I dag avlegger Kong Haakon VIII sin ed til Grunnloven i Stortinget. Det er en høytidelig seremoni, men også en viktig påminnelse om hvordan demokratiet vårt er bygget.
Når en ny konge tiltrer, skal han etter Grunnloven avlegge ed for Stortinget. Der lover Kongen å regjere Norge i overensstemmelse med landets konstitusjon og lover.
At eden avlegges nettopp i Stortinget, er betydningsfullt. Norge er et konstitusjonelt monarki. Kongens rolle og myndighet er regulert av Grunnloven, og Stortinget er landets folkevalgte forsamling.
– I en tid preget av sorg er dette også en sterk påminnelse om stabiliteten i demokratiet vårt. Personer og generasjoner skifter, men Grunnloven, de demokratiske institusjonene og rettsstaten består. Når Kongen avlegger sin ed i Stortinget, viser det på en svært konkret måte at også landets statsoverhode er bundet av Grunnloven og lovene våre, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog.
Tradisjonen med at en ny konge avlegger ed til Grunnloven går helt tilbake til 1814. Kong Haakon VIII overtok som Norges konge da Kong Harald V døde 28. august.
– Demokratiet vårt bygger på mer enn valg. Det bygger også på institusjoner, lover og respekt for spillereglene vi har blitt enige om. Det er lett å ta dette for gitt i hverdagen. Dagens seremoni minner oss om hvor verdifullt det er, og om vårt felles ansvar for å ta vare på demokratiet, sier ordføreren.
Kong Haakon VIII viderefører valgspråket «Alt for Norge», som også ble brukt av hans far, bestefar og oldefar. Det binder generasjonene sammen, samtidig som en ny konge nå skal fylle rollen på sin måte.
– Kong Harald bar valgspråket «Alt for Norge» gjennom hele sin kongsgjerning. Nå tar Kong Haakon både ordene og ansvaret videre. Det er et sterkt uttrykk for kontinuiteten i monarkiet og for at oppgaven består, selv om mennesket som bærer den skifter, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog.