Delmål og satsingsområder

Satsingsområde 1.1 | Fra fossil til utslippsfri

Klimagassutslippene må reduseres fra samtlige sektorer frem mot 2030. I Bærum utgjør utslippene fra transportsektoren mer enn 80 prosent av kommunens direkte utslipp, men det er samtidig et stort potensial for å redusere utslippene innenfor denne sektoren. Utslippene fra personbiler utgjør nesten 40 prosent av utslippene i Bærum, men også lastebiler, varebiler, busser, båter og anleggsmaskiner bidrar.

Bærum planlegger for befolkningsvekst, store infrastrukturprosjekter og boligbygging. Transportomfanget forventes derfor å øke i Bærum.

Skal Bærum få ned klimagassutslippene, må fossilt drivstoff fases ut og alle kjøretøy bli utslippsfri på sikt. Stadig flere kjøper elbil, men også andre typer kjøretøy som varebiler, ferger, busser og anleggsmaskiner, må ta i bruk nullutslippsteknologi for å kutte utslippene raskt nok. Målet er at de fleste nye kjøretøy skal være utslippsfrie i 2030.

En utslippsfri transportsektor vil gi gevinster som lavere klimagassutslipp, bedre luftkvalitet, mindre støy og bedre helse i tillegg til at det oppstår nye muligheter for verdiskaping.

Våre delmål

• 1.1.1 I 2025 er 55 prosent av personbiler i Bærum utslippsfrie, i 2030 er 70 prosent utslippsfrie.
• 1.1.2 I 2030 er all bygg- og anleggsvirksomhet i Bærum utslippsfri.
• 1.1.3 I 2025 er kommunens person- og lette varebilbruk i tjeneste utslippsfri. I 2030 er kommunens større kjøretøy utslippsfri.
• 1.1.4 All person- og varetransport er utslippsfri innen 2050.

Utslippsfri omfatter her nullutslippsteknologi (el og hydrogen). Dersom nullutslippsteknologi ikke er et alternativ, skal avansert biodrivstoff (fortrinnsvis biogass) benyttes. Prioriteringene i drivstoffmatrisen skal følges i størst mulig grad

Dette skal vi gjøre for å nå målene

• Samarbeide med private og offentlige aktører for utslippsfrie transportløsninger.
• Legge til rette for nødvendig infrastruktur for utslippsfri transport, inkludert busser, el-båter/ferger, varebiler og buss- og anleggsmaskiner.
• Gjennomføre kommunens ladepunktplan.
• Stille krav til null- og lavutslippsteknologi (el, hydrogen og biogass) ved innkjøp av kommunale kjøretøy og tjenester.
• Kreve utslippsfrie bygg- og anleggsmaskiner i kommunale prosjekter.
• Være pådriver for utslippsfri teknologi i utbyggingsprosjekter i Bærum.
• Være pådriver for bruk av fjernvarme i byggeperioden i områder der fjernvarme er tilgjengelig.
• Følge opp nasjonale anbefalinger om utslippsfri varedistribusjon i bysentra frem mot 2030

Satsingsområde 1.2 | Snu transporthierarkiet

Frem til nå har ofte infrastrukturen blitt planlagt slik at biler og lastebiler skal komme raskest fram. Med forventet befolkningsvekst vil antall reiser i byområdene øke. For å hindre at veksten i persontransport skjer med bil og bidrar til økt forurensning, støy og dårligere fremkommelighet, er det forankret i norsk klimapolitikk at flere skal gå, sykle og benytte kollektivtransport. Et mer effektivt transportsystem med bedre logistikk for varetransport og masser fra utbyggingsprosjekter vil også være effektivt for å redusere klimagassutslippene. Dette vil kreve nye samarbeidsmåter, bruk av teknologi og til dels insentiver fra kommunen.

Økt bruk av for eksempel hjemmekontor, knutepunktutvikling og nærhet til skole, barnehage, idrettsanlegg og andre viktige samfunnsfunksjoner kan bidra til å redusere behovet for transport.

Elbiler tar like mye plass som bensin- og dieselbiler, og i byer og tettsteder må elbilen som klimatiltak inngå i en større helhet.

I urbane lavutslippssamfunn vil det være de som går, sykler og reiser kollektivt som bør sikres trygg og rask fremkommelighet på bekostning av biler og varebiler.

Det bør bli enklere for innbyggere å ha en kortreist hverdag med nærhet til funksjoner og aktiviteter de bruker ofte. Det vil gi gevinster i form av klimagassreduksjon, bedre luftkvalitet og folkehelse og attraktiv stedsutvikling der arealer kan benyttes til noe annet enn vei og parkeringsplasser.

Våre delmål

• 1.2.1 Transportbehovet er redusert frem mot 2030.
• 1.2.2 I 2030 er andelen personreiser med kollektiv, sykkel og gange 60 prosent.
• 1.2.3 I 2030 er sykkelandelen i områder med bymessig karakter 20 prosent.

Dette skal vi gjøre for å nå målene

• Tilrettelegge for lokalisering av viktige funksjoner innenfor gang- og sykkelavstand, og konsentrere utbygging rundt knutepunktene.
• Tilrettelegge for et ressurseffektivt transportsystem som gir redusert transportomfang.
• Være pådriver for arealbruk som prioriterer kollektivtransport, sykkel og gange foran bil, og for bruk av fjorden til utslippsfri varetransport.
• Gjennomføre kommunens sykkelstrategi.
• Være pådriver for bedre kollektivtilbud, spesielt internt i kommunen i dialog med Ruter for et mer finmasket og høyfrekvent kollektivsystem.
• Bruke parkering som strategisk virkemiddel for by- og stedsutvikling.
• Ta i bruk incentiver som gjør det attraktivt å bruke kollektiv, sykkel og gange

Satsingsområde 2.1 | Fremtidsrettede boliger og bygg

Lokalisering av bygg påvirker våre reisevaner. Bruken av byggene,
vedlikehold og hvordan vi bygger har stor innvirkning på energibruk, ressursbruk og klimafotavtrykk. Bygg og boliger i Bærum skal være energieffektive og energibruken skal reduseres. Løsninger for lokal energiproduksjon og effektstyring og smarte løsninger for lagring og deling av energi mellom bygg, transport- og energisystemer skal tas i bruk.

Ved å bygge fleksible og digitaliserte bygg kan vi endre bruken av byggene og tilpasse dem fremtidens behov. Brukerperspektivet må ivaretas. Økt behov for blant annet skoler, barnehager, idrettsanlegg og sykehjem, og forventninger om grønn omstilling, gir mulighet til endret og mer effektiv bruk av arealene. Mer samlokalisering og sambruk kan gi positive gevinster utover redusert klimafotavtrykk.

Omstilling til sirkulærøkonomi vil kreve mer effektiv bruk av materialer og redusert klimapåvirkning fra bygg samtidig som renovering av eksisterende bygningsmasse bør prioriteres fremfor å rives.

Våre delmål

• 2.1.1 Boliger og bygg i Bærum er energieffektive, og energiforbruket i kommunens eiendomsmasse er redusert med 12 prosent innen 2025 ift. 2016.
• 2.1.2 Bærum har økt bruken av lokal, fornybar energi. Fremtidsrettede energiløsninger og løsninger for bedre effektstyring er tatt i bruk.
• 2.1.3 Kommunen bygger for fremtidens behov med mer fleksible løsninger og sambruk av arealer. Rehabilitering av bygg er prioritert fremfor å rive og bygge nytt.
• 2.1.4 Bærum har redusert indirekte utslipp fra materialbruk i bygg ved å redusere forbruk av materialer, øke ombruk av byggematerialer ved rehabilitering og oppføring av nye bygninger, og ved å ta i bruk materialer med lavt klimafotavtrykk.

Dette skal vi gjøre for å nå målene

• Gjennomføre innovative og lønnsomme energitiltak i kommunale bygg og anlegg.
• Være pådriver for redusert energibruk og energieffektive løsninger gjennom samarbeid og stimuleringsordninger.
• Involvere ansatte ved kommunens tjenestesteder til å være pådrivere for redusert energibruk og sirkulære løsninger.
• Prioritere vedlikehold av kommunale formålsbygg.
• Etterspørre at klima- og miljøkrav i nye byggeprosjekter er helhetlig vurdert og vektet i et livsløpsperspektiv.
• Samarbeide med utbyggere og næringsliv for å fremme og utvikle forbildeprosjekter.
• Etterspørre og ta i bruk ombrukte materialer og materialer med lavt klimafotavtrykk, være pådriver for sirkulære bygg og løsninger

Satsingsområde 2.2 | Klimaklok ressursbruk

Klimaklok ressursbruk innebærer å redusere forbruk og avfallsmengde og beholde ressursene lengst mulig i kretsløpet. Klimaklok ressursbruk tar utgangspunkt i prioriteringene i avfallspyramiden. Omstilling til et lavutslippssamfunn vil kreve tydeligere innsats for å redusere matsvinn og endre forbruk av tekstiler, plast, emballasje, elektronikk, og materialbruk i byggog anleggsbransjen. Å endre forbruket i en sirkulær retning vil gi gevinster for klima, miljø og samfunn.

