6. Bistand og omsorg

Hovedutvalg for bistand og omsorg har det politiske ansvaret for programområdene Pleie og omsorg, Sosialtjeneste og bolig og Kommunehelse.

6.1 Samlet omtale

Tjenestene som gis innenfor bistand og omsorg, skal fremme innbyggernes helse og mestringsevne, slik at de kan klare seg selv og være uavhengige av det offentlige hjelpeapparatet lengst mulig. Samtidig skal kommunen sikre at de som har helse- og omsorgsbehov, og rett på tjenester, mottar nødvendige tjenester med rett kvalitet.

Tjenestene er rettet mot folkehelse og forebygging, samt mot innbyggere i alle aldre som har helse- og omsorgsbehov. I tillegg ivaretar sektoren innbyggernes behov for helsetjenester, herunder psykisk helsehjelp, og sosiale tjenester. Tjenestene har et ansvar for å bedre levekårene for vanskeligstilte, fremme overgang til arbeid, bidra til sosial og økonomisk trygghet og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og være inkludert i et lokalsamfunn (inkludering, mangfold og forhindring av utenforskap).

Figur 6.1 viser fordeling av brutto driftsutgifter på programområdene innen Hovedutvalg for bistand og omsorg. Pleie og omsorg har den største andelen av driftsutgiftene med 71,4 prosent. Sosialtjeneste og bolig har en andel på 18,2 prosent, mens Kommunehelse har en andel på 10,4 prosent.

For ytterligere informasjon om økonomi og nøkkeltall på områdene henvises det til Hovedutvalg for bistand og omsorg, 15.5.2019, sak 40/19 Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg.

6.1.1 Kommuneplanens samfunnsdel – hovedgrep og delmål

Kommuneplanens samfunnsdel beskriver hovedgrepene og delmål for å møte kommunens hovedmål og utfordringene innenfor sektoren bistand og omsorg (BIOM). Tjenestene skal forebygge og redusere behov for helse- og omsorgstjenester, og samtidig tilby effektive tjenester til de som har behov for hjelp.

6.1.2 Fremtidens tjenester

Utvikling av fremtidens tjenester i Bærum kommune skal baseres på brukermedvirkning, dokumentert kunnskap, effektiv drift og ny teknologi. Tjenestene skal gi innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring. Kommunen skal sikre tydelige, samordnede og effektive tjenester når innbyggerne har behov for bistand. Digitalisering og ny teknologi er viktige innsatsfaktorer i fremtidens velferd, og robuste enheter og sambruk er sentrale strukturelle grep. Utvikling av gode lokalsamfunn som tilrettelegger for relasjoner og nettverk på tvers av alder og sosial bakgrunn, er et satsningsområde. Kommunen skal utvikle partnerskap og samhandle godt med innbyggere, lokalsamfunn, frivillige aktører og næringsliv.

Bistand og omsorg står overfor en rekke fremtidige utfordringer. Flere brukere med endrede behov for tjenester kombinert med knappere ressurser gjør det nødvendig med en omstilling av virksomheten. Det vil blant annet være nødvendig å utvikle nye og mer effektive måter å gi tjenester på, ta i bruk flere frihets- og velferdsteknologiske løsninger og samarbeide godt med andre aktører. Utvikling og satsning på tjenester som forebygger og øker mestring av helseplager, vil være svært viktig for å redusere presset på tjenestene. I tillegg vil fremtidens utfordringer kreve at kommunen også tilrettelegger for at innbyggere, sivilsamfunn og næringsliv kan bidra til utvikling av gode tjenester.

For å kunne finne gode konkrete løsninger vil det bli påstartet et omfattende analysearbeid samt involveringsprosesser av brukere, pårørende, ansatte, innbyggere og politikere i løpet av 2020.

Etter et omfattende innsiktsarbeid i Sammen om velferd – et program som skal skape sammenheng og helhet i kommunens velferdstjenester – vil rådmannen arbeide videre med følgende spor for utvikling av velferdstjenestene:

Det digitale sporet – Sikre at brukerne raskt finner informasjonen de trenger, og at ansatte har oversikt over tjenestetilbudet. På sikt skal informasjonen komme til deg når du som bruker trenger den.

Arbeidsmodell for samhandling og tidlig innsats – Sikre at kommunen leverer tjenester som er tilstrekkelig koordinert, at brukernes behov er dekket og at familie og pårørende involveres.

Kultur og innovasjonssporet – Sikre at medarbeidere og ledere rustes til å gjennomføre endringer og at det er god samhandling og nødvendig innovasjon for å møte fremtidens utfordringer.

Effektsporet – Sikre at tjenestene er innrettet i et brukerperspektiv og at tjenestene utvikles med bakgrunn i dokumentert kunnskap om effekt.

Viktige felles innsatser for bistand og omsorg i 2020

1.  Styrke arbeidet med innbyggersamarbeid og frivillighet. Velferdstjenestene skal jobbe sammen om utvikling av helsefremmende og inkluderende lokalsamfunn. Det skal skapes møteplasser på tvers av generasjoner og utvikles nye boligkonsepter. Samhandling med lokalsamfunn og partnerskap med frivillige organisasjoner og næringsliv inngår som en del av innsatsen.
2. Styrke innsatsen rettet mot de sykeste innen psykisk helse og rus gjennom målrettet innsats for tverrfaglige arbeidsmodeller og forbedret helhet i tjenestetilbudet med vekt på gode overganger.
3. Styrke demensomsorgen og utvikle demenslandsbyen.
4. Gjennomgang av tjenestetilbudet til eldre, herunder bruker og pårørendeundersøkelse.

6.2 Pleie og omsorg

Pleie og omsorg omfatter tjenester innenfor programområdet Pleie og omsorg, og vedtas innenfor Hovedutvalg for bistand og omsorg.

