Hvert år blir skoleelever over hele landet i alderen 10 til 19 år invitert til å være med i spørreundersøkelsen Ungdata. Resultatene blir brukt for å gjøre situasjonen for barn og unge bedre der de bor.

Ungdataundersøkelsen gir skoleelever en mulighet til å fortelle politikere, forskere og andre om hvordan det er å vokse opp der de bor. Undersøkelsen blir også brukt i forskningsprosjekter der målet er å få mer kunnskap om hvordan det er å vokse opp i Norge i dag.

Her kan du se resultatene for Bærum i 2022. 

Hva kartlegges i Ungdata?

Alle som deltar i undersøkelsen får spørsmål om fritidsaktiviteter, vennskap, mediebruk, familie, skole, nærmiljø, helse, trivsel og livskvalitet og om mobbing. Elevenes klassetrinn og kjønn blir også kartlagt. Elever på ungdomstrinnet og i videregående skole får spørsmål om flere temaer enn på barneskolen, deriblant om tanker om sin framtid, om vold og seksuell trakassering, om regelbrudd og rusmiddelbruk, samt foreldres utdanning.

Elever på videregående får i tillegg spørsmål om seksualitet, utdanningsprogram, foresattes situasjon på arbeidsmarkedet, landbakgrunn og bosituasjon. 

Mer informasjon om Ungdata spørreskjema finner du her. 

Hvordan foregår undersøkelsen?

Undersøkelsen gjennomføres i klasserommet med en voksen til stede. Det er satt av én skoletime, og starter med at elevene får informasjon om undersøkelsen. De blir informert om at de selv velger om de ønsker å være med. 

Elevene som vil delta, logger seg inn på en nettside med en tilfeldig engangskode som ikke kan knyttes til personopplysninger. Elevene svarer på spørsmål ved å krysse av i spørreskjemaet. De kan svare på norsk, nord-samisk eller engelsk. Det er også mulig å få spørsmålene lest opp. 

Hvorfor gjennomføres Ungdata?

Et viktig formål er at undersøkelsen skal gi politikere og andre som bestemmer i samfunnet, kunnskap som kan bidra til å gjøre oppveksituasjonen til barn og unge bedre.

Etter at undersøkelsen er gjennomført, får kommunene rapporter med resultater som viser hva barna og ungdommene samlet sett har svart på de ulike spørsmålene. Kommunene bruker resultatene i plan- og utviklingsarbeid rettet mot barn og ungdom. Eksempler er planlegging av kultur- og fritidstilbud, forebygging og folkehelsearbeid. Det er videre et viktig formål å samle inn forskningsdata som blir lagt inn i en felles database. Det er et mål å framskaffe ny kunnskap om oppvektsvilkår i Norge, både lokalt, regionalt og nasjonalt, samt over tid.

Resultatene fra Ungdata har stor interesse i samfunnet, og blir ofte brukt i undervisning, av media, av statlige myndigheter og andre som er interessert i barn og unges situasjon i samfunnet.

Det er viktig at kunnskap om barn og unge kommer fra barn og unge selv. I Ungdata blir barn og unge spurt fordi det er de som sitter med mest kunnskap om hvordan de selv har det, og hvilke fritidsaktiviteter de driver med.

Hvem står bak Ungdata?

Stortinget har bestemt at Ungdata skal være et gratis tilbud som alle landets kommuner kan bruke i arbeidet med å få oversikt over den lokale folkehelsesituasjonen. Ungdata er finansiert av Helsedirektoratet over statsbudsjettet. 

NOVA (Velferdsforskningsinstituttet) ved OsloMet står faglig ansvarlig for undersøkelsen, har ansvar for alle dataene som samles inn og for at kommunene får resultatene. 

Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med de syv regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KORUS) på oppdrag fra de enkelte kommuner og fylkeskommuner.

Personvern og forskningsetikk

I Ungdata er det barn og ungdom som selv bestemmer om de vil delta eller ikke. Et viktig forskningsetisk prinsipp er at det skal være frivillig å delta i forskning. Foresatte til de under 18 år har mulighet til å reservere sitt barn fra å være med i undersøkelsen. Barn og unge og deres foresatte skal være godt informert om hva det innebærer å delta i Ungdata.

Det er mulig å hoppe over spørsmål, og det er også anledning til å trekke seg fra undersøkelsen underveis. Alle svar blir behandlet strengt fortrolig. Resultatene blir offentliggjort gjennom statistikk. Ingen enkeltpersoner skal kunne gjenkjennes når resultatene fra undersøkelsen offentliggjøres.

Foresatte til barn og unge under 18 år vil i forkant av undersøkelsen motta informasjon om Ungdata. Det er mulig å stillte spørsmål til undersøkelsen, og foresatte kan få tilsendt spørreskjemaet før de bestemmer seg for om barnet deres får delta. Kontaktinformasjon finnes i informasjonsbrevet som blir sendt til hjemmet.

Beredskap

For de fleste vil spørsmålene i undersøkelsen være uproblematiske å svare på. Noen vil likevel kunne oppleve enkelte temaer som vanskelig. Om noen ønsker å snakke med en voksen etter at de har deltatt i Ungdata, blir de informert om at de kan ta kontakt med skolehelsetjenesten eller Røde Kors sitt samtaletilbud "Kors på halsen".

Skolehelsetjenesten er informert om at undersøkelsen gjennomføres, og er beredt om det skulle komme henvendelser fra elevene.

Hvem er ansvarlig?

NOVA (Velferdsforskningsinstituttet) ved OsloMet - storbyuniversitetet er ansvarlig for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsene i samarbeid med landets syv regionale kompetansesentre innen rusfeltet, KORUS.

NOVA har det overordnede faglige og juridiske ansvaret for undersøkelsene, og for å sikre at datainnsamlingen foregår i tråd med lover, regler og etiske retningslinjer.

KORUS har ansvar for å bistå kommunene og fylkeskommunene i sin region med planlegging og gjennomføringen av undersøkelsen, samt veiledning og analyse knyttet til tolkning av resultatene. 

Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen, samt veiledning og analyse knyttet til tolkning av resultatene.

Helsedirektoratet finansierer Ungdata gjennom et årlig tilskudd via statsbudsjettet. Tilskuddet dekker gratistilbudet til kommuner, fylkeskommuner og sekretariatet ved Ungdatasenteret.

Les mer om Ungdatasenterets samarbeidspartnere her.

Les mer om historien om Ungdata og Ungdata junior her.