarealer, personalrom og seks parkeringsplasser, jf. formannskapssak, 023/20, 29.01.2020.

Fremdrift:

Forventet ferdigsti llelse i siste halvdel av 2023.

Kvalitet:

Prosjektet utgjør cirka 65 boliger. Blant disse er det 16 omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming, 12 boliger for førstegangsetablerere under 35 år (som skal selges 15 % under markedsverdi) samt 3 familieboliger som fi nansieres med Startlån.

Gevinst/gevinstrealisering:

Ved å etablere gode fellesarealer både inne og ute legger Det gode nabolag ti l rett e for sambruk på tvers av livssituasjoner og funksjonsnivå. Dett e skal skal føre ti l høyere livskvalitet og forebygge ensomhet hos beboerne. I henhold ti l formannskapssak 218/18, 18.12.2018 ti lbys disse omsorgsboligene med valgfrihet – leie eller eie. Bærum kommune vil eventuelt eie personalareal og deler av fellesarealer. Prosjektet organiseres som et borett slag som selv drift er og forvalter sin eiendom. Samlokaliserte boliger er i ti llegg ressursbesparende for tjenesten.

Bekkestua nord (F3)

Arbeidene som foregår på Bekkestua sentrum nord er endel av en større helhetlig ombygging i Bekkestua-området. Bærum kommune arbeider med å skape et bytilpasset gatenett og torg, med urbane kvaliteter og høy kvalitet. Dette skal gi gode løsninger for hvordan folk ferdes på veier og fortau, i tillegg til hyggelige møteplasser og rekreasjonsområder for folk som bor og ferdes i området. Teknisk infrastruktur samles i kulverter i gater og på torg for å effektivisere driften og minimalisere fremtidig gravebehov. Deler av anleggsarbeidene gjøres av private utbyggere, regulert gjennom utbyggingsavtaler.

Økonomi:

Prosjektet har en anstrengt økonomi, primært på grunn av store utf ordringer med tekniske anlegg og kulvertsystemer. Eventuelle behov for økt budsjett utover rammen på 100,9 mill. vil bli avklart i første halvdel av 2021.

Fremdrift:

  • Arbeidene startet høsten 2019, hovedsakelig med omlegging av vann- og avløpsanlegg i Gamle Ringeriks vei.
  • I 2020 ble det bygget gangbare kulverter i Jens Rings vei, over Signaturtorget og i Gamle Ringeriks vei.
  • I 2021 vil kommunen ferdigsti lle ombyggingen av veiene ti l gater samt fortauet langs Jens Rings vei, Bibliotektorget og det meste av Signaturtorget. I ti llegg monteres og tilkobles infrastruktur anleggene i den gangbare kulverten.
  • Siden Meglergården ikke blir ferdig før våren 2022, må fortau langs Gamle Ringeriks vei og nedre del av Signaturtorget utsett es til sommeren 2022.
  • Fremdriften for de kommunale anleggsarbeidene er følgelig noe utsatt i forhold ti l opprinnelig plan.
  • Kvalitet: I henhold til Veiledende plan for offentlige rom for området.

Gevinst/gevinstrealisering:

Omforme området til en mer bymessig struktur, med oppgradering av eksisterende møteplasser og etablering av nye møteplasser og gater.

Formuesbevaring (S)

Økonomi:

Total ramme 224 mill. Den ordinære formuesbevaringen og formuesbevaring av kulturhistoriske bygninger har gått med et mindreforbruk på 87 mill., som i hovedsak skyldes forsinkelser og omprioriteringer av prosjektene grunnet Covid-19. Det har blant annet vært redusert tilgang til bygg og utfordringer med eksterne leverandører, spesielt i tilknytning til arbeider på sykehjem. Samtidig hadde midlene tildelt fra Bærumspakken en innvirkning på den totale kapasiteten i Eiendom. Midlene som utgjør mindreforbruket, er allerede fordelt og disponert til prosjekter under gjennomføring, men har grunnet årsakene nevnt over, blitt periodisert til 2021. Bevilgningen for Miljøprofil på 9 mill. har også et mindreforbruk som har tilsvarende sammenheng med Covid-19. I tillegg har det i 2020 blitt brukt vesentlig tid på kartlegging, systematisering og planlegging for å finne og prioritere riktige tiltak, samt utforming av helhetlige planer innen energi og miljø knyttet opp mot revidert klimastrategi.

Fremdrift:

30 prosjekter av forskjellig størrelse har i sin helhet blitt gjennomført og avsluttet i 2020. I tillegg er det 26 prosjekter under gjennomføring i 2020 som har planlagt ferdigstillelse i 2021.

Kvalitet:

Øke kvaliteten på eksisterende bygningsmasse i tråd med eiendomsstrategien.