Sentrale tjenester innen programområdet er hjemmebaserte tjenester samt, bo- og behandlingssentre med langtids-, korttids- og dagaktivitetsplasser for eldre. Hjemmebaserte tjenester yter pleie- og omsorgstjenester til alle aldersgrupper, og omfatter ambulerende hjemmetjenester og omsorgsboliger med heldøgns bemanning for eldre, Regionalt aktivitetssenter, dagaktivitetstilbud samt omsorgsboliger med og uten heldøgns bemanning for mennesker med utviklingshemming. Området inkluderer også ulike avlastningstjenester for innbyggere i alle aldre, omsorgsstønad og brukerstyrt personlig assistanse.

Nøkkeltall for Pleie og omsorg

For å løse de utfordringer som kommunen står overfor, må virksomheten drives på en annen måte enn i dag. Kommunens langsiktige omstillingsbehov og løsninger på dette fremkommer av Kommuneplanens samfunnsdel, Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) og de årlige handlingsprogrammene. Den langsiktige utviklingen må følges. For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder er det i LDIP 2019–2038 (kommunestyresak 27/18, møte 4.4.2018) presentert utvalgte nøkkeltall. Dette er tall for langsiktig utvikling og som oppdateres årlig.

For Pleie og omsorg legger Rådmannen særlig vekt på utviklingen i følgende nøkkeltall:

Måleindikatorene viser at Pleie og omsorg beveger seg i riktig retning. Andel innbyggere 80+ som er beboere i bolig med heldøgns bemanning eller på institusjon, går ned, mens andel innbyggere 80+ som ikke mottar tjenester, øker. Dette er i tråd med målene.

Gjennomsnittlig antall plasser per institusjon og gjennomsnittlig antall brukere per bofellesskap øker. Utgifter til bofellesskap i kroner per utviklingshemmede i bolig over 18 år går ned.

For ytterligere informasjon og nøkkeltall på området henvises det til Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg som ble behandlet i Hovedutvalg for bistand og omsorg i møte 15.5.2019, sak 40/19.

6.2.1 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Det primære målet i handlingsprogramperioden er å ruste Pleie og omsorg for fremtidens endrede rammer. Med den demografiske veksten det ser ut som Bærum kommune står foran, vil det være nødvendig å sikre en langsiktig strategisk omstilling av tjenestene. Omstillingsutfordringen består av å sikre budsjettbalanse, med den forpliktelse kommunen har til å levere effektive tjenester med rett kvalitet, godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær, og dermed møte brukernes behov på en faglig forsvarlig måte.

Sammen om velferd

Prosjektet Sammen om velferd skal bidra til å nå kommunens hovedmål om bærekraftige tjenester, og arbeidet vil pågå frem til 2024.

For å lykkes med en slik omstilling vurderer rådmannen at Pleie og omsorg i enda større grad må få til videreutvikling og omstilling av tjenester samt endrede arbeidsprosesser i tjenestene, blant annet ved bruk av flere frihets- og velferdsteknologiske løsninger. Samtidig skal det vurderes om styrings- og ledelsesprosesser har de riktige insitamenter, slik at de bidrar til kommunes mål.

Rådmannen vil gjøre en gjennomgang av tjenestetilbudet til eldre, og gjennomføre en bruker og pårørendeundersøkelse.

Pleie og omsorg 2024

Høsten 2018 startet ledergruppen i Pleie og omsorg et omstillingsarbeid kalt Pleie og omsorg 2024. Ledergruppen formulerte følgende mål for dette arbeidet:

1. I 2024 er tjenestene i Pleie og omsorg tilpasset innbyggernes behov, kommunens ressurser og den faglige utviklingen.
2.  I 2024 har vi tjenester med rett kvalitet som bidrar til mestring og selvhjulpenhet blant innbyggerne.

Pleie og omsorg 2024 skal være en fremtidsrettet og strategisk omstilling, noe som stiller store krav til et godt samarbeid med de viktigste aktørene i og utenfor tjenestene. Som en del av oppgaven med å finne gode løsninger for en langsiktig omstilling av Pleie og omsorg, vil det gjennomføres et omfattende analysearbeid. I tillegg legges det opp til bred involvering av brukere, pårørende, ansatte, innbyggere og politikere i løpet av 2019 og 2020. Deretter gjennomføres en planleggingsfase som konkretiserer løsningene og legger til rette for implementering og gjennomføring. I tillegg vil også erfaringer og innspill fra leverandører, næringsliv, forskningsmiljø og akademia bidra inn i arbeidet.

Det arbeides kontinuerlig med vurdering av behov for og tildeling av kommunale tjenester. Det gjørers blant annet gjennom kvalitetssikring av tildelingspraksis og arbeidsmetoder som vektlegger brukerens egenmestring og selvhjulpenhet. Tiltakene skal bygge på kunnskapsbasert praksis, det skal kunne dokumenteres effekt av tiltakene og de skal være tilpasset brukernes behov. Tjenestene skal støtte opp under mestring, motivasjon, selvhjulpenhet og ansvarsdeling. I tillegg arbeides det også videre mot større enheter og nye konsepter når det gjelder heldøgns pleie- og omsorgstjenester, som for eksempel demenslandsbyen.

Carpe Diem demenslandsby

Med befolkningsveksten og økt levealder vil antall personer med demens vokse i årene fremover. For å møte disse utfordringene må det planlegges og etableres nye bygg, slik at beboernes behov ivaretas på en god måte. Brukernes behov møtes best når tjenestene kan tilpasses mer individuelt enn de kan i tradisjonelle institusjoner og med plass til pårørende, frivillige og nærmiljø som ressurser inn i hverdagen.

Det bygges nå et nytt bo- og behandlingssenter, Carpe Diem demenslandsby, med 158 plasser for personer med demens etter modell fra De Hogeweyk demenslandsby i Nederland. Det legges opp til to ulike omsorgsnivåer i prosjektet. 136 boenheter i 17 bofellesskap hver for 8 personer. I tillegg til bofellesskapene etableres det 2 avdelinger med 22 plasser som blir utformet som tradisjonelle sykehjemsavdelinger. Disse avdelingene vil ivareta beboere som ikke lenger har utbytte av bofellesskap. I tillegg inneholder demenslandsbyen cafe, butikk, samt velværetilbud som treningsrom, frisør, fotterapeut, ulike aktivitetsrom, og gode uteområder.

