3.1 Bakgrunn
Regjeringens perspektivmelding (Meld. St. 29 (2016–2017)) presenterer fremtidens utfordringer for landet og Regjeringens strategi for å møte dem. Her drøftes viktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi og offentlige finanser de neste 50 årene. Det trekkes frem nødvendigheten av en tydeligere prioriteringer av mål og en aktiv, systematisk og kontinuerlig innsats for å øke effektiviteten i offentlig sektor.
Perspektivmeldingen viser at selv med et godt utgangspunkt står norsk økonomi overfor betydelige utfordringer som krever kloke veivalg. En eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt, og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. De neste 10–15 årene vil handlingsrommet i økonomien være langt mindre enn vi er blitt vant til. Samtidig har vi de siste 10 årene hatt en svakere vekst i
produktiviteten enn tidligere. Produktivitetsveksten må derfor opp igjen for at velstandsveksten skal fortsette. En vellykket utvikling krever at vi lykkes på tre hovedområder:
1: Et trygt arbeidsliv med lav ledighet og høy sysselsetting
For at flere skal kunne delta i arbeidslivet og flere skal kunne stå i jobb lenger, må vi bygge kompetanse. Arbeidstakernes kunnskaper må utvikles slik at flere kan tilpasse seg endret innhold i jobben sin eller lettere komme over i nye jobber. Vi må styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og utdanningssektoren.
2: Mer igjen for innsatsen
Vi må bevare det beste fra den norske velferdsmodellen. Samtidig må vi våge å endre de elementene som ikke fungerer godt i møte med de neste tiårenes utfordringer. Tydeligere prioriteringer av mål og en aktiv, systematisk og kontinuerlig innsats for å øke effektiviteten i offentlig sektor er nødvendig. Nye teknologiske løsninger er en forutsetning for bedre og mer bærekraftige velferdstjenester i fremtiden. Ikke minst innen velferdsteknologi ligger det fortsatt store, uutnyttede muligheter.
3: Velstandsveksten må nå frem til alle
Vi er et land med små økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller. De aller fleste har tatt del i de siste tiårenes velstandsvekst. I tillegg går inntektsforskjeller i mindre grad i arv i Norge enn i de fleste andre land. Disse styrkene må vi bevare.
Bærum er en kommune i vekst som det er godt å leve i. Kommunen har et bærekraftig næringsliv og gode velferdstilbud ut over lovpålagte basistjenester. De nasjonale utfordringene som Regjeringen fremhever i perspektivmeldingen vil treffe også vår kommune. En eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. Produktivitetsveksten i landet må derfor opp hvis velstandsveksten skal fortsette.
Utfordringer kommunen må møte er trangere økonomiske rammer i offentlig økonomi, klimaendringer, sterk befolkningsvekst, demografiske endringer med høyere andel eldre og færre yrkesaktive per pensjonist samt endrede krav til kompetanse i arbeidslivet.
3.2 Formålet med omstillingen
Bærum kommune er i en god posisjon til å planlegge og gjennomføre den omstillingen som skal til for også i fremtiden å kunne levere tjenester til innbyggerne på en bærekraftig måte og med riktig kvalitet.
Omstilling med kvalitet og bærekraft, handler om å utvikle, forbedre eller endre kommunens tjenestetilbud gjennom å tilpasse kommunens drift til gjeldene rammer og tilgjengelige ressurser. Sentrale rammebetingelser er blant annet økonomi, klima, digitalisering, teknologi, demografiske endringer og samfunnsutvikling som helhet.
En slik omstilling innebærer at tjenestene får tydelige kvalitets- og effektmål, og utformes i tråd med brukerperspektivet. I den sammenheng er forståelsen for brukernes behov avgjørende.
Det handler videre om å tilrettelegge for tydelige, samordnede og effektive tilbud til innbyggerne. Kommunens organisasjon må gjøres bedre i stand til kontinuerlig å utvikle seg og finne nye løsninger på nye behov internt og eksternt.
Formålet med omstillingsarbeidet er å få frem potensial og tilrettelegge for aktiviteter som skal gi økt effekt av,eller reduserte innsatsfaktorer i, kommunens tjenesteproduksjon. Sentralt i omstillingsarbeidet er å først spørre seg om vi gjør de riktige tingene (formåls-effektivitet) og deretter om det vi skal gjøre gjøres på riktig måte (kostnadseffektivitet).