Gevinst/gevinstrealisering:

Øke kvaliteten på eiendomsmassen for å redusere uforutsette feil og akutte problemer. Planmessig vedlikehold gir forutsigbarhet og øker levetiden til bygg og anlegg.

Handlingsplan sykkel (S)

Handlingsplan sykkel prioriterer tilgjengelige midler fordelt på tre grupper: mindre tiltak, større prosjekter og tilrettelegging for planbank. Midlene følger prioriteringene til sykkelstrategiens satsingsområder og er et viktig virkemiddel for å nå målene i strategien. Etablering av tryggere løsninger skal få flere som ikke sykler i dag til å sykle, samt redusere skader og ulykker.

Økonomi:

Løpende bevilgning med en årlig ramme. Vedtatt ramme for 2020 er på 21 mill. Prosjektet har et mindreforbruk i 2020 på 6,1 mill. som overføres til 2021.

Fremdrift:

Det er i 2020 jobbet med å separere gående og syklende langs Nordveien v/Lijordet, sykkelhotell Kolsås, sykkelbokser, etablere sykkelparkering og generell oppmerking og sikringstiltak.

Kvalitet:

Handlingsplan sykkel 2021–2024 – Rapportering 2020 ble behandlet i MIK i januar 2021, jf. sak 03/21, 21.01.2021. Gevinst/gevinstrealisering: Foreslåtte tiltak skal gjøre det mer attraktivt å sykle for alle i Bærum.

Biler og maskiner (S)

Disponible midler knyttet til utskifting av kommunens bil- og maskinparken. Herunder bilpool for kjøring i tjenesten.

Økonomi:

Løpende bevilgning med en årlig ramme. Vedtatt ramme for 2020 var på 19,3 mill. Prosjektene hadde et samlet merforbruk på 0,3 mill., som vil bli dekket av bevilgningen for 2021.

Fremdrift:

Det kjøpes biler og maskiner i henhold til vedtatt plan.

Kvalitet:

Totalt har Bærum kommune 178 klimanøytrale eller fossilfrie kjøretøy. I 2020 er det fornyet 56 kjøretøy og 4 arbeidsmaskiner med forbedret miljøprofil. Cirka 60 % av kommunens personbiler og 81 % av kommunens små varebiler er klimanøytrale (el og biogass). Alle bensindrevne varebiler i porteføljen er avviklet.

Gevinst/gevinstrealisering:

Kommunen erstatter fossile kjøretøy og maskiner til bruk i tjenesten, med utslippsfrie kjøretøy/maskiner.

DigIT – Investeringsprosjekter for hele kommunen (S)

Under samlebevilgningen for digitalisering var det ved utgangen av året 31 pågående prosjekter i ulike prosjektfaser og med ulik kompleksitet og størrelse. 15 prosjekter ble ferdigstilt i perioden i tillegg til en rekke løpende infrastrukturprosjekter av varierende størrelse.

Økonomi:

Det ble i 2020 gjennomført investeringer for totalt 88,3 mill., hvorav 15 mill. gjaldt investeringer i felles IT-/driftsmiljø. Blant større investeringer kan det nevnes 41 mill. innenfor velferdsteknologi – hovedsakelig i tilknytning til Lindelia bo- og behandlingssenter og Carpe Diem demenslandsby; 7 mill. knyttet til utvikling og innføring av fagsystemer innenfor sektoren Barn og unge; og 8 mill. knyttet til innføring og forbedring av systemer innenfor økonomi og administrasjon.

Fremdrift:

Det har vært forsinkelser på enkelte prosjekter som følge av intern ressurskapasitet. Fremdriften for de øvrige prosjektene har gått etter planen.

Kvalitet:

Prosjektene ble i all hovedsak levert i henhold til kravspesifikasjoner og fastsatt mandat. Gevinst: Gevinstene som hentes ut ved innføring eller oppgradering av fagsystemer, er i hovedsak knyttet til økt effektivisering av eksisterende verdikjede og mer effektiv tjenesteproduksjon.

Levre skole (F4)

Ny 4-parallell barneskole med flerbrukshall Økonomi: Prosjektets vedtatte totalramme var 419 mill. Rammen er ved prosjektavslutning nedjustert til 408 mill. Nedjusteringen skyldes at usikkerhetsmarginen rundt grunnforhold ikke ble benyttet.

Fremdrift:

Prosjektet ble ferdigstilt til skolestart i august 2020.

Kvalitet:

Skolen benytter fornybar energi (fjernvarme) og har installert solceller for strømproduksjon. Alle trinn har egne innganger fra skolegården, og skolen har også fått bibliotek, forsamlingsrom, storkjøkken, flerbrukshall for volleyball og et musikk-/danserom som kan leies ut. Det er etablert uteareal med skolehage med bær-, frukttrær og grønnsaker, fuglekasser og kompostbinger, samt mange apparater, sykkelstier, utomhus/garasje mv. Store, energieffektive vinduer sørger for godt dagslys for elever og lærere. Gulv og flater er dekket med slitesterk vinyl for å lette renhold og eventuell robotisering.

Gevinst/gevinstrealisering:

Et nytt og mer funksjonelt bygg gjør det lettere for skolen å ta i bruk varierte læringsstrategier og arbeidsmetoder.

Jarenga barnehage (F4)

Nye Jarenga barnehage er dimensjonert for 168 barn og har bambuskledde fasader og energivennlige løsninger. Prosjektet er gjennomført i samspillsfase med entreprenør.

Økonomi:

Prosjektets vedtatte totalramme er 140 mill. Fremdrift: Prosjektet ble ferdigstilt 2020 og åpnet til barnehagestart januar 2021.

Kvalitet:

Bygget er oppført med høy miljøstandard (BREEAM-NOR Very Good er fulgt, men ikke sertifisert). Fornybar energiproduksjon basert på CO2-varmepumpe med seks energibrønner à 250 m, samt solceller på tak. Det er installert kunstinstallasjon som synliggjør energibruken for alle brukere. Deler av det tekniske anlegget er plassert på taket, noe som gir mer effektiv utnyttelse av arealet sammenlignet med eldre barnehager.

Gevinst/gevinstrealisering:

Et nytt og mer funksjonelt bygg gjør det enklere for barnehagen å ta i bruk varierte læringsstrategier og arbeidsmetoder.

Carpe Diem (F4)

Nytt sykehjem med totalt 158 plasser, herunder 136 boenheter i 17 bofelleskap fordelt på 8 boenheter og 22 ordinære sykehjemsplasser. I tillegg er det et dagaktivitetssenter for inntil 40 personer.

Økonomi:

Prosjektets vedtatte totalramme var 735,5 mill. Rammen ble nedjustert til 729,5 mill. grunnet at opsjon solceller ikke ble utløst. Dette er basert på Levelized Cost of Energy (LCOE)-beregninger (høye produksjonskostnader pr. kWh).

Fremdrift:

Prosjektet ble ferdigstilt sommeren 2020 og offisielt åpnet september 2020.

Kvalitet:

Prosjektet har høye klima-, energi- og miljømål, jf. fomannskapssak 80/18, 24.04.2018, og prosjektet ble gjennomført som en fossilfri byggeplass. Tilrettelagte bygninger og uterom gir beboerne mulighet for økt aktivitet og mestring; her får beboerne vandre fritt i hele anlegget uten stengte dører. Beboerne i bofellesskapene skal leve et alminnelig liv med en hjemlighet de er vant til fra tidligere. Ordinære sykehjemsplasser skal ivareta beboerne når de ikke lenger har utbytte av bofellesskapet og fellesfunksjoner som kafé, grendehus, trim og annen aktivitet. Dagpasienter nyttiggjør seg av de tilbudene som finnes i anlegget, i tillegg er noe areal reservert dagsenteret i nærhet til kaféen. Carpe Diem demenslandsby ble kåret til Årets helsebygg 2020. Arkitektur og tjenestedesign er utviklet parallelt. Anlegget er preget av høy kvalitet i utomhusområder, interiør og tekniske anlegg med velferdsteknologi. Arkitekturen og gode materialvalg underbygger funksjonen bofelleskap og landsbyliv for beboerne.

Gevinst/gevinstrealisering:

Det er estimert 20 % besparelse på driftskostnader for pleie og omsorg sammenlignet med ordinære institusjonsplasser i 2015 (estimert 18,7 mill. per år). En levende landsby hvor det utvikles nye arenaer for samarbeid med nærmiljøet, frivillige og pårørende til det beste for dens beboere. Demenslandsbyen er et pilotprosjekt, hvor anlegget skal gi svar på om dette er konseptet for fremtidens demensomsorg.

Lindelia sykehjem (F4)

Nytt sykehjem med 132 institusjonsplasser med tilhørende personalfasiliteter, dagaktivitetssenter og kafé i bygget.

Økonomi:

Prosjektets vedtatte ramme var 475 mill. Prosjektet er oppjustert til 530 mill., som begrunnes med utfordrende grunnforhold, forurensede masser samt endringer på fasader og vei. Fremdrift: Prosjektet ble ferdigstilt og tatt i bruk høsten 2020.

Kvalitet:

Bo- og behandlingssenteret er bygget etter passivhuskravene og er tilknyttet fjernvarme, både til oppvarming og kjøling.

Gevinst/gevinstrealisering:

Driftsmessig vil utformingen av bygget og nytt pasientvarslingssystem sørge for at behovet for våkne nattevakter reduseres fra syv til fem. Bygget er oppført som passivhus, med fjernvarme og energiklasse B, som bidrar til reduserte energikostnader. Bygget er en forutsetning for flytteprosessen som inngår i LØFTprogrammet. Programmet berører flere hundre beboere, pårørende og medarbeidere ved sykehjem i Bærum.

Lindelia omsorgsboliger psykisk helse og rus (F4)

Det er etablert 12 omsorgsboliger med tilhørende tjenestearealer i tilknytning til Lindelia bo- og behandlingssenter.

Økonomi:

Prosjektets vedtatte kostnadsramme var 65 mill., senere oppjustert til 68,5 mill. som skyldtes dårlige grunnforhold / forurenset grunn samt nødvendige endringer på utomhusanlegg.

Fremdrift:

Prosjektet ble ferdigstilt og tatt i bruk høsten 2020.

Kvalitet:

Bo- og behandlingssenteret er bygget etter passivhuskravene og er tilknyttet fjernvarme, både til oppvarming og kjøling.

Gevinst/gevinstrealisering:

Kapasitetsøkning som har bidratt til å redusere behovet for kjøp av plasser utenfor kommunen.

Gabbroveien 1, omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming (F4)

Kolsås bo- og behandlingssenter er bygget om til 12 omsorgsleiligheter for mennesker med utviklingshemming, med tilhørende fellesareal, trimrom og personalfasiliteter, i tillegg til 2 studentleiligheter.

Økonomi:

Prosjektets vedtatte totalramme var 55,5 mill., senere oppjustert til 65,5 mill. grunnet utfordringer med eksisterende bygningsmasse, eiendommens infrastruktur, og behov for om-prosjektering.

Fremdrift:

Prosjektet ble ferdigstilt og tatt i bruk høsten 2020.

Kvalitet:

Prosjektet er konvertert i henhold til TEK-17. Utearealet er opparbeidet i henhold til universell utforming.

Gevinst/gevinstrealisering:

I henhold til formannskapssak 218/18, 18.12.2018 tilbys disse omsorgsboligene med valgfrihet – leie eller eie. Bærum kommune vil eventuelt eie personalareal og deler av fellesarealer. Prosjektet organiseres som et borettslag som selv skal drifte og forvalte sin eiendom. Samlokaliserte boliger er i tillegg ressursbesparende for tjenesten.

Brynsveien 153 omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming (F4)

12 omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming, med tilhørende fellesareal og personalfasiliteter.

Økonomi:

Prosjektets vedtatte kostnadsramme var 66,5 mill., senere oppjustert til 69,2 mill. grunnet uforutsette kostnader til VA, utomhus anlegg samt forsinkelser.

Fremdrift:

Prosjektet ble ferdigstilt og tatt i bruk høsten 2020.

Kvalitet:

Prosjektet er oppført som passivhus med energiklasse A. Oppvarming via varmepumpe-teknologi og bruk av jordvarme.

Gevinst/gevinstrealisering:

I henhold til formannskapssak 218/18, 18.12.2018 tilbys disse omsorgsboligene med valgfrihet – leie eller eie. Bærum kommune vil eventuelt eie personalareal og deler av fellesarealer. Prosjektet organiseres som et borettslag som selv skal drifte og forvalte sin eiendom. Samlokaliserte boliger er i tillegg ressursbesparende for tjenesten.

Wøyen Gård (F4)

Utskifting av tak, forbedring av drenering og malerbehandling av fasader.

Økonomi:

Prosjektet holdt seg innenfor rammen på 13,5 mill. Det er total satt av 120 mill. til oppussing av Wøyen gård.

Fremdrift:

Prosjektet for takarbeider ble ferdigstilt høsten 2019 og prosjektet for drenering og fasader ble ferdigstilt høsten 2020, i henhold til planlagt fremdrift.

Kvalitet:

Takene fikk nye sløyfer, lekter og takpapp. Takstein som kunne gjenbrukes ble benyttet på byggene Hurum og Libanon, og Vinkelgården fikk ny taksten fremstilt med teknikker fra den tiden gården ble bygget. Drenering rundt byggene er ivaretatt slik at overflatevann blir ført bort fra byggene. Alle vinduer er rehabilitert med nytt kitt og linoljemaling. Fasader er malt med linoljemaling i farger som opprinnelig har vært brukt på gården i tidligere århundrer.

Gevinst/gevinstrealisering:

Nye tak og overflatebehandling av fasader skjermer byggene for utvendige klimapåvirkninger, som igjen hindrer forringelse av bygningsmassen. Utført drenering fører overflatevann bort fra byggene og sikrer mot fuktskader i grunnmurer og forringelse.

