De neste 20 årene vil forandre mye av det vi kjenner i dag. Det vil komme nye teknologier, kommunikasjonsformer, tjenester og ikke minst endringer i idegrunnlag. Vi vet det kommer, men ikke nødvendigvis «hva» og «hvordan». Likevel må vi som kommune og som samfunn rigge oss for å møte mangfoldet av endringer i samfunnet.
Samfunnsdialogen styrkes
Bærum 2040 stiller krav til oss om mer åpenhet og tilgjengelighet. Kommunen vil i fremtiden, på en helt annen måte enn i dag, være avhengig av deltakende innbyggere. Morgendagens utfordringer må løses i fellesskap og i tettere samarbeid med innbyggerne, fordi vi vet det må gjøres prioriteringer og veivalg ikke alle vil være tilfreds med. Målkonflikter vil i mindre grad kunne løses med økte rammer, men med dialog rundt forventninger og ambisjoner. Vi ønsker størst mulig grad av åpenhet og legger vekt på en tett og god dialog med innbyggere, samfunnsaktører og næringsliv. Behovet for tett samhandling vil være stadig viktigere blant annet fordi mange av tjenestene kommunen leverer, må fornyes. Behov for ny kompetanse, ny teknologi, digitalisering og endrede økonomiske rammer vil sette tjenester under press. Et voksende antall komplekse problemer krever fellesløsninger.
Utviklingen av Min side er et eksempel på hvordan vi i fremtiden vil få mer selvbetjente innbyggere. Tilsvarende settes selvhjelp og mestring høyt på dagsorden i velferdstjenestene. Dette er trekk ved utviklingen som kaller på fellesskap, og ikke alenegang. Samfunnsdialogen kan gjennomføres på mange måter. Det er en klar ambisjon at Bærum kommune skal tilrettelegge, teste og utvikle arenaer for dialog. Alt fra digitale innbyggerpanel, lokalsamfunnsmøter, lokalutvalg, områdesatsninger og brukerråd til mer uformelle fora. Både utvikling av ny kommunegård som møteplass for innbyggere og ansatte, og nye møtepunkter for kommune og innbyggere i lokalsamfunnene, er viktige prioriteringer.
Nytenkende, bærekraftig og effektiv kommune
FNs bærekraftsmål ligger til grunn for samfunnsutviklingen i Bærum, både sosial, økonomisk og grønn bærekraft. Målene skal bidra til å sikre sosial rettferdighet og god helse, å stanse klimaendringer og tap av naturmangfold, og å sikre en bærekraftig tjenesteutvikling for kommunen. Bærum 2040 innebærer å bygge videre på visjon og hovedmål fra Bærum 2035. Bærumssamfunnets visjon Sammen skaper vi fremtiden med vekt på kvalitetene mangfold, inkludering og bærekraft gir et godt utgangspunkt for ønsket utvikling. Arbeidet tar utgangspunkt i hovedmålene som i korthet er:
- Bærekraftige velferdstjenester
- Balansert by- og samfunnsutvikling
- Innovasjon og gjennomføringskraft
- Dialog og medvirkning
For å realisere målene defineres seks tydelige, offensive innsatsområder for fireårsperioden. Innsatsområdene har kraft til å samle innbyggere, næringsliv og kommune om den ønskede utviklingen for kommunen og samfunnet. De seks innsatsområdene er: Fremtidens tjenester, Klimakloke Bærum, Balansert samfunnsutvikling, Kunnskapskommunen Bærum, ammen om Bærum og Kommune for fremtiden. De seks innsatsområdene er nærmere beskrevet i kapittel 2.
Innovasjonsdrevet omstilling
Prioritering av innovasjonsinnsatsen fortsetter med stor styrke i Bærum – som ble kåret til innovasjonskommunen i 2016. Nye og bedre løsninger bidrar både til omstilling og til gevinster for enhetene og kommunen som helhet. Det er avgjørende for å lykkes med utvikling av morgendagens tjenester. Realisering av gevinstene skal synliggjøres enda tydeligere i fremtiden. Prosjekter som Oksenøya senter, Carpe Diem demenslandsby, Det gode nabolag («Mixed housing») er eksempler på omfattende innovative prosjekter som gir bærekraftige tjenester, samtidig som de er klimakloke og urbane. Innovasjon Norge har tildelt Vann og avløp 14 millioner kroner for å finne nye løsninger for fremtidens avløps- og overvannshåndtering. Dette er et eksempel på at kommunen setter spor og evner å ligge i forkant. Utviklingen av aktivitetsbaserte arbeidsplasser er et annet eksempel på innovasjon, hvor forskning på ledelse, medarbeiderskap og prestasjoner sees i sammenheng.
Økonomiske utsikter som tilsier omstilling
Kommunen har i dag en økonomi med tilfredsstillende driftsresultater og et moderat gjeldsnivå sammenlignet med andre kommuner. Kommunens tjenester endres kontinuerlig som følge av endringer i befolkningen, nye nasjonale normer og endrede ambisjoner. Kommunen må derfor i økende grad redusere kostnader på noen områder for å kunne prioritere andre. Omstilling 2024 med vekt på kvalitet og bærekraft handler om å møte mer krevende rammevilkår de nærmeste årene. Omstilling 2024 omtales nærmere i kapittel 3 og egen sak som følger handlingsprogrammet.
