Bærum kommunes administrasjonshistorie.
Med grunnloven i 1814 ble folkestyret den gjeldende styreformen. Folket skulle ikke lenger være umyndige og styres av embetsmennene. Men folkestyret ble en realitet først da Formannskapsloven kom i 1837. Da fikk folket selvråderett i lokale saker, og i hvert herred (kommune) skulle det velges et herredsstyre på 12-36 medlemmer, alt etter herredets størrelse. Av disse skulle ¼ velges som formenn og ¾ som representer.
Bortsett fra i korte perioder har Sandvika vært Bærums politiske, administrative senter siden formannskapsloven ble vedtatt i 1837. Først leide kommunen lokaler privat til sine møter. I 1899 ble det nye kommunehuset tatt i bruk. Bygningen i dragestil er oppført etter tegninger av slottsarkitekt Hjalmar Welhaven. Se bilde av "Herredshuset".
Opprinnelig var det kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon i 1. etasje med arrestlokaler i kjelleren og leilighet i 2. og 3. etasje. Tilhørende staller og utedoer i bakgården er revet. I 1927 flyttet den kommunale administrasjonen til nytt herredshus i østre fløy av rådhuset. Fra 1934 –1967 hadde politiet tilhold i kommune-lokalet og siden 1994 har Kulturstasjonen, Klubben fritidssenter, Kulturkaféen og Fritidstilbud for funksjonshemmede (fra 2002) holdt til i huset.
Kommunestyret i Bærum er det øverste styrende organet i Bærum kommune og består i dag av 51 representanter.