Publisert 19. okt. 2026 kl. 23:29
Oppdatert 24. okt. 2026 kl. 13:45
Gaming er en viktig sosial arena for mange. Spill kan gi fellesskap, struktur og glede, men kan også innebære risiko gjennom chat med fremmede og press om kjøp i spill. Det er derfor viktig å følge ekstra godt med, vise interesse og lage tydelige avtaler og rammer.
Gode ressurser om gaming finnes hos Blå Kors og Spillforskeren.
Kunstig intelligens
I tillegg ser mange at barn, unge – og i økende grad også personer med utviklingshemming – snakker med kunstig intelligens (KI), for eksempel chatboter. Dette kan ha både fordeler og ulemper.
På den positive siden kan KI
- gi støtte i hverdagen (forklare ting enkelt, hjelpe med oppgaver)
- være tilgjengelig når man trenger noen å «snakke med»
- bidra til mestring og selvstendighet
Samtidig finnes det viktige utfordringer:
- KI kan oppleves som en «venn», selv om det ikke er en ekte person
- Det kan være vanskelig å forstå hva som er sant eller riktig informasjon
- Brukeren kan dele personlig informasjon uten å forstå konsekvensene
- Det kan erstatte ekte sosial kontakt hvis det blir for mye bruk
Derfor er det viktig å snakke om hva KI er, og forklare tydelig at det ikke er en ekte person. Det kan også være nyttig å bruke KI sammen, slik at man kan lære hvordan det fungerer og hva det kan og ikke kan brukes til.
Skjermbruk og søvn
En annen viktig del av digital trygghet handler om søvn. Skjermbruk sent på kvelden kan påvirke både innsovning og søvnkvalitet. Mange blir sittende oppe lenge med mobil eller spill, noe som kan gi trøtthet, dårligere konsentrasjon og lavere trivsel. Tydelige rutiner for kvelden, som skjermfri tid før leggetid og at mobilen ikke er tilgjengelig om natten, kan ha stor effekt. Mer informasjon finnes hos Bufdir.
For personer med utviklingshemming er det særlig viktig med tilpassede ressurser. Mitt Nettvett og NAKU tilbyr materiell som er laget for å være enklere å forstå og bruke i praksis.
Samarbeid mellom voksne er avgjørende
Foreldre, ansatte og verger bør ha en felles forståelse av regler og oppfølging, og digitale ferdigheter bør inngå i tiltaksplaner der det er relevant. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på faresignaler, som nye «venner», pengeforespørsler, hemmelighold eller endret atferd.
Til syvende og sist handler digital trygghet ikke om å ta bort frihet, men om å gi riktig støtte. Med tydelige rammer, praktisk tilrettelegging, samarbeid og gode samtaler kan du bidra til økt trygghet, selvstendighet og livskvalitet – også i en digital hverdag.
Fant du det du lette etter?
Så bra! Takk for at du gav tilbakemelding.