Elvepromenaden (F4)

Elvepromenaden strekker seg langs Sandvikselva fra Kadettangen til Løkkehaven. Den danner en halv kilometer lang myk linje langs Sandvikselva. Nedre promenade er en brygge, som er fordelt på to til tre nivåer. Hovedhensikten med dette er nærhet til vannet. Folk skal kunne sitte på bryggekanten med beina i vannet, småbåter skal kunne legge til, og kajakker skal kunne settes på vannet. Øvre promenade består av sambruksgatene Brambaniveien og Løkketangen og har en mørk steinparkett. På hver side av Rådhusbroen ligger de nye slottstrappene av larvikitt. Blomsterrike og bladdekkende stauder plantes til en bugnende rådhushage. Rabatten mellom øvre og nedre promenade rommer sjeldne og kalkkrevende oslofjordplanter. Det er lagt stor vekt på god og trygg belysning, med høy kvalitet. Sandvikalykta er spesialdesignet for dette prosjektet, og fikk i 2020 lyspris for god design.

Økonomi:

Vedtatt totalramme på 175 mill., og et hittil samlet forbruk på 170 mill. Mindreforbruket holdes av til garantiperioden. Prosjektet holdes innenfor vedtatt ramme.

Fremdrift:

Promenaden ble åpnet for publikum i juni 2020. På grunn av koronasituasjonen har det ikke vært mulig å arrangere offisiell åpning.

Kvalitet:

Åpne Sandvikas solside mot elven, og utnytte vannets kvaliteter og muligheter.

Gevinst/gevinstrealisering:

Omforme elvebredden til en mer bymessig struktur, med generell oppgradering, nye møteplasser og tilrettelegging for serveringssteder.

Nesveien bro (F4)

Prosjektet omfatter rehabilitering av Nesveien bro. Broen er en del av hovedsykkeltraseen i Bærum, jf. vedtatt sykkelstrategi.

Økonomi:

Prosjektet hadde en vedtatt totalramme på 22 mill., og samlet forbruk er 21,6 mill.

Fremdrift:

Arbeidet ble startet opp i 2018 og ferdigstilt våren/sommeren 2020.

Kvalitet:

Ny bro som tilfredsstiller dagens krav.

Gevinst/gevinstrealisering:

En ny bro som tilfredsstiller dagens krav til utforming, med hensyn til både biltrafikk og myke trafikanter.

Balansen

Etter avsetninger fra drifts- og investeringsregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler 5 464 mill., som er 95 mill. lavere enn i 2019.

Likviditetsreserven ble redusert med 387 mill. til 1 372 mill. i 2020, hvor hovedforklaringen er bruken av disposisjonsfond (kommunens reserver) til finansiering av ordinære investeringer, aksjekjøp, merutgifter til Covid-19 og deler av Bærumspakken.

Lånegjelden økte med 1 119 mill. fra 2019, til 10 225 mill. I lån til ikke-rentable investeringer er det en økning på 267 mill., til 5 551 mill. Rentable lån omfatter vann, avløp og renovasjon (VAR), boliger samt lån til videreformidling som samlet økte med 852 mill., til 4 674 mill. Formidlingslånene utgjorde 31 prosent av de rentable lånene. 

Gjeld til ikke-rentable investeringer, der renter og avdrag må dekkes av egne midler, svarte størrelsesmessig til 49 prosent av driftsinntektene i 2020.

Av de samlede lånene er 44 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2020 var gjennomsnittsrenten for låneporteføljen 1,6 prosent.

Ubenyttede lånemidler til investeringsprosjekter utgjør 589 mill. i 2020, som er en økning på 371 mill. fra 2019. En årsak til økningen var et investeringstilskudd på 319 mill. som ikke lå inne i årets finansieringsplan, da det var ventet først i 2021. Ubenyttede utlånsmidler i balansen utgjør 96 mill., en økning på 69 mill. fra 2019.

Tabell 7 viser hovedtall fra balansen
Tabell 7 viser hovedtall fra balansen

Økonomiske perspektiver

Det nasjonaløkonomiske utfordringsbildet ble brått endret i 2020 som følge av Covid-19-pandemien. Pandemien er ikke over, og det forventes – på lik linje med finanskriser – at det vil ta flere år før økonomien er tilbake i normal gjenge.

Bærum vil mest sannsynlig måtte påregne lavere vekst i skatteinntektene de neste årene enn det som ville vært normalt. Kommunedirektøren forutsatte i Handlingsprogram 2021–2024 at skatteinntektene først vil komme opp på et normalnivå i slutten av perioden. Anslagene vil bli revidert i de påfølgende handlingsprogrammene.

Kommunens økonomiske situasjon er avhengig av i hvilken grad Regjeringen fortsatt vil kompensere kommunene for merutgifter og mindreinntekter relatert til pandemien. Kommunedirektøren forventer at regjeringen fortsetter på samme linje som i 2020, men da Bærum kommune er en skattesterk kommune vil muligens ikke alle mindreinntektene bli kompensert.