Det er også planlagt at det vil bli plass til inntil 40 dagaktivitetsplasser fordelt på dag, kveld og helg.

Innovasjon og forskning

For å møte morgendagens utfordringer og bidra til kommunens omstillingsarbeid, er systematisk innovasjonsarbeid avgjørende. Forskning og innovasjon er tett knyttet sammen, og Pleie og omsorg har flere spennende forskningssamarbeid:

• Demenslandsby som samskaping (DEMSAM) er et samarbeidsprosjekt mellom Pleie og omsorg og Høgskolen i innlandet. Innovasjonen i dette prosjektet er knyttet til en ny måte å tenke og å utvikle demensomsorg på. Prosjektet fokuserer på utvikling av demenslandsbyen etter en samskapingsmodell, og tjenestedesign tas i bruk som verktøy. Dette går ut på at man bringer sammen ressurser fra tjenesteapparat, brukere, pårørende, frivillige og private aktører for å utvikle løsninger i fellesskap.
• Live@Home.Path er et toårig samarbeid med Senter for Alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved Universitetet i Bergen (UiB) om tjenestetilbudet til personer med demens. Målet er at det skal gjennomføres en helhetlig kvalitetsheving i tjenestetilbudet for hjemmeboende personer med demens, deres pårørende og helsepersonell gjennom fokus på læring, innovasjon, frivillighet og brukermedvirkning.
• Kosthold for bedre helse for mennesker med utviklingshemming i omsorgsboliger er et samarbeidsprosjekt mellom Pleie og omsorg og avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Det er ansatt en doktorgradsstipendiat i Pleie og omsorg som skal gjøre en forskningsstudie for å få økt kunnskap om effektive ernæringstiltak for mennesker med utviklingshemming. Bakgrunnen for arbeidet er at Pleie og omsorg ønsker å sikre et mer helsefremmende kosthold for mennesker med utviklingshemming, uten å frata den enkelte retten til selvbestemmelse, medvirkning og innflytelse.

Pårørendearbeid

Med bakgrunn i helse- og omsorgstjenesteloven og økt pårørendesatsing, jobber tjenestene for å styrke og forbedre pårørendearbeidet i kommunen. Det arbeides med å videreutvikle opplæringstilbudet for pårørende til personer med demens, utviklingshemming samt psykisk helse og rus. Kommunens nettsider skal også tilpasses og forbedres. Kommunen vil også fortsette arbeidet med dialog og samhandling med brukere, ansatte, innbyggere og næringsliv.

Frihets- og velferdsteknologi

Med innbyggerne i fokus skal Rådmannen sørge for at Bærum Kommune bidrar til effektiv utvikling og utrulling av nye løsninger for e-Helse. Frihets- og velferdsteknologiske løsninger skal bidra til at innbyggerne kan bo trygt hjemme i egen bolig så lenge de selv ønsker det. Løsningene og teknologien skal oppleves som nyttige for innbyggerne og kostnadseffektive for kommunen. Helse- og omsorgstjenestene skal på tvers av kommunens tjenesteområder effektivisere og standardisere arbeidsprosesser for helsepersonell og saksbehandlere gjennom riktig bruk av digitale løsninger. Videre skal kommunen sikre løsninger som til enhver tid gir tilgang til oppdatert og korrekt styringsinformasjon og pasientdokumentasjon.

For å øke kompetansen om frihets- og velferdsteknologi hos innbyggere og medarbeidere vil de to visnings- og læringsarenaene, Atri-X og Emma MeDLiv, utvikles videre. Begge stedene er åpne for innbyggere, brukere, pårørende og medarbeidere som ønsker å gjøre seg kjent med og prøve ut teknologiske løsninger. Rådmannen arbeider for en samlokalisering av de to visningsarenaene sentralt i Sandvika, og vil se på muligheten for at de i større grad kan bidra til kompetanseheving inn i det nye Viken-samarbeidet.

Rådmannen vil prøve ut og utvikle nye teknologier i samarbeid med næringslivet. Det pågår for eksempel en rask utvikling av løsninger innen Virtual Reality (VR) og Augmented Reality (AR). Disse teknologiene kan gi nye muligheter innen eldreomsorgen og på rehabiliteringsfeltet. Eksempler på dette kan være å benytte VR-teknologi som hjelpemiddel ved balansetrening. AR-teknologien kan bli et viktig supplement knyttet til opplæring.

Arbeidet med å teste ut Friskus og Nyby fortsetter. Friskus er en digital plattform som kobler aktiviteter og frivillighet. Nyby er en digital plattform for mobilisering av eksisterende omsorgsressurser hvor innbyggerne kan legge inn hva de ønsker å bidra med, og hvilken hjelp de trenger. Dette er verktøy som kan bli nyttige for å bidra til kommunens mål om å sikre bærekraftige tjenester, og som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring.

Leve hele livet

Stortingsmelding 15 (2017–2018) er en kvalitetsreform for eldre. Den beskriver innsatsområder og forslag til løsninger. Under kommunestyrets behandling av stortingsmeldingen ble det vedtatt å følge opp de behov, muligheter og løsningsforslag som beskrives i stortingsmeldingen i kommunens løpende planleggings- og utviklingsarbeid (kommunestyresak 104/19 i møte 19.06.2019). Pleie og omsorg har flere pågående utviklings- og innovasjonsarbeid som samsvarer med reformenes intensjoner og innsatsområder. Det vil likevel alltid være et potensial for å videreutvikle tjenesten og skape forbedringer, eller iverksette nye løsninger og tiltak.

Arbeidskraft i fremtiden

For å være en fremtidsrettet kompetanseorganisasjon vil Pleie og omsorg i den kommende handlingsprogramperioden fortsette arbeidet med å legge til rette for at medarbeidere som ønsker det, skal få muligheten til både faglig og personlig utvikling. Den økende etterspørselen av pleie og omsorgstjenester medfører også et større behov for å beholde og rekruttere medarbeidere. Mangel på tilgjengelig arbeidskraft, både med og uten utdanning, vil bli en utfordring for tjenestene fremover. I tillegg vil konkurransen om arbeidskraft mellom offentlig og privat omsorgssektor forsterke dette ytterligere. Ordningen der Pleie og omsorg tilbyr medarbeidere permisjon med lønn dersom de tar fagutdanning som helsefagarbeider, eller de studerer på deltid for å bli vernepleier, videreføres. Det vil bli vurdert om Pleie og omsorg skal gjeninnføre permisjon med lønn også til de som studerer for å bli sykepleier på deltid. Innen relevante og prioriterte fagområder gis permisjon med lønn når medarbeidere gjennomfører videreutdanning.

I tillegg til utfordringen med økt behov for kompetanse vil det i løpet av de neste 5–10 årene være en rekke medarbeidere i nøkkelstillinger innen Pleie og omsorg som går av med pensjon. Dette er medarbeidere som besitter en viktig kompetanse og erfaring fra arbeid i kommune. Som del av lederutviklingsprogrammet i kommunen vil mentor- og veiledningsressurser prioriteres for å sikre overføring av kompetanse og erfaring til yngre medarbeidere og / eller lederkandidater.

6.2.2 Endringer drift

I dette kapittelet presenteres Rådmannens forslag til endringer i drift for Pleie og omsorg. Samlet oversikt over endringer i driftsrammer vises i kapittel 11 Vedlegg. En detaljert oversikt over alle forslag til endrede gebyrer og priser vil fremgå av prislisten for 2020.

6.2.2.1 Demografikompensasjon

1 Oppdatert beregnet demografikompensasjon

Modellen for demografikompensasjon er oppdatert med nye befolkningsprognoser, regnskapsdata og gjeldende dekningsgrader i institusjoner og hjemmetjenester. Med utgangspunkt i nåværende kvalitet og omfang på tjenestene, er det kun direkte kostnader til brukerrettede tjenester som påvirkes av demografiendringer, som er medregnet i modellen. Demografikompensasjonen vil gi samme behovsdekning som i dag.

6.2.2.2 Mer-/mindrebehov

2 Korrigert behov nye boliger til yngre brukere

I tråd med føringer fra omsorgsmeldingen og behovsanalysen gjøres det årlig en vurdering av ressursbehovet til yngre brukere, da både med tanke på behovet for omsorgsboliger og midler til tjenesteyting. Beregningen bygger på faktiske tall etter dialog og samarbeid med brukere og pårørende. Den oppdateres årlig med ny kunnskap om brukere, og planlagt ferdigstillelse av omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming for perioden. Det er lagt til grunn en enhetskostnad på 0,95 millioner kroner per nye bruker, og 1,7 mill. per bruker for de nye brukerne som har størst bistandsbehov. Ut fra erfaringene med nye brukere de siste årene, og beboerne i den siste omsorgsboligen som er ferdigstilt, kan det se ut som at  enhetskostnaden som legges til grunn for nye omsorgsboliger med tilhørende tjenester, er for lav. Rådmannen vil i løpet av 2020 kvalitetssikre de tidligere beregningene som er gjort av enhetskostnader.

3 Bemanning av Atri-X og Emma MeDLiv

Det er opprettet to visnings- og opplæringsarenaer, Atri-X og Emma MeDLiv, der innbyggere, brukere, pårørende, ansatte og andre kan gjøre seg kjent med frihets- og velferdsteknologi. Målet med visningsarenaene er, som tidligere beskrevet, å bidra til at innbyggere, brukere, pårørende og tjenesten skal få kunnskap om og ta i bruk frihets- og velferdsteknologi. Visnings- og opplæringsarenaene er viktige knyttet til opplæring, motivasjon og ikke minst implementering av frihets- og velferdsteknologi i tjenesten. Atri-X og Emma MeDLiv er også en viktig del av arbeidet Bærum kommune tar som en foregangskommune for frihets- og velferdsteknologi på nasjonalt nivå. Visningsarenaene hadde i løpet av første driftsår svært mange besøkende. Tilbakemeldingene fra de besøkende er at de får god hjelp, ny kunnskap og nyttig informasjon som gir økt trygghet og mestring av hverdagen.

Økt aktivitet ved visningsarenaene medfører at det er behov for økt bemanning for å møte behov for informasjon og kunnskap på området. Erfaringene viser at det benyttes tre–fire årsverk til dette arbeidet, hvorav omkring halvparten dekkes innen eksisterende ramme. Forslaget medfører full finansering av tiltaket, slik at det kan videreføres og videreutvikles.

4 Forskyve vedtatt tiltak om reduksjon av bemanning i Pleie og omsorg

Tiltaket om reduksjon av bemanning i Pleie og omsorg ble fremmet i Handlingsprogram 2019–2022, men ble vedtatt lagt tilbake for året 2019. En reduksjon på 3,6 mill. tilsvarer cirka fem årsverk, og vil bety lavere bemanning på de enkelte tjenestesteder i Pleie og omsorg. Grunnet manglende effektuering av tidligere handlingsprogramtiltak, og dermed for høyt aktivitetsnivå i tjenestene, er det behov for å finne kompenserende tiltak. Derfor anbefaler Rådmannen å utsette gjennomføring av dette tiltaket til 2022.

6.2.2.3 Omstillingstiltak

5 Redusert behov bemanning konkurranseutsetting

Som følge av vedtak i Hovedutvalg for bistand og omsorg sak 40/18 møte 18.4.2018, om konkurranseutsetting, ble Pleie og omsorg styrket med to årsverk til arbeid med konkurranseutsetting (Økonomimelding I 2018). På grunn av vedtak i formannskapet 5.3.2019, sak 44/19, er det ikke lenger behov for disse ekstra ressursene.