Formålet med arbeidet kan også knyttes til at det langsiktige utfordringsbildet er krevende. Langsiktig planlegging gjør organisasjonen forberedt og vil også legge til rette for at omstillingsprosessen kan gjøres mer skånsom for brukerne, men også for den enkelte ansatte. Langsiktig planlegging gir også bedre forutsetninger for prioritering av de «riktige» omstillingstiltakene. Det er nødvendig å skape en dynamikk for økt omstilling av organisasjonen.
3.3 Ekstern kvalitetssikring
Handlingsprogrammet og forutsetningene for kommunens planer og prioriteringer er fundamentert i Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP). Modeller for behov, demografi og andre utviklingstrekk ligger til grunn for de økonomiske rammebetingelsene som følger av denne planen. For å sikre at Omstilling 2024 baserer seg på best mulige forutsetninger og tilstrekkelig innsikt, er det initiert en ekstern kvalitetssikring av LDIP. Resultatet av dette skal gi grunnlaget for det økonomiske omstillingsbehovet fremover.
3.4. Planlegging og operasjonalisering
Rådmannen har initiert en sektorovergripende aktivitet gjennom Omstilling 2024 for å sikre en langsiktig omstilling av virksomheten. Det skal i 2019 gjøres overordnede innledende analyser (av omstillingsbehov, potensialer og så videre) og utarbeides en plan for videre faser.
I 2020 starter vi arbeidet med å gjennomføre sektoranalyser for alle kommunalsjefsområder. Formålet med sektoranalysene er å konkretisere videre utfordringer og omstillingsmuligheter. Basert på utfordringsbildet skal virksomheten utarbeide omstillingsplaner som sier noe om hvordan tjenestene skal leveres i fremtiden på en bærekraftig måte med fortsatt god kvalitet.
Prosessen med å utarbeide omstillingsplanene vil innebære en høy grad av involvering av mellomledere og ansatte som kjenner tjenestene godt, for å sikre at de gode ideene til nye løsninger blir ivaretatt. Fremtidens tjenester skal utvikles på et kunnskapsbasert grunnlag, med bidrag fra både akademia og næringsliv.
Gjennomføring en av omstillingsplanene innenfor hver sektor vil kunne utfordre dagens praksis. Kommunens virksomhetsstyring må tilpasses nye behov for å sikre planlegging, ressursstyring og gevinstrealisering i en ny økonomisk virkelighet.
For å kunne fortsette å levere gode tjenester og ha fokus på daglig drift i tillegg til omstillingsarbeidet, er det viktig at ledere rustes til å tenke nytt og gjennomføre endringer. Økt kompetanse på endringsledelse vil være nødvendig. Suksessfaktorer og prinsipper for en vellykket omstilling. Omstilling av kommunens virksomhet for å møte fremtidens utfordringer med kvalitet og bærekraft vil kreve ekstraordinær innsats og vilje til prioriteringer. Det må planlegges langsiktig for endringer som skap varige effekt, og på en måte som sikrer at kommunen ivaretar sin viktige rolle i fremtidens samfunnsutvikling.
Rådmannen legger opp til at arbeidet gjennomføres i tråd med følgende prinsipper:
- Kommunaldirektører og kommunalsjef/direktører har ansvar for prosess i sin organisasjon.
- Arbeidet skal gi en langsiktig, fremtidsrettet og bevisst omstilling av området.
- Hele «porteføljen» av tjenester skal vurderes med hensyn til formålseffektivitet og kostnadseffektivitet. Ingen tjenester skal unntas denne vurderingen.
- Arbeidet skal utføres med åpenhet og kommunikasjon. Brukere, pårørende, ledere og medarbeidere skal involveres.
Bærum kommune har etablert en innovasjonskultur i hele organisasjonen. Denne kompetansen og medarbeidernes engasjement må benyttes godt i arbeidet med å utvikle nye løsninger, ta i bruk nye metoder og ikke minst til å utvikle hverandre for å være beredt for fremtidens oppgaver.
For ytterligere detaljer, se egen sak som følger handlingsprogrammet.