Rentenivået er for øvrig historisk lavt og vil med høy sannsynlighet forbli lavt i årene fremover, noe som er  positivt for kommuneøkonomien. Faren er at det vil kunne være lettere å låne mer enn man ellers ville ha gjort, og at uforutsette renteøkninger kan inntreffe. Dette vil kunne legge bindinger på det økonomiske handlingsrommet i fremtiden.

Bærum har fortsatt et høyt investeringsbehov på bakgrunn av fremtidig forventet befolkningsvekst, vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygg og endringer i befolknings-sammensetningen. Det vil med årene bli færre yrkesaktive per pensjonist.

Sammenlignet med de fleste andre kommuner har Bærum god økonomi. Bærum har hatt høye inntekter over tid, samtidig som det har lykkes kommunen i å holde driftsutgiftene på et moderat nivå. Driftsutgiftene per innbygger har ligget på landsgjennomsnittet de siste årene. Dette har medført at Bærum, ved inngangen til 2021, har en relativt lav gjeld til tross for at den er økende. Reservene er fortsatt solide, men det store investeringsvolumet i årene som kommer gjør også at gjelden vil øke betraktelig, og at reservene vil bli benyttet. Investeringsnivået bør derfor reduseres.

Pågående rettstvister

Bærum kommune var ved årsskift et 2020/2021 involvert i følgende rett stvister vedrørende økonomiske verdier:

  1. Sak for Borgarti ng lagmannsrett hvor utbygger/ forslagssti ller har fremmet krav om erstatning fra kommunen, oppad begrenset ti l cirka 3,8 millioner kroner. Årsaken er at kommunen nektet å fremme et privat forslag ti l en reguleringsplan og senere endret arealdisponeringen for det aktuelle området fra fremti dig boligbygging ti l LNFR i kommuneplanens arealdel. Ankende parter krever også erstatning for sine sakskostnader. Kommunen ble frifunnet og til kjent sakskostnader i tingretten. Utbygger har anket dommen. Ankeforhandling er berammet i november 2021, og lagmannsrettens dom forventes dermed innen utløpet av 2021.
  2. Sak for Asker og Bærum ti ngrett hvor en ti dligere midlerti dig ansatt krever fast ansett else i kommunen og erstatning for tapt inntekt, oppreisningserstatning og erstatning for sakskostnader. Det samlede erstatningskravet utgjør anslagsvis under 500 000 kroner. Hovedforhandling er berammet i mars 2021 og dom forventes dermed i løpet av april 2021.
  3. Sak for Asker og Bærum ti ngrett hvor det skal fastsett es erstatning til to grunneiere som følge av ekspropriasjon av retti gheter på to boligeiendommer i forbindelse med føring av en vann-/avløpsledning. Tingretten avsa avgjørelse som innebærer at kommunen skal betale erstatning på totalt cirka 400 000 kroner og sakskostnader på totalt cirka 600 000 kroner ti l de to grunneierne. Resultatet er i tråd med kommunens syn. Avgjørelsen er ved årsskift et ikke rett skraft ig og kan ankes ti l lagmannsrett en av grunneierne.
  4. Sak for Asker og Bærum tingrett hvor en entreprenør krever
    tilleggsvederlag for påståtte endringer av entreprisekontrakt. Kravet er oppad begrenset ti l cirka 15 mill. Rett smekling er berammet i januar 2021. En eventuell hovedforhandling er berammet i september 2021. Saken forventes dermed å være forlikt eller avgjort av ti ngrett en i 2021.
  5. Sak for Borgarting lagmannsrett hvor en innbygger har fremmet krav om erstatning for ærekrenkelser, krenkelse av privatlivets fred, m.m., som følge av at barneverntjenesten har gjennomført undersøkelser. Kravet er oppad begrenset til 1 mill. Kommunen ble frifunnet og tilkjent sakskostnader i tingrett en. Saksøker har anket dommen. Anken er for tiden under innledende behandling i lagmannsrett en.
  6. Sak for Asker og Bærum tingrett hvor en entreprenør i slutt oppgjørstvist har krevd betaling av omtvistet vederlag på cirka 3 mill. og sakskostnader. Rett smekling er berammet i mars 2021. En eventuell hovedforhandling er berammet i september 2021. Saken forventes dermed å være forlikt eller avgjort av ti ngrett en i 2021.
  7. Sak for Asker og Bærum ti ngrett hvor det skal fastsett es erstatning ti l grunneiere som følge av ekspropriasjon av undergrunnsareal på Fornebu. Fylkesadvokaten i Viken er prosessfullmekti g for kommunen, og Kommuneadvokaten har derfor ikke nærmere opplysninger om saken. Planjuridisk er saksansvarlig enhet i kommunen.