Omstillingen til sirkulær økonomi vil gi store muligheter for nye forretningsmodeller og ny teknologi med utgangspunkt i en kretsløpsbasert ressursbruk. Kommunen skal være en foregangskommune ved å etterspørre ressurseffektive og sirkulære løsninger i egne innkjøp og tilrettelegge slik at det blir enklere å gjenbruke, reparere, dele og leie.

Klimaklok ressursbruk handler også om å ta vare på karbonlageret i Bærums natur og landskap og ta i bruk løsninger som bidrar til karbonlagring.

Naturens økosystemer er svært viktig for lagring og opptak av karbon. For å nå klimamålene må vi derfor se klima og natur i sammenheng.

Våre delmål

• 2.2.1 Materielt forbruk i kommunens drift er redusert, og det stimuleres til lavere forbruk i Bærumssamfunnet.
• 2.2.2 Bærum kommune som virksomhet har redusert indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester.
• 2.2.3 Ombruk og materialgjenvinning har økt i 2030.
• 2.2.4 Restavfall per innbygger er redusert med 15 prosent innen i 2030 ift. 2020.
• 2.2.5 Kommunen tar vare på karbonrike arealer og bidrar til langsiktig karbonlagring i vegetasjon og jordsmonn i Bærum.

Dette skal vi gjøre for å nå målene

• Vurdere behov for å anskaffe nye produkter og tjenester, og hvorvidt behovet kan dekkes gjennom ombruk, deling, leie, reparasjon e.l.
• Tilrettelegge for ombruk, deling, vedlikehold og reparering.
• Fremme bærekraftig og sirkulært forbruk, spesielt for verdikjeder med høy klima- og miljøbelastning som mat, tekstiler, plast, emballasje, elektronikk og materialbruk i bygg- og anleggsbransjen.
• Etterspørre ombrukte og ombrukbare materialer og produkter ved innkjøp.
• Stille krav ved anskaffelser og etterspørre miljø- og klimasertifiserte produkter og tjenester.
• Tilrettelegge for bedre kildesortering av avfall.
• Være pådriver for å utvikle systemer for sirkulært forbruk.
• Unngå nedbygging av arealer med høy karbonlagring og sikre god forvaltning av skog, myr og dyrkbar mark.

Satsingsområde 3.1 | Fornebu som teknologisk spydspiss

Som arena for innovasjon, piloter og forbildeprosjekter vil Fornebu være en spydspiss for å realisere klimamålene i Bærum. Fornebu skal være en testarena for kommunens klimaarbeid.

For å lykkes må Bærum være god på innbyggerinvolvering og samarbeid med næringsliv, akademia, organisasjoner, folkevalgte og kommunens virksomheter.

Kommunen må være pådriver for at næringsliv og forskning velger Fornebu som testarena for piloter og innovative løsninger. Med partnerskap gjennom SmartCity Bærum og samarbeid med FutureBuilt vil Bærum aktivt arbeide for å gjennomføre flere forbildeprosjekter. På Nansenløkka planlegges det flere forbildeprosjekter.

Bærum er samarbeidspartner i forskningssenteret ZEN og skal bidra til å utvikle løsninger for bygninger og byområder. Gjennom ZEN-pilotene Oksenøya og Flytårnet skal verktøy for å vurdere nullutslippskriterier testes ut i syv kategorier:

I 2027 er Fornebu et utstillingsvindu for fremtidsrettede løsninger innen mobilitet, energi, bygg og arealbruk – og for samarbeidsløsninger som dette bygger på.

Vår delmål

• 3.1.1 Fornebu skal være en test- og demonstrasjonsarena for klimavennlige og fremtidsrettede løsninger.
• 3.1.2 Fornebu skal ha flere forbildeprosjekter for bygg, mobilitet og ressursbruk innen 2027.
• 3.1.3 På Fornebu skal kommunens klimastrategi testes ut i praksis. Prosjekter som gjennomføres skal bidra til etablering av Fornebu som et nullutslippsområde.

Dette skal vi gjøre for å nå målene: 

• Samarbeide med innbyggere, næringsliv og akademia.
• Ta i bruk etablerte arenaer og partnerskap som SmartCity Bærum for å utvikle og tilrettelegge for nye samarbeidsformer, innovasjon, pilotering og forbildeprosjekter.
• Utvikle KPIer for å måle, visualisere og kommunisere gevinstene av klimaarbeidet på Fornebu.