Bærumssamfunnet i endring
Allerede i 2020 vil bærumssamfunnet preges av de store utbyggingsprosjektene vi står overfor. Det gjelder blant annet ny E18, Fornebubanen, utviklingen i Sandvika by, Bekkestua og på Fornebu. Dette vil bety omveier, byggeplasser og bråkete nabolag for mange. Behovet for gode kommunikasjonsløsninger med kontinuerlig oppdatering av informasjon vil bli stort. Samtidig skal samfunnet hele tiden være i bruk – vi kan ikke sette Bærum «på vent». Derfor er det viktig at innbyggere inviteres til aktiv deltagelse, også i det midlertidige. Det handler om å jobbe med det sosiale livet, om funksjonene, fortellingene og identiteten til et område som skal utvikles, i tillegg til fysisk og praktisk tilrettelegging. Utbyggingene vil gi nye midlertidige byrom, nye «stier» samt nye fasader og flater. For å skape tilhørighet og eierskap til byen og byrommene, også mens byen vokser, må nytt innhold skapes, tilbud som allerede finnes må løftes frem – og nye forbindelseslinjer må dannes. Kommunen skal i nært samarbeid med befolkning, organisasjoner og næringsliv utvikle løsninger på konkrete samfunnsbehov på Fornebu og i Sandvika. Det er på den måten det kan skapes løsninger for fellesskapet, basert på lokalkunnskap og med eierskap hos innbyggerne. På Fornebu skal kommunen frem til 2024 prioritere arbeidet med løsninger som blant annet gjelder ungdom og fritid, Flytårnet senter for kultur, historie og kunnskap og Oksenøya senter – som er et sted der folk kan møtes på tvers av generasjoner. I tillegg vil det prioriteres etablering av lokaler og midlertidig bruk av arealer som kan bidra til å skape et aktivt samfunnsliv. Det vil derfor foreslås ressurser for å bidra til gode prosesser for å bygge fornebusamfunnet – for alle aldersgrupper.
Velferdstjenestene skal jobbe sammen om utvikling av helsefremmende og inkluderende lokalsamfunn. Det skapes møteplasser på tvers av generasjoner og nye inkluderende boligkonsepter. Samhandling med lokalsamfunn og partnerskap med frivillige organisasjoner og næringsliv er også en del av innsatsen. Samfunnsutvikling og -utbygging krever at kommunen har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Det foreslås derfor økte ressurser for utvikling i Sandvika og på Fornebu samt styrking av frivillighet og innbyggersamarbeid generelt og på Fornebu spesielt. I tillegg styrkes arbeidet med omstilling, regionsamarbeid og forskning.
Kunnskapskommune og Viken-hovedstad
En forutsetning for å lykkes med endring, innovasjon og fremtidsrettede tjenester er samarbeid med universitets og forskningsmiljøer. Med samarbeidsavtalen med NTNU og VID er det etablert mulighetsrom for forskningsbasert utvikling av kommunen med et bredt tilfang av kompetanser. Samtidig handler det om å utnytte kompetansen og ressursene som ligger i kommunens næringsliv. Et tettere samarbeid gjennom utveksling og deling av kompetanse, ressurser og ideer mener vi vil gi ekstra kraft til å lykkes med de utfordringene vi står overfor. Med lokaliseringen av hovedkontoret til Viken fylkeskommune i Sandvika, blir byen Vikens hovedstad. Som Norges femte største kommune ønsker Bærum å markere seg sterkere i prosesser som direkte og indirekte påvirker utviklingen av bærumssamfunnet. Utvikling av en sterkere aktørrolle i samarbeid med regionale, nasjonale og private aktører omfatter også arbeid med nye Viken og regionbyene, hovedstadssamarbeid og en tettere tilknytning til Europa.
Når terroren rammer, rammes vi alle
10. august 2019 ble Al-Noor-moskeen på Skui utsatt for et terrorangrep. Budskapet fra politikere og administrasjon er at når terroren rammer en av våre menigheter, rammes vi alle – alle religioner, alle lokalsamfunn, hele bærumssamfunnet og nasjonen. Kommunen vil derfor arbeide for at samhold og nærhet skal vinne over hatefulle ytringer og handlinger, og bekjempe fordommer med raushet og kunnskap. Vi ønsker å forsterke vårt viktige arbeid for å fremme mangfold og bekjempe negative holdninger og hatefulle ytringer som ligger bak terror og vold. Terrorens mål er å skape frykt og utrygghet. Kommunen vil samarbeide tett med menighetene og lokalsamfunnene for å bekjempe dette.
Satsninger i 2020
De viktigste satsningene i 2020 vil være:
- åpning av Carpe Diem demenslandsby for å sikre økt verdighet til en sårbar gruppe
- Bærum er etablert som en miljø og klimaklok kommune
- utvikle initiativet Gylden fremtid hvor pensjonister og unge eldre aktivt kan bidra
- system for utleie av kommunens lokaler – bruke skolene som samfunnshus
- døgntilbud til barn og unge med psykiske lidelser
Investere i omsorg og aktivitet
Kommunens investeringsvolum har doblet seg siden 2015 og vil øke ytterligere. I 2020 planlegges det investeringer for 3 milliarder kroner og tilsammen om lag 11 mrd. i handlingsprogramperioden. Blant prosjektene som ferdigstilles i 2020–2021 kan nevnes Lindelia bo- og behandlingssenter, Carpe Diem demenslandsby og til sammen nærmere 60 boliger til mennesker med psykisk utviklingshemming samt Levre skole. Elvepromenaden åpner våren 2020 og svømmehallen på Rud kan tas i bruk fra høsten 2021