Virksomhetsstyring

Virksomhetsstyring i Bærum kommune omfatt er den helhetlige styringen av kommunen, fra vedtatte politiske planer, strategier og saker, ti l iverksetti ng av disse gjennom kommunaldirektørenes interne styring av virksomheten.

Bærumssamfunnets visjon og verdier samt Etisk standard skal ligge til grunn for virksomhetsstyringen. All styring skal skje innenfor rammene som gis av gjeldende lover og regler, nasjonale vedtak og føringer, samt i dialog med innbyggere og næringsliv.

Risikostyring og god intern kontroll er en vikti g forutsetning for oppnåelse av vedtatt e mål. Ansvar for internkontroll, risikostyring, sikkerhet og beredskap ligger i linjen.

I 2020 ble det anskaff et følgende nye verktøy som skal understøtte virksomhetsstyringen

  • Bridge for administrativ oppfølging av politi ske vedtak (vil bli integrert i Kvalitetsportalen)
  • Framsikt for å understøtte digitale plan- og økonomiprosesser med ti lhørende rapportering
  • ny kvalitetsportal (Compilo) med moduler for dokumentasjon, avviksrapportering, risikovurderinger, årshjul med mer

Det arbeides nå med integrasjoner, oppsett og implementering av alle tre verktøyene som vil bli tatt i bruk i løpet av 2021.

Ny kommunelov – rapportering av internkontroll og tilsyn

Ny kommunelov har fastsatt krav til årlig rapportering av arbeid med internkontroll og tilsyn til kommunestyret. Kommunedirektøren vil legge frem status på arbeidet i en egen sak.

Årshjul

Etikk

Etisk standard legges til grunn for etikkarbeidet i Bærum kommune. Etikk inngår i de obligatoriske kompetanseplanene for ledere og ansatte, som også er del av kommunens korrupsjonsforebyggende tiltak.

Etisk refleksjon antas å bidra til helsefremmende arbeidsplasser og redusert sykefravær gjennom en positiv effekt på ulike arbeidsmiljøfaktorer som rolleklarhet, rollekonflikt og sosial støtte. Arbeidet med etisk kompetanseheving omfatter opplæring av ressurspersoner i etisk refleksjon, kalt etikkveiledere. I tillegg er det gjennomført flere tiltak for å stimulere til systematisk etisk refleksjon i tjenestene.

Covid-19-pandemien inneværende år har gjort det mer krevende å gjennomføre kurs/opplæring, både på grunn av hensynet til smittevern og manglende personell i tjenestene. Planlagte aktiviteter knyttet til feiring av Etikkprisen 2019 ble avlyst på grunn av pandemien.

Det er etablert et Etisk Forum som bistår i konkrete henvendelser og saker, og drøfter sakene sammen med ansvarlig leder/sakseier og andre som kan belyse saken.

Etiske kriterier i finansforvaltningen

Kommunestyret i Bærum har vedtatt at etiske kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av forvaltningsfondet, og gjennom dette ekskludere

  • selskaper som ikke følger FNs Global Compact – ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd
  • tobakksprodusenter
  • selskaper som selv, eller gjennom enheter de kontrollerer, produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper

Global Compact er FNs initiativ overfor næringslivet, hvor ti prinsipper for samfunnsansvarlig adferd trekkes opp. Selskapene forplikter seg til å støtte opp om disse prinsippene, som omhandler blant annet: menneskerettighetene, avskaffelse av barnearbeid og tvangsarbeid, fjerning av diskriminering, økt miljøansvar og bekjempelse av korrupsjon. For en oversikt over selskapene som er ekskludert fra forvaltningsfondet, se informasjonen ved fondets aksjeforvalter KLP kapitalforvaltning https:// www.klp.no/om-klp/samfunnsansvar/hva-vi-ikkeinvesterer- i/KLP-listen.

Ved utgangen av 2020 var 193 selskaper ekskludert fra forvaltningsfondet. KLPs etiske kriteringer omfatter i tillegg kullkraft, oljesand, og produksjon av pengespill og alkohol. En revisjon av finansreglementet er fremlagt for politisk behandling per utgangen av 2020 (vedtatt 3. mars 2021), der kommunens samfunnsansvar i tilknytning til FNs bærekraftsmål og Parisavtalen også vil være et fundament for de etiske kriteriene i finansforvaltningen fremover.

Samfunnsansvar

Bærum kommune skal anskaffe bærekraftige løsninger som vektlegger etisk handel, miljø/klima og bekjempelse av sosial dumping. Med samfunnsansvar menes forebyggende arbeid med etisk handel i leverandør¬kjeder, miljøkrav i anskaffelser, bruk av arbeidsmarkeds¬bedrifter og lærlinger, samt arbeid med etisk bevissthet i anskaffelsesprosesser, herunder korrupsjonsforebyggende tiltak.

Kommunestyret har vedtatt at etiske kriterier skal legges til grunn for forvaltningen av forvaltningsfondet.