I Pleie og omsorg er det fire medarbeidere som følger opp hovedtyngden av kontraktene Oppvekst barnehage, Helse og sosial og Pleie og omsorg har med private leverandører av tjenester. Dagens kontraktsvolum er på omkring 330 millioner kroner. Det er viktig for kommunen å gjennomføre kontroll og oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår, og oppfølging av kvaliteten på tjenester som kjøpes fra kommunens leverandører. Tett oppfølging av leverandører, og fakturaene kommunen mottar, avdekker jevnlig feilfakturering og tjenester utført på et annet nivå enn det som er avtalt.

Med bakgrunn i det økte behovet for oppfølging og kontroll er det behov for å benytte en av de to stillingene som området tidligere ble styrket med, til dette arbeidet. Rådmannen foreslår derfor å redusere budsjettrammen til Pleie og omsorg med 0,8 mill. som tilsvarer ett av de tilførte årsverkene. Dette er en videreføring av vedtak i Økonomimelding I 2019 hvor budsjettrammen ble redusert med 0,8 mill. for 2019.

6.3 Helse og sosial

Området Helse og sosial omfatter fem ulike programområder: Grunnskoleopplæring (Voksenopplæringssenteret), Barnevern (Botiltak for enslige mindreårige flyktninger), Pleie og omsorg (psykisk helse og seniorsentrene), Sosialtjeneste og Bolig (bolig, flyktninger, krisesenter, rus, sosialtjenester og tilrettelagt arbeid) og Kommunehelse (ergo- og fysioterapi, folkehelsekontor, friskliv og mestring, legevakt, helsetjenesten Ila fengsel og rehabiliteringstjenester).

Området Helse og sosial har en andel av budsjettene innenfor hovedutvalgene for barn og unge, og bistand og omsorg:

• Voksenopplæringssenteret og botiltak for enslige mindreårige flyktninger vedtas innenfor Hovedutvalg for barn og unge.
• Psykisk helse og seniorsentrene, sosialtjenester og helsetjenester vedtas innenfor Hovedutvalg for bistand og omsorg.

Nøkkeltall for Helse og sosial

For å løse de utfordringer som kommunen står overfor, må virksomheten drives på en annen måte enn i dag. Kommunens langsiktige omstillingsbehov og løsninger på dette fremkommer av Kommuneplanens samfunnsdel, Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP) og de årlige handlingsprogrammene.

Den langsiktige utviklingen må følges. For å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder er det i LDIP 2019–2038 (kommunestyresak 27/18, møte 4.4.2018) presentert utvalgte nøkkeltall. Dette er tall for langsiktig utvikling og som oppdateres årlig.

For Helse og sosial legger Rådmannen særlig vekt på utviklingen i følgende nøkkeltall:

I tråd med strategien om selvhjulpenhet og mestring er tilgjengeligheten i oppfølgingstjenestene innen psykisk helse og rus styrket. Det er lagt til rette for at flere beboere med få antall vedtakstimer, kan flytte ut av boliger med stasjonær bemanning til mer selvstendige boenheter med ambulant oppfølging. Andel beboere i boliger med stasjonær bemanning, inkludert eksterne kjøp, sett i forhold til totalt antall brukere, forventes dermed redusert. Praksis med å tildele vedtak også innen rustjenester startet først på slutten av 2017. Tallene for 2018 er ikke sammenlignbare med tidligere år.

Det har vært en økning i overgang til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram som et resultat av en tverrfaglig innsats på området, samarbeid med frivilligheten og med næringslivet. Bærum kommune ble i 2018 tildelt prisen for beste bosettings- og integreringskommune for sitt arbeid på feltet. Tabellen viser også tall for gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Denne har hatt en økning siden 2015. Nøkkeltallet viser at stønadslengden har økt fra 6,9 til 7,1 måneder fra 2017 til 2018. For ytterligere informasjon og nøkkeltall på området henvises det til Virksomhetsanalyse for sektor bistand og omsorg, som ble behandlet i Hovedutvalg for bistand og omsorg i møte 15.5.2019, sak 40/19.

6.3.1 Handle nå – viktige innsatser i handlingsprogramperioden

Det primære målet i handlingsprogramperioden er å ruste Helse og sosial for fremtidens endrede rammer. Med den demografiske endringen Bærum kommune står foran, vil det være nødvendig å sikre en langsiktig strategisk omstilling av tjenestene. Omstillingsutfordringen består av å sikre budsjettbalanse, med den forpliktelse kommunen har til å levere effektive tjenester med rett kvalitet, godt arbeidsmiljø og lavt sykefravær, og dermed møte brukernes behov på en faglig forsvarlig måte.

Sammen om velferd

Prosjektet Sammen om velferd skal bidra til å nå kommunens hovedmål om bærekraftige tjenester, og arbeidet vil pågå frem til 2024. Prosjektet har fokus på flere av målgruppene tjenestene innen Helse og sosial retter seg mot, herunder mennesker med sammensatte psykiske helseutfordringer med eller uten rusproblematikk og familier med fattigdomsutfordringer.

Tjenestene til mennesker med utfordringer knyttet til psykisk helse og / eller rus, skal være målrettede og sikre likeverdig tilgang på helsetjenester. Særlig er overgangen fra ungdom til voksen sårbar. Helse og sosial vil sammen med øvrige velferdstjenester styrke innsatsen for bedre helhet i tilbudet i handlingsprogramperioden.

Med prosjektet Lyset i hverdagen skal det utvikles en ny arbeidsmetodikk for å styrke selvhjulpenhet og mestring for mennesker med rusutfordringer. Prosjektet videreføres i samarbeid med ulike private næringsaktører og frivillige. Samfunnsøkonomiske beregninger skal gjennomføres i handlingsprogramperioden.

Mellom 300 og 400 familier mottar sosialhjelp som hovedinntektskilde i 6 måneder eller mer i Bærum. Erfaring viser at barn som vokser opp i familier med lav inntekt, deltar mindre i organiserte aktiviteter enn andre barn. Forskning viser at dette kan føre til ensomhet og utenforskap, helseutfordringer og ikke fullført utdanning. NAV Bærum har deltatt i det nasjonale forskningsprosjektet kalt Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (HOLF). Resultatene fra forskningsprosjektet publiseres høsten 2019. Det er i prosjektet arbeidet med ny metodikk og koordinert tilnærming som viser seg å gi gode resultater for familiene. Metodikken breddes ut i perioden. Samarbeidet med frivilligheten er en viktig innsats for familiene og skal styrkes. Barn skal bo bra i Bærum. I samarbeid med Husbanken rettes innsatsen mot aktiv bruk av boligsosiale virkemidler. Flere barnefamilier skal få mulighet til å eie egen bolig og sikre gode oppvekstvilkår for sine barn.

Helsetjenester

Den demografiske utviklingen med flere eldre, samt satsningen på at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig, øker behovet for behandling og tilrettelegging i hjemmet. Plan for habilitering og rehabilitering er vedtatt for handlingsprogramperioden. Det er satt en rekke mål og tiltak for arbeidet. Helse og sosial ved tjenestested Friskliv og mestring har ansvar for å koordinere implementeringen.

Kommunen utvider i handlingsprogramperioden legevakttilbudet ved å etablere en prøveordning om lokal legevakt. Rådmannen vil i løpet av høsten 2019 komme tilbake til det økonomiske bildet av dette. Prøveordningen skal også bidra til nye erfaringer i bruk av digitale helsetjenester. Dette er et langsiktig arbeid, og kommunen er i dialog med e-helsedirektoratet om dette. Vertskommuneavtalen med nye Asker etter 2020 vil avklares i perioden. I 2019 etableres det 15 nye nullhjemler for fastleger. Økningen skal evalueres i samarbeid med fastlegene.

Lavere bosetting av flyktninger

Hele 67,9 prosent av flyktningene er i 2018 kommet i jobb eller utdanning etter introduksjonsprogrammet, en økning fra 53 prosent i 2017. Det er et kontinuerlig fokus på å opprettholde og videreutvikle resultatene, samtidig skal tjenestene omstille seg til lavere bosettingstall og de innarbeidede enhetskostnadene ved introduksjonsprogrammet følges ved nedskalering av tjenesten.

Det er varslet en høyere andel overføringsflyktninger i tiden fremover. Erfaringsmessig har disse oppholdt seg lenge i flyktningleirer. Mange har ikke hatt et grunnskoletilbud og det er behov for tilpasset undervisning for å klare videre skolegang. Flere har også opplevd store tap og traumer, noe som har gitt ulike typer helseutfordringer. Grunnet økt behov for informasjon og veiledning, vil etableringsfasen kunne ta lengre tid sammenliknet med flyktninger som bosettes fra flyktningmottak i Norge. Kursene i introduksjonsprogrammet er ment å møte de individuelle forskjellene og vil tilpasses behovene, men resultater for overgang til arbeid og utdanning ved avsluttet program vil kunne påvirkes. I forslag til ny lov om integrering og endringer i statsborgerloven høsten 2019, varsler Regjeringen en reform av lovverket og integreringspolitikken.

Selvhjulpenhet og mestring – psykisk helse og rus

I tråd med Regjeringens strategi Mestre hele livet 2017–2022, skal psykisk helse være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Tilgang til egen bolig er viktig for å kunne etablere et trygt og selvstendig liv.

For å møte fremtidens utfordringsbilde med økte behov og færre ressurser, samt endringer i ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune, er det igangsatt et langsiktig omstillingsarbeid innen seksjon psykisk helse og rus. Det er en økning i antall brukere med store og sammensatte behov, og dette løses i dag i stor grad ved eksterne kjøp av bo- og omsorgsplasser. Det er et mål å kunne gi flest mulig av disse et botilbud og effektive og gode tjenester i egen kommune. Det utvikles nye og bedre styringsindikatorer for å måle gevinster og effekter av omstillingen.

I samarbeid med Vestre Viken HF har Bærum kommune opprettet FACT-team (fleksible aktive oppsøkende tjenester). Dette arbeidet videreføres og videreutvikles. Arbeidsmetodene skal bidra til en mer samordnet og individuell behandling/ oppfølging fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen. Arbeidet følgeforskes av Vestre Viken, og Bærum kommune vil i handlingsprogramperioden evaluere og gevinstanalysere effekten av tiltaket.

Redusere merbehov for økonomisk sosialhjelp

Sammenliknet med gjennomsnittet i ASSS-kommunene (aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner), har Bærum generelt lave utgifter til både økonomisk sosialhjelp og øvrige sosiale tjenester, noe som også gjenspeiler innbyggernes folkehelseprofil og kommunens arbeidsmarked. I handlingsprogramperioden er det forventet økte utgifter til økonomisk sosialhjelp, hovedsakelig grunnet økte utgifter til bolig og livsopphold samt en gradvis økende stønadslengde. Nærmere beskrivelse i virksomhetsanalysen, Hovedutvalg for bistand og omsorg 15.5.2019, sak 40/19. Helse og sosial har i flere tjenester og i samarbeidsprosjekter på tvers av velferdstjenester fokus på tiltak som reduserer behovet og gjør brukerne selvhjulpne. Hovedmål er økt livsmestring og overgang til arbeid.

Det arbeides målrettet for et inkluderende og mangfoldig arbeidsliv. Helse og sosial har gjennom initiativet Globale Bærum og mål om 1 000 innvandrere i jobb på 3 år, erfart hvordan samspillet med frivilligheten og næringslivet gir økt innovasjonskraft i møte med samfunnsutfordringer. Det er et ytterligere potensial i samarbeidet med frivillighet og næringsliv, også for andre målgrupper enn innvandrere, for eksempel mennesker med «hull i CV-en» og mennesker med utviklingshemming.

I dialog og samarbeid med næringslivet ønsker kommunen å bidra til kvalifisering av brukere til næringslivets faktiske behov. Dette er blant annet gjort gjennom Bussprosjektet, som er satt i gang ledet av Voksenopplæringssenteret. Deltakerne er i hovedsak i introduksjons- eller kvalifiseringsprogrammet og får bransjeopplæring på norsk. NAV bidrar med bistand til kjøreopplæring. Deltakerne er rekruttert til prosjektet i samarbeid med busselskap og sikres slik en jobb etter gjennomført kvalifisering.

Seniorsentrene

Rådmannen vil i samarbeid med brukerne i seniorsentrene utvikle morgendagens seniorsentre. Kommunen har gode erfaringer med dagens seniorsentermodell fra 2015. God brukerinvolvering og forankring i arbeidet er avgjørende for at morgendagens seniorsentre skal fortsette å være attraktive møteplasser. Seniorsentrene skal fortsatt ha et mangfoldig og rikt tilbud til kommunens seniorer og vil jobbe aktivt for å sikre fremtidig rekruttering av frivillige.

Arbeid og aktivitet

Rådmannen vil i handlingsprogramperioden se helhetlig på kommunens samlede tilbud om tilrettelagt arbeid til mennesker med utviklingshemming og vurdere effektiviteten av disse. Det videreføres målrettet arbeid for å få flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og varig tilrettelagte arbeidsplasser i ordinær virksomhet (VTA-O) til Bærum kommune.

Mangfold og inkludering

Bærums folkehelseprofil viser forskjeller i forventet levealder på bakgrunn av utdanning, inntekt og andre sosioøkonomiske kjennetegn. Boligprisutviklingen i kommunen bidrar også til ulikheter i lokalsamfunnene internt i Bærum. Kommunens satsning på ungdomsboliger, spredt bosetting av flyktninger og bruk av boligsosiale virkemidler er derfor viktige forebyggende innsatser. Utvikling av fremtidens boligområder skal preges av mangfoldige og gode nabolag, slik at utenforskap forebygges og bomiljøet oppleves som inkluderende og raust. Det kan være en utfordring å møte flyktningenes behov for likeverdige offentlige helsetjenester. Ansattes kulturforståelse og forståelse for gruppens særskilte behov for å oppnå et likeverdig helsetilbud, vil ha fokus i perioden.

Regjeringens integreringsstrategi 2019–2022 Integrering gjennom kunnskap er tydelig på sitt mål om økt arbeidsdeltakelse blant innvandrere gjennom bedre kvalifisering og utdanning. Hovedgrepene er rask oppstart av kvalifisering for nyankomne flyktninger og at flere skal få formelle kvalifikasjoner gjennom utdanning og introduksjonsprogrammet.

For å øke den langsiktige tilknytningen til arbeidslivet for den enkelte, særlig unge flyktninger og innvandrere, er det et mål at disse får kompetanse på nivå med videregående skole og høyere. Helse og sosial vil i handlingsprogramperioden rette sin innsats for dette og søke et strategisk samarbeid med fylkeskommunen, slik at utdanningsløpene kan skje så sømløst som mulig. For enkelte vil det kunne bety lengre tid i introduksjonsprogrammet enn det ordinære 2-årige løpet. Regjeringen har også varslet endringer i introduksjonsprogrammet, og det vurderes endringer i finansiering av livsopphold for voksne i grunnskole- og videregående opplæring. Tjenestene hjelper i dag mange ut i deltidsarbeid for å kunne forsørge seg gjennom videregående og høyere studier.

Helse og sosial vil styrke ytterligere satsning for de innvandrerne som står lengst fra arbeidslivet, ved å videreutvikle et modulbasert kompetanseutviklingsløp med tilpasset norskopplæring.

Det vil i perioden utvikles et konsept også for innvandrere med kvalifiseringsbehov. Etter modell fra Bussprosjektet vil det søkes samarbeid med næringslivspartnere med behov for arbeidskraft. Deltakerne kan kvalifiseres ved å arbeide i kommunens arenaer til en påfølgende jobb i privat næringsliv.

Som en videreutvikling av områdeinnsatsen i Skytterdalen, har Helse og sosial sammen med Husbanken, leieboerforeningen og Oslo Met utviklet og gjennomført en boindex-kartlegging. Beboerne selv har bidratt med intervjuer og kunnskapsinnhentingen om deres opplevde bomiljø. Det legges til rette for at beboerne kan ta større del i og ansvar for sitt eget bomiljø. Det bygges videre på erfaringene i handlingsprogramperioden, og arbeidet breddes til nye områder med velferdsboliger. Som et ledd i satsning på økt mangfold og inkludering, etableres det en fast møtearena for dialog med frivillige innvandrerorganisasjoner.

6.3.2 Endringer drift

I dette kapittelet presenteres Rådmannens forslag til endringer i drift for Helse og sosial. Samlet oversikt over endringer i driftsrammer vises i kapittel 11 Vedlegg. En detaljert oversikt over alle forslag til endrede gebyrer og priser vil fremgå av prislisten for 2020.

6.3.2.1 Merbehov

1 Økt behov rus og psykisk helse

Nye retningslinjer og ansvars- og oppgaveoverføring til kommunene medvirker til økt behov for tjenester innen rus og psykisk helse. Særlig gjelder dette for brukere med store og sammensatte behov. Fra 2014 til 2019 har gjennomsnittlig antall kjøp av eksterne brukere økt fra 13 til 29. Kontinuerlig gjøres det vurderinger av egnethet og kapasitet i kommunens bemannede boliger. Flere brukere som kommunen tidligere kjøpte tilbud fra private leverandører til, har nå flyttet tilbake til tilbud i Bærum kommune. Samtidig er nye brukere kommet til.

Tabellen ovenfor viser antall beboere i boliger med og uten døgnbemanning, samt kjøp av eksterne plasser innen rus og psykisk helse. Nedgangen i antall kjøp mellom 2020 og 2021 gjelder overflytting av brukere fra kjøp til Lindelia omsorgsbolig som vil ha full drift fra og med 2021. Utviklingen i antall kjøp av plasser er vesentlig større enn budsjettgrunnlaget tilsier. Økningen i antall brukere tilsvarer et merbehov på cirka 32 millioner kroner i 2020. Merbehovet reduseres utover i handlingsprogramperioden som følge av etablering av Lindelia omsorgsboliger.

Lindelia omsorgsbolig med 10 boenheter for brukere med store og sammensatte behov, herunder brukere med kapittel 9 vedtak (vedtak om tvang), er planlagt ferdigstilt høsten 2020. En forutsetning for opprettelse av Lindelia, er reduksjon i kjøp av eksterne tjenester. Gevinsten vurderes å være cirka 0,4 mill. årlig per boenhet. Dette vil redusere dagens totale merbehov til psykisk helse og rus. Full effekt forventes først fra 2021.

Rudsdalen bo- og behandlingssenter huser korttidsplasser som kommunale akutte døgnplasser (KAD), mestrings- og mottaksplasser, samt 6 institusjonsplasser for brukere med både psykiske og somatiske lidelser, hovedsakelig eldre brukere. Helse og sosial har samordnet dette tilbudet med de nå lovpålagte mottaksplassene og med KAD-plassene for å få en mest mulig effektiv drift. Budsjettet til Rudsdalen bo- og behandlingssenter, inkludert KAD-plassene, er på 10,7 mill. og institusjonen er opprettet ved omdisponeringer innenfor egne budsjetter (4,4 mill.), midler fra statsbudsjettet for 2018 (KAD-plasser, 2 mill.) og fra statsbudsjettet for 2019 (til mottaksplasser 4,3 mill.). Ett års drift viser at dette ikke har vært tilstrekkelig for å sikre arbeidsmiljø og forsvarlige tjenester. Det er beregnet at budsjettet må økes med ytterligere 7,7 mill.

6.3.2.2 Omstillingstiltak

2 Redusert bosetting av flyktninger

I Handlingsprogram 2019–2022 ble det prognostisert en bosetting av 165 flyktninger, inkludert enslige mindreårige og familiegjenforente. Prognosen for Handlingsprogram 2020–2023 er nedjustert til 115 flyktninger på bakgrunn av færre familiegjenforeninger.

Forventet nedgang i antall flyktninger fører til redusert behov. Det vil være nedgang i direkte utgifter, som introduksjons- og etableringsstønad.

En stor del av flyktningtjenestene, som Voksenopplæringssenteret og Botiltak for enslige mindreårige flyktninger, er tilskuddsfinansierte. Tjenestene tilpasser seg nye rammevilkår som følge av lavere bosetting og dermed færre deltakere på Voksenopplæringssenteret og enslige mindreårige i botiltakene. De vedtatte kvalitetsmålene for tjenestene opprettholdes.

3 Kompenserende tiltak «økte salgsinntekter seniorsentrene» fra Handlingsprogram 2016–2019

Det ble i handlingsprogrammet for 2016–2019 foreslått å øke salgsinntektene for seniorsentrene med 0,5 millioner kroner i 2016, stigende til 1,0 mill. i 2017 og ytterligere til 1,5 mill. i 2019. Det har vært vanskelig å øke inntektene tilsvarende den siste opptrappingen for 2019, og det foreslås dermed følgende kompenserende tiltak:

Demenstilskudd

Helsedirektoratet administrerer en tilskuddsordning for personer med demens i kommunene hvor målet er å stimulere til drift av eksisterende og etablering av nye, tilrettelagte dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens.

Seniorsentrene mottar fra 2019 et tilskudd på 2,6 mill. For resten av handlingsprogramperioden antas det at tilskuddet vil være i størrelsesorden 1,5 mill. Det foreslås å benytte 0,5 mill. av disse midlene til å kompensere for tidligere økte salgsinntekter som i dag ligger urealistisk høyt.

Tilskuddet er i kommuneproposisjonen for 2020 foreslått lagt inn i rammetilskuddet for 2020.

4 Kompenserende tiltak «økte salgsinntekter arbeidssentrene» fra Handlingsprogram 2016–2019

Det ble i Handlingsprogram 2016–2019 foreslått å øke salgsinntektene ved Bærum arbeidssentre med 1,0 mill. i 2016, stigende til 1,5 mill. i 2017 og ytterligere til 2,0 mill. i 2018. Det har vært vanskelig å øke inntektene tilsvarende inntektskravet, og det foreslås dermed følgende kompenserende tiltak:

Reduksjon i bilpool Helse og sosial

Helse og sosial har 85 biler fordelt på sine tjenester. Antall biler ble redusert med 7 i Handlingsprogram 2019– 2022 i forbindelse med samlokalisering av tjenester. Oppfølgingstjenesten skal gå over til turnus på kveld og i helger. Dermed reduseres behovet for bil på dagtid ytterligere, og bilparken kan benyttes mer effektivt. Tre-fire ansatte som tidligere jobbet dagtid, vil nå daglig gå i en kveldsturnus. Dette skaper en gevinstmulighet ved å redusere bilpoolen med tilsvarende antall biler, noe som utgjør en innstramming på cirka 0,3 mill. i året.

Avvikle ordning med kommunal depositumsgaranti for kommunale utleieboliger

Boligbistand har tidligere fattet vedtak om depositumsgaranti på vegne av kommunen og NAV, både ved innvilgelse av kommunale boliger og ved formidling av private boliger. I 2018 ble det fattet 478 kommunale depositumsgarantier i Bærum kommune, hvor 355 av disse var til kommunale boliger. Dette er et arbeid som har krevd mye saksbehandling, hovedsakelig hos Boligbistand, men også noe hos NAV og på Flyktningkontoret. Det vurderes som unødvendig å stille garanti til utleie i kommunens egne boliger, og praksisen er opphørt.

Effektivisert saksbehandlingstid tilsvarende en 20 prosent stilling på Boligbistand foreslås gevinstrealisert fra og med 2020.