1. I 2030 er direkte klimagassutslipp i Bærum redusert med 65 prosent ift.
2009. I 2050 er Bærum et lavutslippssamfunn.

Gjennom Parisavtalen har nesten alle verdens land satt som mål at den globale oppvarmingen skal holdes godt under 2 grader og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Bærum skal bidra i dugnaden ved å ta sin del av lokale klimagasskutt.

Direkte utslipp i Bærum kommune - illustrasjon
Figur 1: Illustrasjon av direkte klimagassutslipp i Bærum, dvs. de utslippene som fysisk skjer innenfor Bærum kommunes grenser. Kilde: SSB, utslippstall 2019 fordelt på ulike sektorer

Utslipp knyttet til transport, oppvarming av bygg og anleggsmaskiner utgjør den største andelen av de lokale klimagassutslippene i Bærum. Utfordringer for kommunen er spesielt knyttet til forventet befolkningsvekst og målet om nullvekst i persontransporten. (1)

Klimagassreduksjonsmålet for 2030 er et ledd i en omstilling til et lavutslippssamfunn i tråd med Norges klimalov. Lavutslippssamfunnet representerer en stabilisering av den menneskelige klimapåvirkningen innenfor rammen av 2-radersmålet som beskrevet i Parisavtalen. Det betyr at de nasjonale klimagassutslippene i 2050 skal reduseres med 80-95% fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Den langsiktige planleggingen for å realisere et  lavutslippssamfunn må starte nå.

Adferdsendring og teknologisk innovasjon er en nøkkel for å realisere dette, men arbeidet må kombineres med betydelig nytenkning innen sentrale samfunnsstrukturer, markeder og forretningsmodeller. Bærum skal bidra i dugnaden ved å ta sin del av lokale klimagasskutt.

(1) Gjennom Klimaforliket, Nasjonal transportplan, Oslopakke 3 og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er det besluttet at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Dette innebærer et mål om nullvekst i personbiltrafikken.

2. I 2030 er Bærum etablert som en foregangskommune innen sirkulærøkonomi. I 2030 har Bærum redusert indirekte klimagassutslipp og bidratt til langsiktig karbonlagring i naturområder.

Bærum bidrar også til klimagassutslipp som skjer fysisk andre steder i verden. Dette kalles indirekte utslipp og stammer fra produksjon av varer og tjenester utenfor Bærum, men som brukes av personer og virksomheter i kommunen.

De indirekte utslippene utgjør fire-fem ganger så mye som de direkte utslippene. Norge har et av de høyeste forbrukene i verden og er i stor grad preget av en “bruk-og-kast-økonomi”. Det medfører enorme ressursuttak, høye klimagassutslipp og store avfallsmengder, i tillegg til å bidra til opprettholdelse av en ujevn fordeling av begrensede ressurser.

Direkte utslipp Bærum kommune - del 2
Figur 2: Illustrasjon av forholdet mellom direkte og indirekte klimagassutslipp i Bærum, som samlet utgjør Bærums klimafotavtrykk

De indirekte utslippene kan alle gjøre noe med ved å redusere forbruk, avfall og energibruk, spise mindre rødt kjøtt, redusere bilbruk og flyreiser, samt å ta klima- og miljøriktige valg som forbrukere. Digitalisering, delingsøkonomi og overgang til et mer tjenestebasert forbruk kan bidra positivt til dette. Som en stor virksomhet i Bærum, er det viktig at kommunen selv gåforan som et godt eksempel ved å redusere eget forbruk og tilrettelegger for bedre ressursutnyttelse. Et viktig virkemiddel for å redusere indirekte klimagassutslipp og fremme sirkulær økonomi, er gjennom kommunens eiendomsforvaltning og egne innkjøp. Kommunen må også ta i bruk virkemidler som kan bidra til å endre adferd.

Overgang til sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn. I en sirkulær økonomi må produktene ha lang holdbarhet og kunne repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Dette innebærer endringer i hele verdikjeden – fra design og produksjon til distribusjon og forbruksmønster.  Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt. 2

Mer effektiv og kretsløpsbasert bruk av ressurser reduserer klimagassutslipp, bremser tapet av biologisk mangfold, reduserer forurensning og bidrar til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller.

3. I 2027 er Fornebu etablert som et nullutslippsområde

Fornebu skal utvikles til et grønt, mangfoldig og urbant område. Som et forbilde for utviklingen av fremtidens lavutslippssamfunn, skal Fornebu etableres som et nullutslippsområde med fremtidsrettede og klimavennlige løsninger for mobilitet, energi, bygg og areal- og ressursbruk.

Ambisjonen om å etablere Fornebu som et nullutslippsområde gir en tydelig forventning om å gjøre en ekstra innsats for å redusere klimafotavtrykket.

Dette vil utfordre hvordan vi planlegger, bygger og bruker Fornebu; arealplanleggingen må sikre gode stedskvaliteter og stimulere til bærekraftig adferd, samtidig som nye transportmønstre og smarte mobilitetssystemer fremmes. Utvikling av Fornebu skal preges av innovative prosesser i samarbeid med innbyggere, private aktører og utbyggere.