Personvern og informasjonssikkerhet

God informasjonssikkerhet og godt personvern er en forutsetning for å levere gode og sikre innbyggertjenester som befolkningen har tillit til.

Gjennom 2020 har det blitt jobbet systematisk med å styrke arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern i kommunen. Blant annet har det vært et stort fokus på å styrke organisasjonens kompetanse og kultur innenfor informasjonssikkerhetsområdet. Medarbeiderne er godt i gang med obligatorisk opplæring innen personvern og informasjonssikkerhet, som er tilpasset den ansattes behov og arbeidsoppgaver.

Gjennom risikostyring og risikoanalyser skal kommunen kunne identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko i henhold til kommunens risikoaksept. I forbindelse med Covid-19-pandemien skulle nærmest all aktivitet foregå digitalt, og det ble et utstrakt behov for nye systemer og løsninger som inneholder personopplysninger. Personvern og informasjonssikkerhetskompetanse har derfor i 2020 vært etterspurt, og mye av ressursene er benyttet til ulike tiltak og aktiviteter knyttet til Covid-19-pandemien.

Risikostyring er gjennomført i henhold til kommunens styringssystem for personvern og informasjonssikkerhet, med tertialvis rapportering til øverste ledelse. Avvik og sikkerhetshendelser blir gjennomgått regelmessig for å sikre at det iverksettes tilstrekkelige tiltak, samt hindre fremtidige sikkerhetsbrudd.

Beredskap

Operasjonssenter for samvirke og beredskap (OPSAM) avsluttes som program, og videreføres i ordinær organisasjon.

Kommunenes koordineringssentral (KOSS) med en teamleder og to kommunale operatører, er lokalisert på politiets operasjonssentral på Grønland. Kommunene Asker og Bærum finansierer den ene operatørstillingen.

I mars 2020 ble Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Asker og Bærum 2020 presentert i kommunestyret. Det er laget en oppfølgingsplan for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen på bakgrunn av Helhetlig ROS. Dette er gjort for å videreføre det systematiske og kontinuerlige fokus på dette arbeidet.

Bærum kommune har håndtert Covid-19-pandemien fra den ble erklært i januar 2020. Den 27. februar fikk Bærum kommune sin første innbygger med påvist Covid-19. Covid- 19-pandemien er håndtert med flere ukentlige møter. Arbeidet er ledet av kriseledelsen samt pandemigruppe og en operativ pandemigruppe. I tillegg er det etablert en operativ fellestjeneste for å bistå med HR-ressurser, digitale ressurser, økonomiske ressurser, og ulike fagområder som bistår tjenestene i håndteringen. Politisk ledelse har blitt orientert ukentlig. All informasjon om smittesituasjonen og referater legges ut på kommunens nettside.

Bærum kommune har hatt hendelser som er blitt håndtert i samarbeid med nødetatene: dieselutslipp, steinsprang på Høvik, pellets langs kysten. I tillegg er flere mindre hendelser håndtert i linjen.

Likestilling

Per 31.12.2020 har kommunen 7 622 årsverk fordelt på 5 532 kvinner og 2 090 menn. Dette utgjør en kvinneandel på 72,6 prosent. Gjennomsnittsalder var 45,0 år for kvinner og 43,6 år for menn.

Det er stor variasjon i andel kvinner i de ulike stillingskategoriene i kommunen. Toppledergruppen består av 47 prosent kvinner. I Tjenesteledergruppen er det 72 prosent kvinner. Høyest andel kvinner (81 prosent) finner vi i gruppen medarbeidere med høyskole med tilleggsutdanning, og lavest (62 prosent) i gruppen ufaglærte.

Det er fortsatt noe variasjon i lønnsnivået mellom kvinner og menn, spesielt på ledernivåene. I toppledergruppen har kvinner i snitt 6,9 prosent lavere lønn enn menn. Gjennomsnittlig lønn for kvinner i toppledergruppen er 1 126 289 kroner. I tjenesteledergruppen har kvinner 5,5 prosent lavere lønn enn menn. Gjennomsnittlig lønn for kvinner i tjenesteledergruppen er 710 633 kroner. Forskjellen mellom kvinner og menn er imidlertid redusert sammenlignet med året før. I gruppen for akademikere har kvinner 4 prosent lavere lønn enn menn. I alle de øvrige ansattegruppene, er det marginale forskjeller mellom kvinner og menn.

Kommunens andel av minoritetsspråklige utgjør 14,1 prosent i 2020, som er likt som året før. Andel personer med deltidsstilling (under 80 prosent stilling) er 33,6 prosent i 2020, noe som er en nedgang fra 2019 hvor det var 34,7 prosent.

For mer utfyllende statistikk om likestilling henvises det til kapittel 13: Organisasjon, styring og utvikling.