Satsingen på en digital skolehverdag har gitt bærumsskolen et godt utgangspunkt til å jobbe med fagfornyelsen. God pedagogisk bruk av nettbrettet gir store muligheter til å vekke skaperglede, engasjement og utforskertrang.

Læring i det 21 århundre

– Mine elever viser et veldig stort engasjement for digitale verktøy, forteller kontaktlærer Joshua Fossøy for 9B ved Ringstabekk ungdomsskole. – Med læringsbrett merker jeg at elevene får mer motivasjon til å følge med og utføre arbeidsoppgavene, de får flere muligheter til å uttrykke seg enn med papir og blyant alene.

– Jeg mener også at vi får med oss flere når vi bruker ulike virkemidler, legger kontaktlærer Rannveig Hallingstad i 7. klasse ved Hosle skole til. – De som ikke er like sterke på å skrive kan uttrykke seg gjennom sammensatte tekster i en BookCreator- eller Keynote-presentasjon. Da kan de f.eks bruke bilder og talenotat for å uttrykke hva de har lært. Vi kan også ha interaktive diskusjonsoppgaver med LearnLab der svarene kommer anonymt opp på en skjerm, noe som også får flere til å engasjere seg.

Å utforske kilder på nettet krever dog at elevene utvikler en kritisk sans og vet å skille sannhet fra falsk informasjon.

– Dette er et tema som er like viktig som det er komplisert, sier Rannveig. – Det er ikke bare et skille mellom ekte og falske kilder, det er også ekte kilder som er gode og mindre gode. Elevene må derfor utvikle en evne til å vurdere kildene, ved å eksempelvis se på motivet som ligger bak.

– Ja, det er viktig at vi utvikler kritiske, tenkende vesener, skyter Joshua inn. –Elevene må ikke sluke alt de finner på nettet rått.

Tverrfaglig tilnærming

En tverrfaglig tilnærming er blitt mer og mer sentral i skolen, og i Bærum er dette blitt en naturlig del av hverdagen, i tråd med forventningene til ny læreplan.

– Særlig når vi tilnærmer oss temaene demokrati og medborgerskap, helse og livsmestring samt bærekraftig utvikling, så er tverrfaglighet viktig, sier Joshua. – Dette er en tilnærming vi har jobbet med på Ringstabekk i mange år; lenge før jeg begynte her for fem år siden. Vi kan eksempelvis se på etiske sider ved naturfag og vitenskapen, og det gjør det mye enklere å skape en helhetsforståelse hos elevene, det gir en helt annen form for dybdelæring.

– Lærerne jobber veldig tett sammen på tvers av fag her i bærumsskolen, legger Rannveig til. – Hos oss lager vi et felles undervisningsopplegg for hele trinnet, nettopp for å sikre denne helhetlige forståelsen hos elevene.

– Jeg må si at samarbeidet har blitt enda bedre når vi har tatt i bruk flere måter å kommunisere med hverandre på, fortsetter Joshua. – Noen ting passer ypperlig i de ukentlige møtene, andre ting er best gjennom en kort Yammer-melding mens jeg mener Teams har vært litt av en åpenbaring!

Tilbakemelding til elevene

Den digitale skolehverdagen har snudd opp ned på mye, og da er det naturlig å anta at også måten elevene blir vurdert på utvikler seg.

– Det er enklere å gi elevene hyppige tilbakemeldinger med digitale hjelpemidler, forteller Joshua. – Det er fortsatt veldig viktig med tilbakemeldinger ansikt til ansikt. I kombinasjon med skriftlig tilbakemelding og en muntlig kommentar i form av et taleopptak eksempelvis, gir oss lærere flere muligheter til å gi en god tilbakemelding som fremmer læring.

Det er også tegn som tyder på at flere former for tilbakemelding og hyppigere sådanne gir økt lærelyst hos elevene.

Det beste av to verdener

Bærumsskolen ligger langt fremme i fokus på læring gjennom digital skolehverdag, men bruker også andre læremidler.

– Vi bruker jo fortsatt bøker, blyant og papir, lager plakater og henger opp ting på veggene, forteller Rannveig. – Det som er fint med å jobbe i Bærum kommune er at vi lærere kan velge og vrake mellom de læringsressursene som er absolutt best for oppgaven og elevenes læring, vi er ikke begrenset av noe. Et godt eksempel er omvendt matteundervisning, der elevene gjennom Campus Inkrement ser læringsvideoer hjemme, før vi løser oppgavene på skolen. Det gir meg som lærer mer tid til å hjelpe elevene og ikke minst tilpasse undervisningen.

Utviklingen av bærumsskolen har som mål først og fremst å skape en god og trygg skole med optimale læringsbetingelser for elevene, men det har ført med seg en aldri så liten fin bonus.

– Parallelt med utviklingen av bærumsskolen har også jeg utviklet meg. Jeg er en mye bedre lærer nå enn jeg var før, ingen tvil, avslutter Rannveig.

Rannveig Hallingstad, kontaktlærer i 7. klasse ved Hosle skole.
Rannveig Hallingstad, kontaktlærer i 7. klasse ved Hosle skole.

Vil du vite mer om å være lærer i Bærum kommune?