 I 2027 er Fornebu etablert som et nullutslippsområde

For å lykkes med etablering av Fornebu som et nullutslippsområde, er det nødvendig å utfordre dagens tradisjonelle byutviklingsmetoder med en gjennomgående helhetlig tenkning i planlegging, samarbeid og koordinering. Bærum ønsker å være en pådriver for helhetlig
systemtenkning og tilrettelegge for nødvendig endring.

På Fornebu vil vi møte nye og spennende problemstillinger som må løses i fellesskap på nye måter. Utviklingen av Fornebu gir kommunen en unik mulighet til å teste ut fremtidens løsninger og vil være en spydspiss for gjennomføringen av kommunens klimastrategi.

Bærekraftsmål 17
Bærekraftsmål 17

Gjennom deltagelse i ZEN skal Bærum bidra til å utvikle
løsninger for fremtidens bygninger og områder med null utslipp av klimagasser i et livsløpsperspektiv.

Bærum skal bidra til å skape nye forretningsmodeller og utvikle teknologier og verktøy. Fornebu skal fungere som innovasjons- og utprøvingsarena for ny teknologi og fremtidsrettede løsninger. Med partnerskap gjennom SmartCity Bærum og samarbeid med FutureBuilt vil Bærum aktivt arbeide for å gjennomføre flere
forbildeprosjekter.

Mål og strategier, Klimastrategi 2030 

hovedmål hovedstrategier
1 I 2020 er Bærum etablert som en miljø- og klimaklok kommune. 1 Innbyggere og næringsliv involveres i utvikling av en klimaklok kommune.
2 I 2050 skal Bærum være et lavutslippssamfunn og innen 2030
skal klimagassutslippene være redusert med minst 40 prosent.
2 Legge til rette for at Bærum er stedet der ny teknologi og klimavennlige løsninger testes ut.
3 I 2027 skal Fornebu være etablert som nullutslippsområde. 3 Klimakommunikasjon som skaper motivasjon.
    4 Kommunen går foran, «feier for egen dør» og har
medarbeidere som ambassadører for Klimaklok
kommune.
    5 Kommunen skal måle og vise aktivitetsdata knyttet til klimagassutslipp, herunder utarbeide klimabudsjett. 
    6 Digitalisering skal bidra til klimavennlige tjenester og løsninger i hverdagen.

Mobilitet

 mål strategier 
4 I 2025 skal 30 prosent av personbilene i Bærum være
utslippsfrie.
1 Konsentrere bygging av boliger og næringsbygg rundt knutepunktene (vedtatt arealstrategi).
I 2025 skal andelen av personreiser med kollektiv, sykkel og
gange være 60 prosent og sykkelandelen skal være 7 prosent.
Prioritere sykkel og gange fremfor bil, blant annet gjennom sykkelstrategien. 
I 2020 er andelen kommunalt ansatte som reiser med
kollektivt, sykkel eller gange til jobb 57 prosent. Innen 2025
er all personbilbruk i kommunens tjeneste utslippsfri og alle
større kjøretøy benytter fossilfritt drivstoff.
Være pådriver for et bedre kollektivtilbud.
    Utforme en parkeringsstrategi som bidrar til redusert klimagassutslipp.
    Legge til rette for lading av el- og hybridbiler,
hydrogenbiler og nye deleordninger.
    Gjøre kommunens egen transportvirksomhet grønn og fossilfri.

Bygg

 mål strategier 
7 Boliger, næringsbygg og kommunale bygg i Bærum skal
være areal- og energieffektive og ta i bruk fremtidsrettede
energiløsninger og klimavennlige materialer.
7 Stimulere boligeiere og utbyggere til å redusere energiforbruket og velge fremtidsrettede energiløsninger og klimavennlige materialer.
Byggeplassene skal bli utslippsfrie på sikt.  Kommunen skal som myndighet bidra til at utbyggere
og grunneiere velger klimavennlige løsninger i sine
utbyggingsprosjekter, og at byggesaksbehandling for klimatiltak forenkles. 
Alle nybygg bør ha passiv- eller plusshusstandard innen 2020.  Kommunen skal i samarbeid med utbyggere og næringsliv bidra til forbildeprosjekter.
10 I 2020 er energiforbruket i kommunens eiendomsmasse
redusert med 12 prosent i forhold til 2016. Det skal jobbes mot
en klimanøytral bygningsportefølje.
10  Kommunen skal bidra til det grønne skiftet gjennom
realisering av kommunens egen eiendomsstrategi.

Ressursbruk

 mål strategier 
11 I 2020 er mengde restavfall per innbygger redusert med 30 prosent sammenlignet med 2016, der utsortering av all emballasje inngår.  11  Legge til rette for bedre kildesortering av avfall. 
12 I 2020 har Bærum kommune (som virksomhet) redusert eget forbruk
og økt innkjøp av miljø- og klimatilpassede produkter og tjenester.
12 

Involvere innbyggere og næringsliv for å oppnå
økt ressursutnyttelse.

    13

Stille krav til miljøvennlig emballering og varetransport til kommunen, og samarbeide med næringslivet om tilsvarende ordninger. 

    14

Kommunen vil gjennom sitt eierskap i VEAS stimulere til at selskapet utnytter ressursene fra renseprosessen så mye som mulig.